Stevning i Barnefordelingssak

Som i alle sivile saker for domstolen innledes den rettslige behandlingen av barnefordelingssaker ved at en av partene sender inn stevning til tingretten. Som jeg har vært innom i et tidligere innlegg er det tingretten barnet hører til saken skal anlegges for. Denne kan du finne ved å slå inn postnummeret på domstol.no.

Tvisteloven har regler om hva en stevning skal inneholde.

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a) domstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e) de bevis som vil bli ført,
f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g) saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

§ 9-2 er en «skal» bestemmelse, som vil si at disse punktene skal være med. Bemerker dette spesielt da tilsvarsbestemmelsen i § 9-3 er en «bør» bestemmelse.

Da du kan anlegge sak uten bruk av advokat nevnes at det også er enkelte som har laget skjema som kan utfylles som en stevning. Signform er et firma som selger skjema til bruk til stevning. Selv om du kan anlegge sak uten advokat er det etter min mening betydelig risiko for at viktige og avgjørende argumenter ikke kommer tydelig frem og at du ikke vinner frem med din påstand. Selv advokater benytter som regel andre advokater i møte med retten. En viss distanse til saken vil alltid være lurt.

Uansett, advokater som jobber lite med barnerett har ofte gått glipp av at det er en egen bestemmelse i barneloven om hva en stevning skal inneholde.

§ 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.

En vanlig avsløring er at påstanden er «klienten frifinnes» i tilsvaret, som er vanlig i andre sivile saker, men som avslører lite erfaring i barnefordelingssaker. Vær derfor oppmerksom på dette. Vanlig praksis er at uansett stevning eller tilsvar så er det klientens ønske som skal være påstanden til slutt. Første punkt er vanligvis hvor barnet skal bo fast, dersom det er omstridt. Andre punkt er vanligvis at samvær fastsettes etter rettens skjønn. Det er ikke vanlig å ta inn et helt konkret samværsforslag i påstanden da det lett vil føre til et klart tap dersom denne løsningen ikke blir fulgt av retten. Det kan få betydning for saksomkostningene.

Hvor mange dommere er det i rettssaken?

Rettsapparatet (domstolene) er et ukjent sted for de fleste. Mange kommer aldri i kontakt med domstolene og vet ingenting om hva de kan forvente. Noen har kanskje vært vitne i en straffesak og andre i en sivil sak. For de som har sett på eller vitnet i en straffesak så har de sett at det er 3 dommere i tingretten og at det er 7 dommere i lagmannsretten (unntak ved straffeutmålingsanke, tilståelsesdom osv.) I sivile saker derimot er det vanlige at man har 1 dommer i tingretten og 3 dommere i lagmannsretten. Ingen av dommerne er lekmenn (vanlige folk) slik som flertallet er i straffesaker.

Det er derimot mulig å kreve at det skal være fagkyndige meddommere i sivile saker. Selv opplever jeg ikke at det i barnefordelingssaker blir benyttet fagkyndige meddommere. Dette skyldes nok i stor utstrekning at dersom det er vanskelige fagspørsmål så oppnevnes ofte en sakkyndig. Kanskje hadde det vært en større trygghet for partene dersom man i større grad benyttet fagkyndige meddommere da det ville blitt 2 fagdommere og spesielt psykologer har en tendens til å ha avvikende meninger og konklusjoner.

Sånn gjør vi det ikke i denne tingretten

Som advokat i barnesaker har jeg hatt barnefordelingssaker fra Kristiansand tingrett i sør, til Østfinnmark tingrett i Nord. Det som er slående er hvor mange erfarne dommere som rett og slett ikke kan eller vil følge de særlige prosessreglene som er i barneloven. I noen tilfeller er det også et stort fravik på de prosessreglene som utfyller barnelovens særbestemmelser (tvisteloven.)

En ting mange tingretter nå har blitt strenge på er at salæroppgave leveres ved rettsmøtets slutt når det har blitt gjennomført hovedforhandling. Før var tingrettene mer løssluppne og tillot at man sendte det på fax fra kontoret dagen etter eller etter helgen om det var mer passende. I en relativt ny dom fra lagmannsretten ble det påpekt at man kunne risikere å miste muligheten for at den tapende part vil måtte dekke omkostningene dersom slik oppgave ikke ble innlevert ved dagens slutt. Likevel opplever en fortsatt tingretter som rett og slett sier at sånn gjør vi det ikke i denne tingretten.

Mer spesifikk i forhold til barneretten er kravet om midlertidig avgjørelse. Jeg har opplevd at en tingrett valgte å svare i brevform at de ikke ville fatte en avgjørelse før det saksforberedende møtet. Det var ikke dette som var temaet i begjæringen heller. Når det saksforberedende møtet kom var barnet som var i en slik alder at han/hun skulle høres, ikke planlagt hørt. Ikke samme dag, ikke i dagene før. Tingretten la opp til at det ikke ville bli noen avgjørelse uansett ettersom det er en klar saksbehandlingsfeil dersom man avsier en midlertidig avgjørelse uten å ha hørt et barn etter § 31 først. Her var beskjeden at sånn gjør ikke vi det, vi velger å ikke avsi slike kjennelser dersom vi ikke ønsker det. Dette er cowboyjuss som ikke bare er en fare for rettssikkerheten, men setter advokatene i en pinlig situasjon når de skal forklare klientene hvorfor retten velger en form for sivil ulydighet som er fullstendig uberegnelig. Nei, i denne tingretten har de sitt eget system, de vet ikke eller vil ikke innse, at å behandle begjæringen ikke er frivillig.

Andre variasjoner er f.eks. betalingen til den sakkyyndige. Dette har jeg vært inne på før, så jeg skal ikke skrive så mye om det, men det er et stort savn at tingrettene ikke kan ha samme praksis mht om det skal kreves forskudd, hvem av partene som skal betale, hvordan det arter seg når den ene har fri sakførsel osv. Her er det anarki og kjøreregler mangler.

Saker etter barneloven

rettsakbarnefordelingOslo tingrett har utgitt en brosjyre om saksbehandlingen i barnefordelingssaker. Denne gir en god innføring i de viktigste skrittene som tas på veien fra uenighet og mot et resultat i retten.
For alle som står i en barnefordelingssak eller som vurderer å ta dette skrittet er dette nyttig informasjon. Oslo tingrett beskriver selv brosjyren som en «Orientering om Oslo tingretts
behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær.» Selv om det på noen punkter vil være avvik i gjennomføringen av møter, vil orienteringen være like nyttig for personer som tilhører andre tingretter. Brosjyren er delt opp i følgende hovedkapittel:

Før saken reises

Saksbehandlingen for tingretten

Mekling i rettsmøter

Hovedforhandling

 Les brosjyren (pdf) her….