tilsyn

FNs barnekonvensjon artikkel 3

av
Hva er FNs konvensjon om barnets rettigheter? Hvorfor er Artikkel 3 viktig for barn? Hvem er ansvarlige for å sikre barnets beste? Hvilke instanser er omfattet av Artikkel 3? Hvordan balanseres barns behov og rettigheter? Hva innebærer beskyttelse og omsorg for barn? Hvilke juridiske forpliktelser har foreldre? Hvilke tiltak kreves for å oppfylle barns behov? Hvordan defineres kvalifisert tilsyn? Hva er betydningen av sikkerhetsstandarder? Hvordan kan barnets trivsel fremmes? Hvilke rettigheter har barn i henhold til konvensjonen? Hva er rollen til velferdsorganisasjoner i å sikre barns beste? Hvordan påvirker Artikkel 3 samfunnets ansvar for barn? Hva er de konkrete kravene til institusjoner og tjenester? Hvordan kan barns velferd balanseres mot samfunnets behov? Hvilke moralske hensyn må tas i betraktning? Hva er de langsiktige konsekvensene av å overholde Artikkel 3? Hvordan kan barns rettigheter styrkes ytterligere? Hvordan kan samfunnet bedre oppfylle sine forpliktelser overfor barn? Hvordan kan lovgivende organer bidra til å beskytte barns rettigheter? Hvilke utfordringer står overfor i å implementere Artikkel 3? Hvordan kan foreldre og verger best støtte barns behov? Hvordan kan offentlige tjenester forbedre sin ytelse i henhold til konvensjonen? Hvordan kan barns deltakelse styrkes i beslutningsprosesser? Hvordan kan barns helse og velvære sikres på best mulig måte? Hva er de viktigste prinsippene i konvensjonen? Hvordan kan samfunnet bidra til å forbedre barns levestandard? Hvilke strategier kan bidra til å bekjempe barnefattigdom? Hvordan kan ulike kulturer og tradisjoner ivaretas samtidig som barns rettigheter respekteres? Hvordan kan konvensjonen om barns rettigheter brukes som et verktøy for endring? Hvordan påvirker konvensjonen samfunnets syn på barn? Hvordan kan barns utdanning sikres? Hvordan kan vi forebygge og bekjempe barnemishandling? Hvordan kan rettferdighet og inkludering fremmes for alle barn? Hvordan kan barns rettigheter integreres i politiske beslutningsprosesser? Hvordan kan vi styrke barns beskyttelse mot overgrep og utnyttelse? Hvordan kan konvensjonen om barns rettigheter påvirke fremtidig lovgivning? Hvordan kan barns rett til deltakelse i samfunnet styrkes? Hvordan kan vi sikre at barn med spesielle behov får tilstrekkelig støtte? Hvordan kan vi forhindre diskriminering av barn basert på kjønn, etnisitet eller andre faktorer? Hvordan kan samfunnet bedre ivareta barns mentale helse? Hvordan kan vi oppdra barn til å være bevisste om sine rettigheter? Hvordan kan barns rett til lek og fritid beskyttes? Hvordan kan vi sikre at barn ikke utnyttes i arbeidslivet? Hvordan kan vi styrke barns rett til å uttrykke seg fritt? Hvordan kan vi forebygge og bekjempe barneprostitusjon og menneskehandel?

FNs konvensjon om barnets rettigheter, spesielt Artikkel 3, bærer en dyp forpliktelse til å sikre barnets beste i alle beslutninger og handlinger som vedrører dem. Denne artikkelen understreker at barnets velferd og behov må være det sentrale hensynet i alle situasjoner, uavhengig av om handlingene utføres av offentlige eller private instanser, som velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative organer eller lovgivende forsamlinger.

Det er klart fastslått at partene forplikter seg til å gi barn den nødvendige beskyttelse og omsorg for deres trivsel. Samtidig må disse tiltakene balanseres mot barnets rettigheter og de juridiske forpliktelsene til foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for barnet. Det er et krav om at det treffes egnede lovgivningsmessige og administrative tiltak for å oppnå dette formålet.

Videre krever artikkelen at partene sikrer at institusjoner og tjenester som har ansvar for barns omsorg eller beskyttelse, opererer i samsvar med standarder fastsatt av kompetente myndigheter. Disse standardene omfatter viktige aspekter som sikkerhet, helse, tilstrekkelig antall og kvalifikasjoner blant personalet, samt kvalifisert tilsyn.

