valg av utdanning

Unges rett til selvbestemmelse: Utdanning og medlemskap i foreninger

av
Ungdoms selvbestemmelse, valg av utdanning, medlemskap i foreninger, barneloven § 32, ungdom og autonomi, rettigheter for tenåringer, ungdoms engasjement, sosial utvikling for ungdom, ungdoms deltakelse i samfunnet, selvstendighet for tenåringer, ungdoms rettigheter i Norge, valgfrihet i utdanning, ungdom og foreningsliv, økonomiske forpliktelser for ungdom, vergemålsloven og ungdom, ungdoms ansvarlighet, sosiale ferdigheter gjennom foreninger, ungdomslederskap, ungdom og samfunnsengasjement, foreldre og tenåringeres rettigheter, ungdom og personlig utvikling, karrierevalg for ungdom, ungdom og ideelle organisasjoner, ungdoms rett til mening, tenåringsaktivisme, ungdom og sosial tilhørighet, autonomi i tenårene, ungdom og økonomisk selvstendighet, beskyttelse av ungdomsrettigheter, ungdom og samfunnsdeltakelse.

Barnelovens § 32 markerer et viktig skifte i ungdommers liv ved fylte 15 år, hvor de gis autonomi til å ta avgjørelser som angår deres egen utdanningsvei og deltakelse i foreninger. Dette er en anerkjennelse av den voksende modenheten og evnen til selvbestemmelse hos unge mennesker. Selv om valg av utdanning og foreningsliv kan virke som individuelle valg, er det dypere implikasjoner knyttet til disse rettighetene.

For det første gir retten til å velge egen utdanning ungdommer makt over sin fremtidige karriere og personlige utvikling. Ved å kunne ta denne avgjørelsen selv, styrkes ungdommens autonomi og ansvarlighet. Det legger grunnlaget for en fremtid hvor valg gjøres basert på egne interesser, evner og ambisjoner, fremfor foreldrenes preferanser eller samfunnets forventninger.

For det andre representerer retten til å melde seg inn i, eller ut av, foreninger en viktig del av ungdommens sosiale utvikling. Foreninger, klubber og organisasjoner tilbyr unike plattformer for læring, vennskap og engasjement. Gjennom deltakelse i disse fellesskapene kan ungdom utvikle sosiale ferdigheter, lederkvaliteter og en dypere forståelse for samfunnet rundt seg. Det er også en arena for å utforske og uttrykke egne meninger og verdier.

Det er imidlertid viktig å merke seg at hvis medlemskap eller utmelding medfører økonomiske forpliktelser, vil dette avhenge av reglene i vergemålsloven om den unge kan påta seg disse forpliktelsene selv. Dette sikrer en beskyttelse mot potensiell økonomisk utnyttelse, samtidig som det opprettholder ungdommens rett til selvbestemmelse innenfor trygge rammer.

Selv om barneloven direkte adresserer retten til innmelding og utmelding av foreninger, understreker den også implisitt at unge har rett til å delta i vanlige foreningsaktiviteter, som møter og utflukter, uten foreldrenes inngripen. Dette understreker betydningen av ungdommens rett til å engasjere seg i samfunnet og ta aktive valg i sitt sosiale liv.

Til tross for denne selvbestemmelsesretten for de som er 15 år og eldre, er det ikke slik at de under denne alderen alltid er underlagt foreldrenes avgjørelser når det gjelder deltakelse i foreninger. Alder, modenhet og foreningens natur bør veie tungt i disse vurderingene, hvor foreldrene oppfordres til å gi barna betydelig frihet til selv å bestemme.

Barnelovens § 32 er et tydelig signal om samfunnets anerkjennelse av ungdommens voksende selvstendighet og kapasitet til å ta ansvarlige valg. Ved å gi unge retten til å forme sin egen utdanningsvei og sosiale engasjement, legges grunnlaget for en generasjon som er bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer med selvtillit, kunnskap og et bredt perspektiv.

Barns rett til selv å bestemme valg av utdanning og medlemsskap i foreninger

av

Barneloven § 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

Barneloven § 31 er alltid diskutert. Når får barn si sin mening og hvor stor vekt skal vi legge på den. En bestemmelse som aldri er med i tvister er § 32. Når kan barn selv bestemme når de skal være med i foreninger eller valg av utdanning.

Spesielt valg av utdanning bringer på banen tema som strekker seg utenfor denne bestemmelsen og som ikke nødvendigvis har et opplagt svar. Sett at et barn på 15 ønsker å gå på folkehøyskole i en annen del av landet eller ønsker å begynne på videregående i nabokommunen. Da er det ikke bare et valg av utdanning, men også et direkte valg av bosted. Kanskje bor den andre forelder der utdanningsvalget fallet. Har barnet da inndirekte adgang til å bestemme selv hvor han eller hun skal bo gjennom valg av utdanning? Hva da med § 37 som gir den forelder hvor barnet har sitt faste bosted rett til å velge hvor i landet hun/han og barnet skal bo?

Denne vinkelen er jeg ikke kjent med er prøvd for domstolene. Jeg må anta at valg av utdanning er mer en valg av fag og interesser innenfor de rammer som barneloven § 37 m.fl. setter. Det vil være unaturlig, hvoren klønete bestemmelsen er formulert, å gi barnet en slik makt ved 15 år den tid forskjellen i modning er så forskjellig fra barn til barn. Likevel burde det kanskje blitt en diskusjon knyttet til nettopp alderen 15 år. Dette er den kriminelle lavalderen og du kan behandles som en voksen for straffeapparatet, du kan etter vergemålloven selv bestemme over de penger du tjener og du har generelt oppnådd en del friheter og tillitt gjennom lovbestemte regler. Kanskje borde barneloven hatt en endring i § 31 om at barn som har fylt 15 som utgangspunkt skal ha “medhold” i sine ønsker så lenge ikke andre tungtveiende grunner tilsier noe annet (direkte fare etc.)?