Barns påvirkbarhet, utsagn og høring

av
barns medvirkning, pålitelighet i uttalelser, barns påvirkbarhet, høring av barn, barns ønsker ved samlivsbrudd, barnefordelingssaker, barns meninger i rettssaker, barns psykologiske utvikling, barns evne til å uttrykke seg, barns følelsesmessige opplevelser, barns kognitive kapasitet, barns fortolkningsevne, påvirkning av voksne på barn, barns emosjonelle relasjoner, barns utviklingsnivå, barns erfaringsbakgrunn, pålitelighet i barns utsagn, barns lojalitet, barns ønsker om fast bosted, samværsavtaler for barn, barns syn på foreldrekonflikter, barns psykologiske påvirkbarhet, barns følsomhet for endringer, barns kommunikasjonsferdigheter, barns forståelse av situasjoner, påvirkning på barns uttalelser, barns evne til selvstendig mening, barns emosjonelle respons, barns tolkning av hendelser, barns ønsker og behov, pålitelige utsagn fra barn, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

En grunnleggende konklusjon er at yngre barn generelt er mer påvirkbare enn eldre, og eldre barn igjen mer påvirkbare enn voksne. Dette synes å stamme fra deres uferdige kognitive evner og manglende erfaringsbakgrunn som kontekst for tolkning av hendelser. Barn tenderer derfor lettere til å akseptere andres forståelse og tolkning. På den motsatte siden har forskningen vist at noen små barn er like pålitelige, nøyaktige og lite påvirkbare i sine utsagn som voksne.

I rettssaker om barnefordeling skal barn primært få muligheten til å uttrykke ønsker knyttet til fremtidige forhold. Disse ønskene må ses i sammenheng med barnets utviklingsnivå og tidligere opplevelser. Dog er det begrenset spesifikk kunnskap om påliteligheten, påvirkbarheten og stabiliteten over tid når det gjelder barns meninger i saker om fast bosted og samvær.

Det er en realitet at noen barn vil erfare situasjonen som emosjonelt belastende, særlig i situasjoner med konfliktfylte foreldre. Valget mellom foreldrene kan oppleves som en tøff beslutning. Det tyder på at barn i intense konfliktsituasjoner vil være mer forsiktige med å uttrykke seg om sin situasjon og ønsker. Barn er ofte lojale mot foreldrene sine og motsetter seg generelt endringer. Lojalitet mot en forelder er ikke nødvendigvis negativt, men kan også være en refleksjon av en sterk emosjonell relasjon.

Når vi metodisk søker å forstå dette, står vi overfor utfordringer med å skille mellom ekte lojalitet og ansvar for foreldrenes trivsel, samt trusler. Dette understreker betydningen av å komplettere informasjon fra barnet med observasjoner og andre kilder for å oppnå en dypere forståelse av barnets perspektiv.

Hvorfor er foreldreveiledning viktig for barnets utvikling?

av
FNs Barnekonvensjon, Barns Rettigheter, Menneskerettigheter for Barn, Uavhengige Nasjonale Institusjoner, Barnekonvensjonens Implementering, Beskyttelse av Barns Rettigheter, Barnerettighetsorganer, Barns Medvirkning, Barnevennlige Samfunn, Barns Perspektiver, Barn og Lovgivning, Barnerettigheter i Skoler, Barns Sosiale Rettigheter, Barns Kulturelle Rettigheter, Barn og FN, Barnerettighetsaktivisme, Barns Økonomiske Rettigheter, Barnefokusert Forskning, Nasjonale Barneombud, Barns Rett til Utdanning, Barns Helse og Velvære, Barns Rett til Informasjon, Beskytte Barns Rettigheter, Barns Rettigheter og Medier, Implementering av Barnekonvensjonen, Barns Rett til Deltakelse, Barns Juridiske Rettigheter, Barns Rett til Beskyttelse, Barnerettigheter i Praksis, Barnevennlige Politikker, Barns Rettigheter og Samfunn.

Foreldreveiledning har i mange år vært et sentralt tema innenfor psykologi og barneoppdragelse. Målet med slik veiledning er å styrke foreldrenes evne til å forstå og støtte barnets utvikling på en optimal måte. Men hva sier forskningen om effektiviteten av slike programmer, og hvordan kan de tilpasses for å møte individuelle behov?

I Norge er foreldreveiledningsprogrammer utbredt, og de har som hovedmål å styrke foreldre i deres rolle og hjelpe barn som er i risiko. Disse programmene har to hovedmål: å styrke foreldres opplevelse av trygghet i foreldrerollen og sikre at barn i risiko får den hjelpen de trenger. Men det er viktig å merke seg at styrking av foreldres trygghet ikke nødvendigvis fører til bedre utfall for barna. Derfor må effekten av slike programmer evalueres både i forhold til foreldrenes opplevelse og barnets velvære.

Et av de mest kjente foreldreveiledningsprogrammene i Norge er “Circle of Security” (COS). Dette er et tilknytningsbasert program som har som mål å øke foreldrenes sensitivitet og responsivitet overfor barnet. Selv om COS er populært og mye brukt, er det viktig å merke seg at forskningen på effektiviteten av programmet er blandet. Noen studier viser positive resultater, mens andre ikke finner noen signifikant effekt.

Foreldreveiledning er ikke en “one-size-fits-all” løsning. Det er viktig å tilpasse veiledningen til den enkelte families behov og utfordringer. Videre er det essensielt at veiledningsprogrammer er basert på solid forskning og kunnskapsbasert praksis. Dette sikrer at barn og foreldre får den beste mulige støtten.

Reisekostnader ved samvær når en av partene bor i utlandet

av
barneloven, reisekostnader ved samvær, part i utlandet, internasjonal barnerett, barnets beste, barnerettslige saker, økonomisk vurdering, barnefordeling, juridisk bistand, internasjonal barnerett, reiseutgifter, samværsavtale, utenlandsk bosted, kjøpekraft, barnets rettigheter, internasjonal familierett, barnefordelingsregler, reisekostnadstolkning, barnets beste vurdering, internasjonale barnerettslige forhold

I barnerettssaker som omhandler reisekostnader ved samvær, oppstår det situasjoner der en av partene bor i utlandet. Dette reiser spørsmål om hvordan regelverket om reisekostnader skal anvendes når en av partene har bosted utenfor Norges grenser. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvordan loven håndterer slike tilfeller og hvilke prinsipper som ligger til grunn.

Barnefordelingsregler og reisekostnader ved samvær er regulert i barneloven, nærmere bestemt i § 44. Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen kommer til anvendelse selv når en av partene bor i utlandet, forutsatt at kravet retter seg mot eller barnet er bosatt i Norge, som fastslått i barneloven § 82.

En av de komplekse utfordringene i slike tilfeller er de store forskjellene som kan eksistere mellom land når det gjelder inntektstyper, stønadsformer og skatteregler. For å unngå urettferdige eller uhensiktsmessige resultat må tolkningen av inntektsbegrepet i denne sammenhengen være bred. Dette betyr at det ikke kun er bruttoinntektene som er avgjørende, men også andre faktorer som påvirker partenes økonomi.

Det er viktig å forstå at prisen på varer og tjenester kan variere betydelig mellom land, noe som igjen påvirker partenes kjøpekraft. Derfor må sammenligningen av partenes inntekt tas med i betraktningen i lys av disse faktorene. Det er en helhetlig vurdering som tar hensyn til alle relevante økonomiske forhold, både i Norge og i utlandet.

