Stevning i Barnefordelingssak

Som i alle sivile saker for domstolen innledes den rettslige behandlingen av barnefordelingssaker ved at en av partene sender inn stevning til tingretten. Som jeg har vært innom i et tidligere innlegg er det tingretten barnet hører til saken skal anlegges for. Denne kan du finne ved å slå inn postnummeret på domstol.no.

Tvisteloven har regler om hva en stevning skal inneholde.

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a) domstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e) de bevis som vil bli ført,
f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g) saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

§ 9-2 er en «skal» bestemmelse, som vil si at disse punktene skal være med. Bemerker dette spesielt da tilsvarsbestemmelsen i § 9-3 er en «bør» bestemmelse.

Da du kan anlegge sak uten bruk av advokat nevnes at det også er enkelte som har laget skjema som kan utfylles som en stevning. Signform er et firma som selger skjema til bruk til stevning. Selv om du kan anlegge sak uten advokat er det etter min mening betydelig risiko for at viktige og avgjørende argumenter ikke kommer tydelig frem og at du ikke vinner frem med din påstand. Selv advokater benytter som regel andre advokater i møte med retten. En viss distanse til saken vil alltid være lurt.

Uansett, advokater som jobber lite med barnerett har ofte gått glipp av at det er en egen bestemmelse i barneloven om hva en stevning skal inneholde.

§ 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.

En vanlig avsløring er at påstanden er «klienten frifinnes» i tilsvaret, som er vanlig i andre sivile saker, men som avslører lite erfaring i barnefordelingssaker. Vær derfor oppmerksom på dette. Vanlig praksis er at uansett stevning eller tilsvar så er det klientens ønske som skal være påstanden til slutt. Første punkt er vanligvis hvor barnet skal bo fast, dersom det er omstridt. Andre punkt er vanligvis at samvær fastsettes etter rettens skjønn. Det er ikke vanlig å ta inn et helt konkret samværsforslag i påstanden da det lett vil føre til et klart tap dersom denne løsningen ikke blir fulgt av retten. Det kan få betydning for saksomkostningene.