NOU 2020:14 – Forslag til Ny Barnelov: §1-1 Det beste for barnet

Hva er NOU 2020:14?, Hva er ny barnelov i Norge?, Hva betyr «barnets beste» i barneloven?, Hvordan påvirker NOU 2020:14 barns rettigheter?, Hva er grunnprinsippet om barnets beste?, Hvilke rettigheter har barn i den nye barneloven?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldretvister?, Hva er § 1-1 i den nye barneloven?, Hva er hensikten med ny barnelov?, Hvordan blir barns stemme hørt i ny barnelov?, Hvilke endringer foreslås i barneloven?, Hva er barnets rett til respekt i ny barnelov?, Hvordan defineres barnets beste i NOU 2020:14?, Hvordan styrker NOU 2020:14 barns medbestemmelse?, Hvorfor er barns beste viktig i lovverket?, Hvordan behandler ny barnelov foreldreansvar?, Hvilke saker dekker barnets beste?, Hvordan møter ny barnelov barn i barnevernssaker?, Hvordan styrker NOU 2020:14 barns rett til å bli hørt?, Hva betyr «grunnleggende rettigheter for barn» i NOU 2020:14?, Hva er formålet med ny barnelov i Norge?, Hvordan sikrer ny barnelov barnets rettigheter?, Hvorfor er NOU 2020:14 viktig for norske barn?, Hvordan behandles barnets beste i foreldretvister?, Hvordan påvirker NOU 2020:14 familier i Norge?, Hva betyr ny barnelov for foreldre?, Hvordan blir barns mening vektlagt i ny barnelov?, Hva er nytt i barnelovens § 1-1?, Hvordan beskytter NOU 2020:14 barns verdighet?, Hvilken rolle har familievernet i ny barnelov?, Hva sier NOU 2020:14 om barns medvirkning?, Hvordan brukes barnets beste i norske domstoler?, Hvorfor trenger vi en ny barnelov?, Hva betyr ny barnelov for barn og foreldre?, Hvordan håndterer ny barnelov foreldretvister?, Hva betyr NOU 2020:14 for norsk lovgivning?, Hva betyr respekt for barn i ny barnelov?, Hvordan påvirker ny barnelov barnas rett til medbestemmelse?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rolle i rettssystemet?, Hvordan defineres foreldreansvar i ny barnelov?, Hvordan ivaretar NOU 2020:14 barns beste?, Hvordan gir ny barnelov barn en stemme?, Hva betyr ny barnelov for barns rettigheter?, Hvordan påvirker ny barnelov barn i barnevernssaker?, Hva er formålsparagrafen i ny barnelov?, Hvordan tilpasses barneloven for barns beste?, Hvorfor er NOU 2020:14 relevant i dag?, Hvordan sikrer ny barnelov barns trygghet?, Hvordan implementerer ny barnelov prinsippet om respekt?, Hva betyr ny barnelov for samfunnet?, Hvordan påvirker ny barnelov barnas rettssikkerhet?

I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å sikre barnets beste som et overordnet prinsipp. Denne lovforslaget, som enda ikke er vedtatt, innebærer en omfattende oppdatering av lovverket for å styrke barns grunnleggende rettigheter og anerkjenne deres stemme i større grad i saker som angår dem selv.

Et nytt grunnprinsipp: Barnets beste (§ 1-1)

En viktig del av forslaget er paragraf 1-1, som erstatter den tradisjonelle formålsparagrafen og setter barnets beste som lovens bærende grunnprinsipp. Dette innebærer at hensynet til barnets beste vil være retningsgivende for alle deler av loven. Denne bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste skal gjelde på tvers av ulike saker, men også at det ikke kan «overstyre» andre konkrete krav i loven. Det innebærer at hver avgjørelse som berører barn, fra foreldretvister til spørsmål om foreldreansvar, skal vurderes med barnets beste i fokus, men innenfor lovens helhetlige rammer.

Samfunnets ansvar og barns rett til respekt

Inspirert av barnevernloven er barnelovens § 1-1 andre punktum formulert for å synliggjøre hvordan samfunnet skal møte barn med respekt og grunnleggende verdier – uansett om det gjelder barnevern, foreldretvister, eller andre avgjørelser som angår barns rettigheter. Ved å inkludere verdien «respekt» tydelig, fremhever forslaget hvordan barna skal møtes på likeverdige vilkår i alle sammenhenger, noe som gjenspeiler en helhetlig tilnærming til barns rettigheter i samfunnet. Dette har vært viktig for utvalget, både for å gjøre lovteksten mer tilgjengelig og for å vise at respekten for barn er en grunnleggende verdi i alle deler av lovverket.

Hvorfor er denne utredningen viktig?

NOU 2020:14 løfter frem hvordan barns rettigheter kan styrkes i lovverket og setter fokus på å modernisere barns rett til medbestemmelse og respekt. Dette lovforslaget kan få betydning for rettssaker, familievern og barnets rolle i rettssystemet, der barnets beste blir vurdert grundigere og mer nyansert. Hensynet til barnets beste er tydeliggjort i flere deler av lovforslaget, inkludert spesifikke bestemmelser om foreldretvister og foreldreansvar, som sikrer at barns perspektiv skal veie tungt.

Ved å modernisere barneloven med barnets beste som en kjerneverdi, bidrar NOU 2020:14 til å bygge et samfunn som anerkjenner barnas stemme, behov og rettigheter – en utvikling som mange ser på som avgjørende for fremtidens familier og barn.

I NOUen er bestemmelsen foreslått å se slik ut:

§1-1 Det beste for barnet

I alle avgjerder og handlingar etter denne lova
skal eit grunnleggjande omsyn vere kva som er
best for barnet. Lova skal medverke til at barn og
unge blir møtte med kjærleik og respekt og får ein
trygg oppvekst.


Trenger du bistand i foreldrekonflikt etter barneloven kan du ta kontakt uforpliktende her: Kontaktskjema

Lov om familievernkontorer: Hva er familievernets rolle i dagens samfunn?

Hva er et familievernkontor?, Hvordan fungerer familievernkontoret?, Hvilke tjenester tilbyr familievernkontorer?, Hva er familievernkontorets hovedoppgaver?, Hvordan kan familievernkontorer hjelpe ved samlivsbrudd?, Hva er mekling i familievernkontoret?, Hvordan bestiller jeg time hos familievernkontoret?, Kan man kontakte familievernkontoret uten henvisning?, Hva skjer på et familievernkontor?, Hva gjør familievernkontorene ved konflikter?, Hvordan fungerer mekling ved skilsmisse?, Er familievernkontorene gratis?, Hvem kan bruke familievernkontorer?, Når bør jeg kontakte et familievernkontor?, Hva innebærer rådgivning hos familievernkontor?, Kan barn delta på samtaler ved familievernkontoret?, Hvordan foregår mekling etter barneloven?, Hva er kravene til mekling ved skilsmisse?, Hva gjør familievernkontoret for barn i konflikter?, Hvordan fungerer mekling ved separasjon?, Hvilke juridiske tjenester tilbyr familievernkontorer?, Hva er formålet med familievernkontorets utadrettede virksomhet?, Hvordan hjelper familievernkontor med barnefordeling?, Hvordan påvirker universell utforming familievernkontorene?, Hva er lavterskeltilbudet hos familievernkontorer?, Hvordan kan familievernkontoret hjelpe ved familievold?, Kan jeg få terapi gjennom familievernkontoret?, Hva er fordelene med å bruke familievernkontor?, Når er mekling obligatorisk ved skilsmisse?, Hvordan forbereder man seg til mekling hos familievernkontoret?, Hvilke lover regulerer familievernkontorene?, Hva er barnelovens krav til mekling?, Hva innebærer mekling etter ekteskapsloven?, Kan familievernkontoret hjelpe ved økonomiske konflikter i familien?, Hva gjør familievernkontoret ved samværsavtaler?, Kan familievernkontorer gi råd om foreldrerollen?, Hvilken rolle spiller familievernkontoret ved skilsmisse med barn?, Hvor lang tid tar mekling ved familievernkontoret?, Hvordan foregår familieterapi på familievernkontoret?, Kan familievernkontoret hjelpe med foreldresamarbeid?, Hva gjør man hvis mekling ikke fører til enighet?, Hvordan fungerer familievernkontorene i Norge?, Er mekling obligatorisk for samboere med barn?, Hvordan påvirker familievernkontorets rådgivning familien?, Hva slags utadrettet virksomhet driver familievernkontorene?, Hvordan fungerer familievernets samarbeid med andre institusjoner?, Hva skjer hvis en forelder ikke møter til mekling?, Hvem kan henvise til familievernkontor?, Hva er familievernets rolle i rettssaker?

Familievernet spiller en sentral rolle i å støtte familier gjennom vanskelige perioder. Lov om familievernkontorer, også kjent som familievernkontorloven, regulerer hvordan disse tjenestene skal tilbys, og hva deres hovedoppgaver er. Loven, som trådte i kraft 1. januar 1998, har blitt oppdatert flere ganger, med den siste endringen den 1. september 2023. Her skal vi ta en nærmere titt på hva familievernkontorene gjør, hvem de kan hjelpe, og hvorfor de er så viktige for norsk samfunn.

Hva gjør familievernkontorene?

Ifølge loven er familievernet en spesialtjeneste som fokuserer på familierelaterte problemer. Dette inkluderer alt fra vansker og konflikter i familien til større kriser som kan true familiens stabilitet. Familievernkontorene har tre hovedoppgaver:

  1. Behandling og rådgivning: Familievernkontorene tilbyr behandling og rådgivning til familier, par eller enkeltpersoner som opplever vanskeligheter. Dette kan være alt fra hverdagskonflikter til mer alvorlige familiedynamikker som krever profesjonell hjelp. Rådgivning og terapi gis ofte for å løse konflikter før de eskalerer til noe mer alvorlig.
  2. Mekling: Familievernkontorene spiller også en viktig rolle i mekling etter både ekteskapsloven (§ 26) og barneloven (§ 51). Når et par skal skilles eller separeres, er det påkrevd å møte til mekling dersom de har felles barn under 16 år. Hensikten er å finne gode løsninger for foreldreskap og barneomsorg etter samlivsbrudd.
  3. Juridisk bistand: I visse tilfeller, som når en domstol trenger det, kan en ansatt ved et familievernkontor bli oppnevnt til å bistå i saker relatert til barn, i henhold til barneloven (§ 65 a). Dette sikrer at eksperthjelp er tilgjengelig når det er nødvendig i rettslige prosesser som involverer barnefordeling eller samvær.

Hvem kan få hjelp?

En av de mest positive sidene ved familievernkontorene er deres lave terskel for å søke hjelp. Familier, par eller enkeltpersoner kan selv ta direkte kontakt med sitt lokale familievernkontor. Dette betyr at man ikke trenger henvisning fra lege eller annen fagperson for å få hjelp, noe som gjør tjenesten lett tilgjengelig for alle som trenger det.

I tillegg kan offentlige myndigheter, leger, psykologer, eller andre helsetjenester henvise klienter til familievernkontorene dersom de mener det er behov for det. Dette samarbeidet med det øvrige helse- og sosialapparatet styrker familievernets evne til å tilby helhetlig støtte.

Utadrettet virksomhet

I tillegg til direkte arbeid med familier, har loven også gitt familievernkontorene ansvar for å drive utadrettet virksomhet. Dette innebærer blant annet veiledning, informasjon og undervisning om familierelaterte temaer rettet mot både hjelpeapparatet og allmennheten. Denne delen av deres arbeid er svært viktig fordi det bidrar til å spre kunnskap om hvordan man kan forebygge konflikter og fremme gode familiemønstre.

Eksempler på utadrettet arbeid kan være kurs om foreldrerollen, informasjonskampanjer om barns behov etter skilsmisse, eller samarbeid med skoler og helsestasjoner om familiedynamikk og kommunikasjon. Slike tiltak er verdifulle for å fremme bedre forståelse av familieutfordringer i samfunnet.

Hvorfor er familievernkontorene så viktige?

Familievernkontorene representerer en trygg og profesjonell arena der familier kan få hjelp før konflikter utvikler seg til noe mer alvorlig. Ved å tilby lavterskeltilbud for rådgivning og mekling, bidrar de til å redusere belastningen på domstolene, helsevesenet og andre offentlige tjenester. I tillegg hjelper de med å sikre barnas beste i konflikter mellom foreldre.

I dagens samfunn, der familier møter en rekke ulike utfordringer, fra økonomisk stress til kommunikasjonssvikt og samlivsbrudd, er det avgjørende at det finnes et system som kan tilby støtte. Familievernkontorene gir mennesker et rom der de kan finne løsninger og veiledning for å styrke familierelasjoner, eller navigere gjennom vanskelige tider.