Artikkel 3 understreker dermed behovet for at samfunnet som helhet og de ulike aktørene innenfor offentlig og privat sektor tar aktivt ansvar for å ivareta barns rettigheter og velferd. Det handler om å skape et miljø hvor barn kan trives og utvikle seg, samtidig som deres sikkerhet og behov for omsorg er forsvarlig ivaretatt. Dette er ikke bare en juridisk forpliktelse, men også et moralsk imperativ som samfunnet må leve opp til for å sikre en rettferdig og inkluderende fremtid for kommende generasjoner.



Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Samvær med tilsyn etter barneloven: En nødvendig regulering for barnets beste

av
Hva er barneloven og hvordan regulerer den samvær? Hva er formålet med samvær mellom barn og foreldre? Hvilken betydning har barnets beste i rettssaker om samvær? Hva er forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn under samvær? Hvordan påvirker tilsynsforskriften utfallet av samværssaker? Hvordan vurderer domstolene behovet for tilsyn under samvær? Hvordan kan tilsyn bidra til barnets trygghet under samvær? Hvilke rettigheter har barn ifølge barneloven? Hvordan kan en dynamisk tilnærming til samvær ivareta barnets behov? Hva er formålet med tidsbegrensede pålegg om samvær med tilsyn? Hvordan kan foreldre samarbeide om samvær til barnets beste? Hva er de vanligste årsakene til behovet for tilsyn under samvær? Hvordan kan advokater hjelpe foreldre i samværssaker? Hvordan kan konflikter mellom foreldre påvirke barnets rett til samvær? Hva er de juridiske rammene for samvær etter barneloven? Hvilken rolle spiller barnets ønsker i samværssaker? Hvordan kan samværssaker påvirke barnets trivsel og utvikling? Hva er de vanligste utfordringene i saker om foreldreansvar? Hvordan kan domstolene vurdere om samvær med tilsyn er nødvendig? Hvordan kan foreldre forberede seg til samværssaker? Hva er forskjellen mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn? Hvilke konsekvenser kan manglende samarbeid mellom foreldre ha for barnet? Hvordan kan samvær med tilsyn bidra til å bygge tillit mellom foreldre? Hva er de viktigste hensynene å ta med barnets beste i samværssaker? Hvordan kan barnets behov for trygghet ivaretas under samvær? Hva er de vanligste rettstvistene i saker om samvær? Hvordan kan advokater bistå i å løse samværskonflikter? Hva er de juridiske kravene for å pålegge tilsyn under samvær? Hvordan kan tilsyn under samvær bidra til å forebygge konflikter? Hvilke alternativer finnes for foreldre som ikke er enige om samvær? Hvordan kan foreldre samarbeide om å skape gode rammer for samvær? Hvordan påvirker barneloven foreldrenes rettigheter og plikter? Hvordan kan foreldre kommunisere bedre for å løse samværskonflikter?

I vår moderne samfunn står barnets velferd og trygghet i sentrum av våre juridiske overveielser. En av de mest sentrale lovene som ivaretar dette, er barneloven, som gir rammer og retningslinjer for samvær mellom barn og deres foreldre. I denne konteksten bør særlig § 42 og § 43 a fremheves, da de omhandler barnets rett til samvær og muligheten for tilsyn under slike møter.

Barneloven § 42 første ledd fastsetter en grunnleggende rettighet: barn har rett til samvær med begge foreldrene. Denne retten er ikke bare et uttrykk for familiens betydning, men også for barnets behov for tilknytning og kontakt med begge sine foreldre. Samværsretten er dermed et nødvendig element i å sikre barnets trivsel og utvikling.

I tilfeller der barnets beste krever det, gir barneloven § 43 a domstolene myndighet til å pålegge tilsyn under samværet. Dette tiltaket kan være avgjørende for å sikre en trygg og forsvarlig gjennomføring av samværet, spesielt når det foreligger spesielle behov hos barnet eller bekymringer for dets sikkerhet.

Det er viktig å merke seg at loven skiller mellom to former for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er forbeholdt situasjoner der samværet er sterkt begrenset, og kan pålegges med inntil 16 timer per år. På den annen side er støttet tilsyn et mildere tiltak, ment å gi barnet og/eller den samværsforelderen støtte og veiledning under møtene. Dette kan pålegges med inntil 32 timer per år.

Det er også viktig å understreke at et pålegg om samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a bør være tidsbegrenset. Normalt bør det ikke overstige ett år, med mindre det er særskilte grunner som tilsier det. Dette er for å sikre en dynamisk tilnærming til barnets behov og situasjon, samtidig som det legges til rette for en trygg og stabil utvikling.

