Hva skal en stevning inneholde?

mockups-new (1074)

Tvisteloven § 9-2 er hjemmelen for hva en stevning skal inneholde og § 9-3 hva et tilsvar bør inneholde. Merk at stevning er en “skal”-regel, mens tilsvar er en “bør”-regel. Det er likevel slik at i saker etter barneloven så har barneloven en særbestemmelse om hva stevning og tilsvar skal inneholde. Særbestemmelsen i barneloven finner du i barneloven § 58.

Der hvor det er kollisjon mellom reglene i tvisteloven og barneloven går barneloven foran (lex specialis)

 

Barneloven § 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.

 

 

Tvisteloven § 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a) domstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e) de bevis som vil bli ført,
f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g) saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

 

Tvisteloven § 9-3. Skriftlig tilsvar

(1) Hvis ikke retten bestemmer at tilsvar skal avgis i rettsmøte etter § 9-5, skal saksøkte gi skriftlig tilsvar eller et muntlig tilsvar som retten setter opp skriftlig, jf. § 12-1 annet ledd. Retten skal fastsette en frist, som normalt bør være tre uker, for saksøkte til å inngi eller få satt opp tilsvaret. Retten skal gi nødvendig veiledning om hva tilsvaret må inneholde, og om konsekvensene av at tilsvar ikke avgis innen fristen eller er mangelfullt.

(2) I tilsvaret skal saksøkte opplyse om det framsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken.

(3) Tilsvaret bør angi
a) saksøktes påstand, som angir det domsresultat saksøkte krever,
b) den faktiske og rettslige begrunnelse for påstanden,
c) de bevis som vil bli ført, og
d) saksøktes syn på den videre behandling av saken.

(4) Saksøktes argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å gi et tilstrekkelig grunnlag for den videre saksforberedelse.

 

 

 

Stevning i sak etter barneloven

En stevning etter barneloven kan se veldig forskjellig ut avhengig av hva som er faktum i saken og hvilke påstander partene har. Et forslag til oppsett som kan anvendes i de fleste saker etter barnelvoven § 36 (fast bosted) er:

1. Innledning.
Her kan man skrive litt kort om historien. Når samlivet startet, når barna ble født og når bruddet ble et faktum.

2. Praktisert løsning
Her kan man skrive litt om hvilken omsorgs og samværsløsning som har blitt praktisert etter samlivsbruddet. Hvis flere avtaler kan alle synliggjøres.

3. Helhetsvurderingen
Her kan man si litt om de vurderingsprinsipper som er aktuelle i de fleste saker dersom de gjør seg gjeldende i denne saken. Det kan tas utgangspunkt i status quo (miljøskifteargumentet) og man kan skrive litt om best mulig samlet foreldrekontakt, foreldrenes omsorgsevne, barnas mening og om de skal høres, nettverk osv. Listen er ikke uttømmende og man kan argumenter med at de fleste momenter KAN ha vekt i en helhetsvurdering. Noen momenter har i praksis blitt tillagt liten eller ingen vekt. Dette er feks. religion og økonomi.

4. Samvær
Man bør si litt om hvilken samværsløsning man mener er rett uansett resultat.

5. Midlertidig avgjørelse
Dersom det begjæres bør det begrunnes med hvorfor det er et behov for en rettslig avgjørelse om hvordan situasjonen skal være frem til hovedsaken har fått sin løsning. Ofte vil det være flytting som begrunner et slikt behov. Bekymring rundt vold, rus osv får ofte den konsekvens at den ene stopper og den andre begjærer en midlertidig avgjørelse for at det ikke skal gå for lang tid uten samvær.

6. Prosessuelle momenter
Her bør det vises til at det foreligger en gyldig meklingsattest, si noe om behovet for sakkyndig og noen ord om rett verneting dersom dette er tvilsomt.

7. Påstand
Påstanden bør angi det resultatet du ønsker. bårde mht bosted og samvær. Jeg mener at den beste formuleringen er:

1. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal bo fast sammen med sin far, FARS NAVN.
2. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal ha samvær med sin mor, MORS NAVN, fastsatt etter rettens skjønn.
3. MORS NAVN dømmes til å betale sakens omkostninger.

Husk at man bør utforme en egen påstand for begjæringen om en midlertidig avgjørelse.
Husk også å sende minst 3 eksemplarer til retten og to til motpartens advokat. Har ikke motparten advokat holder det å sende ett eksemplar direkte til motparten.

Stevning i sak etter barneloven

En stevning etter barneloven kan se veldig forskjellig ut avhengig av hva som er faktum i saken og hvilke påstander partene har. Et forslag til oppsett som kan anvendes i de fleste saker etter barnelvoven § 36 (fast bosted) er:

1. Innledning.
Her kan man skrive litt kort om historien. Når samlivet startet, når barna ble født og når bruddet ble et faktum.

2. Praktisert løsning
Her kan man skrive litt om hvilken omsorgs og samværsløsning som har blitt praktisert etter samlivsbruddet. Hvis flere avtaler kan alle synliggjøres.

3. Helhetsvurderingen
Her kan man si litt om de vurderingsprinsipper som er aktuelle i de fleste saker dersom de gjør seg gjeldende i denne saken. Det kan tas utgangspunkt i status quo (miljøskifteargumentet) og man kan skrive litt om best mulig samlet foreldrekontakt, foreldrenes omsorgsevne, barnas mening og om de skal høres, nettverk osv. Listen er ikke uttømmende og man kan argumenter med at de fleste momenter KAN ha vekt i en helhetsvurdering. Noen momenter har i praksis blitt tillagt liten eller ingen vekt. Dette er feks. religion og økonomi.

4. Samvær
Man bør si litt om hvilken samværsløsning man mener er rett uansett resultat.

5. Midlertidig avgjørelse
Dersom det begjæres bør det begrunnes med hvorfor det er et behov for en rettslig avgjørelse om hvordan situasjonen skal være frem til hovedsaken har fått sin løsning. Ofte vil det være flytting som begrunner et slikt behov. Bekymring rundt vold, rus osv får ofte den konsekvens at den ene stopper og den andre begjærer en midlertidig avgjørelse for at det ikke skal gå for lang tid uten samvær.

6. Prosessuelle momenter
Her bør det vises til at det foreligger en gyldig meklingsattest, si noe om behovet for sakkyndig og noen ord om rett verneting dersom dette er tvilsomt.

7. Påstand
Påstanden bør angi det resultatet du ønsker. bårde mht bosted og samvær. Jeg mener at den beste formuleringen er:

1. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal bo fast sammen med sin far, FARS NAVN.
2. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal ha samvær med sin mor, MORS NAVN, fastsatt etter rettens skjønn.
3. MORS NAVN dømmes til å betale sakens omkostninger.

Husk at man bør utforme en egen påstand for begjæringen om en midlertidig avgjørelse.
Husk også å sende minst 3 eksemplarer til retten og to til motpartens advokat. Har ikke motparten advokat holder det å sende ett eksemplar direkte til motparten.