Avslutning

Lov om familievernkontorer sikrer at norske familier har tilgang til spesialisert hjelp i møte med utfordringer. Ved å tilby både mekling, rådgivning og utadrettet virksomhet, spiller familievernkontorene en viktig rolle i å skape et mer stabilt og helsefremmende samfunn. Deres tjenester er tilgjengelige for alle, uavhengig av henvisning, noe som gjør dem til en avgjørende ressurs for norske familier som trenger støtte.

Er den norske barneloven EØS-stridig? En utfordring mellom foreldrerettigheter og fri bevegelighet

Er den norske barneloven i strid med EØS?, Hva sier EU om den norske barneloven?, Kan norske foreldre flytte med barn til utlandet uten samtykke?, Hvorfor mener EU-kommisjonen at barneloven er EØS-stridig?, Hva betyr EFTA-domstolens vurdering av barneloven?, Hvordan påvirker EØS-reglene norsk barnelov?, Hva er barnets beste i saker om flytting til utlandet?, Kan foreldre flytte fritt innenlands men ikke utenlands med barn?, Hvorfor kreves samtykke for flytting med barn til utlandet?, Hva er § 40 i barneloven?, Kan norske myndigheter endre barneloven på grunn av EØS?, Hvordan balanseres barnets beste og foreldres frihet til å flytte?, Er flytting med barn mellom EØS-land fri for begrensninger?, Hvorfor er det forskjell på flytting innenlands og utenlands?, Hvordan påvirker en flytting barns rett til samvær med begge foreldre?, Hvilke rettigheter har foreldre ved flytting til et annet EØS-land?, Hvordan vurderer EFTA-domstolen barnets beste i flyttesaker?, Kan en forelder nekte flytting med barn til utlandet?, Hva er ESA sitt syn på norsk barnelov og EØS?, Hvordan håndheves barneloven ved flytting til andre EØS-land?, Er det lovlig å flytte med barn til et annet land uten samtykke?, Hva sier EØS-retten om foreldreansvar og flytting?, Hvorfor støtter Island og Ungarn den norske barneloven?, Er norsk barnelov inkonsekvent ifølge EU-kommisjonen?, Må barneloven endres hvis EFTA-domstolen dømmer den EØS-stridig?, Hvordan påvirker EØS flytting med barn mellom medlemsland?, Kan foreldre flytte til Sverige med barn uten samtykke?, Hva skjer hvis en forelder flytter uten samtykke fra den andre?, Hvordan beskytter barneloven barns interesser ved flytting?, Må Norge endre barneloven på grunn av EØS-avtalen?, Hva er konsekvensene av EFTA-domstolens avgjørelse?, Hvilke hensyn veier tyngst i barnelovens § 40?, Er det forskjell på flytting til Danmark og Finnmark med barn?, Hva sier Grunnloven om barnets beste ved flytting?, Hvordan påvirker flytting barns stabilitet og samvær?, Kan barn flytte mellom EØS-land uten foreldres samtykke?, Hvorfor er flytting innenlands friere enn til utlandet?, Hva betyr barnelovens § 40 for foreldrerettigheter?, Er barnelovens krav om samtykke forholdsmessig?, Hvordan harmoniseres norsk lov med EØS-rett for barn?, Hvem avgjør flytting med barn til utlandet i Norge?, Kan foreldreansvar overkjøres ved internasjonal flytting?, Hva skjer hvis barn flytter til utlandet uten godkjenning?, Hvordan vurderes foreldrenes frihet til å flytte i EØS?, Hvordan påvirker EØS barneloven ved internasjonale flyttinger?, Kan foreldre flytte mellom EØS-land uten norske regler?, Er norsk barnelov utdatert på grunn av EØS-krav?, Hva skjer hvis norsk barnelov blir ansett EØS-stridig?, Hvorfor reises sak om norsk barnelov til EFTA-domstolen?, Hvordan håndheves barnets beste ved internasjonale flyttinger?

Norge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten. EU-kommisjonen og EFTA-domstolen skal nå vurdere om en norsk lovregel som forhindrer en forelder fra å flytte ut av Norge uten den andre forelderens samtykke, er i strid med EØS-regelverket om fri bevegelighet. Problemstillingen aktualiseres i en pågående rettssak som omhandler en norsk mor som ønsker å flytte med sitt barn til et annet EØS-land, en flytting som barnets far motsetter seg.

Hva sier barneloven § 40?

Den norske barneloven slår fast at dersom foreldre har delt foreldreansvar, kreves samtykke fra begge foreldre for å kunne flytte med barnet til utlandet. Reglene er imidlertid annerledes når det gjelder innenlands flytting, der én forelder kan flytte fritt så lenge det er innenfor landets grenser. Denne forskjellen har skapt en uheldig situasjon der én forelder fritt kan flytte for eksempel fra Oslo til Finnmark, men ikke til et naboland som Sverige eller Danmark uten den andre forelderens godkjennelse.

Denne forskjellsbehandlingen blir nå vurdert opp mot EØS-avtalen, som gir rett til fri bevegelighet for personer og arbeidstakere innenfor EØS-området. Spørsmålet som reises, er om Norge har rett til å opprettholde slike begrensninger på flytting til andre EØS-land, uten tilsvarende begrensning for flytting innenlands.

ESA og EU-kommisjonens vurderinger

Den pågående saken har fått ESA (EFTA Surveillance Authority) og EU-kommisjonen til å reagere. ESA påpeker at en slik lovregel kan være problematisk, ettersom den skiller mellom flytting innenlands og til andre EØS-land, uten å vurdere de faktiske konsekvensene for barnet i hvert enkelt tilfelle. Ifølge ESA bør en slik restriksjon være konsekvent og proporsjonal for at den skal være lovlig under EØS-retten.

EU-kommisjonen deler ESAs synspunkt og hevder at kravet om samtykke kun for flytting til utlandet, men ikke for innenlands flytting, skaper en urettferdig balanse og gjør regelen inkonsekvent. Argumentet går ut på at loven begrenser friheten til å flytte og arbeide i andre EØS-land, uten å ha et sammenlignbart vern for barnets beste ved store flyttinger internt i Norge.

Barnets beste eller foreldres rett til fri bevegelse?

I kjernen av debatten ligger spørsmålet om hvordan man best skal ivareta barnets beste i en situasjon der foreldrene ikke blir enige om flytting. Den norske Grunnloven, samt barnekonvensjonen, slår fast at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn i saker som omfatter barn. Samtidig er det i EØS-sammenheng en grunnleggende rett for alle EØS-borgere å kunne flytte fritt mellom medlemslandene for arbeid eller bosetting.

Problemet oppstår når disse to rettighetene kolliderer: Skal hensynet til barnets stabilitet og samvær med begge foreldrene veie tyngre enn den ene forelderens ønske om å flytte til et annet EØS-land? Eller bør friheten til å flytte for arbeid og livskvalitet også utvides til foreldre som ønsker å ta med seg barna?

Mulige konsekvenser og fremtidige endringer

Skulle EFTA-domstolen komme fram til at barneloven er EØS-stridig, vil det bety at norske myndigheter må gjøre endringer i lovverket. En løsning kan være å åpne opp for at foreldre kan flytte til andre EØS-land uten å få samtykke fra den andre forelderen. En annen løsning kan være å innføre liknende krav om samtykke også ved innenlands flytting, noe som kan sikre at hensynet til barnets beste blir vurdert like strengt, uavhengig av hvor i EØS-området flyttingen skjer.

En omfattende samfunnsdebatt

Saken har allerede utløst en bred diskusjon i Norge om hvordan man best skal balansere hensynet til barnets beste med EØS-rettens krav til fri bevegelighet. Mange mener at loven bør tilpasses slik at det tas hensyn til barnets individuelle situasjon ved flytting, heller enn å ha en generell regel som begrenser utelukkende utenlandsflytting. Andre frykter at en liberalisering av loven kan føre til at barns tilknytning til en av foreldrene svekkes dersom de stadig flyttes mellom ulike land uten en helhetlig vurdering.

Denne pågående diskusjonen illustrerer utfordringen med å tilpasse nasjonal lovgivning til internasjonale avtaler, samtidig som grunnleggende rettigheter og hensyn må ivaretas. Det endelige utfallet vil bli avgjort av EFTA-domstolen, og en dom vil kunne få store konsekvenser for både foreldre og barn i Norge og resten av EØS-området.

Høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon i utenlandssaker

hva er høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon, hva betyr høyesteretts dom for tidligere juridisk far, kan en tidligere juridisk far kreve samvær, hva er barneloven § 82, hva skjer når et barn flytter til utlandet under en foreldretvist, hva er Haagkonvensjonen 1996, har norske domstoler jurisdiksjon når barnet flytter ut av landet, hva innebærer EMK artikkel 8 i foreldretvister, hvordan påvirker en farskapssak foreldrerettigheter, kan en far miste foreldrerettigheter etter en farskapstest, hvordan påvirker flytting til utlandet foreldreansvar, har norske domstoler myndighet etter barnet flytter til utlandet, hva sier domstolloven § 34 om jurisdiksjon, kan en ikke-biologisk far ha rett til samvær, hvordan avgjør Høyesterett foreldretvister med utenlandske aspekter, hva skjer med foreldreansvar når barnet flytter til utlandet, hva er betydningen av vanlig bosted i barneloven, kan norsk domstol behandle foreldretvister når barnet bor i utlandet, hva sier høyesteretts flertall om jurisdiksjon, hva mener mindretallet i Høyesterett om jurisdiksjon i utlandssaker, kan samværsrett gis basert på EMK artikkel 8, hvordan påvirker internasjonal barnerett norske domstoler, hva sier barneloven om samværsrett for tidligere far, når gjelder Haagkonvensjonen 1996, kan en dom fra norsk rett håndheves i utlandet, hva er reglene for flytting med barn etter samlivsbrudd, hva er barnets beste i saker om utenlandsflytting, kan norske domstoler stoppe flytting til utlandet, hva er vilkårene for å miste foreldrerettigheter, kan en far kreve foreldreansvar etter tap av farskap, har en tidligere far rett til samvær i utlandet, hvilke rettigheter har en far hvis barnet flytter til utlandet, hvordan påvirker internasjonale konvensjoner foreldretvister, hva sier menneskerettsloven om foreldrerettigheter, hva er det juridiske grunnlaget for foreldreansvar, hvordan påvirker barnebortføring jurisdiksjon, hva betyr samværsrett i internasjonale foreldretvister, hvordan behandles foreldretvister når barnet bor utenlands, kan en norsk domstol avsi dom når barnet bor i Guatemala, hva skjer med foreldreansvar hvis barnet flytter utenlands, hva er konsekvensene av Haagkonvensjonen for norske domstoler, kan en tidligere far få foreldreansvar etter tap av biologisk farskap, hvordan påvirker flytting til utlandet en pågående foreldretvist, kan en far kreve del i foreldreansvaret etter at barnet flytter, hvordan fungerer jurisdiksjon i barnerettssaker, hva er prosedyrene for å fastsette samvær etter barnet flytter til utlandet, kan et barn flytte til utlandet uten den andre forelderens samtykke, hva sier norsk lov om foreldretvister med internasjonale elementer.

Høyesteretts dom HR-2022-847-A fra 27. april 2022 er en prinsipiell avgjørelse som klargjør juridiske spørsmål rundt en tidligere juridisk fars rettigheter til et barn og prosessuelle spørsmål om norsk jurisdiksjon i foreldretvister når barnets bosted flyttes til utlandet. Saken belyser både betydningen av farskapet etter at det er fastslått at den juridiske faren ikke er den biologiske faren, samt spørsmålet om norske domstolers jurisdiksjon når barnet flytter til et land som ikke er tilknyttet Haagkonvensjonen fra 1996, slik som Guatemala.

Farskapets betydning

En enstemmig Høyesterett konkluderte med at barneloven ikke ga mannen rettigheter knyttet til foreldreansvar eller fast bosted etter at det var fastslått at han ikke var barnets biologiske far. Siden mannens juridiske status som far var bortfalt, kunne han ikke kreve foreldreansvar eller at barnet skulle bo fast hos ham. Likevel ble han tilkjent samværsrett basert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8, som sikrer retten til familieliv. Dette understreker betydningen av å vurdere den faktiske relasjonen mellom barnet og den tidligere juridiske faren.

