Varsling ved flytting. Hva går den nye lovregelen ut på?

1. juli 2010 får barneloven § 42 et nytt første ledd.

§ 42 første ledd skal lyde:

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.

Som så mange andre bestemmelser i barneloven så sier bestemmelsen noe om hva som er tillatt eller ikke, men den sier ikke noe om konsekvensen av at det ikke varsles. Hva hvis det varsles fire uker i forveien? Hva om det ikke varsles i det hele tatt? Er det slik at da vil samværsforelderen automatisk få medhold i en sak om at barnet skal flytte tilbake?

For å få svar på dette må en se nærmere på hva forarbeidene sier om bestemmelsen.

Lovutvalget sier på side 56 at «Utvalgets medlemmer, alle med unntak av Rusten, er kommet til at reglene om innenlands flytting bør endres slik at de i større grad sikrer at flytting ikke kan skje uten den andre forelders kunnskap.»

Lovutvalget pekte på to mulige løsninger på problemstillingen. Enten kunne man la avgjørelsen være knyttet til foreldreansvaret slik det er med flytting til utlandet eller så kunne man ilegge en varslingsplikt.

Lovutvalget påpeker videre at «Det fremstår for utvalget som klart at varslingsplikten må innebære en realitet, i den forstand at det ikke bør være uten konsekvenser å bryte denne.»

«Man kunne tenke seg at overtredelse av varslingsplikten kunne tillegges vekt i en etterfølgende sak om endring av avgjørelsen om hvor barnet skal bo fast eller – som det meste ekstreme alternativ – medføre en automatisk plikt for forelderen til å sørge for at barnet flytter tilbake. En slik reaksjon vil imidlertid kunne medføre et utfall av saken som er i strid med bar-nets beste. Barnets beste må alltid være det avgjørende kriterium, uavhengig av foreldrenes hand-linger og oppførsel, og det er ikke sikkert at en reversering av flyttingen og et nytt miljøskifte er til beste for barnet. Økonomiske sanksjoner, for eksempel i form av bortfall av barnetrygd, vil også kunne ramme barnet.»

Flertallet i lovutvalget anbefalte at flytting innenlands skulle følge samme modell som å flytte til utlandet. At man var avhengig av samtykke. Dette har ikke lovgiver fulgt opp.

Det fremgår av Ot.prp. 104 2008-2009 at:
Justisdepartementet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir), Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen
i Nordland, Fylkesmannen i Oslo og
Akershus, Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen
i Vestfold, Den norske Dommerforening, Borgarting
lagmannsrett, Drammen tingrett, Oslo tingrett,
Trondheim tingrett, Barneombudet, Likestillings- og
diskrimineringsombudet, Advokatforeningen, Aleneforeldreforeningen
(AFFO), Alternativ til vold, Barnerettsgruppa
ved Universitetet i Tromsø, Fellesorganisasjonen
(FO), Juridisk rådgivning for kvinner
(JURK), Kvinneuniversitetet Nord (KUN), Norsk
kvinnesaksforening (NKF), Redd Barna og Stine Sofies
Stiftelse går imot flertallets forslag om at avgjørelsen om å flytte med barnet legges inn under foreldreansvaret slik at begge må samtykke til flyttinginnenlands.

Motstanderne mot å gjøre dette til en del av foreldreansvaret (ot.prp):
«Det pekes videre på at det er urimelig at bostedsforelderens muligheter for å flytte begrenses, uten at det samtidig legges tilsvarende begrensninger på samværsforelderen, og at forslaget ikke vil fremme økt samvær så lenge samværsforelderen står fritt til å flytte.»

Stortinget valgte i stede å følge den danske modellen med varslingsplikt minst 6 uker før.

Den danske bestemmelsen i Forældreansvarsloven:

§ 18. En forælder, der vil ændre sin eller barnets bopæl til et andet sted her i landet eller i udlandet, skal underrette den anden forælder herom senest 6 uger før flytningen.

Lovutvalget foreslår konsekvenser:

«Dersom retten finner at flytting ikke tjener barnets interesse, skal det treffes avgjørelse om at flytting ikke skal kunne skje.»

«Mindretallet antar at det ikke vil være i samsvar med barnets beste å innføre en sanksjonsregel for det tilfellet at en forelder ikke oppfyller sin varslingsplikt, for eksempel at barnet i slike situasjoner automatisk skal få fast bosted hos den andre forelder. At en forelder opptrer i strid med varslingsplikten og dermed setter sine egne interesser foran barnets, vil imidlertid være et forhold som er relevant ved vurderingen av hvor barnet skal ha fast bosted.»