I saker der en av partene bor i utlandet, blir det nødvendig å vurdere alle aspekter av deres økonomiske situasjon grundig. Dette kan inkludere inntekter, utgifter, levekostnader og andre økonomiske forhold som er spesifikke for den internasjonale konteksten. Formålet er å sikre at den endelige avgjørelsen om reisekostnader ved samvær tar hensyn til hva som er mest rettferdig og i tråd med barnets beste, uavhengig av partenes geografiske plassering.

I tilfeller der en av partene bor i utlandet, er det avgjørende å søke juridisk rådgivning og bistand fra fagfolk med ekspertise innen barnerett og internasjonale juridiske forhold. Dette vil bidra til å sikre at rettighetene til alle involverte parter ivaretas på en rettferdig måte og i samsvar med gjeldende lovverk.

NAVs myndighet til å gi tvangskraft til avtaler om deling av reisekostnader ved samvær

av
NAVs myndighet ved avtaler om reisekostnader, Tvangskraft for avtaler om reisekostnader, Deling av reiseutgifter ved samvær, Barneloven § 44 tredje ledd, Tvangsfullbyrdelse av samværsavtaler, Foreldres enighet om reisekostnader, NAVs rolle i samværsavtaler, Prøving av avtalers rimelighet, Barnets beste i reiseutgiftsfordeling, Juridisk vurdering av samværsavtaler, Lovendring fra 1. januar 2023, Tvangskraft i barneretten, Avtaler mellom foreldre og NAV, Samværsavtalers gyldighet, Rimelig fordeling av utgifter, Barnebidrag og reisekostnader, Hensyn til barnets behov, Juridiske retningslinjer for samvær, Tvangsgrunnlag for utlegg, Statsforvalterens kompetanse i samværsavtaler.

Etter barneloven § 44 tredje ledd, har NAV myndighet til å vedta at en skriftlig avtale mellom foreldrene om deling av reisekostnader ved samvær skal kunne tvangsfullbyrdes ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.

Kravet om enighet

For at NAV skal kunne gi en slik avtale tvangskraft, må foreldrene, uavhengig av barnets alder, være enige om den.

Hvordan avtaler vurderes

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 3.3.3 i Ot.prp.nr.69 (2007–2008), og den gir retningslinjer for når en skriftlig avtale mellom foreldrene kan gis tvangskraft. Avtalen mellom foreldrene om reisekostnader er en privat avtale. NAV’s viktigste oppgave vil være å påse at de formelle vilkårene for en gyldig avtale er oppfylt. NAV skal også foreta en prøving av avtalens rimelighet.

Avtalens rimelighet

Avtaler som vil virke urimelige eller som er i strid med hensynet til barnets beste, skal ikke gis tvangskraft. Hensynet til en rimelig fordeling av utgiftene mellom foreldrene etter økonomisk evne vil være sentralt. Dersom avtalen for eksempel pålegger bostedsforelderen å dekke reisekostnader av et slikt omfang at det rammer barnets behov for underhold hos bostedsforelderen, vil dette måtte veie tungt i NAV’s vurdering av om avtalen skal stadfestes. Normalt vil imidlertid hensynet til barnets beste først og fremst komme inn i forbindelse med fastsettelsen av samværet, og ikke i forbindelse med fordelingen av reiseutgiftene mellom foreldrene.

Endring fra 2023

Direktoratet legger til grunn at etter lovendringen fra 1. januar 2023, må det departementet her sier om fylkesmannens (nå statsforvalterens) kompetanse og oppgaver, forstås som NAVs kompetanse og oppgaver.

NAV skal kontrollere at de formelle vilkårene for en gyldig avtale er oppfylt. NAV skal også vurdere avtalens rimelighet. Hvis avtalen er urimelig eller i strid med barnets beste, skal NAV ikke gi avtalen tvangskraft. Direktoratet legger til grunn at det skal svært mye til for at en avtale kan anses urimelig eller i strid med barnets beste.

At avtalen er gitt tvangskraft betyr at den av foreldrene som etter avtalen har penger til gode hos den andre av foreldrene, kan gå til namsmannen med avtalen som tvangsgrunnlag for å få innkrevd pengene.

Tvangsgrunnlag for utlegg i saker om reisekostnader

av
tangsgrunnlag, utlegg, reisekostnader, barneloven, NAV, tvangsfullbyrdelse, fylkesmannen, betaling, pengekrav, foreldre, samvær, fordeling, statsforvalteren, tvangsfullbyrdelsesloven, særlige grunner, rettssystemet, bidrag, motregning, mekling, betalingsforpliktelser.

I saker om reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre spiller juridiske bestemmelser og regler en viktig rolle. En av de viktige bestemmelsene som regulerer dette området, finner vi i barneloven § 44 andre ledd femte punktum. Denne bestemmelsen fastslår at et vedtak fra NAV om fordeling av reisekostnader er et tvangsgrunnlag for utlegg. Men hva betyr egentlig dette, og hvordan påvirker det foreldrene?

Tvangsfullbyrdelse av NAVs vedtak

Når NAV har behandlet en sak om fordeling av reisekostnader, kan vedtaket som blir fattet, bli tvangsfullbyrdet. Dette betyr at dersom den ene forelderen ikke oppfyller kravet som er fastsatt i NAVs vedtak, kan det inndrives som et alminnelig pengekrav etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Dette gir en praktisk mekanisme for å sikre at foreldrene oppfyller sine forpliktelser når det gjelder å dekke reisekostnader knyttet til samvær med barnet.

Bakgrunnen for tvangsgrunnlaget

I Ot.prp.nr.69 (2007–2008) side 19 uttaler departementet at fylkesmannen (nå statsforvalteren) er en offentlig faginstans med kompetanse på feltet. Dette tilsier at vedtakene som fattes om deling av reisekostnader bør kunne tvangsfullbyrdes. Å gi fylkesmannens vedtak tvangskraft har flere fordeler, inkludert å unngå behovet for å ta saken opp i retten. Dette sparer både tid og penger for alle parter, og det kan også føre til at flere foreldre velger å løse saken ved å henvende seg til fylkesmannen, noe som avlaster rettssystemet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at tvangsgrunnlaget kun gjelder vedtak fra fylkesmannen som fastslår at det ikke foreligger særlige grunner som gjør en annen fordeling av reisekostnadene rimelig. Vedtakene tar ikke stilling til reiseutgiftenes størrelse eller hvordan utgiftene skal fordeles mellom foreldrene. Derfor kan ikke vedtak som kun fastslår at det ikke foreligger særlige grunner tvangsfullbyrdes.

Motregning og betaling av reisekostnader

Ved fastsettelse av reisekostnader hos NAV er det viktig å merke seg at det ikke er anledning til å gjøre opp bidragsgjeld ved motregning. Reisekostnader og bidrag til barnet er separate økonomiske forpliktelser, og det er barnets rettighet å motta bidrag, jf. barneloven § 67 tredje ledd. Reisekostnader mellom foreldrene skal derfor behandles som et eget pengekrav, og det er viktig at foreldrene klarer å finne en løsning for hvordan betalingen skal skje mellom dem.

For noen foreldre kan det være hensiktsmessig at den ene forelderen legger ut for reisekostnadene og senere får pengene tilbake, mens for andre kan det være mer praktisk å dele kostnadene på annen måte. I tilfeller der foreldrene ikke klarer å enes om betalingsordningen, bør betalingen normalt skje etter at utgiftene er påløpt. Dette gir foreldrene muligheten til å følge opp betalingen i samsvar med faktiske kostnader.

