I barneloven § 43 som omhandler omfanget av samværet mv. Bestemmelsen sier at dersom det blir avtalt “vanlig samvær” eller “vanlig samvær” blir bestemt, så vil det si:
“rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.”
Før lovendringen 1. juli 2010 var ikke ettermiddagssamværet med overnatting og høst og vinterferie inngikk ikke. Dette illustrerer problemet med å kalle noe for “normalsamvær.” Ved at “normalsamværet” har endret seg så vises det at virkeligheten og praksis har forandret det som er normalt, slik at lovverket må halte etter. At så få avgjørelser fra tingretten nevner vanlig samvær skyldes nok nettopp at virkeligheten er at de fleste situasjoner krever sin egen ordning og at hva som er vanlig alltid vil endre seg over tid.
Dette var utrolig godt forklart/resonnert. For meg som har begrenset kunnskap,og stort behov for mer kunnskap om dette temaet, var dette en super blogg! Tusen takk!!
Takk. Mitt mål er å skrive slik at de fleste forstår og ikke bruke for vanskelige ord og formuleringer.