Det blir domstolene som må tolke loven og dens konsekvenser. Dersom man skal kunne avgjøre at flytting ikke skjer så er det et signal til den som vil flytte at det er bedre å bryte varslingsplikten slik at man kanskje senker risikoen for at retten kommer til at man må bli boende.

Forøvrig sier lovutvalget i NOU 2008:9 på side 56 at «Utvalget er imidlertid klar over at det i noen situasjoner ikke nødvendigvis er til barnets beste at foreldrene bor nær hverandre. Det kan for eksempel være tale om barn eller forelder som utsettes for fysisk eller psykisk vold også etter et samlivsbrudd. Dette må man også ta høyde for ved vurderingen av hvordan flyttereglene skal utformes.» Jeg kan ikke se at bestemmelsen levner rom for noen slik høyde og at hensiktsmessigheten av utelatt varsling må prøves av retten.

Jeg kan ikke oppsummere lovendringens praktiske virkning slik jeg ser det annerledes enn at den ikke innebærer mer enn en oppfordring til å varsle den andre forelder for å unngå at det å bare flytte kan bli en av mange momenter i en senere avveining. Jeg tror bestemmelsen ikke vil ha særlig stor praktisk betydning da de fleste flyttetilfeller jeg har vært involvert i som prosessfullmektig har gjennomgått en lengre prosess hvor skoler, barnehage osv informeres tidlig og at den andre forelder direkte eller indirekte kjenner til realitetene i god tid. Jeg råder dessuten mine klienter allerede til å varsle i god tid (med unntak av alvorlige overgrep o.l.) Allerede i dag sliter domstolene med hvordan de skal vektlegge at en forelder tar seg til rette opp mot at barnet ikke skal flyttes nok en gang ved å flytte barnet tilbake.

24 kommentars på “Varsling ved flytting. Hva går den nye lovregelen ut på?

  • 28/08/2010 i 8:18 pm
    Permalink

    Bare 3 måneder etter inngått forlik på 60/40 truer far med å flytte med barnet vårt for at jeg skal få mindre samvær. Dette har han gjort muntlig.
    Kan jeg gjenåpne saken på dette grunnlaget? Og hvor reelt er det at far kan gjennomføre en slik flytting?

  • 28/08/2010 i 8:18 pm
    Permalink

    Bare 3 måneder etter inngått forlik på 60/40 truer far med å flytte med barnet vårt for at jeg skal få mindre samvær. Dette har han gjort muntlig.
    Kan jeg gjenåpne saken på dette grunnlaget? Og hvor reelt er det at far kan gjennomføre en slik flytting?

  • 14/09/2010 i 12:45 pm
    Permalink

    Vist den andre parten sier det ikke er greit at jeg flytter med barnet, men ikke fått noen skriftli fra advoktaen has eller en dommer at jeg ikke kan flytte.
    kan jeg da flytte Når disse 6 ukene har gått?

    • 14/09/2010 i 3:44 pm
      Permalink

      Det er ingenting i loven som binder konsekvenser til varslingsplikten. Du kan flytte etter 6 uker uansett, så lenge du ikke har fått en dom som tilsier noe annet. 6 uker er for at det skal være nok tid for den andre til å bringe saken inn for retten og til å få en midlertidig avgjørelse.

      • 14/02/2011 i 9:11 am
        Permalink

        I mitt tilfelle har jeg varslet om flytting og fristen på 6 uker er gått.
        Hva skjer dersom den ene parten ikke svarer innen fristen på 6 uker. Men kommer med et søksmål etter 8 uker? Er fristen på 6 uker styrende eller kan motparten ta opp saken uansett tidspunkt?

        • 16/02/2011 i 6:19 pm
          Permalink

          Fristen har egentlig ingen stor betydning. Kan gå til sak når som helst. Du kan flytte når som helst. Flytter du før 6 uker har gått så blir det et negativt moment i saken, men ikke nødvendigvis avgjørende. Kan også få betydning for saksomkostningene.

  • 14/09/2010 i 12:45 pm
    Permalink

    Vist den andre parten sier det ikke er greit at jeg flytter med barnet, men ikke fått noen skriftli fra advoktaen has eller en dommer at jeg ikke kan flytte.
    kan jeg da flytte Når disse 6 ukene har gått?