Unntaksbestemmelsen: ‘særlege grunnar’ i reisekostnader ved samvær

av
Reisekostnader ved samvær, Barneloven § 44, Særlege grunnar, Foreldrenes inntekt, Forholdsmessig fordeling, NAV behandling, Domstolens rolle, Forliksråd mekling, Unntaksbestemmelse, Rimelighetsvurdering, Reiseutgifter, Inntektsbasert fordeling, Høye reisekostnader, Saksbehandling hos NAV, Saker om barnebidrag, Reisevei og reisemåte, Partsbegrep, Bidragsevnevurdering, Samværsordning, Barnets beste.

Det er kjent at reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre kan utgjøre en betydelig utfordring, spesielt når det er store inntektsforskjeller mellom foreldrene. Barneloven § 44 fastsetter hovedregelen om at reisekostnadene skal fordeles forholdsmessig etter foreldrenes inntekt. Men hva skjer når denne regelen fører til særlig urimelige resultater?

Unntaket: “Særlege grunnar”

Ifølge loven har vi et unntak som gir adgang til å fravike hovedregelen. Dette unntaket er formulert i barneloven § 44 andre ledd og refereres til som “særlege grunnar”. Vilkåret for at NAV eller domstolen skal kunne bestemme en annen fordeling av reisekostnadene enn forholdsmessig etter foreldrenes inntekt, er at det foreligger særlige grunner som gjør dette rimelig.

Særlige grunner – en høy terskel

Det er viktig å merke seg at denne unntaksbestemmelsen er ment å være en siste utvei og skal tolkes restriktivt. Det skal med andre ord mye til for at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse. I forarbeidene til loven er det presisert at unntaket skal brukes når en forholdsmessig fordeling av reisekostnadene vil føre til svært urimelige resultater. Med andre ord må det være ekstraordinære og vektige grunner som rettferdiggjør en annen fordeling.

Rimelighetsvurdering

Ved vurderingen av “særlege grunnar” skal det legges stor vekt på hva som er til barnets beste. Det skal foretas en helhetlig vurdering av hver av foreldrenes totale situasjon. I denne vurderingen kan flere faktorer komme inn, inkludert foreldrenes økonomi, reisevei og reisemåte. Det viktigste er å sikre barnets velferd og behov for underhold fra bostedsforelderen.

Flytting som en del av “særlege grunnar”

Forarbeidene til loven gir også retningslinjer for situasjoner der en av foreldrene flytter. Selv om flytting i seg selv ikke utgjør en “særlege grunn,” kan det være ett av flere momenter som til sammen utgjør en slik grunn. Andre momenter kan inkludere barnets spesielle behov, reisekostnadene og foreldrenes økonomiske situasjon.

Nærmere om behandling hos domstolen

av
Domstol, Reisekostnader, Samvær, Foreldrekonflikt, Forliksråd, Saksbehandling, Tvisteloven, Mekling, Klagesak, Privat avtale, Rettslig grunnlag, Særlege grunnar, Barneloven, NAV, Klageinstans, Uenighet, Foreldre, Juridisk prosess, Rettssystem, Juridisk rådgivning

Når det oppstår uenighet mellom foreldrene angående reisekostnader ved samvær, og de ønsker en annen instans enn NAV skal håndtere saken, er domstolen et alternativ. Dette kan også gjelde hvis en eller begge foreldrene ønsker å påklage et vedtak fra NAV Klageinstans i en klagesak. Prosessen starter med mekling i forliksrådet, som reguleres av tvisteloven § 6-2 første ledd bokstav a).

Det er verd å merke seg at forliksrådene har kompetanse til å behandle saker som omhandler tvist om fordeling av reisekostnader, i tillegg til saker der en av partene ikke etterkommer det rettslige grunnlaget for fordeling, for eksempel en privat avtale. Dette innebærer at forliksrådet kan behandle saker selv om det ikke foreligger “særlege grunnar” som nevnt i barneloven § 44 andre ledd. Disse sakene kan omfatte uenigheter angående hvilke kostnader som skal deles, samt spørsmål om kostnadene er nødvendige og rimelige.

Samvær og reisekostnader: Alternativer og prosess

av
Reisekostnader, Samvær, Foreldre, Barneloven, NAV, Domstolsprosess, Særlige grunner, Inntekt, Klagerett, Avvisningsvedtak, Forvaltningsloven, Partsbegrep, Barnets beste, Juridisk vurdering, Bevisbyrde, Administrative prosesser, Avgjørelse, Innsendt dokumentasjon, Barnets alder, Veiledning.

Når det gjelder spørsmålet om fordeling av reisekostnader ved samvær, gir barneloven § 44 flere alternativer for foreldre. Hvis du som forelder står overfor dette spørsmålet, kan det være nyttig å kjenne til de ulike måtene å løse det på.

Domstolsprosess:

Dersom en av eller begge foreldrene mener at det foreligger særlige grunner som tilsier en annen fordeling av reisekostnadene enn bare etter forholdet mellom inntektene deres, kan de velge å bringe saken for domstolen. Dette alternativet gir foreldrene muligheten til å få en juridisk vurdering av saken og en avgjørelse fra en dommer. Det gir også en mulighet til å presentere bevis og argumenter for å støtte sitt synspunkt.

NAV-behandling:

Et annet alternativ er å sende saken til behandling hos NAV. For at NAV skal kunne behandle saken, må foreldrene være enige om å løse saken på denne måten, og det må også foreligge særlige grunner. Dette alternativet gir en mer administrativ tilnærming til problemet, der NAV vil vurdere saken basert på innsendt dokumentasjon og informasjon fra foreldrene.

Krav om enighet og barnets alder:

Hvis barnet er over 15 år, kan NAV likevel behandle saken selv om bare en av foreldrene ønsker det, forutsatt at vilkåret om særlige grunner er oppfylt. Dette gir barnet en viss innflytelse på prosessen.

Rettslig definisjon av part:

Ifølge forvaltningsloven regnes en person som en avgjørelse retter seg mot eller direkte gjelder, som part. Begge foreldrene anses derfor som parter i en sak om reisekostnader ved samvær når den behandles av NAV.

Veiledning og klagerett:

Det er viktig å merke seg at NAV Familie- og pensjonsytelser skal veilede foreldrene i saken. Vedtak som er gjort av NAV, kan også påklages til NAV Klageinstans. Dette gir en mulighet for foreldrene å få en uavhengig vurdering av NAVs avgjørelse.

Avvisningsvedtak:

Hvis begge foreldrene har bedt om at saken skal behandles av NAV, men det ikke er påberopt at det foreligger særlige grunner, må NAV avvise saken. Dette gjøres ved å fatte et avvisningsvedtak som sendes begge foreldrene. Dette vedtaket gir foreldrene klagerett, selv om det ikke har et materielt innhold som kan tvangsfullbyrdes.

Det er viktig å huske at uansett hvilket alternativ foreldrene velger, skal alltid hensynet til barnets beste være sentralt i vurderingen. Reisekostnadene skal være rimelige og nødvendige, og en dyrere reisemåte kan aksepteres hvis den er bedre for barnet. Foreldrene må samarbeide om å gi nødvendig informasjon og dokumentasjon for å løse saken på en rettferdig måte.