Jurisdiksjon når barnets bosted flyttes til utlandet

Et sentralt tema i saken var om norske domstoler kunne beholde jurisdiksjon når barnet flyttet til Guatemala, et land som ikke er medlem av 1996 Haagkonvensjonen om foreldremyndighet og barnebeskyttelse. Barneloven § 82 første ledd regulerer dette spørsmålet og fastsetter at en sak kan reises for norsk domstol dersom barnet har vanlig bosted i Norge på tidspunktet for sakens anleggelse.

Flertallet i Høyesterett (dommerne Falch, Sæther og Webster) mente at norske domstoler hadde beholdt jurisdiksjon, selv etter at barnet flyttet til Guatemala. De baserte seg på domstolloven § 34, som sier at når en sak først er tatt opp for en norsk domstol, beholder domstolen jurisdiksjonen, uavhengig av senere endringer i barnets bosted. Dette betyr at så lenge saken ble anlagt mens barnet hadde vanlig bosted i Norge, kan norske domstoler fortsette å behandle saken.

Mindretallets syn

To dommere var uenige med flertallet. Dommer Steinsvik mente at norsk jurisdiksjon falt bort da barnet etablerte vanlig bosted i Guatemala, ettersom barneloven § 82 forutsetter at jurisdiksjonen følger barnets vanlige bosted. Hun mente at lovens ordlyd og forarbeider peker på at domstolen mister jurisdiksjon når barnet flytter permanent til et annet land. Dommer Falkanger argumenterte på lignende måte, men mente at domstolloven § 34 ikke kan brukes som grunnlag for å beholde jurisdiksjonen.

Viktige momenter i dommen

Denne avgjørelsen gir viktig rettsavklaring på to områder:

  1. Farskapets juridiske status: Når en tidligere far mister sin juridiske status som forelder, kan han ikke lenger kreve rettigheter etter barneloven, men EMK kan gi grunnlag for å tilkjenne samværsrett basert på retten til familieliv.
  2. Norsk jurisdiksjon i foreldretvister med internasjonale aspekter: Høyesteretts flertall avgjorde at norske domstoler kan beholde jurisdiksjon selv om barnet flytter til et land utenfor Haagkonvensjonen, så lenge saken er innledet mens barnet bodde i Norge.

Dommen illustrerer hvordan nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettigheter kan samspille i komplekse saker om barns rettigheter og foreldretvister, og den gir viktige føringer for hvordan slike saker skal håndteres fremover.


Innlegget på engelsk:

Supreme Court ruling on paternity and jurisdiction in international cases

The Supreme Court ruling HR-2022-847-A from April 27, 2022, is a landmark decision that clarifies legal issues concerning the rights of a former legal father to a child and procedural questions regarding Norwegian jurisdiction in custody disputes when the child’s residence is moved abroad. The case highlights both the significance of fatherhood after it has been established that the legal father is not the biological father, as well as the issue of Norwegian courts’ jurisdiction when the child moves to a country that is not a party to the 1996 Hague Convention, such as Guatemala.

The significance of fatherhood

A unanimous Supreme Court concluded that the Children Act did not grant the man any rights related to parental responsibility or permanent residence after it was determined that he was not the child’s biological father. Since the man’s legal status as the father had ceased, he could not claim parental responsibility or that the child should live with him permanently. However, he was granted visitation rights based on Article 8 of the European Convention on Human Rights (ECHR), which guarantees the right to family life. This underscores the importance of considering the actual relationship between the child and the former legal father.

Jurisdiction when the child’s residence is moved abroad

A key issue in the case was whether Norwegian courts could retain jurisdiction when the child moved to Guatemala, a country that is not a party to the 1996 Hague Convention on parental responsibility and child protection. Section 82, first paragraph, of the Children Act regulates this matter and stipulates that a case can be brought before a Norwegian court if the child had habitual residence in Norway at the time the case was initiated.

The majority of the Supreme Court (Justices Falch, Sæther, and Webster) held that Norwegian courts retained jurisdiction even after the child moved to Guatemala. They based their decision on Section 34 of the Courts Act, which states that once a case is initiated before a Norwegian court, the court retains jurisdiction regardless of subsequent changes in the child’s residence. This means that as long as the case was initiated while the child had habitual residence in Norway, Norwegian courts can continue to hear the case.

The minority’s view

Two justices disagreed with the majority. Justice Steinsvik argued that Norwegian jurisdiction ceased when the child established habitual residence in Guatemala, as Section 82 of the Children Act presupposes that jurisdiction follows the child’s habitual residence. She argued that the wording of the law and its preparatory works indicate that the court loses jurisdiction when the child permanently moves to another country. Justice Falkanger argued similarly, but contended that Section 34 of the Courts Act cannot be used as a basis for retaining jurisdiction.

Key points of the ruling

This decision provides important legal clarification on two areas:

  1. The legal status of fatherhood: When a former father loses his legal status as a parent, he can no longer claim rights under the Children Act, but the ECHR may provide grounds for granting visitation rights based on the right to family life.
  2. Norwegian jurisdiction in custody disputes with international aspects: The Supreme Court’s majority ruled that Norwegian courts can retain jurisdiction even if the child moves to a country outside the Hague Convention, as long as the case was initiated while the child lived in Norway.

The ruling illustrates how national legislation and international human rights can interact in complex cases concerning children’s rights and custody disputes, and it provides important guidance on how such cases should be handled going forward.

NOU 2020:14 – § 1-3 Barnets Rett til Omsorg, Utvikling og Vern mot Vold

Hva er den nye barneloven?, Hva er NOU 2020:14?, Hva innebærer barnets beste i lovverket?, Hvilke rettigheter har barn til omsorg i Norge?, Hvordan beskytter den nye barneloven barn mot vold?, Hvilken rolle har foreldrene ifølge NOU 2020:14?, Hva er § 1-3 i den nye barneloven?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns utvikling?, Hva sier norsk lov om barns rett til omsorg?, Er NOU 2020:14 vedtatt som lov?, Hva betyr NOU 2020:14 for foreldre?, Hvordan påvirker ny barnelov barns sikkerhet?, Hva er hovedpunktene i NOU 2020:14?, Hvordan reflekterer barneloven menneskerettigheter?, Hvorfor er omsorgsprinsippet viktig i barneloven?, Hvilke endringer er foreslått i barneloven?, Hvilke lover beskytter barn mot vold i Norge?, Hvordan sikrer norsk barnelov barns utvikling?, Hva er hovedformålet med ny barnelov?, Hvilke plikter har foreldre ifølge ny barnelov?, Hva sier ny barnelov om barns rettigheter?, Hvordan påvirker barneloven barns hverdag?, Er vold mot barn forbudt i barneloven?, Hvilke straffer gis for vold mot barn i Norge?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldres ansvar?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rettigheter?, Hva er omsorgsprinsippet i barneloven?, Hvordan er barns utvikling sikret i ny barnelov?, Hva betyr vern mot vold i barneloven?, Hva sier norsk barnelov om barns trygghet?, Hvilke plikter har foreldre etter ny barnelov?, Hva innebærer barnelovens omsorgsrett?, Hva er forskjellen på ny og gammel barnelov?, Hva betyr NOU i norsk lovgivning?, Hvem utarbeidet NOU 2020:14?, Hvordan fungerer barneloven i Norge?, Hva sier NOU om barns menneskerettigheter?, Er det lovfestet at barn har rett til omsorg?, Hvordan reguleres vold mot barn i norsk lov?, Hva betyr barnets beste i norsk rett?, Hvem påvirkes av den nye barneloven?, Hva betyr paragraf 1-3 i barneloven?, Hva er innholdet i NOU 2020:14?, Hvorfor ble ny barnelov foreslått?, Hvordan beskytter barneloven barn mot vold?, Hva sier barneloven om barns utviklingsbehov?, Hvordan påvirker barneloven barnets hverdag?, Hvilke prinsipper er i ny barnelov?, Hva betyr omsorgsretten i barneloven?, Hva sier ny barnelov om foreldres ansvar?, Hvordan virker NOU 2020:14 på barns rettigheter?

Norges offentlige utredning NOU 2020:14 presenterer et nytt forslag til barnelov, utarbeidet av et utvalg oppnevnt av kongelig resolusjon i 2018. Dette forslaget, som ble avgitt til Barne- og familiedepartementet i desember 2020, har som mål å styrke barnets rettigheter, med en overordnet prinsipp om å handle «til barnets beste». Her er en nærmere titt på § 1-3, en sentral bestemmelse i lovforslaget, som fokuserer på barnets rett til omsorg, utvikling og beskyttelse mot vold. Vær oppmerksom på at bestemmelsen ikke er vedtatt enda.

Den nye bestemmelsen i § 1-3 er en grunnleggende paragraf som understreker barnets menneskerettigheter i tråd med internasjonale konvensjoner.

  1. Rett til Omsorg
    Paragrafen slår først og fremst fast at alle barn har en grunnleggende rett til omsorg. Dette gjelder for alle foreldre, uavhengig av hvem som har det juridiske foreldreansvaret. Retten til omsorg er ment å gjennomsyre lovens anvendelse og påvirke alle avgjørelser som tas under barneloven. Dette prinsippet løfter barnets behov for en trygg og stabil omsorgssituasjon, og anerkjenner betydningen av foreldrenes ansvar for å skape et miljø hvor barnet kan trives og utvikles.
  2. Rett til Utvikling
    Lovforslaget pålegger videre foreldre en plikt til å sikre gode utviklingsvilkår for barnet, noe som reflekterer barnets rettigheter etter menneskerettighetskonvensjoner. Det er et ansvar som krever at både foreldre og lovens myndigheter tar hensyn til barnets utviklingsbehov i enhver avgjørelse som berører dem. Dette prinsippet legger vekt på at barnets fysiske, sosiale og emosjonelle utvikling skal støttes på best mulig måte.
  3. Forbud mot Vold
    Annet ledd i paragrafen slår fast et generelt forbud mot vold. Barneloven selv fastsetter ingen straffereaksjoner for brudd på dette forbudet, men paragrafen skal leses i sammenheng med straffelovens bestemmelser om vold. Bestemmelsen bygger på dagens § 30 tredje ledd og har til hensikt å gi et klart juridisk rammeverk for å verne barnet mot all form for fysisk og psykisk vold. Dette prinsippet fungerer også som en retningslinje for hvordan saker om barn skal behandles etter loven.

Lovforslaget i NOU 2020:14 legger med andre ord grunnlaget for en mer omfattende beskyttelse av barn i Norge, med tydelige krav til omsorg og vern og et sterkt fokus på barnets utvikling og sikkerhet.


Bestemmelsen er foreslått å se slik ut:

§1-3 Barnet sin rett til omsorg, utvikling og vern
mot vald

Barn har rett til omsorg og skal få så gode
utviklingsvilkår som mogleg.
Barn har rett til vern mot vald, overgrep og
anna omsynslaus åtferd. Dei skal ikkje utsetjast
for noko som dei kan ta fysisk eller psykisk skade
av, verken i oppsedinga eller i andre samanhen
gar.

Barneloven § 85a: Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Hva er barneloven § 85a?, Hva sier barneloven § 85a om opplysninger fra Folkeregisteret?, Hvordan fungerer innhenting av opplysninger etter barneloven § 85a?, Hvem kan få opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hva innebærer taushetsplikten i barneloven § 85a?, Når kan Folkeregisteret dele opplysninger etter barneloven?, Hvem har tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret i barnelovssaker?, Hva er formålet med barneloven § 85a?, Hvilke opplysninger kan hentes fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvordan påvirker taushetsplikten innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret?, Hva sier Prop. 86 LS (2017-2018) om barneloven § 85a?, Hvorfor ble barneloven § 85a innført?, Kan myndigheter innhente opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvem kan kreve informasjon fra Folkeregisteret etter barneloven § 85a?, Hva betyr unntak fra taushetsplikt i barneloven § 85a?, Hvordan fungerer kapittel 10 i barneloven?, Hvem regulerer innhenting av opplysninger etter barneloven?, Når er det nødvendig å innhente opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hvordan sikrer barneloven § 85a riktig saksbehandling?, Hva er den rettslige hjemmelen for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret?, Hvilke myndigheter kan bruke barneloven § 85a?, Når kan Folkeregisteret dele opplysninger uten hinder av taushetsplikt?, Hvilke opplysninger er nødvendige etter barneloven § 85a?, Kan Folkeregisteret dele opplysninger i barnebidragssaker?, Hvordan fungerer innhenting av informasjon i barnesaker?, Hva er Prop. 86 LS (2017-2018) om barneloven?, Hva er unntakene fra taushetsplikten i barneloven § 85a?, Hvordan hjelper barneloven § 85a myndighetene med å behandle saker?, Når trådte barneloven § 85a i kraft?, Hvordan sikrer § 85a riktig avgjørelse i barnesaker?, Hvilken rolle spiller Folkeregisteret i barnesaker?, Hva er nyheten i barneloven § 85a?, Hvordan påvirker barneloven § 85a saksbehandlingen?, Hvorfor er det viktig med oppdaterte opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hva er taushetspliktens unntak i barneloven § 85a?, Hvilke myndigheter kan be om opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvordan regulerer kapittel 10 i barneloven innhenting av opplysninger?, Hvordan håndterer barneloven § 85a personvern?, Hvilke opplysninger fra Folkeregisteret er relevante i barnefordelingssaker?, Hva sier lovforarbeidene om innhenting av opplysninger etter barneloven?, Hvordan påvirker barneloven § 85a domstolenes arbeid?, Kan NAV innhente opplysninger etter barneloven § 85a?, Hva er Folkeregisterets rolle i saker om foreldreansvar?, Hvordan kan opplysninger fra Folkeregisteret brukes i barnelovssaker?, Hvilke saker er dekket av barneloven § 85a?, Hva er kravene for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hva sier loven om Folkeregisterets taushetsplikt i barnelovssaker?, Hvorfor er det viktig med en hjemmel for innhenting av opplysninger i barneloven?, Hva er hovedformålet med § 85a i barneloven?, Hvordan hjelper Folkeregisteret i saker om barnebidrag?

