Er avtaler om ekteskap foreldre gjør på vegne av sine barn bindende?

Hovedregelen i norsk rett (og sikkert de fleste lands rett) er at avtaler er bindende. De skal holdes. Vi har i norsk rett flere bestemmelser, bl.a. i avtaleloven, om tilfeller der avtaler ikke er bindende av en eller annen grunn. Dersom foreldre på vegne av sine barn inngår avtale om ekteskap, ofte kalt tvangsekteskap, er dette en avtale som ikke er bindende.

Det følger utvetydig av barneloven §30a.

 

Barneloven § 30 a. Avtale om ekteskap.

Ein avtale foreldre eller andre gjer om ekteskap på vegner av barnet, er ikkje bindande.


En mulig tilsiktet eller mulig tilfeldig følge av bestemmelsens plassering er at neste bestemmelse i loven handler om barnas generelle medbestemmelsesrett i viktige saker for barnet (§ 31)

Barneloven § 30a: Tvangsekteskap

Barneloven inneholder bestemmelser mot tvangsekteskap. Bestemmelsen (barneloven § 30 a) kom inn i lovverket i 2003 og er klar på at ingen kan gjøre avtaler som binder barn til å gifte seg.

§ 30a. Avtale om ekteskap.

       Ein avtale foreldre eller andre gjer om ekteskap på vegner av barnet, er ikkje bindande.

Føyd til med lov 19 des 2003 nr. 119 (i kraft 19 des 2003, etter res. 19 des 2003 nr. 1762).

 

Mer om tvangsekteskap kan du lese om her:
Tvangsekteskap
http://www.tvangsekteskap.net/
http://www.ung.no/tvangsekteskap/
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Fellessider/Tvangsekteskap/