Endringer i barneloven § 44: Utvidet adgang til å innhente opplysninger om reisekostnader ved samvær

av
Reisekostnader ved samvær, Barneloven endringer, NAV og reisekostnader, Utvidet adgang for NAV, Barneloven § 44, Samværsordninger, Foreldresamarbeid, Juridiske endringer, Forvaltningsloven og samvær, Inntektsoffentlighet, Rettferdige avgjørelser, Barnets beste prinsipp, Rettslige oppdateringer, Familiepolitikk, Utredningsplikt i samværssaker, Innsyn i økonomi, Foreldrenes rettigheter, Juridisk veiledning, Samværsordning justeringer, Barn og foreldrelov.

I tråd med lovendringer som trådte i kraft fra 1. januar 2023, har barneloven § 44 gjennomgått betydningsfulle justeringer som berører spørsmålet om reisekostnader i forbindelse med samvær mellom barn og foreldre som bor hver for seg. Denne endringen har ført til en utvidelse av NAVs myndighet når det kommer til å innhente nødvendige opplysninger for å håndtere saker knyttet til fordeling av reisekostnader.

Barneloven § 44: Bakgrunn og formål

Tidligere var spørsmål knyttet til reisekostnader ved samvær hovedsakelig basert på partenes egen rapportering av inntektene og kostnadene. Dette kunne noen ganger føre til tvister og utfordringer i saker hvor partene ikke samarbeidet eller ga ufullstendig informasjon.

Med de nye endringene i barneloven er det innført et tredje punktum i § 44 første ledd som åpner for at reglene i barneloven § 70 syvende ledd kan benyttes i saker som omhandler reisekostnader ved samvær. Dette gir NAV myndighet til å innhente nødvendige opplysninger på samme måte som det gjøres i saker om fastsettelse og endring av barnebidrag. Formålet med denne endringen er å sikre at sakene blir så godt opplyst som mulig, slik at rettferdige og rimelige avgjørelser kan treffes.

Forvaltningsloven og utredningsplikt

I tillegg til endringene i barneloven, er det viktig å merke seg at forvaltningslovens bestemmelser om utredningsplikt (§ 17) også får anvendelse i saker som omhandler reisekostnader ved samvær. Dette innebærer at NAV, når de har kompetanse til å behandle saken, skal sørge for at saken er grundig opplyst før det treffes vedtak. Dette bidrar til å sikre at alle relevante opplysninger blir vurdert, og at rettferdige avgjørelser kan fattes.

Innsyn i inntekter

Videre gir forvaltningsloven § 18 foreldrene rett til å få innsyn i hverandres inntekter. Dette er en viktig del av prosessen med å vurdere reisekostnadene og fordelingen av dem. Åpenhet om inntekter er avgjørende for å sikre en rettferdig og balansert vurdering av saken.

Oppsummering

Endringene i barneloven har styrket NAVs rolle i å håndtere saker som omhandler reisekostnader ved samvær. Med utvidet adgang til å innhente opplysninger og tydelige retningslinjer for utredningsplikt, legges det til rette for mer effektiv og rettferdig behandling av slike saker. Dette er i tråd med prinsippet om å prioritere barnets beste i alle samværssaker.

Hva slags kostnader omfattes ved kostnadsfordeling for samværsutøvelse?

av
Reisekostnader, Samværskostnader, Barneloven, Kostnadsfordeling, Foreldreansvar, Barnefordeling, Rimelige kostnader, Nødvendige kostnader, Samværsavtaler, Reiseregler, Foreldresamarbeid, Barneomsorg, Barnerettigheter, Deling av utgifter, Rimelighet i kostnader, Samværsforeldre, Bostedsforeldre, Kostnader ved samvær, Rettigheter og plikter, Forliksrådet.

I barnefordelingssaker oppstår ofte spørsmålet om hvordan reisekostnadene i forbindelse med samvær skal fordeles mellom foreldrene. Det er viktig å ha en klar forståelse av hvilke kostnader som omfattes av regelverket for å unngå tvister og uenigheter. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva slags kostnader som omfattes av reisekostnadsreglene i barneloven.

Definisjon av reisekostnader

Først og fremst er det nødvendig å definere hva som menes med reisekostnader i denne sammenhengen. Reisekostnader omfatter alle kostnader foreldrene har i forbindelse med reisen til barnet og eventuelle voksne som er involvert. Dette følger av § 44 første ledd andre punktum i barneloven.

Det er viktig å merke seg at reisekostnader ikke inkluderer kostnader knyttet til feriereiser som gjennomføres under samværet. Videre inkluderes heller ikke eventuell tapt arbeidsfortjeneste som foreldrene måtte ha i forbindelse med reisen.

Rimelighet og nødvendighet

Dersom foreldrene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Den som påstår at den andre forelderen ikke har valgt den rimeligste løsningen, må kunne bevise dette. I denne sammenhengen er det viktig å ha barnets beste som hovedfokus. Det betyr at selv om en reisemåte kan være dyrere, kan den likevel være det beste alternativet for barnet.

Kostnader ved bilkjøring

Når det gjelder kostnader knyttet til bilkjøring, har departementet lagt til grunn at det kun er de faktiske reisekostnadene som omfattes. Dette innebærer at kostnader som forsikring på bilen ikke inkluderes. Konkrete eksempler på faktiske reisekostnader ved bilkjøring kan være utgifter til drivstoff, bomavgifter, ferger, og tunneler. Uavhengig av antall transportmidler som benyttes, er det reisekostnadene fra dør til dør som skal fordeles mellom foreldrene.

Overnattingsspørsmålet

I noen tilfeller kan avstanden mellom samværsforelderens bosted og bostedsforelderens bosted være så stor at det kreves overnatting underveis. Loven, forarbeidene og rettspraksis gir ingen klare retningslinjer for hvordan slike kostnader skal håndteres. Det blir derfor opp til foreldrene å komme til enighet om spørsmålet om overnatting og hvordan kostnadene skal fordeles. Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige, kan saken bringes inn for forliksrådet.

Hvilke reiser omfattes av reglene om samværskostnader?

av
Samværskostnader, Barneloven, Reisekostnader ved samvær, Foreldreavtale, Henting og bringing av barn, Samværsforelder, Bostedsforelder, Samværsordning, Alenereiser med barn, Transport med barn, Aldersgrense for barn på reise, Reise med barn alene, Barnets beste ved reising, Foreldrenes avtale om samvær, Regler om samvær, Barn og reisekostnader, Reisens varighet med barn, Transportmidler for barn, Voksen følge for barn, Overgangsperiode for barnereiser.

Reglene om samværskostnader er av stor betydning for foreldre som har avtalt samvær med barna sine. Det er viktig å forstå hva som omfattes av disse reglene og hvordan de fungerer i praksis. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvilke reiser som omfattes av reglene om samværskostnader, og hva som må vurderes når det gjelder barnets reise i følge med en voksen.

Hvem skal hente og bringe barnet?

Foreldrene har muligheten til å avtale hvem som skal ha ansvaret for å hente og bringe barnet til samvær, samt hvor dette skal skje. Dette kan for eksempel inkludere henting i barnehagen eller på skolen. Dersom det ikke er inngått en avtale som sier noe annet, er det normalt samværsforelderen som har ansvaret for å hente og bringe barnet.

Det er imidlertid også mulig at bostedsforelderen blir pålagt å medvirke til henting og bringing av barnet, dersom dette er nødvendig for at samværet skal kunne gjennomføres. Prinsippene som ligger til grunn her er ikke lovfestede, men vil ofte følge implisitt av den enkelte samværsordning som er fastsatt.