Barneloven § 85a er en ny bestemmelse som ble innført for å regulere innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret til bruk i saker som omhandler barn. Denne bestemmelsen ble lagt til barneloven gjennom lovendringen i Prop. 86 LS (2017-2018). Bestemmelsen fastslår at Folkeregistermyndigheten har plikt til å gi nødvendige opplysninger, selv om dette kan innebære brudd på taushetsplikten. Hensikten er å sikre at alle relevante instanser som jobber med saker etter barneloven får tilgang til de opplysningene de trenger for å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Bakgrunn og behov for ny § 85a

Barneloven er en viktig lov som regulerer forholdet mellom barn og foreldre, inkludert spørsmål om barnebidrag, foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast. I mange av disse sakene er det nødvendig med nøyaktige og oppdaterte opplysninger om både barn og foreldre, som finnes i Folkeregisteret. Folkeregisteret fører oversikt over personopplysninger som navn, fødselsdato, adresse, og familieforhold, og disse opplysningene kan være avgjørende i saker hvor det er tvist om omsorg, samvær eller økonomisk ansvar.

Lovforarbeidene til § 85a, som fremkommer i Prop. 86 LS (2017-2018), understreker at det er viktig med en tydelig hjemmel for å sikre at disse opplysningene kan hentes inn på en enkel måte. Før innføringen av denne bestemmelsen var det en mer fragmentert praksis, der forskjellige offentlige instanser som behandlet saker etter barneloven måtte finne sine egne løsninger for å få tilgang til informasjon fra Folkeregisteret. Denne endringen sikrer en samlet hjemmel som gjelder for alle instanser.

Hva innebærer § 85a?

Den nye bestemmelsen i barneloven § 85a slår fast at Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi ut de opplysningene som er nødvendige for å utføre oppgaver etter barneloven. Dette betyr at opplysninger om barn og foreldre kan deles med relevante myndigheter som har ansvar for å behandle saker etter barneloven, som for eksempel barnevern, domstoler eller NAV.

Bestemmelsen er plassert i kapittel 10, som omhandler avsluttende bestemmelser i barneloven, og den gir klare rammer for innhenting av opplysninger. Selv om taushetsplikten er viktig i mange sammenhenger, ser lovgiver det som nødvendig at hensynet til barnets beste og effektiv saksbehandling veier tyngre i disse tilfellene.

Hvorfor er denne bestemmelsen viktig?

§ 85a sikrer at informasjon som kan være avgjørende for å fatte riktige avgjørelser i saker om barn, blir tilgjengelig for de myndighetene som har behov for det. Dette kan for eksempel gjelde saker der det er uenighet om hvem som har foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast, eller hvem som skal betale barnebidrag. Oppdaterte opplysninger fra Folkeregisteret kan også være nødvendige for å sikre at avgjørelser om samvær og økonomiske forpliktelser blir håndhevet korrekt.

Ved å gi myndighetene tilgang til Folkeregisterets data, sikrer loven at saksbehandlingen skjer på en mer effektiv og nøyaktig måte. Dette gagner ikke bare barna, men også foreldre og andre involverte parter, ved å redusere risikoen for misforståelser eller feilaktige avgjørelser som følge av mangelfulle opplysninger.

Taushetsplikt og unntak

Taushetsplikten er en grunnleggende del av personvernregelverket i Norge, og i utgangspunktet kan ikke sensitive personopplysninger deles uten samtykke. § 85a er imidlertid et unntak fra denne hovedregelen, ettersom lovgiver har vurdert det slik at hensynet til barnets beste og riktig saksbehandling veier tyngre enn taushetsplikten i disse tilfellene.

Dette betyr ikke at all informasjon fra Folkeregisteret er fritt tilgjengelig for hvem som helst. Bestemmelsen gjelder kun opplysninger som er nødvendige for å utføre konkrete oppgaver etter barneloven. Videre er det kun relevante myndigheter som har ansvaret for å behandle slike saker, som kan be om og motta informasjonen.

Hva sier lovforarbeidene om bestemmelsen?

I Prop. 86 LS (2017-2018), som la grunnlaget for innføringen av § 85a, understrekes viktigheten av å samle en hjemmel for utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret. Departementet påpeker at praksisen med innhenting av opplysninger allerede var til stede, men at det var behov for en mer formell og tydelig rettslig regulering.

Det legges også vekt på at bestemmelsen skal ivareta hensynet til effektivitet i saksbehandlingen, samtidig som den gir myndighetene tilgang til nødvendige opplysninger for å treffe riktige avgjørelser i saker etter barneloven. Dette gjelder blant annet saker om barnebidrag, hvor nøyaktige opplysninger om økonomiske forhold og bosted kan være avgjørende for å fastsette riktig bidragsbeløp.

Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag

Hva er forskriften om gebyr for barnebidrag?, Hvordan fungerer gebyrordningen for barnebidrag?, Når må man betale gebyr for barnebidrag?, Hva er gebyret for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan fastsettes gebyret for barnebidrag?, Hvem må betale gebyr for barnebidrag?, Kan man få fritak fra gebyr for barnebidrag?, Hva er reglene for gebyrfritak ved barnebidrag?, Hva skjer hvis jeg ikke kan betale gebyr for barnebidrag?, Hvordan klager man på gebyr for barnebidrag?, Hva er unntakene fra gebyr for barnebidrag?, Kan man klage på bidragsfogdens vedtak om gebyr?, Hvor mye koster et gebyr for barnebidrag?, Hva er rettsgebyret for barnebidrag?, Når ilegges gebyr i barnebidragssaker?, Hvem krever inn gebyr for barnebidrag?, Hva er bidragsfogdens rolle i fastsettelse av barnebidrag?, Kan bidragsfogden frafalle gebyr for barnebidrag?, Hvordan beregnes gebyr for endring av barnebidrag?, Hva er gebyr ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hvem innkrever gebyr for barnebidrag?, Hva er forskriften om gebyr ved endring av barnebidrag?, Når kan gebyret for barnebidrag frafalles?, Hva er gebyrfritak for barnebidrag ved internasjonale avtaler?, Hvordan fungerer bidragsforskott og gebyr?, Kan jeg få dekket gebyr for barnebidrag i bidragsforskottet?, Hva er reglene for innkreving av barnebidrag gebyr?, Hvem betaler gebyr ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hva er unntakene for gebyr etter barnelova?, Når må begge parter betale gebyr i barnebidragssaker?, Hvordan fastsettes gebyr i saker med flere barn?, Kan man få fritak for gebyr hvis man har dårlig økonomi?, Hva er forskjellen på gebyr og bidragsforskott?, Hva skjer hvis jeg ikke betaler gebyr for barnebidrag?, Kan bidragsfogden endre gebyret for barnebidrag?, Hva er innkrevingssentralens rolle i barnebidrag gebyr?, Hvordan påvirker barnebidragsgjeld gebyrinnkreving?, Hvem fastsetter størrelsen på gebyret for barnebidrag?, Hvordan kan jeg søke fritak fra gebyr for barnebidrag?, Hva skjer ved delinnbetaling av barnebidrag og gebyr?, Hvilken lov regulerer gebyr for barnebidrag?, Hvordan fungerer forskrift om gebyr for barnebidrag?, Kan jeg klage på innkreving av gebyr for barnebidrag?, Hva er gebyr for barnebidrag i Norge?, Hvordan påvirker gebyret fastsettelsen av barnebidrag?, Hvem kan be om endring av barnebidrag gebyr?, Når trer gebyr for barnebidrag i kraft?, Hva skjer ved endring av barnebidrag og gebyr?, Hvilke gebyrregler gjelder for bidragspliktige i Norge?, Hvordan fungerer rettsgebyr for barnebidrag?

Forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag ble vedtatt av Barne- og familiedepartementet 4. november 2001 og trådte i kraft 1. juni 2002. Formålet med forskriften er å regulere gebyrordningen for vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag i henhold til barnelova. Dette innebærer at parter som får sine bidragsforpliktelser fastsatt eller endret av bidragsfogden, må betale et gebyr til staten. Forskriften har blitt endret flere ganger, med siste endring 13. mars 2018, som trådte i kraft 1. april 2018.

Bakgrunn og hjemmel

Forskriften er hjemlet i barnelova § 70, som gir regler for fastsettelse av barnebidrag. Når en av foreldrene søker om offentlig fastsettelse eller endring av barnebidrag, fatter bidragsfogden vedtak om beløp og vilkår, og partene må betale et gebyr. Forskriften fastsetter rammene for når og hvor mye dette gebyret skal være, samt unntak og innkrevingsregler.

Når pålegges gebyr?

I henhold til § 1 skal det betales et gebyr i saker der bidragsfogden fastsetter eller endrer barnebidrag etter barnelova § 68, § 70 eller § 74. Begge parter i saken må betale ett gebyr hver for hvert vedtak som fattes mellom dem. Dersom det blir fattet flere vedtak mellom de samme partene, eksempelvis ved flere barn, betales det likevel kun ett gebyr per vedtak som gjelder partenes felles barn.

Bidragsfogdens vedtak kan påklages til et overordnet organ, eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, men gebyret opprettholdes i de fleste tilfeller.

Gebyrets størrelse

I § 2 fastsettes det at gebyret for fastsettelse eller endring av barnebidrag tilsvarer ett rettsgebyr, som reguleres av lov om rettsgebyr. Rettsgebyret justeres jevnlig, så gebyrets størrelse kan variere over tid. Per 2021 var ett rettsgebyr 1 199 kroner.

Unntak fra gebyr

Det finnes flere unntak fra gebyrplikten, som beskrevet i § 3. Blant annet fritas parter som ikke har bidragsevne, altså de som etter barnelova § 71 ikke ville hatt mulighet til å betale bidrag dersom de ble vurdert som enslige uten barn. For å få fritak, må partene selv dokumentere sine økonomiske forhold overfor bidragsfogden.

I tillegg skal det ikke betales gebyr dersom bidragsfogden fastsetter eller endrer barnebidraget på eget initiativ etter barnelova §§ 70 eller 74, eller etter forskotteringsloven § 3. Internasjonale konvensjoner og avtaler kan også føre til at gebyr ikke ilegges. Videre kan bidragsfogden velge å frafalle gebyret dersom det i konkrete tilfeller ville vært urimelig å pålegge det.

Innkreving av gebyr

§ 4 forklarer hvordan gebyret innkreves. Gebyret kreves inn av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav. Dersom bidraget allerede innkreves gjennom Innkrevingssentralen, kan gebyret trekkes fra overføringen mellom partene. Hvis den bidragspliktige betaler bidraget i flere avdrag, vil løpende bidrag og eventuelle bidragsrestanser bli prioritert før gebyret trekkes.

Dersom en part mottar bidragsforskott fra NAV, kan gebyret trekkes direkte fra bidragsforskottet.

Gebyrfritak og spesielle unntak

Forskriften legger også opp til fleksibilitet i situasjoner hvor gebyrfritak eller unntak kan være aktuelt. Som nevnt i § 3, kan bidragsfogden velge å frafalle gebyret i tilfeller der det åpenbart ville vært urimelig å pålegge partene denne utgiften. Slike situasjoner kan oppstå dersom den økonomiske situasjonen til en av partene er spesielt vanskelig, eller dersom Norges internasjonale forpliktelser hindrer innkreving av gebyret.