    • 14/09/2010 i 3:44 pm
      Permalink

      Det er ingenting i loven som binder konsekvenser til varslingsplikten. Du kan flytte etter 6 uker uansett, så lenge du ikke har fått en dom som tilsier noe annet. 6 uker er for at det skal være nok tid for den andre til å bringe saken inn for retten og til å få en midlertidig avgjørelse.

      • 14/02/2011 i 9:11 am
        Permalink

        I mitt tilfelle har jeg varslet om flytting og fristen på 6 uker er gått.
        Hva skjer dersom den ene parten ikke svarer innen fristen på 6 uker. Men kommer med et søksmål etter 8 uker? Er fristen på 6 uker styrende eller kan motparten ta opp saken uansett tidspunkt?

        • 16/02/2011 i 6:19 pm
          Permalink

          Fristen har egentlig ingen stor betydning. Kan gå til sak når som helst. Du kan flytte når som helst. Flytter du før 6 uker har gått så blir det et negativt moment i saken, men ikke nødvendigvis avgjørende. Kan også få betydning for saksomkostningene.

  • 03/11/2010 i 11:06 pm
    Permalink

    hvordan skal det varsles.
    er det et skjema, muntlig eller skrive et skriv selv??
    Kan varslingen skje før det er 6 uker til flytting?

  • 03/11/2010 i 11:06 pm
    Permalink

    hvordan skal det varsles.
    er det et skjema, muntlig eller skrive et skriv selv??
    Kan varslingen skje før det er 6 uker til flytting?

  • 06/04/2011 i 10:57 pm
    Permalink

    hva skjer hvis samværsforelderen ikke vil at barne skal flyttes?
    -hvor skal man henvende seg?
    -vil mån måtte betale mer bidrag, nekter ikke den andre samvær?

    • 08/04/2011 i 10:39 am
      Permalink

      Hvis samværsforelderen ikke vil så må han/hun gå til sak.
      Man bør henvende seg til advokat og få hjelp til å ta saken inn for retten. Ta gjerne også kontakt med familievernkontoret og be om en hastemekling. Meklingsattest er viktig.
      Bidrag er ikke avhengig av hvor man bor i landet, men hvor mye tid man har sammen. Å flytte er ikke det samme som å nekte samvær. Man står fritt i Norge til å bosette seg hvor som helst i landet.

  • 06/04/2011 i 10:57 pm
    Permalink

    hva skjer hvis samværsforelderen ikke vil at barne skal flyttes?
    -hvor skal man henvende seg?
    -vil mån måtte betale mer bidrag, nekter ikke den andre samvær?

    • 08/04/2011 i 10:39 am
      Permalink

      Hvis samværsforelderen ikke vil så må han/hun gå til sak.
      Man bør henvende seg til advokat og få hjelp til å ta saken inn for retten. Ta gjerne også kontakt med familievernkontoret og be om en hastemekling. Meklingsattest er viktig.
      Bidrag er ikke avhengig av hvor man bor i landet, men hvor mye tid man har sammen. Å flytte er ikke det samme som å nekte samvær. Man står fritt i Norge til å bosette seg hvor som helst i landet.

  • 13/05/2011 i 8:47 am
    Permalink

    Dersom man har en dom som fastsetter en samværsordning har begge foreldre ansvar for at denne ordningen blir gjennomført. Dersom den av foreldrene som barnet bor fast hos da velger å flytte så langt at denne ordningen ikke kan gjennomføres, så kan denne så vidt jeg forsår i utgangspunktet uhindret gjøre dette. Betyr dette at den av foreldrene barnet bor fast hos i realiteten kan «annulere» en dom for samvær ved å flytte langt bort fra den andre av foreldrene uten at denne i praksis kan gjøre noe med dette bortsett fra å reise barnefordelingssak?

    • 13/05/2011 i 12:35 pm
      Permalink

      Du treffer på mange måter blink med ditt spørsmål. Barnelovens system er litt sånn handle først og forhandle om konsekvensene etterpå. Så ja, det skjer hele tiden og jeg har hatt flere slike saker hvor samvær effektivt vanskeliggjøres eller stoppes ved flytting, selv om man har en dom eller en avale som da blir umulig å gjennomføre. Slik flytting fører lett til en barneloven § 64 sak hvor man må søke ny avgjørelse på grunn av helt nye forutsetninger. Det er på ingen måte sikkert at den som flytter taper noe på å gjøre det når saken blir belyst i retten etterpå. Retten skal se på barnets beste og ikke straffe foreldrenes handlinger, slik at vurderingen blir konkret i etterkant. En klar svakhet i lovgivningen at den er så konsekvensløs.