Reisekostnader for samvær

Bestemmelsen i § 44 første ledd andre punktum av barneloven er tydelig på at reisekostnadene som omfattes av reglene om samværskostnader inkluderer både kostnader forbundet med samværsforelderens eller bostedsforelderens reise når barnet skal hentes og/eller bringes, samt samværsforelderens reisekostnader når vedkommende skal tilbringe tid med barnet på barnets bosted.

Denne bestemmelsen kom som følge av en tidligere dom der retten kom til at den daværende ordlyden ikke dekket foreldrenes alenereiser ved henting eller bringing av barn ved samvær, eller samværsforeldres alenereiser til barnets bosted. Mer informasjon om dette kan finnes i Ot.prp.nr.69 (2007–2008) kapittel 3.2.

Reise med barnet

I noen tilfeller kan det være nødvendig at barnet reiser i følge med en voksen. Barnets alder og modenhet spiller en viktig rolle i vurderingen av om det kan reise alene eller om det må ha følge av en voksen. For ulike transportmidler er det faste aldersgrenser som bestemmer når et barn kan reise alene.

Dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene om hvorvidt barnet kan reise alene eller ikke når barnet har nådd den nødvendige alderen, skal den fastsatte aldersgrensen for det aktuelle transportmiddelet normalt være styrende.

Unntaksvis kan det likevel være rimelig å inkludere reisekostnadene for en voksen utover aldersgrensen når det er urimelig å la barnet reise alene. Dette må vurderes nøye med tanke på barnets alder, modenhet, funksjonsdyktighet, reisens varighet og om det er nødvendig med bytting av transportmiddel underveis. For barnets beste bør foreldrene også være villige til å akseptere økte reisekostnader i en overgangsperiode, slik at barnet gradvis kan venne seg til å reise alene.

Forvaltning av reisekostnader ved samvær etter lovendring

av
reisekostnader, samvær, barneloven, inntektsfordeling, organisatoriske endringer, forvaltning av reisekostnader, foreldreansvar, lovendring, bidragsavtale, barnebidrag, økonomisk ansvar, dokumentasjon av inntekt, samværsavtaler, reiseutgifter, rettferdig fordeling, foreldreansvar, barne- og familievern, NAV, inntektsberegning, samarbeid mellom foreldre

Nylig har det vært betydningsfulle organisatoriske endringer i barne- og familievernet som har påvirket forvaltningen av reisekostnader ved samvær. Endringer i barneloven har ført til en omfordeling av ansvaret for denne viktige oppgaven. I dette blogginnlegget vil vi utforske disse endringene og deres innvirkning på foreldre som er involvert i samværssaker.

Reisekostnader og barneloven

Lovens hovedregel er tydelig når det gjelder fordeling av reisekostnader ved samvær. Dersom foreldrene ikke blir enige om en annen ordning, skal kostnadene fordeles forholdsmessig etter deres inntekter. Med andre ord, den som har den høyeste inntekten skal ta på seg den største delen av reiseutgiftene som er nødvendige for å muliggjøre samvær. Denne regelen reflekterer det felles økonomiske ansvaret foreldrene har for å sikre at barnet opprettholder en sunn og nær relasjon med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen i det daglige.

Inntektsberegning og dokumentasjon

For å implementere denne regelen krever loven en nøyaktig beregning av foreldrenes inntekter. Ifølge Ot.prp.nr.43 (2000–2001) bør det samme inntektsbegrepet som ved fastsetting av barnebidrag benyttes. Dette inkluderer personinntekt medregnet positive netto kapitalinntekter over et visst beløp per år. I tillegg skal eventuelle økonomiske stønader som mottas av bostedsforelderen, som utvidet barnetrygd eller kontantstøtte, legges til vedkommendes inntekt.

Skjønn og dokumentasjon av inntekt

I tilfeller der foreldrene ikke kan gi tilfredsstillende dokumentasjon av inntektene sine, eller der en av foreldrene ikke har inntekt, kan inntekten fastsettes ved skjønn. Dette gir rom for en vurdering av foreldrenes økonomiske situasjon når det gjelder reisekostnader. Tilsvarende gjelder for saker som omhandler fordeling av reisekostnader.

Samværsavtaler og avgjørelser

I tilfeller der det allerede eksisterer en bidragsavtale eller en tidligere avgjørelse om reisekostnader, kan det være hensiktsmessig å basere seg på de tidligere inntektene som grunnlag, dersom de fortsatt er relevante. Det er viktig å merke seg at det er foreldrene selv som skal avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og begge parter må samarbeide for å gi hverandre nødvendig informasjon om inntektene sine.

Opphevelse av Rundskriv Q-2008-15 og Endringer i Barneloven § 44

av
Barneloven § 44, NAV og barneloven, Rundskriv Q-2008-15 opphevet, Endringer i barneloven, Foreldrenes ansvar for reisekostnader, Organisatorisk endring i barne- og familievernet, Lovendring i kraft 2023, Forvaltningsansvar for samvær, Ot.prp.nr.69 (2007–2008), Privatrettslig avtale om samvær, Reisekostnader ved samvær, Samværsavtaler mellom foreldre, NAVs myndighet i samværssaker, Foreldres frihet i avtalefrihet, Særlige grunner for reisekostnadsfordeling, Barneloven og aldergrense, Delt bosted og samvær, Familieforhold og reisekostnader, Organisatorisk endring i barnevernet, Forvaltningsansvar i barnevernssaker.

Det er med virkning fra 1. januar 2023 at Rundskriv Q-2008-15, utarbeidet av Barne- og familiedepartementet den 18. desember 2008, er blitt opphevet. Denne opphevelsen følger som et resultat av de betydningsfulle endringene som er gjort i barneloven § 44 ved lov av 17. juni 2022, nummer 44.

Forarbeider til denne lovendringen inkluderer Prop.94 L (2021–2022), Innst.349 L (2021–2022), og Lovvedtak 75 (2021–2022). Endringene markerer en vesentlig overføring av forvaltningsansvar fra statsforvalterembetene til arbeids- og velferdsetaten, som heretter vil bli omtalt som NAV. Det er viktig å understreke at denne overføringen utelukkende er en organisatorisk endring, uten innvirkning på lovverket knyttet til barneloven § 44.

Barneloven § 44 pålegger et viktig ansvar på foreldrene når det kommer til vurderingen av eventuelle reisekostnader i forbindelse med samvær med barn. I Ot.prp.nr.69 (2007–2008), side 16, blir dette ansvaret utførlig behandlet. Her presiseres det at foreldrene må ta hensyn til flere faktorer, inkludert praktiske aspekter og økonomi, når de avtaler samvær. Det er ikke hensiktsmessig å avtale mer samvær enn det som er økonomisk realistisk for begge parter.

Det er viktig å merke seg at den økonomiske avtalen mellom foreldrene er et privatrettslig forhold. Dette innebærer at foreldrene har full frihet til å avtale hvordan de ønsker å fordele reisekostnadene knyttet til samvær, basert på deres spesifikke situasjon. Dette prinsippet er også nedfelt i § 44, første ledd, første punktum.

NAVs myndighet til å fastsette reisekostnadsfordelingen mellom foreldrene er regulert i § 44, andre ledd. For at NAV skal kunne behandle en sak angående fordeling av reisekostnader, må det foreligge spesielle grunner, og begge foreldrene må være enige om at saken skal løses på denne måten. Hvis det gjelder barn over 15 år, kan NAV behandle saken selv om kun den ene forelderen ønsker det.