Ikrafttredelse

Forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag trådte i kraft 1. juni 2002, og har siden vært gjenstand for flere endringer, inkludert justeringer av gebyrsatser og unntaksregler. Den siste endringen ble gjort 13. mars 2018 og trådte i kraft 1. april samme år.

Forskrift om godtgjørelse til andre som gjør tjeneste etter barnelova § 61 første ledd

Hva er forskriften om godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem kan få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsettes salæret etter barnelova § 61?, Hva dekker forskriften om godtgjøring etter barnelova?, Hvem bestemmer godtgjøring i barnefordelingssaker?, Kan en mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fungerer salærordningen i barnelova?, Hva er reisegodtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem betaler godtgjøring til sakkyndige i barnefordelingssaker?, Hva dekker barnelova § 61 første ledd?, Hvem kan kreve salær etter barnelova?, Hvilke tjenester dekkes av forskriften om godtgjøring?, Hva er timesatsen for sakkyndige etter barnelova?, Hvordan beregnes godtgjøring for meklere etter barnelova?, Hva er godtgjøringsordningen for representanter for barn?, Hvordan fungerer salær etter barnelova ved oppnevnelse av sakkyndige?, Hva er reglene for godtgjøring av meklere etter barnelova?, Kan man kreve tapt arbeidsfortjeneste etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer forskrift om salær fra det offentlige i barnelova?, Hvilken rolle har Justisdepartementet i godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsetter retten salær etter barnelova?, Kan en advokat få godtgjøring etter barnelova § 61?, Hva er kravene til å få reisegodtgjøring etter barnelova?, Hvordan blir representanter for barn betalt etter barnelova?, Hva sier barnelova om godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvilke regler gjelder for godtgjøring av sakkyndige etter barnelova?, Hvordan fastsettes godtgjøring for meklere i barnefordelingssaker?, Hva er forskriften om salær fra det offentlige til advokater?, Hva er forskriftens regler for godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvem får godtgjøring for tjenester i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer salæret for meklere etter barnelova?, Hva er reglene for godtgjøring til andre oppnevnt i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer godtgjøringssystemet i barnelova?, Hva er retningslinjene for salær etter barnelova?, Hvilke tjenester er omfattet av godtgjøringsordningen i barnelova?, Hvordan sikres godtgjøring til sakkyndige etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om salær i barnefordelingssaker?, Hvordan får man godtgjøring som sakkyndig i barnelova?, Hvordan reguleres reisegodtgjøring i barnelova?, Kan en oppnevnt mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvilke krav må oppfylles for godtgjøring etter barnelova?, Hvem får salær i barnefordelingssaker etter barnelova?, Hvordan fastsettes reisegodtgjøring etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om godtgjøring for meklere?, Hvordan fungerer godtgjøring for advokater etter barnelova?, Hvilken rolle har domstolene i fastsettelsen av salær etter barnelova?, Hva er forskriften om godtgjøring til meklere i barnefordelingssaker?, Hvordan beregnes salær for tjenester etter barnelova?, Hvordan får man reisegodtgjøring som oppnevnt person etter barnelova?, Hvilke roller dekkes av forskriften om godtgjøring etter barnelova?

Forskrift om godtgjøring til andre som utfører tjeneste etter barnelova § 61 første ledd ble fastsatt 10. mars 2004 av Barne- og familiedepartementet og trådte i kraft 1. april 2004. Forskriften gir retningslinjer for hvordan godtgjørelse skal beregnes og utbetales til personer som oppnevnes av retten i barnefordelingssaker, og som utfører spesifikke tjenester som meklere, sakkyndige eller representanter for barn. Formålet med forskriften er å sikre at de som gjør tjeneste på vegne av retten, mottar riktig honorar for sitt arbeid.

Bakgrunn og lovhjemmel

Forskriften bygger på barnelova § 61, som omhandler ulike tiltak som kan iverksettes i barnefordelingssaker. Blant annet gir den retten mulighet til å oppnevne en sakkyndig, meklere eller andre representanter for å bistå i saker der barnets beste er i fokus. Forskriften regulerer godtgjøring til personer som oppnevnes i slike roller, som ikke nødvendigvis er advokater eller offentlig ansatte.

Forskriften er hjemlet i to lover:

  1. Barneloven av 1981 (§ 61) – omhandler prosessuelle regler knyttet til barnefordelingssaker.
  2. Lov om endringer i barneloven mv. av 2003 – introduserte nye saksbehandlingsregler for domstolene i barnefordelingssaker.

Forskriftens hovedelementer

§ 1. Godtgjøring til andre oppnevnt etter barnelova § 61

Forskriften legger til grunn at den som blir oppnevnt av retten etter barnelova § 61, enten det er for mekling, sakkyndig bistand eller representasjon av barnet, skal godtgjøres etter reglene fastsatt i en tidligere forskrift fra 1997. Denne forskriften, Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. (nr. 1441), regulerer salærsatsene som brukes i slike saker.

Videre påpeker forskriften at salæret skal fastsettes etter en timesats bestemt av Justisdepartementet. Det er også viktig å merke seg at de som utfører tjenesten ikke kan kreve tapt arbeidsfortjeneste, men må godta den standard godtgjøringen som gjelder. Dette gjelder spesielt for de som ikke er offentlig ansatte og som utfører tjenesten som en oppnevnt tredjepart.

I tillegg gis det retningslinjer for reisegodtgjørelse, der det vises til reglene som gjelder for statlige ansatte. Dette betyr at de som gjør tjeneste, har rett til dekning av nødvendige reiseutgifter i henhold til fastsatte satser for skyss- og kostgodtgjøring.

§ 2. Mekling etter barnelova § 61

Når retten sender en sak til mekling hos en godkjent mekler etter barnelova § 61 nr. 2, gjelder forskrift 18. desember 2006 nr. 1478 om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Dette sikrer at personer som utfører mekling utenfor familievernkontorene, for eksempel privatpraktiserende meklere, får godtgjøring på lik linje med de som er ansatt i familievernet.

§ 3. Ikrafttredelse

Denne forskriften trådte i kraft 1. april 2004 og ble endret ved forskrift 14. desember 2007. Endringen trådte i kraft 1. januar 2008, men den overordnede strukturen og intensjonen i forskriften har vært den samme siden starten.

Hva innebærer dette for de som utfører tjenesten?

Personer som blir oppnevnt etter barnelova § 61, har krav på en rimelig og fastsatt godtgjøring for den tjenesten de utfører, enten det er mekling, representasjon av barn, eller sakkyndig arbeid. Dette er viktig for å sikre at prosessen i barnefordelingssaker gjennomføres på en måte som ivaretar barnets beste, samtidig som de som utfører tjenesten, blir kompensert på en rettferdig måte.

I tillegg til økonomisk godtgjøring sikrer forskriften også rett til reisegodtgjørelse, noe som er essensielt for de som må reise for å delta i prosessen.

Internasjonalt samarbeid om foreldreansvar og barnevern

Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan fungerer Haagkonvensjonen 1996?, Hva regulerer Haagkonvensjonen om beskyttelse av barn?, Hvilke stater omfattes av Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar?, Hva betyr det at en stat er barnets vanlige bosted?, Kan en annen stat treffe midlertidige tiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan overføres en barnevernssak til en annen stat?, Hvordan anerkjennes en rettslig avgjørelse om barn i utlandet?, Hva innebærer beskyttelsestiltak for barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen vergemål?, Hvordan samarbeider stater om barnevernssaker?, Hvordan fungerer anerkjennelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan skjer gjennomføringen av beskyttelsestiltak?, Hva er midlertidige beskyttelsestiltak for barn?, Når kan en stat treffe hastetiltak for barn?, Hvordan håndteres foreldreansvar i utlandet?, Hva skjer med samvær når et barn flytter til utlandet?, Hvordan påvirker konvensjonen vergemål mellom land?, Hvordan håndteres barns formue etter Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen fast bosted for barn?, Hva betyr det at en sak kan overføres til en annen stat?, Hvordan sikres barnets beste i internasjonale saker?, Hvordan fungerer samarbeid mellom konvensjonsstater?, Hva er hovedformålet med Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker konvensjonen norsk barnerett?, Hvordan gjelder foreldremyndighet i flere land?, Hvordan gjelder samvær etter Haagkonvensjonen?, Hva gjør barneverntjenesten ved flytting til utlandet?, Hvordan får barnevernet informasjon fra utlandet?, Hva skjer med barn som flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen barnets rettigheter?, Hva er vilkårene for å overføre en barnevernssak?, Hva innebærer fullbyrdelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnevern?, Hva er formålet med informasjonsutveksling mellom stater?, Hvordan fungerer samarbeid om vergemål?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar i Norge?, Hva er hovedprinsippene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres foreldreansvar ved flytting?, Hvilke beskyttelsestiltak gjelder for barn i utlandet?, Hva skjer når et barn flytter over landegrenser?, Hvordan sikres kontinuitet i beskyttelsestiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn har sterkere tilknytning til en annen stat?, Hvordan fungerer vergemål over landegrenser?, Hva skjer med rettslige avgjørelser når barnet flytter?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barns rettigheter i utlandet?, Hvordan håndteres barnefordeling internasjonalt?

Haagkonvensjonen av 1996 regulerer beskyttelsestiltak for barn og fastsetter hvordan stater skal håndtere spørsmål knyttet til foreldreansvar, samvær, fast bosted og vergemål. I henhold til konvensjonens regler er det barnets vanlige bostedsstat som har ansvaret for å treffe nødvendige tiltak, jf. barnekonvensjonen artikkel 3. Dette betyr at rettslige eller administrative avgjørelser om barns forhold, enten de er fastsatt ved lov, avtale eller domstol, gjelder på tvers av landegrenser, herunder i Norge.

Konvensjonen gir også retningslinjer for hvordan andre stater kan treffe midlertidige tiltak i hastesaker dersom barnet befinner seg utenfor sin vanlige bostedsstat, jf. art. 11. Et viktig prinsipp er at disse tiltakene skal være begrenset til situasjoner hvor det er nødvendig for å beskytte barnet inntil den kompetente stat kan treffe en mer permanent avgjørelse. Dette er et sentralt verktøy i tilfeller hvor barnet er i fare, eller hvor det haster med å få på plass midlertidige ordninger.

Et annet viktig aspekt ved konvensjonen er at den gir mulighet til å overføre saker til en annen konvensjonsstat når dette er til barnets beste, jf. art. 8. Denne bestemmelsen sikrer at hensynet til barnets velferd står i sentrum for enhver beslutning, og den åpner for fleksibilitet ved at domstoler kan vurdere om det er mer hensiktsmessig at en annen stat tar over ansvaret for saken. Dette kan være aktuelt i tilfeller hvor barnet har sterkere tilknytning til en annen stat enn den hvor saken opprinnelig ble behandlet.

Når det gjelder anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser, legger konvensjonen til rette for at beskyttelsestiltak truffet i én konvensjonsstat skal anerkjennes i andre stater, uten ytterligere formaliteter, jf. art. 23. Dette sikrer kontinuitet i beskyttelsen av barnet, også ved flytting til en annen stat. Formålet med denne ordningen er å skape forutsigbarhet og trygghet for barn som krysser landegrenser, slik at tidligere avgjørelser fortsatt har rettsvirkning i barnets nye oppholdsstat.

Videre fremhever konvensjonen viktigheten av internasjonalt samarbeid. Stater er pålagt å bistå hverandre ved innhenting av informasjon og iverksetting av beskyttelsestiltak, jf. art. 31. Dette samarbeidet bidrar til at foreldre og barn kan opprettholde kontakt, selv når de befinner seg i ulike stater, og at barnevernsmyndigheter får den nødvendige informasjonen til å treffe riktige beslutninger i saker som berører barn med internasjonale tilknytninger.

Siden Haagkonvensjonen ble bindende for Norge i 2016, har den vært et sentralt verktøy i barnerettens internasjonale dimensjon, og den legger til rette for en mer effektiv håndtering av saker på tvers av landegrenser.

