Alle som anlegger sak kan trekke den. Saker etter barneloven er litt spesielle da de er indispositive (uten fri rådighet), men saken kan fortsatt trekkes. Det kan være at du føler at dette går ikke riktig vei, det kan være at sakkyndig rapport er negativ og at du vet at nå kommer du ikke til å få medhold. Så hvorfor en slik dramatisk overskrift om at du ikke bør trekke slike saker? Jo, dersom du inngår forlik vil det i nesten alle tilfeller være slik at alle aktørene mener det er naturlig at partene dekker sine egne omkostninger. Selv om man kan være enige om alt utenom omkostningene så ser jeg i praksis at nesten alle forlik bestemmer at saksomkostningene skal være delt. Trekker du saken må du betale den andres omkostninger. Nye avgjørelser fra Lagmannsretten tyder på at terskelen for å få medhold i at de skal være delte omkostninger i sak etter barneloven hvor det var god grunn til å gå til sak, er særdeles høy. Sagt på en annen måte sparer du mye penger på å møte på meklingsmøtet og gi etter for den andres krav i stedet for å trekke saken.
trekke saken
Hva skjer hvis den ene parten trekker saken?
Det skjer. Det har skjedd noen ganger i min praksis. Noen ganger får den ene parten kalde føtter rett før saken skal behandles for alvor, med hovedforhandling, med vitner, med skittentøysvask som er ubehagelig. Ikke alle klarer tanken på at de skal møte sin eks, barnas mor eller far, i slike tøffe omstendigheter. Rett nok melder de fleste tilbake til meg etter en sak at det langt fra var så ille som de hadde forestilt seg, men det vet de ikke på forhånd. Selv om jeg sier det til dem.
Når en part bestemmer seg for å trekke saken så er det to (tre) mulige fremgangsmåter. Den ene er å skrive et prosesskriv til retten hvor man trekker saken. Den andre er at man inngår et forlik gjennom å gi etter (tre sier jeg siden man kan inngå forliket utenomrettslig og som rettsforlik.) Har konfliktnivået vært høyt ville jeg foretrukket rettsforlik i valget av forlik, da man får tvangskraftreglene i bl. § 65 med. Vær klar over at dersom man velger å trekke saken (kanskje nekter den andre parten å inngå forlik), så er den store forskjellen saksomkostninger. Det er vanlig i forlik at partene dekker egne omkostninger. Det skjer at man er enig om alt annet enn kostnader og lar bare kostnadene være opp til retten å avgjøre, men dette er ikke hovedregelen. Dersom man trekker saken så gir man for det første opp sitt krav. Da gir man den andre parten medhold i sin påstand. I tillegg så følger det av tvisteloven § 18-4 at dersom det er lagt ned påstand om at den andre skal betale sakens omkostninger, så er dette også et krav som skal innfris. Dersom kravet ikke skal oppgis må motparten samtykke i at det ikke får en slik virkning.
§ 18-4. Frafall av søksmål
(1) Når et krav i saken er forkynt for motparten eller satt fram i rettsmøte, blir kravet å regne som oppgitt dersom det trekkes tilbake fra behandling før rettens avgjørelse er truffet. Motparten kan kreve at saken tas opp til rettslig avgjørelse etter § 9-7.
(2) Kravet kan trekkes fra behandling uten at det oppgis hvis motparten
a) samtykker i dette,
b) ikke har inngitt tilsvar, eller
c) har påstått behandlingen av kravet avvist.
(3) Ved behandling i forliksrådet kan kravet alltid trekkes fra videre behandling uten at det oppgis, inntil kravet er avgjort av forliksrådet.
(4) Ny sak om kravet kan ikke reises før sakskostnader tilkjent motparten er betalt.