Det er viktig å merke seg at NAV ikke kan behandle saker som omhandler fordeling av reisekostnader for barn over 18 år. Barneloven gjelder kun for barn inntil de fyller 18 år, med mindre det følger spesielle bestemmelser i loven.

Ot.prp.nr.43 (2000–2001) gir også ytterligere veiledning ved å fastslå at bestemmelsen om reisekostnader ikke gjelder når barnet har delt bosted. I slike saker blir ingen av foreldrene ansett for å ha samvær med barnet, og dermed pålegges de heller ikke ansvar for reisekostnader.

Folkeregistermyndigheten, NAV og Domstolene: roller og ansvar i Barneloven

av
Folkeregistermyndigheten, NAV og Domstolene: roller og ansvar i Barneloven

Det juridiske landskapet rundt morskap og barneloven i Norge er sammensatt og innviklet. I dette blogginnlegget vil vi belyse noen av de viktigste rollene og ansvarsområdene til folkeregistermyndigheten, NAV og domstolene, samt deres samspill med forvaltningsloven.

Først og fremst, la oss begynne med folkeregistermyndigheten. Deres hovedansvar er å registrere barnet og opprette mor-barn-relasjonen i folkeregisteret, basert på fødselsmeldingen de mottar. Dette er en kritisk første trinn i å formalisere barnets juridiske identitet.

Videre har folkeregistermyndigheten en plikt til å sende melding til bidragsfogden (NAV) ved bostedsregistrering av et barn født i utlandet, dersom morskap ikke er etablert i samsvar med reglene i barneloven. Denne meldeplikten gjelder spesielt tilfeller hvor en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født, og er fastsatt i forskrift om folkeregistrering § 9-7.

I denne sammenhengen spiller NAV en vesentlig rolle. NAVs oppgaver er beskrevet i barneloven § 5 tredje ledd og forskrift om å klargjøre morskap, fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 17. desember 2013, samt barneloven § 29 b tredje ledd. NAV har ansvar for å reise sak når det er nødvendig for å oppfylle det offentliges ansvar for å klargjøre hvem som er barnets mor.

Når det kommer til domstolene, omhandler deres ansvar saker om morskap, som er definert i barneloven kapittel 4 a om rettergang i andre slektskapssaker enn farskapssaker.

Når vi tar for oss forvaltningsloven, er det viktig å merke seg at barneloven og tilhørende forskrift må ses i sammenheng med og suppleres med reglene i denne loven. Forvaltningslovens bestemmelser om saksforberedelse forutsetter at det skal fattes et vedtak i saken. Selv om det ikke er aktuelt å fatte vedtak, kommer forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse så langt de passer.

For eksempel, i saker hvor det må fattes vedtak om henleggelse, skal dette skje i samsvar med reglene i forvaltningslovens kapittel 5. Vedtaket skal være skriftlig, og avgjørelsen skal begrunnes. Partene skal underrettes om vedtaket, begrunnelsen for det, klageadgang, klagefrist og retten til å se sakens dokumenter.

Hva er en sammenvevd familie?

av
sammenvevd familie, sammenvevning, familierelasjoner, familieforstyrrelser, grensesetting, familieterapi, sammenvevnings-effekter, barndomstraumer, selv-annen differensiering, følelsesmessige grenser, familiebånd, familiemønstre, psykologiske grenser, terapeutisk hjelp, dysfunksjonelle familier, individuell autonomi, familiens samhørighet, emosjonell støtte, familiens nærhet, relasjonsmønstre, voksen barn, psykologisk kontroll, familieenhet, rolleforvirring, foreldrekonflikter, grenseproblemer, individuell identitet, familieliv, sunne relasjoner, terapeutiske metoder, familiens velvære

Sammenvevd refererer til mangelen på selv-annen differensiering. En sammenvevd familie, noen ganger kalt en kaotisk familie, kjennetegnes av en uklar familiegrense mellom forelder og barn. De relasjonelle grensene mellom dem er fusjonerte og utydelige. Det er vanligvis lite toleranse for individualitet eller separasjon blant familie medlemmene. I ekstreme tilfeller kan dette likne emosjonell incest. Et sammenvevd familiesystem blir vanligvis overført fra generasjon til generasjon.

Hva er sammenveving?
I 1970-årene utviklet familieterapeut Salvador Minuchin en rammeverk for å kategorisere familiestrukturer. En familieenhet består av usynlige delsett av forskjellige funksjoner. Disse delsystemene bestemmer hvordan familiemedlemmer samhandler med hverandre. Delsystemer er adskilt av grenser som bestemmer hvem som deltar og hvordan. Slike grenser skiller fysiske og emosjonelle rom mellom familiemedlemmer. Sammenveving oppstår når grensene mellom familiens delsystemer blir utydelige.

I en typisk familie er det delsystem for ektefeller, delsystem for foreldre og delsystem for søsken. Disse delsystemene danner en familiens hierarki. De forventes å vise følgende fem typiske atferdsmønstre:

  • Foreldre gir mer omsorg for barn enn motsatt.
  • Foreldre har mer kontroll over barn enn motsatt.
  • Foreldre allierer seg mer med hverandre enn med barna sine.
  • En forelder allierer seg ikke med barnet sitt mot den andre forelderen.
  • Ektefeller og søsken relaterer seg mer til hverandre i samme generasjon enn på tvers av forskjellige generasjoner.

Sammenvevningssamfunn oppstår når familiemedlemmer avviker fra disse fem atferdsmønstrene og når sterke følelser gjør det vanskelig for hver medlem å ta egne beslutninger.

Sammenvevning vs. samhørighet
Sammenvevning er ikke det samme som samhørighet.

Familiens samhørighet refererer til graden av familiens nærhet og omsorg blant familiemedlemmer. En tett familie har sterke familiebånd som inkluderer emosjonell nærhet og støtte. En tett familie er assosiert med høyere livstilfredshet og lavere depressive symptomer.

På den annen side skaper en sammenvevd foreldrestil et dysfunksjonelt forholdsmønster som hemmer psykologiske forskjeller hos individuelle medlemmer. Til tross for de ikke-eksisterende grensene (sammenvevde grenser), har sammenvevde familier en lav grad av samhørighet og bare moderate nivåer av varme i familiens forhold. Nivået av nærhet er ofte begrensende og hindrer individuell autonomi.

I tillegg viser sammenvevde foreldre høye nivåer av fiendtlighet og negative følelser. Sammenvevde foreldre er påtrengende og konkurransedyktige. Deres psykologiske kontroll over barnet fører ofte til avhengige og usunne forhold.

Effekter av sammenveving på barn
Når grensene er overdrevent utydelige mellom forelder og barn, vil barnet ha problemer med å utvikle seg på en passende måte. Et barn med en sammenvevd forelder føler ofte at det ikke kan skille seg fra dem og har lav selvtillit. De kan være usikre på karriereveien sin og nøler med å ta sunne risikoer for å oppnå sitt potensial.

Når sammenvevning skyldes foreldrekonflikter, blir barnas usikkerhet forlenget. Disse barna er i faresonen for tilpasningsproblemer, inkludert internaliserende og eksternaliserende psykiske helseproblemer.

Barn som forventes å ta vare på foreldrene sine, kan oppleve rolleforvirring.

Hvordan helbrede fra sammenvevningstraumer?
Mangelen på sunne relasjoner i barndommen kan ha langvarige konsekvenser for voksne barn. For å helbrede fra den traumatiske opplevelsen, må voksne barn først lære å etablere sunne grenser samtidig som de opprettholder fleksible grenser.