I tillegg til lovens bestemmelser er det også nødvendig å vurdere tilsynets omfang og varighet ut fra barnets individuelle behov og den konkrete situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Dette innebærer en grundig vurdering av barnets trivsel og sikkerhet, samt en balansert hensynstaking til både barnets rettigheter og foreldrenes ansvar.

Samlet sett er samvær med tilsyn et viktig verktøy i arbeidet med å sikre barnets beste i saker som omhandler foreldreansvar og samværsrett. Gjennom en nøye regulering og praktisering av denne ordningen kan vi bidra til å skape trygge og stabile rammer for barnets oppvekst, samtidig som vi ivaretar foreldrenes rettigheter og ansvar på en balansert måte.

Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

av
Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

Samvær under tilsyn kan være en nødvendig løsning i tilfeller der barnets beste krever ekstra oppfølging. Det kan være situasjoner hvor samværsforelderen har utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene. I slike situasjoner kan det være behov for at en offentlig oppnevnt tilsynsperson er til stede under samværet.

Det finnes to typer samvær under tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn brukes når barnet trenger overvåking under samværet, og kan være aktuelt i situasjoner der samværsforelderen har hatt problemer med rus eller psykisk lidelse. Støttet tilsyn brukes derimot for å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet, og kan være aktuelt når barnet og samværsforelderen skal etablere kontakt eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Det er viktig å påpeke at domstolen kun kan pålegge tilsyn under samvær i særlige tilfeller og der hensynet til barnets behov tilsier det. Det er også viktig å ha klare retningslinjer for hvem som skal sørge for at en tilsynsperson blir oppnevnt i de ulike situasjonene. Barneverntjenesten i kommunen barnet har fast bosted har ansvaret for å sørge for oppnevning av tilsynsperson i tilfeller der det er pålagt beskyttet tilsyn, mens Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionskontoret har ansvaret for oppnevning ved støttet tilsyn.

Når det gjelder utredning i forbindelse med samvær under tilsyn, kan den sakkyndige utføre grundige vurderinger av hvordan samværet vil påvirke barnet. Dette er spesielt viktig i tilfeller der barnet tidligere har hatt samvær, og opplevelsen av samværet kan ha vært ubekvemt, forvirrende eller skremmende. I tilfeller der barnet har vært utsatt for eller vitne til vold, kan den sakkyndige vurdere skadevirkningene dette kan ha hatt og nøye vurdere om samvær med tilsyn vil være til det beste for barnet.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

av
Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.

Hvilke plikter har tilsynspersonen når det er bestemt støttet eller beskyttet tilsyn?

av

Hvilke plikter har tilsynspersonen når det er bestemt støttet eller beskyttet tilsyn?

Barneloven § 43 gir både foreldre og andre som har nær tilknytning til barnet, rett til samvær. Samvær kan likevel være utfordrende i enkelte tilfeller, og i slike tilfeller kan tilsynssamvær etter §43a være en løsning for å sikre at samværet går trygt og til barnets beste.

Tilsynssamvær innebærer at det oppnevnes en tilsynsperson som overvåker samværet mellom barnet og den andre parten, for eksempel en forelder som ikke har daglig omsorg. Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 9 regulerer pliktene til tilsynspersonen.

En tilsynsperson skal bidra til å gjennomføre tilsynet i samsvar med pålegget. Det betyr at tilsynspersonen skal påse at samværet skjer på en trygg og god måte, og i samsvar med de betingelser som er fastsatt av retten. Tilsynspersonen skal også skrive en kortfattet rapport om gjennomføringen av tilsynssamværet, og denne rapporten skal sendes til den myndigheten som har oppnevnt tilsynspersonen.

Tilsynspersonen har også en viktig oppgave med å stanse samværet dersom det oppstår alvorlige hendelser i tilknytning til tilsynet. Dette kan for eksempel være dersom barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling, eller dersom den andre parten bryter de avtalte betingelsene for samværet.

Tilsynspersonen har også en plikt til å rapportere dersom det oppstår situasjoner som kan være til skade for barnet. Dette kan for eksempel være dersom samværet oppleves som traumatisk for barnet eller dersom barnet viser tegn til at samværet går utover deres trivsel og velferd.

Forskriften pålegger altså tilsynspersonen et stort ansvar for å påse at samværet mellom barnet og den andre parten skjer på en god og trygg måte. Det er viktig at tilsynspersonen tar dette ansvaret på alvor og sørger for at samværet går til barnets beste.