  • 14/08/2011 i 5:48 pm
    Permalink

    Jeg og min X deler to barn på 3 og 5 år. Barna bor fast hos meg, men far har 50% samvær. Da vi gikk i fra hverandre bodde vi i by nr 1. Vi flyttet da hjem til kommunen vi begge er fra for å få familien rundt oss i en tøff og vanskelig tid. Etter to år her hjemme har jeg komt meg ovenpå igjen og vokst på dette med å være aleine å vurderer nå å flytte tilbake eventuellt til en annen by. Her i kommunen som vi bor nå har jo barna besteforeldre, tanter og onkler rundt seg, noe som er vel og bra, men i utgangspunktet hadde vi jo ikke planer om å flytte tilbake hit, men gjorde det kun pga bruddet. Eldste på 5 år begynner på skolen neste år derfor har jeg lyst å flytte før dette, med tanke på henne. Jeg og barnefar samarbeider godt, men vet jo at han vil motsette seg at jeg flytter (ca 2,5 timer med båt). Jeg vil jo fortsatt (om det går min vei) at barna skal ha mest mulig samvær med far også, så da hadde jeg gitt han alt jeg kan av høstferier, vinterferier, helligdager og ferier samt annahver helg. Er det mangen som nektes å flytte med barna sine idag? Om jeg ikke får dette igjennom betyr det at jeg er fastlåst i en liten kommune som jeg ikke trives i til barna mine er voksen nok til å klare seg selv. Hva gjør jeg?

  • 14/08/2011 i 5:48 pm
    Permalink

    Jeg og min X deler to barn på 3 og 5 år. Barna bor fast hos meg, men far har 50% samvær. Da vi gikk i fra hverandre bodde vi i by nr 1. Vi flyttet da hjem til kommunen vi begge er fra for å få familien rundt oss i en tøff og vanskelig tid. Etter to år her hjemme har jeg komt meg ovenpå igjen og vokst på dette med å være aleine å vurderer nå å flytte tilbake eventuellt til en annen by. Her i kommunen som vi bor nå har jo barna besteforeldre, tanter og onkler rundt seg, noe som er vel og bra, men i utgangspunktet hadde vi jo ikke planer om å flytte tilbake hit, men gjorde det kun pga bruddet. Eldste på 5 år begynner på skolen neste år derfor har jeg lyst å flytte før dette, med tanke på henne. Jeg og barnefar samarbeider godt, men vet jo at han vil motsette seg at jeg flytter (ca 2,5 timer med båt). Jeg vil jo fortsatt (om det går min vei) at barna skal ha mest mulig samvær med far også, så da hadde jeg gitt han alt jeg kan av høstferier, vinterferier, helligdager og ferier samt annahver helg. Er det mangen som nektes å flytte med barna sine idag? Om jeg ikke får dette igjennom betyr det at jeg er fastlåst i en liten kommune som jeg ikke trives i til barna mine er voksen nok til å klare seg selv. Hva gjør jeg?

  • 20/05/2012 i 5:00 pm
    Permalink

    Jeg har en 60/40 fordeling med far til felles barn på 4 år. Vi bor i nærheten av hverandre nå. Han selger og flytter sammen med ny samboer som har barn fra før og de venter nytt barn. Jeg har inget nettverk rundt meg her, men ønsker å flytte til sverige, som blir 5 timers kjøretur unna. Hva er mine rettigheter til å ta med sønnen vår dit. Det er et kjempefint sted for barn og jeg er i nærheten av familie. Jeg er helt for at han skal se sin pappa og pappan er velkommen til å komme på besøk dit også.

  • 20/05/2012 i 5:00 pm
    Permalink

    Jeg har en 60/40 fordeling med far til felles barn på 4 år. Vi bor i nærheten av hverandre nå. Han selger og flytter sammen med ny samboer som har barn fra før og de venter nytt barn. Jeg har inget nettverk rundt meg her, men ønsker å flytte til sverige, som blir 5 timers kjøretur unna. Hva er mine rettigheter til å ta med sønnen vår dit. Det er et kjempefint sted for barn og jeg er i nærheten av familie. Jeg er helt for at han skal se sin pappa og pappan er velkommen til å komme på besøk dit også.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.