Balanserte nivåer av sammenhørighet og fleksibilitet kan føre til sunne familier, mens ubalanserte nivåer kan føre til dysfunksjonell familiemessig fungering.

Å søke profesjonell hjelp er den beste måten å håndtere traumer fra sammenvevd familie på. Familieterapi, som Familieterapi, kan bidra til å redusere nivåene av sammenvevning og grenseproblemer i en dysfunksjonell familie. Familierådgivning kan hjelpe familien med å eliminere dysfunksjonell atferd og utvikle sunnere forhold.

Individuell terapi kan gi emosjonell støtte og hjelpe med å etablere sunne personlige grenser. Hvis du for øyeblikket er i et skadelig forhold, kan helsepersonell hjelpe med å gjenkjenne sammenvevde familiens egenskaper og bryte den skadelige familiesyklusen for å unngå at denne foreldrestilen blir videreført til ditt eget barn. Å lære sunne forholdsmønstre med hjelp fra en familieterapeut kan føre til sunne og nære forhold.

Kilde: Enmeshment & How to Rebuild Boundaries in Enmeshed Family (parentingforbrain.com)

TUSAK-2023-41: En gjennomgang av tilsynsutvalgets vurdering

av
domstolens ressurssituasjon, forlikspress i rettssaker, klage på dommerskikk, tilsyn med dommere, saksbehandling i retten, barnets beste i rettssaker, dommerens oppførsel, juridisk klageprosess, rettssikkerhet i Norge, tilsynsutvalget for dommere, klage på tingrettens avgjørelse, domstolloven, disiplinærtiltak mot dommere, minnelige løsninger i rettssaker, saksforberedelse i barnesaker, foreldretvist i retten, norsk rettssystem, rettssak i Norge, klage på rettssak, juridisk vurdering, klagerett i rettssaker, dommerens rolle i saksbehandling, rettsprosess i Norge, juridiske klager, advokatbistand i klagesaker, rettssikkerhet i barnesaker, klagebehandling i retten, domstolens myndighet, rettslig vurdering, klageprosedyre i Norge, juridisk klageinstans

I dette blogginnlegget skal vi analysere og diskutere Tilsynsutvalget for dommere sitt vedtak i saken TUSAK-2023-41, datert 28. september 2023. Dette vedtaket omhandler en klage på tingrettens saksbehandling og dommeratferd, spesielt knyttet til forlikspress og behandlingen av en foreldretvist. Vi vil se nærmere på sakens bakgrunn, klagerens anførsler, og Tilsynsutvalgets vurdering av de ulike elementene.

Saksfremstilling

Klagen ble levert av part A mot tingrettsdommer B ved X tingrett den 8. mars 2023. Klagen omfattet flere aspekter av saksbehandlingen, inkludert påstander om at den sakkyndige ikke forstod klagers talespråk, utilstrekkelig tid til forberedelse, prosedyrefeil, og påstått forlikspress fra dommerens side. Klageren hevdet at disse forholdene hadde påvirket utfallet av saken og ikke ivaretatt barnets beste.

Tilsynsutvalgets Vurdering

Tilsynsutvalget for dommere måtte først avgjøre hvilke klagepunkter som var innenfor deres myndighet. Ifølge loven kunne de ikke vurdere saker som kunne brukes som grunnlag for overprøving etter rettspleielovgivningen, for eksempel innsigelser mot dommerens beslutninger i saksbehandlingen. Dette innebar at klagerens påstander om den sakkyndiges forståelse av klagers talespråk, antall saksforberedende rettsmøter, prosedyrefeil, og tidsrammer for rettsmøtet, ble avvist av Tilsynsutvalget.

Imidlertid kunne utvalget vurdere klagerens påstand om forlikspress. Her påpekte utvalget at en dommer har plikt til å vurdere muligheten for minnelige løsninger, spesielt i foreldretvister. Samtidig må dommeren unngå å presse partene til forlik. Grensen går ved utilbørlig forlikspress. Tilsynsutvalget vurderte at det ikke var grunnlag for å hevde at dommeren hadde utøvet utilbørlig press i denne saken. De la vekt på at dommeren hadde opplyst om prosessrisiko, forsøkt å avklare partenes standpunkter og oppmuntret til forlik, som er i tråd med lovverket.

Utvalget bemerket også at dommeren hadde nevnt domstolens ressurssituasjon i saken, noe som normalt ikke bør gjøres for å unngå å gi inntrykk av at rettssakens utfall avhenger av økonomiske forhold. Dette var en påpekelse om god dommerskikk, men utvalget fant ikke at dette alene var nok til å konkludere med disiplinærtiltak.

Videre ble klagen om dommerens forberedelse av rettsmøtet også avvist da det ikke var sannsynliggjort at dommeren var uforberedt.

Konklusjon

Tilsynsutvalget for dommere avviste deler av klagen, spesielt de punktene som lå utenfor deres myndighet, som beslutninger knyttet til saksbehandlingen. De konkluderte imidlertid med at det ikke var grunnlag for å ilegge disiplinærtiltak overfor tingrettsdommeren i denne saken, da de ikke fant tilstrekkelige bevis for utilbørlig forlikspress. Utvalget ga også en viktig påpekelse om dommerskikk når det gjelder å nevne domstolens ressurssituasjon i saker.

Utfordringer ved samarbeidsforeldreskap med noen med NPD

av
narcissistisk foreldre, NPD, samarbeidsforeldreskap, foreldrekonflikter, co-parenting utfordringer, barns behov, konflikthåndtering, juridisk avtale, advokat, beskyttelse av barn, sensitivitet for kritikk, manipulasjonsteknikker, familieterapi, foreldreavtaler, empati i foreldreskap, narcissistisk atferd, barns følelsesmessige velvære, foreldreansvar, omsorg for barn, foreldresamarbeid, co-parenting rådgivning, foreldreveiledning, barnefordeling, terapi for barn, struktur i foreldreskap, foreldreskap i konflikt, juridisk bistand, narcissisme i samarbeidsforeldreskap, foreldre rettigheter, omsorgsordninger.

Personer som viser narsissistiske trekk eller har NPD kan være utfordrende å håndtere når du prøver å samarbeide om foreldreskap. Noen av utfordringene du kan støte på inkluderer:

Prioritering av egne behov
“Noen som har narsissistiske trekk har en tendens til å sette seg selv først,” forklarer Burgemeester. Dette betyr at de kan ignorere eller teste dine grenser og se bort fra dine forespørsler, spesielt hvis det er upraktisk for dem eller står i veien for deres egne ønsker, behov eller følelser.

I tillegg kan de også være uvillige til å sette barnets behov først, sier John Carnesecchi, en lisensiert sosialarbeider som spesialiserer seg på mangfoldig mekling og familieterapi. Dette kan føre til at de:

  • Ikke er villige til å slutte å krangle foran barnet ditt
  • Kjemper mot omsorg og andre avtaler dere har gjort
  • Nei til fleksibilitet
  • Avlyser eller endrer barnets avtaler eller rutine for å tilpasse seg deres behov

Sensitivitet for kritikk
I sitt forsøk på å få ros og oppmerksomhet, kan personer med NPD eller narsissistiske trekk være svært følsomme for kritikk og oppfatte til og med konstruktiv tilbakemelding som personlige angrep. Dette kan føre til økt konflikt.

Gjør deg til ‘den dårlige fyren’
I et forsøk på å fremstå bedre, kan de fremstille deg som “den dårlige fyren” i separasjonen eller enhver foreldreavgjørelse som barnet ditt ikke liker. Dette skyldes at personer med NPD har en tendens til å eksternalisere skylden fordi de ikke tror de noen gang er skyld i noe som går galt.