Barneloven § 43a

av

vektwulffblå1. januar 2014 fikk barneloven ny bestemmelse i § 43a. Bestemmelsen er etterlengtet da det lenge har manglet klare kjøreregler i saker hvor tilsyn er begjært.

§ 43 a.Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person

  • Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernsteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.
  • Den kommunale barnevernstenesta oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved pålegg om beskytta tilsyn. Departementet oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved støtta tilsyn.
  • Før avgjerda blir fatta, skal retten hente inn ei konkret vurdering frå den kommunale barnevernstenesta eller departementet om korleis pålegget kan gjennomførast.
  • Eit pålegg kan følgje av ein dom, ei førebels avgjerd etter § 60 eller av eit rettsforlik. Dom og førebels avgjerd skal retten grunngi som nemnt i tvisteloven § 19-6. Om rettsavgjerda blir heva ved rettsforlik, skal retten gjere greie for føremålet med tilsynet og behovet til barnet.
  • Det offentlege dekkjer kostnadene til tiltaka etter denne føresegna.
  • Den som skal oppnemnast til å føre tilsynet etter andre ledd, skal leggje fram tilfredsstillande politiattest som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd.
  • Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om mellom anna oppnemning av personar som skal føre tilsynet, utøvinga av tilsynet, godtgjering, rapportering og kravet om politiattest.

Tilsyn under samvær: Kan man pålegge noen å være tilsynsperson?

av

Hvilke type saker er tilsyn vanligvis aktuelt?
I mange barnefordelingssaker er det bekymringer knyttet til samværsforelderen om i hvilken grad han eller hun har belastninger som kan gjøre samværet utrygt eller på annen måte til en negativ opplevelse for barnet. Ofte er det bekymringer om rus (alkohol eller narkotika) som er fremtredende. Andre ganger er det bekymringer om voldlig adferd (agressjon og sinnemestingsproblemer, samt direkte vold) eller seksuelt misbruk. I saker hvor man lever med slike bekymringer vil det ofte være naturlig at man fører tilsyn med samværet enten konstant eller gjennom stikkontroller.

Hvem benyttes vanligvis som tilsynspersoner?
Avtaler mellom foreldrene i eller utenfor retten baserer seg som oftes på at tredjepersoner påtar seg oppgaven frivillig. Noen ganger tar bostedsforelderen (hans/hennes samboer eller andre i nær familie) på seg oppgaven. Andre ganger finner man frem til felles venner som begge parter har tillit til.

Det som er viktig å huske er at man som hovedregel ikke kan binde noen til å være tilsynsperson uten deres samtykke. Dette bl.a. fordi de ikke er part i saken og ikke omfattes av dens rettskraftvirkninger.

Kan noen pålegges å være tilsynspersoner?
Etter barneloven § 43, 3. ledd kan retten pålegge BUFetat å føre tilsyn med et samvær. Retten kan bare pålegge 16 timer tilsyn pr. år, slik at et tilsyn av denne karakter egner seg best til stikkontroll eller annen kontroll hvor samværet ikke skal overværes konstant. BUFetats plikt til å stille opp i slike situasjoner er videre regulert i Forskrift om nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette fra 2006.

Det heter i § 1 i forskriften:

Den statlege regionale familievernmyndigheten har ansvar for at det blir oppnemnd tilsynsperson i samband med samvær, i dei tilfelle retten pålegg det etter barnelova § 43 tredje stykket, anna punktum. Den forelder som skal ha samvær under tilsyn, vender seg til næraste offentlege familievernkontor.

Tilsynspersonen kan vere ein tilsatt fagperson ved familievernkontoret, eller ein som kontoret inngår avtale med. Tilsynspersonen må vere egna i forhold til domspremissane for tilsynet.

Jeg har et inntrykk av at bestemmelsen ikke brukes ofte og at det lett blir å skylde på ressurser i den enkelte kommune. Jeg tror og håper dette er en ordning som domstolene blir flinkere til å benytte og som stortinget med tiden vil utvide. Når lovgivningen legger opp til en utstrakt samværsrett er det av og til nødvendig at det bygges ut et apparat som kan håndtere den retten som ofte idømmes. En utvanning av bruken av denne ordningen fører nok lett til at samvær idømmmes i saker hvor man burde utvise mer forsiktighet rett og slett fordi man tror valget står mellom samvær uten tilsyn eller ikke noe samvær i det hele tatt.