Haagkonvensjonen av 1996

Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norske barnevernssaker?, Hva gjør Bufdir som norsk sentralmyndighet for Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldretvister?, Hvordan håndterer norske domstoler saker under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer ratifisering av Haagkonvensjonen i Norge?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernets arbeid?, Hvordan anerkjennes utenlandske avgjørelser under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer jurisdiksjon under Haagkonvensjonen?, Hvilken rolle spiller fylkesnemnda i internasjonale barnevernssaker?, Hvordan beskytter Haagkonvensjonen barn med tilknytning til flere land?, Hva gjør Haagkonvensjonen for barnets beste?, Hvordan samarbeider Norge med andre land i barnevernsaker?, Hva er fullbyrdelse av dommer under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer norske myndigheter internasjonale barnevernssaker?, Hva er lovvalgsreglene under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnerett?, Hva er sentrale prinsipper i Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer anerkjennelse av dommer mellom land under Haagkonvensjonen?, Hvilke rettigheter gir Haagkonvensjonen barn i internasjonale konflikter?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldre som bor i Norge?, Hvordan sikres barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan bidrar Haagkonvensjonen til internasjonalt samarbeid?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen jurisdiksjon i barnevernssaker?, Hva er Bufdirs rolle i internasjonale foreldrekonflikter?, Hvordan løses barnevernssaker med tilknytning til flere stater?, Hva skjer når en sak har tilknytning til flere land under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for norske barnevernsvedtak?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen at barnets rettigheter ivaretas?, Hvordan håndteres foreldretvister med internasjonale elementer i Norge?, Hva er de viktigste reglene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer fylkesnemnda internasjonale barnevernssaker?, Hva er forskjellen på nasjonale og internasjonale barnevernssaker?, Hvordan kan Haagkonvensjonen løse grenseoverskridende barnevernssaker?, Hvordan styrker Haagkonvensjonen barns rettigheter internasjonalt?, Hvilke verktøy gir Haagkonvensjonen norske myndigheter?, Hva innebærer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer lovvalg i internasjonale barnevernssaker?, Hva er barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barneloven?, Hva gjør sentralmyndigheten i Bufdir i internasjonale saker?, Hvordan håndteres barnevernsprosedyrer under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer anerkjennelse av utenlandske avgjørelser i Norge?, Hvordan implementeres Haagkonvensjonen i norsk rett?, Hva betyr fullbyrdelse av barnevernsvedtak i utlandet?, Hvordan sikres beskyttelse av barn under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres barnevernssaker i flere land samtidig?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernstiltak i utlandet?, Hvilke saker omfattes av Haagkonvensjonen 1996?

Haagkonvensjonen av 1996 trådte i kraft i Norge 1. juli 2016, etter at den ble ratifisert og implementert gjennom lovgivningen. Denne konvensjonen representerer et viktig skritt i retning av å håndtere internasjonale foreldrekonflikter og barnevernssaker på en mer helhetlig og effektiv måte. Konvensjonens formål er å sikre at jurisdiksjon, lovvalg og tiltak for beskyttelse av barn blir ivaretatt på tvers av landegrenser, noe som er stadig viktigere i en globalisert verden hvor flere familier har tilknytning til flere stater.

Bufdir, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, er utpekt som den sentrale norske myndighet for å håndtere saker etter Haagkonvensjonen. Dette innebærer at henvendelser fra andre konvensjonsstater rettes dit, og at Bufdir fungerer som et bindeledd mellom norske myndigheter og utenlandske myndigheter i saker som omhandler barns rettigheter og beskyttelse. Bufdir har ansvaret for å sikre at de nødvendige prosedyrer blir fulgt, og for å koordinere samarbeid mellom de ulike statene som er involvert i en sak.

Når det gjelder foreldretvister, legger konvensjonen til rette for at konflikter som oppstår i familier med tilknytning til flere land, skal kunne løses på en måte som er i samsvar med barnets beste. Dette er et viktig prinsipp i norsk rett, som også er nedfelt i barnekonvensjonen og barneloven (§ 48). Gjennom Haagkonvensjonen får norske myndigheter bedre tilgang til informasjon fra andre lands myndigheter, noe som gjør det enklere å vurdere hva som er til det beste for barnet i den enkelte sak. Samtidig sikres det at avgjørelser tatt i en stat blir anerkjent og fullbyrdet i andre stater, slik at rettslige prosesser blir mer forutsigbare og effektive.

Barnevernsaker med en internasjonal dimensjon er også i fokus for konvensjonen. Når et barn eller en familie har tilknytning til flere stater, kan det være utfordrende for norske barnevernstjenester å handle på en måte som er i samsvar med både nasjonal og internasjonal rett. Haagkonvensjonen gir myndighetene flere verktøy for å løse slike saker. For eksempel kan fylkesnemnda og domstolene nå samarbeide tettere med utenlandske myndigheter for å sikre at barn får den beskyttelsen de har krav på, uavhengig av hvilken stat de befinner seg i.

Konvensjonen har dermed styrket samarbeidet mellom Norge og andre stater når det gjelder beskyttelse av barn, og sikrer at barns rettigheter blir ivaretatt på en mer effektiv måte, selv når flere jurisdiksjoner er involvert.

Tilbud om gratis SFO eller redusert betaling

Hva er gratis skolefritidsordning?, Hvem har rett til gratis SFO?, Hvor mange timer er gratis i SFO?, Hva er reglene for gratis SFO i ferier?, Kan kommunen kreve betaling for kost i SFO?, Hva sier opplæringsforskriften om gratis SFO?, Hvordan fungerer gratis SFO for elever på 1. til 3. trinn?, Hvilke elever får gratis SFO?, Kan kommunen fordele de tolv gratis timene i SFO på flere dager?, Hva sier opplæringsforskriften § 2-2 om skolefritidsordningen?, Hvem betaler for kost i skolefritidsordningen?, Hva er SFO for elever med særlege behov?, Er SFO gratis for elever med spesielle behov?, Hvordan får man gratis SFO for 5. til 7. trinn?, Hva sier § 2-3 om gratis SFO for elever med spesielle behov?, Kan kommunen kreve betaling for SFO i ferier?, Hvordan søker man om redusert betaling for SFO?, Hva er kriteriene for redusert foreldrebetaling i SFO?, Hvordan fungerer redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt?, Hvor mye kan man betale for SFO ved lav inntekt?, Hva sier opplæringsforskriften om redusert foreldrebetaling?, Hva er maksimal foreldrebetaling for SFO?, Hvordan beregnes foreldrebetaling for SFO basert på inntekt?, Kan foreldre med lav inntekt få redusert SFO-betaling?, Hvem har rett til redusert foreldrebetaling i SFO?, Hva menes med husholdning i opplæringsforskriften?, Hvordan beregnes husholdningsinntekt for SFO?, Hva skjer hvis foreldrene bor hver for seg?, Hvordan søker man om gratis SFO?, Hva skjer hvis inntekten endrer seg i løpet av året?, Kan man søke om redusert foreldrebetaling ved midlertidig lav inntekt?, Hvem vurderer søknader om redusert betaling i SFO?, Hvordan behandler kommunen søknader om redusert foreldrebetaling?, Hva gjør kommunen hvis skattestyresmaktene ikke har opplysninger?, Hvilke dokumenter må leveres ved søknad om redusert betaling?, Når gjelder vedtak om redusert betaling for SFO?, Hva er automatisk saksbehandling i SFO-saker?, Hvordan fungerer saksbehandling for SFO-betaling?, Hvem kan få gratis skolefritidsordning på 1. til 3. trinn?, Hva er vilkårene for gratis SFO på 5. til 7. trinn?, Kan kommunen kreve egenbetaling for mat i SFO?, Hvilke elever har rett på gratis SFO i Norge?, Hvordan beregnes foreldrebetaling i SFO for ulike husholdninger?, Hva er kravene for gratis SFO i grunnskolen?, Hvordan reguleres gratis SFO i opplæringsforskriften?, Hvor finner jeg informasjon om gratis SFO?, Hva er reglene for betaling i SFO?, Kan elever med spesielle behov få gratis SFO?

Kommunens plikter vedrørende skolefritidsordning (SFO) er regulert gjennom flere bestemmelser i opplæringsforskriften. En sentral bestemmelse er § 2-2, som pålegger kommunen å tilby gratis skolefritidsordning i tolv timer per uke for elever på 1. til 3. trinn. Denne retten gjelder for alle elever som har plass i ordningen. Kommunen har ikke adgang til å fordele disse timene over lengre perioder enn én uke, noe som sikrer at foreldre og elever kan forvente en jevn tilgjengelighet av tilbudet. Det er også fastsatt at gratis SFO skal tilbys i skoleferiene, dersom kommunen organiserer slike tilbud.

Videre er kommunen forpliktet til å gi foreldrene muligheten til å fordele de tolv timene på alle de dagene hvor det normalt tilbys skolefritidsordning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Denne plikten gjelder dog ikke i ferier. Til tross for at selve skolefritidsordningen er gratis, har kommunen adgang til å kreve betaling for måltider som tilbys i løpet av oppholdet.

For elever med særlige behov på 5. til 7. trinn, har kommunen en plikt til å tilby gratis skolefritidsordning, jf. § 2-3 i opplæringsforskriften. Også her har kommunen rett til å kreve betaling for kost, men selve fritidsordningen skal være kostnadsfri.

Når det gjelder foreldrebetaling for SFO, stiller opplæringsforskriften klare krav i § 2-4. For elever på 1. til 4. trinn har kommunen en plikt til å redusere foreldrebetaling ved lav husholdningsinntekt, forutsatt at betalingen overstiger seks prosent av husholdningens inntekt. Dette gjelder enten inntektene fra foregående år eller ved varig inntektsnedgang i inneværende år. Begrepet «hushold» er her definert slik at det inkluderer enslige foreldre, ektefeller, registrerte partnere, og sambuarer som har bodd sammen i minst tolv av de siste atten månedene eller har felles barn. Dersom barnet bor fast hos begge foreldre, er det inntekten til den forelderen barnet har samme folkeregistrerte adresse som, som legges til grunn.

Søknader om redusert foreldrebetaling behandles av kommunen etter retningslinjene i § 2-5. Kommunen har rett til å innhente opplysninger om inntekt og formue fra skattemyndighetene for å fastsette riktig betaling. Dersom skattemyndighetene ikke kan levere opplysningene innen fristen, kan søkeren bli bedt om å levere skattemeldingen selv. Vedtak om redusert betaling gjelder fra 1. august dersom søknaden er mottatt før denne datoen, og ellers fra første hele måned etter søknadsdato. Kommunen har også adgang til å bruke automatisert saksbehandling, men slike vedtak kan ikke baseres på skjønnsmessige vurderinger, med mindre saken er helt åpenbar.

Opplæring for samiske og tegnspråklige elever

Hva sier opplæringsloven om samisk opplæring?, Hva er rettighetene til samiske elever i grunnskolen?, Hvordan fungerer opplæringsloven § 3-2?, Hva innebærer opplæringsloven § 3-4?, Kan samiske elever få opplæring i samisk?, Hvilken læreplan følger samiske elever?, Hva er Kunnskapsløftet – samisk?, Hva er rettighetene for tegnspråklige elever i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge læreplan?, Hva er forskjellen mellom opplæring i og på samisk?, Hvordan påvirker opplæringsloven opplæring på tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i andre fag på samisk?, Hvordan fungerer opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om samisk opplæring?, Kan elever velge tegnspråkopplæring i musikk?, Hvordan tilpasses opplæringen for tegnspråklige elever?, Hva innebærer retten til opplæring på tegnspråk?, Er det obligatorisk å følge læreplanen i norsk tegnspråk?, Hva er læreplanen i norsk for elever med tegnspråk?, Kan elever få engelsk undervisning på tegnspråk?, Hvordan får samiske elever tilpasset opplæring?, Hvilke fag kan undervises på tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring for minoritetsspråk?, Hvordan fungerer utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge å ikke få opplæring på samisk?, Er opplæringen i norsk tegnspråk obligatorisk?, Kan tegnspråkelever velge engelsk på tegnspråk?, Hva er drama og rytmikk for elever med tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om tilpasset undervisning for samiske elever?, Hvordan fungerer opplæring for elever med samisk som morsmål?, Kan elever få tilpasset opplæring i tegnspråk i videregående skole?, Hva er forskjellen mellom opplæring i norsk og norsk tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i musikk på samisk?, Hvordan påvirker Kunnskapsløftet samiske elever?, Hvem har rett til opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om kulturell identitet i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge hvilke fag de får på tegnspråk?, Hvordan påvirker læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk undervisningen?, Kan tegnspråklige elever velge å kun få opplæring i norsk tegnspråk?, Hva er rettighetene til elever med tegnspråk i engelsk?, Hvordan fungerer spesialundervisning for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge bort opplæring i samisk?, Hvordan påvirker læreplanene for tegnspråklige elever deres utdanning?, Hva sier opplæringsforskriften om læreplaner for samiske elever?, Er det krav om utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Hva er de viktigste rettighetene for samiske elever i skolen?, Hvordan fungerer tilpasning av opplæring for tegnspråklige elever?, Kan elever med norsk tegnspråk få tilpasset undervisning i videregående?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring i norsk tegnspråk? opplæringsloven § 3-2, opplæringsloven § 3-4, samisk opplæring, norsk tegnspråk opplæring, rett til samisk opplæring, læreplan Kunnskapsløftet – samisk, læreplan for tegnspråklige elever, samiske elever skole, tegnspråklige elever skole, opplæring på samisk, opplæring på tegnspråk, spesialtilpasset undervisning, minoritetsspråk i skolen, rett til tilpasset opplæring, tegnspråk i grunnskolen, samisk undervisning, opplæring for tegnspråklige, opplæring for samiske elever, læreplan i samisk, læreplan i norsk tegnspråk, tilpasset opplæring samiske elever, norsk for tegnspråklige, engelsk for tegnspråklige, samisk grunnskoleopplæring, norsk tegnspråk skole, utdanning for samiske elever, utdanning for tegnspråklige elever, spesialundervisning i tegnspråk, kulturell identitet samisk, tegnspråk opplæringsrett.