De kan også foreldre med mindre struktur eller regler enn deg for å virke som den “morsomme” forelderen og få ros og beundring fra barna dine. Og siden de har en tendens til å vise lav empati, kan de vise lite empati for hvordan dette får deg til å se ut i barnas øyne.

Forsøk på manipulasjon av deg eller barna
“En av de største utfordringene en familie står overfor når det er en forelder med disse narsissistiske trekkene, er at de vil utnytte den andre forelderen eller barna for å få det de vil ha,” forklarer Burgemeester.

For eksempel sier han, “de kan tvinge den andre forelderen til å gjøre som de sier for å unngå å bli nedverdiget og snakket ille om foran barna. Dette kan alvorlig påvirke barna og deres oppfatning av foreldrene.”

De kan også prøve å tilby barna dine kjærlighet og hengivenhet bare som betingede belønninger eller straffe dem for manglende lydighet eller for å utfordre deres autoritet.

Kilde: Co-Parenting with a Narcissist: Signs, Tips, and More (psychcentral.com)

Hvordan Artikkel 7 i FNs barnekonvensjon sikrer barns rettigheter fra fødselen

av
FNs barnekonvensjon, Artikkel 7, barns rettigheter, registrering etter fødsel, statsborgerskap for barn, barns identitet, barns rett til navn, barns rett til foreldre, omsorg for barn, barnekonvensjonens betydning, barns juridiske rettigheter, internasjonale barns rettigheter, barns rettigheter ved fødsel, beskyttelse av barns rettigheter, barnekonvensjonen i praksis, barns nasjonalitet, barns statsborgerskapsrettigheter, betydningen av navn for barn, familiens rolle i barns liv, barns trivsel og utvikling, barns rett til kjennskap til foreldre, barns omsorgsrettigheter, Partene i barnekonvensjonen, nasjonal lovgivning for barns rettigheter, internasjonale forpliktelser for barns rettigheter, barnekonvensjonens implementering, barns juridiske identitet, barns nasjonalitet og statsborgerskap, rettigheter for nyfødte barn, Artikkel 7 i barnekonvensjonen.

FNs barnekonvensjon er et viktig dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn i verden. I denne serien av blogginnlegg ser vi nærmere på ulike artikler i barnekonvensjonen for å forstå hvordan den beskytter og fremmer barns rettigheter. I dette innlegget skal vi se på Artikkel 7, som handler om barns rett til registrering og statsborgerskap.

Artikkel 7 slår fast at barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen. Dette betyr at alle barn har rett til å bli registrert i et offisielt register så snart de er født. Registreringen gir barnet en juridisk identitet og er grunnlaget for mange andre rettigheter og tjenester som barnet har krav på.

Videre gir Artikkel 7 barnet rett til et navn. Dette virker kanskje som en selvfølge, men det er viktig å huske på at å ha et navn er en del av vår identitet. Navnet er knyttet til vår kultur, vårt språk og vår familie. Å gi barnet et navn gir det anerkjennelse som en egen person.

Artikkelen gir også barnet rett til å erverve et statsborgerskap. Dette betyr at barnet har krav på å tilhøre en nasjon og ha de rettighetene som følger med det. Statsborgerskap gir barnet tilgang til utdanning, helsetjenester og andre viktige tjenester i det landet det tilhører.

Sist, men ikke minst, slår Artikkel 7 fast at barnet har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Dette er en svært viktig rettighet som anerkjenner betydningen av familiens rolle i barnets liv. Å kjenne sine foreldre og ha omsorg fra dem gir barnet trygghet, kjærlighet og støtte som er avgjørende for dets trivsel og utvikling.

Det er viktig å merke seg at Partene, altså landene som har ratifisert barnekonvensjonen, skal sikre gjennomføringen av disse rettighetene i samsvar med sin nasjonale lovgivning og internasjonale forpliktelser. Dette betyr at hvert land må tilpasse reglene og praksisen sin slik at barns rettigheter etter Artikkel 7 blir ivaretatt.

Artikkel 7 er dermed en viktig del av barnekonvensjonen som bidrar til å sikre at barn over hele verden får en god start på livet med en juridisk identitet, et navn, statsborgerskap og omsorg fra sine foreldre. Det er en påminnelse om viktigheten av å anerkjenne og beskytte barns rettigheter fra fødselen av.

Navneloven § 10 – Alminnelige begrensninger i navneendringer

av
Meklingsattest, Foreldremekling, Ekteskapsloven, Barneloven, Samlivsbrudd, Meklingsprosess, Utstedelse av attest, Separat mekling, Meklingsattestens innhold, Gyldighet av meklingsattest, Dokumentasjon på mekling, Foreldrekonflikter, Barnas beste, Rettsprosessen, Familievernkontor, Personvern i mekling, Meklingsplikt, Konfliktløsning, Foreldreansvar, Juridisk veiledning, Samlivsbruddsprosess, Fritak fra møteplikt, Skilsmisse, Meklingstimer, Avtale om barna, Meklingssaker, Meklerens rolle, Juridisk rådgivning, Separasjon, Samlivsbruddsadvokat, Familielov. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Lovens § 10 fastsetter at selv om alle øvrige vilkår for navneendring er oppfylt, kan en melding om å ta, endre eller sløyfe navn likevel ikke godtas hvis personnavnet kan medføre vesentlig ulempe for den som bærer det, eller hvis sterke grunner tilsier det. Dette er en skjønnsmessig regel som gir myndighetene adgang til å nekte visse navneendringer dersom det foreligger gode grunner for det.

Videre fastslår lovens § 10 at personer over 16 år ikke kan ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år. Det er imidlertid noen unntak fra dette tiårsregelen. En person kan innenfor ti år:

  1. Ta som etternavn ektefelle eller samboers etternavn etter to års samliv eller hvis de har barn sammen, eller ta ektefellens/samboerens fornavn dersom det har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
  2. Ta tilbake et etternavn som vedkommende tidligere har hatt.
  3. Ta som etternavn steforeldres, fosterforeldres eller adoptivforeldres etternavn.
  4. Endre fornavnet tilbake til det fornavnet vedkommende hadde før endringen.
  5. Ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn dersom det foreligger særlige grunner.

Ved søknad om navneendring skal det tas hensyn til om vedkommendes navnevalg kan påvirke stabiliteten i navnesystemet. Derfor kan det også bli nektet navneendring hvis det ønskes et stort antall fornavn eller mellomnavn. Hovedprinsippet er at navn skal være stabile og bidra til enkel identifikasjon av enkeltpersoner.

Kriteriet “vesentlig ulempe” og tolkningen av dette omtales nærmere i tidligere punkter i loven, og det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det samme gjelder for “sterke grunner”, som er hentet fra NOU-utkastet § 14. Det skal mye til før det kan nektes en navneendring på grunn av støtende etternavn, og det skal ikke stilles strenge krav til å dokumentere “særlige grunner”.

Mellomnavn reguleres ikke av § 10, da mellomnavn ikke har samme funksjon som fornavn og etternavn når det gjelder individuell identifikasjon. Derfor vurderes spørsmål om navneendring knyttet til mellomnavn etter § 10 første ledd.

I all hovedsak har personer rett til å ta de navn loven tillater, men § 10 gir myndighetene mulighet til å avvise navneendringer når det er nødvendig av hensyn til vesentlig ulempe eller sterke grunner.