Opplæring for samiske og tegnspråklige elever er regulert gjennom spesifikke bestemmelser i opplæringsloven, og disse bestemmelsene sikrer deres rettigheter til en tilpasset opplæring. For samiske elever er det opplæringsloven § 3-2 som legger grunnlaget. Denne paragrafen fastsetter at elever som benytter seg av retten til opplæring i og på samisk, skal følge læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Dette gjelder både for opplæring i samisk som fag (§ 3-2 første ledd) og opplæring i andre fag med samisk som undervisningsspråk (§ 3-2 andre og tredje ledd). Det er en rettighet som skal sikre ivaretakelse av det samiske språkets stilling i skolesystemet og fremme elevenes kulturelle og språklige identitet.

Når det gjelder elever som har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk, hjemles denne retten i opplæringsloven § 3-4. Elever som omfattes av denne bestemmelsen, kan få undervisning etter særskilte læreplaner for norsk tegnspråk, samt læreplaner som er tilpasset tegnspråklige elever i fag som norsk, engelsk og musikk. Forskriften gir videre elevene valgfrihet til å bestemme om de vil ha opplæring i alle fag etter tegnspråktilpassede læreplaner, eller om de ønsker å begrense det til læreplanen i norsk tegnspråk.

Både opplæringsloven og tilhørende forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta) legger til rette for at samiske og tegnspråklige elever får en likeverdig utdanning. Disse paragrafene sikrer at undervisningen for disse elevgruppene blir tilpasset deres spesifikke språklige behov og gir dem et tilbud som både fremmer deres språk og gir dem de samme læringsmulighetene som andre elever.

Saksforberedende møter i Foreldrekonflikter

Hva er saksforberedende møter i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer konflikt- og forsoningsmodellen i barnefordelingssaker?, Hva er formålet med saksforberedende møter?, Hvordan kan en sakkyndig hjelpe i barnefordelingssaker?, Når brukes saksforberedende møter i retten?, Hva innebærer mekling i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker saksforberedende møter rettsprosessen?, Hva skjer i et saksforberedende møte?, Hvordan oppnevnes en sakkyndig i barnefordelingssaker?, Hva er midlertidige avtaler i barnefordelingssaker?, Hvordan evalueres samværsavtaler i barnefordelingssaker?, Hvorfor brukes prøveperioder i barnefordelingssaker?, Hva er fordelene med saksforberedende møter?, Hvordan løser saksforberedende møter foreldrekonflikter?, Hva er barnets beste i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer mekling i retten?, Hvordan kan man unngå hovedforhandling i barnefordelingssaker?, Når brukes midlertidige avgjørelser i barnefordelingssaker?, Hva er rollene til advokater under saksforberedende møter?, Hvordan forbereder man seg til et saksforberedende møte?, Hva er forskjellen mellom saksforberedende møter og hovedforhandling?, Hva skjer etter saksforberedende møter?, Hvordan brukes sakkyndige rapporter i barnefordelingssaker?, Hva er rettens ansvar i barnefordelingssaker?, Når brukes midlertidige avgjørelser om samvær?, Hvordan reduseres konfliktnivået i barnefordelingssaker?, Hva er fordelene med forlik i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer prøveordninger i retten?, Hvordan påvirker saksforberedende møter foreldrekonflikter?, Hvordan behandles høy-konfliktsaker i retten?, Hva er en sakkyndigs oppgaver i barnefordelingssaker?, Hvordan evalueres prøveperioder i barnefordelingssaker?, Hva er dommerens rolle i saksforberedende møter?, Hvordan kan en sakkyndig redusere foreldrekonflikter?, Hva er kriteriene for midlertidige avgjørelser i barnefordelingssaker?, Hva skjer dersom saksforberedende møter ikke fører til en løsning?, Hvordan brukes mekling til å løse barnefordelingssaker?, Hvordan forbereder advokater seg til saksforberedende møter?, Hva er en realitetsorientering i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom midlertidige og permanente avtaler i retten?, Hva er domstolens oppgave i barnefordelingssaker?, Når oppnevnes en sakkyndig i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer rettsprosessen i barnefordelingssaker?, Hva er formålet med prøveperioder i barnefordelingssaker?, Hvordan beskytter retten barnets beste?, Hvordan løser retten foreldretvister?, Hva er innholdet i en sakkyndig rapport?, Hvordan påvirker saksforberedende møter utfallet i barnefordelingssaker?, Hvor mange saksforberedende møter er vanlig i barnefordelingssaker?

I barnefordelingssaker for domstolene går man sjelden rett til hovedforhandling. Som regel avholdes ett eller flere saksforberedende møter etter barneloven § 61 nr. 1. Dette blogginnlegget tar en grundig gjennomgang av hva disse møtene innebærer, deres formål, hvordan de er integrert i den såkalte konflikt- og forsoningsmodellen, samt hvordan de bidrar til å oppnå løsninger som er til barnets beste.

Innledning: Hva er saksforberedende møter?

Saksforberedende møter er en integrert del av domstolsbehandlingen i foreldrekonflikter/barnefordelingssaker. Formålet med disse møtene er å avklare tvistepunktene mellom partene, drøfte videre behandling av saken og eventuelt mekle mellom partene der det er hensiktsmessig. Disse møtene er mindre formelle enn hovedforhandlingen, men de er like fullt rettslige prosesser som innebærer møteplikt for partene, avgitte forklaringer under forsikring, og at det føres protokoll.

Saksforberedende møter finner sted etter at stevning er inngitt, og retten har som mål å beramme møtene så raskt som mulig. Vanligvis vil retten oppnevne en sakkyndig som skal bistå i meklingen og gi råd om hvordan partene best kan komme frem til en løsning som ivaretar barnets beste. Gjennom en serie av slike møter forsøker retten å løse konflikten mellom foreldrene på en måte som minimerer stress og skade for barnet.

Formålet med saksforberedende møter

Hensikten med saksforberedende møter er å legge til rette for en forsoningsprosess mellom foreldrene. Konflikter mellom foreldre om barnefordeling kan være svært belastende for barn, og det er i barnets beste interesse at saken løses så raskt og konfliktfritt som mulig. Saksforberedende møter gir retten en mulighet til å hjelpe foreldrene med å nå en avtale uten at saken må gå til full hovedforhandling.

I tillegg til mekling mellom partene, brukes disse møtene til å avklare hvilke bevis som skal legges frem under hovedforhandling, dersom saken ikke løses i løpet av de saksforberedende møtene. Retten kan også treffe midlertidige avgjørelser om barnets bosted eller samværsordninger, som skal gjelde frem til en endelig avgjørelse fattes.

Retten har etter barneloven § 48 et overordnet ansvar for at saken behandles til barnets beste. Dette innebærer at dommeren aktivt må forsøke å oppnå en løsning som er best for barnet, både i saksbehandlingen og i det endelige resultatet. Dette kravet omfatter også de saksforberedende møtene.

Konflikt- og forsoningsmodellen

Saksforberedende møter er en del av det som kalles konflikt- og forsoningsmodellen. Dette er en modell for saksbehandling i barnefordelingssaker som ble innført etter lovendringene i 2004. Modellen bygger på erfaringer fra prøveprosjekter ved blant annet Indre Follo tingrett, hvor det ble lagt stor vekt på mekling og bruk av sakkyndige i saksforberedelsen.

Konflikt- og forsoningsmodellen er utviklet med tanke på å redusere konfliktnivået mellom foreldrene og fremme samarbeidsløsninger som er til barnets beste. Modellen innebærer at det gjennomføres opptil tre saksforberedende møter, der partene forsøker å komme frem til enighet om midlertidige eller endelige avtaler. I løpet av disse møtene vil retten, i samarbeid med en sakkyndig, arbeide for å få partene til å forstå betydningen av samlet foreldrekontakt og fravær av konflikt for barnets trivsel og utvikling.

Evalueringer av konflikt- og forsoningsmodellen viser at modellen er svært effektiv i å få foreldrene til å inngå minnelige løsninger. Rundt 80 % av sakene som behandles etter denne modellen, ender med forlik uten behov for hovedforhandling. Dette er et tydelig tegn på at modellen bidrar til å redusere foreldrekonflikter og ivareta barnets beste på en god måte.

Rettsprosessens rammer og sakkyndiges rolle

Selv om saksforberedende møter er mindre formelle enn en hovedforhandling, er det fortsatt en juridisk prosess med visse rammer. Advokatene og dommerne møter i retten uten kapper, noe som bidrar til en mer uformell atmosfære. Dette er med på å dempe konfliktnivået og skape en mer konstruktiv dialog mellom partene.

En viktig del av disse møtene er bruken av en sakkyndig, som ofte er en psykolog. Den sakkyndige har en bred rolle og kan bli involvert i flere aspekter av saken. Sakkyndige oppnevnes etter barneloven § 61 nr. 1, og deres mandat omfatter blant annet å bidra til opplysning av barnets situasjon, mekle mellom partene og avklare hva foreldrene midlertidig eller endelig bør bli enige om. Sakkyndige kan også gjøre undersøkelser i saken, som samtaler med barnet, foreldrene og eventuelt andre som kjenner til barnets situasjon, som lærere eller barnehagepersonell.

Den sakkyndige kan ha direkte kontakt med partene utenom rettsmøtene og kan også gjennomføre observasjoner av samspill mellom foreldre og barn. Dette gir retten verdifull innsikt i barnets situasjon og hjelper med å finne løsninger som er til barnets beste.

I tillegg har den sakkyndige en viktig rolle i å realitetsorientere foreldrene. Dette innebærer å hjelpe dem med å se saken fra et mer objektivt perspektiv, hvor barnets behov står i sentrum. Realitetsorienteringen kan bidra til å redusere konfliktnivået og gjøre det lettere for foreldrene å inngå en avtale.

Prøveperioder og midlertidige avtaler

En sentral del av konflikt- og forsoningsmodellen er bruken av midlertidige avtaler, ofte omtalt som prøveperioder. Retten kan gi foreldrene mulighet til å prøve ut en foreløpig avtale for en bestemt periode, som deretter evalueres i et senere saksforberedende møte. Hensikten med prøveperioden er å gi partene en sjanse til å se hvordan en samværsordning fungerer i praksis, og samtidig gi retten viktig informasjon om hva som fungerer godt og hva som må justeres.

Prøveperioder gir også en mulighet for å redusere usikkerhet og frykt hos den ene eller begge foreldrene. Når en forelder er bekymret for hvordan en samværsordning vil fungere, kan en midlertidig løsning gi dem trygghet i at ordningen fungerer før de går med på en mer permanent avtale.

Den sakkyndige spiller en viktig rolle i prøveperiodene. Vedkommende kan følge opp foreldrene, gi råd om hvordan avtalen kan fungere bedre, og gjøre nødvendige justeringer underveis. Dette skaper en dynamisk prosess der foreldrene gradvis kan tilpasse seg en langsiktig løsning som er til barnets beste.

Erfaringene fra prøveperiodene kan være avgjørende for å bygge videre på løsninger i senere saksforberedende møter. Dette kan innebære justeringer av avtalen basert på barnets reaksjoner og foreldrenes erfaringer. Evalueringene gir også retten et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan saken bør behandles videre, enten ved å fortsette meklingen eller ved å overføre saken til hovedforhandling.

Rettspraksis og opplysning av saken

Saksforberedende møter handler ikke bare om å finne løsninger gjennom mekling, men også om å sikre at saken er godt opplyst. Dette er viktig fordi retten har et ansvar for å treffe avgjørelser som er til barnets beste. For å gjøre dette må retten ha et godt grunnlag for å vurdere de faktiske forholdene i saken.

I tillegg til å innhente opplysninger fra partene og den sakkyndige, kan retten også be om uttalelser fra barneverntjenesten eller sosialtjenesten, dersom det er nødvendig for å få saken opplyst. Dette er spesielt viktig i saker der det er mistanke om at barnet kan være utsatt for vold, overgrep eller andre skadelige forhold.

Retten har også mulighet til å treffe midlertidige avgjørelser om barnets bosted eller samvær, dersom det er nødvendig. Slike avgjørelser kan fattes etter begjæring fra en av partene, og retten har ansvar for å sikre at også disse midlertidige avgjørelsene er til barnets beste. Midlertidige avgjørelser brukes ofte i tilfeller hvor det er nødvendig å sikre en rask løsning på en akutt situasjon, som for eksempel hvis det er bekymringer rundt barnets sikkerhet. Retten kan da avgjøre midlertidige samværsordninger eller bostedsavklaringer som gjelder frem til saken er ferdigbehandlet.

Disse midlertidige avgjørelsene kan være spesielt relevante i saker der foreldrene har svært ulike syn på hva som er best for barnet, eller der det er påstander om skadelige forhold som gjør at det haster med å få en avgjørelse. Retten vil da basere sine avgjørelser på de tilgjengelige bevisene, og dersom tiden tillater det, kan retten også hente inn ytterligere bevis for å belyse saken best mulig før den treffer en midlertidig avgjørelse.

Hvordan påvirker saksforberedende møter rettsprosessen?

Saksforberedende møter spiller en avgjørende rolle i rettsprosessen i barnefordelingssaker, spesielt med tanke på å unngå hovedforhandling. Disse møtene er designet for å legge til rette for en løsningsorientert dialog mellom foreldrene, og ved å fokusere på barnets beste, forsøker retten å oppnå en avtale som begge parter kan leve med. Dette er viktig fordi en avtale som foreldrene selv har blitt enige om, ofte vil fungere bedre i praksis enn en løsning som blir påtvunget dem gjennom en dom.

Møtene gir også en mulighet til å få saken godt opplyst før den eventuelt går til hovedforhandling. Dette kan innebære å innhente nødvendige uttalelser fra fagpersoner, gjennomføre samtaler med barnet eller foreta observasjoner av samspillet mellom foreldrene og barnet. All informasjon som samles inn, brukes til å bygge et helhetlig bilde av barnets situasjon og hva som vil være til dets beste.

Saksforberedende møter som del av en helhetlig prosess

Saksforberedende møter er ikke bare et steg på veien til hovedforhandling, men en integrert del av en helhetlig prosess som har som mål å sikre barnets beste i barnefordelingssaker. Selv om mange saker ikke går videre til hovedforhandling, er de saksforberedende møtene med på å forme hvordan saken utvikler seg, og hvilken løsning som til slutt blir valgt.

Mange foreldre opplever at disse møtene gir dem en mulighet til å uttrykke sine bekymringer og ønsker på en måte som ikke alltid er mulig i en mer formell hovedforhandling. Det gir også en mulighet for å få veiledning og råd fra fagpersoner, som kan bidra til å finne løsninger som fungerer i praksis. For mange er det en lettelse å finne en løsning før saken går til doms, fordi det gir dem mer kontroll over resultatet og ofte reduserer belastningen på både dem selv og barnet.

Kritikk og utfordringer ved saksforberedende møter

Til tross for at saksforberedende møter har vist seg å være effektive i mange tilfeller, er det også blitt reist kritikk mot modellen. Noen har pekt på at enkelte foreldre kan føle seg presset til å inngå forlik som de ikke egentlig er komfortable med, fordi de ønsker å unngå en belastende hovedforhandling. Det har også vært kritikk mot at enkelte saker kan bli løst uten at alle relevante bevis blir presentert, noe som kan føre til at løsninger ikke alltid er til barnets beste.

En annen utfordring er at konflikt- og forsoningsmodellen ikke nødvendigvis fungerer like godt i alle saker. I høy-konfliktsaker, der det er dype og vedvarende konflikter mellom foreldrene, kan det være vanskelig å oppnå en avtale gjennom mekling. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gå videre til hovedforhandling tidligere i prosessen, for å sikre at saken blir grundig behandlet og at alle relevante bevis kommer frem.

Saker som involverer alvorlige beskyldninger om vold eller overgrep, krever også en annen tilnærming. I slike tilfeller kan det være lite hensiktsmessig med langvarig mekling, og retten kan velge å gå rett til hovedforhandling for å få en raskere avklaring. I disse sakene er det særlig viktig at retten tar nødvendige forholdsregler for å beskytte barnet, og at saken opplyses på en grundig måte før en avgjørelse tas.

Saksforberedende møter i praksis: Eksempler fra rettssalen

For å illustrere hvordan saksforberedende møter fungerer i praksis, kan det være nyttig å se på noen eksempler fra reelle saker.

  1. Midlertidig avtale om samvær: I en sak der foreldrene var svært uenige om samvær, valgte retten å oppnevne en sakkyndig til å bistå med meklingen. Etter det første saksforberedende møtet ble det inngått en midlertidig avtale om samvær, der far skulle ha barnet annenhver helg i en prøveperiode på tre måneder. Den sakkyndige fulgte opp med samtaler med begge foreldrene og observasjoner av barnet under samvær. Da saken kom tilbake til retten etter tre måneder, viste evalueringen at barnet hadde tilpasset seg godt til samværsordningen, og foreldrene ble enige om å gjøre avtalen permanent.
  2. Opptrapping av samvær: I en annen sak var mor bekymret for farens evne til å ta seg av barnet, og hun ønsket derfor å begrense samværet. Retten besluttet å prøve en gradvis opptrapping av samværet, med veiledning fra den sakkyndige. I løpet av de saksforberedende møtene ble samværet gradvis utvidet, og den sakkyndige rapporterte positive erfaringer med barnets tilpasning. Etter seks måneder ble foreldrene enige om en permanent samværsavtale som innebar utvidet samvær.
  3. Tilbake til hovedforhandling: Ikke alle saker løses gjennom saksforberedende møter. I en sak der foreldrene var svært uenige om hvor barnet skulle bo, og der det også var bekymringer knyttet til mors psykiske helse, ble det gjennomført flere saksforberedende møter uten at partene kom til enighet. Til slutt besluttet retten å avslutte meklingen og beramme hovedforhandling. I hovedforhandlingen ble det lagt frem bevis fra den sakkyndige, barnevernet og andre vitner, og retten avsa deretter en dom som avgjorde barnets bosted.

Disse eksemplene viser at saksforberedende møter kan være en effektiv måte å løse konflikter på i mange tilfeller, men at det også er saker der hovedforhandling er nødvendig for å komme frem til en endelig løsning.

Saksforberedende møter og barnets beste

Gjennom hele prosessen i barnefordelingssaker, fra de første saksforberedende møtene til en eventuell hovedforhandling, er barnets beste det overordnede målet. Dette prinsippet er forankret i både norsk lovgivning og internasjonale konvensjoner, som FNs barnekonvensjon. Retten har et ansvar for å sikre at alle beslutninger som tas, enten det gjelder midlertidige avtaler eller endelige avgjørelser, ivaretar barnets behov på best mulig måte.

Saksforberedende møter gir retten en mulighet til å følge opp denne forpliktelsen på en fleksibel og dynamisk måte. Gjennom bruk av sakkyndige, prøveperioder og mekling kan retten tilpasse prosessen til den enkelte sak, med fokus på å finne løsninger som fungerer i praksis og som bidrar til å redusere foreldrekonflikten. Dette gir også foreldrene en mulighet til å tilpasse seg nye ordninger på en gradvis måte, noe som kan være mindre belastende for både dem og barnet.

Avslutning: Saksforberedende møter som verktøy for konfliktløsning

Saksforberedende møter er et viktig verktøy i håndteringen av barnefordelingssaker. Gjennom disse møtene forsøker retten å oppnå minnelige løsninger som er til barnets beste, og samtidig sikre at saken er godt opplyst før en eventuell hovedforhandling. Konflikt- og forsoningsmodellen, med fokus på mekling, prøveperioder og bruk av sakkyndige, har vist seg å være en effektiv måte å redusere konfliktnivået på og sikre gode løsninger for barna.

Selv om modellen har sine utfordringer, spesielt i høy-konfliktsaker, er den et viktig bidrag til en mer barnevennlig rettsprosess. Ved å legge til rette for dialog og samarbeid mellom foreldrene, bidrar saksforberedende møter til å redusere belastningen på barna og finne løsninger som fungerer i praksis. Dette er essensielt for å sikre at barnets beste alltid står i sentrum i barnefordelingssaker.

Ny opplæringslov

Hva er den nye opplæringsloven?, Hva innebærer ny opplæringslov 2024?, Hvordan påvirker ny opplæringslov elever?, Hvilke krav stiller den nye opplæringsloven til lærere?, Hva betyr mesterlæretradisjonen i skolen?, Hvordan fungerer tilpasset opplæring?, Hva betyr individuell tilrettelegging i skolen?, Hvordan sikrer skolen et trygt miljø?, Hva er retten til videregående opplæring?, Hvordan fungerer omvalg i videregående skole?, Hva innebærer kompetansekrav for lærere?, Hva er oppfølgingstjenesten i skolen?, Hvilke rettigheter har elever i videregående?, Hvordan fungerer rådgivning for elever?, Hva betyr fleksibilitet i skolen?, Hva er tilrettelegging i SFO?, Hvordan fungerer mesterlære i yrkesfag?, Hva betyr veiledning for lærere?, Hvordan fungerer rekvalifisering for yrkesfag?, Hva er de viktigste endringene i ny opplæringslov?, Hva er rollen til skoleeier?, Hvordan sikrer ny lov elevmedvirkning?, Hva er endringene i skolemiljøreglene?, Hvordan fungerer tilrettelagt undervisning?, Hvem får rett til påbygging til studiekompetanse?, Hva er pliktene til kommunen i den nye loven?, Hvordan påvirkes privatskoler av ny opplæringslov?, Hva er retten til opplæring for voksne?, Hvordan fungerer fjernundervisning i ny lov?, Hva er reglene for skoleskyss i ny opplæringslov?, Hvordan påvirkes lærlingordningen av ny lov?, Hva er kompetansekravene i spesialundervisning?, Hva er endringene i permisjonsreglene?, Hva er ansvaret for oppfølging ved fravær?, Hvordan styrker ny lov rådgivningstjenesten?, Hva er rettighetene til elever med spesielle behov?, Hvordan fungerer påbygning til generell studiekompetanse?, Hva er reglene for medvirkning for elever?, Hvordan håndterer skolen krenkelser i ny lov?, Hvordan påvirker ny lov yrkesfaglig opplæring?, Hvordan støtter ny lov elever i overgangen fra grunnskole til videregående?, Hva er rollen til lærerveiledning i ny lov?, Hva er ansvaret til fylkeskommunen i videregående opplæring?, Hvordan fungerer fraværsoppfølging i ny opplæringslov?, Hva er endringene i språkopplæring?, Hva er skolens ansvar ved bruk av fjernundervisning?, Hva er rettighetene til samiske elever i ny opplæringslov?, Hvordan fungerer individuell tilrettelegging i videregående skole?, Hva er kommunens ansvar i grunnskoleopplæring?, Hvordan sikrer ny lov elever rett til norsk tegnspråk?, Hva er skolens ansvar for elevenes læringsmiljø?

Fra høsten 2024 innføres en ny opplæringslov i Norge. Loven innebærer flere endringer som skal forbedre skolen som institusjon og sikre bedre tilrettelegging for både elever og ansatte. Praktisk læring og mesterlære vektlegges sterkere, noe som reflekterer regjeringens ønske om å gjøre skolen mer relevant for arbeidslivet.

Det er også innført strengere krav til kompetanse blant de ansatte. Lærere skal ha relevant utdanning for fagene de underviser i, mens andre fagarbeidere i skolen får støtte gjennom veiledning. Denne endringen krever samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og skoleeiere for å sikre at skolen har riktig bemanning og at ansatte får nødvendig opplæring og støtte.

Tilpasset opplæring er fortsatt et sentralt prinsipp. Skoleeiere må sikre at elever får undervisning som er tilpasset deres individuelle behov, og at dette gir dem et godt læringsutbytte. Spesielt for elever med særskilte behov skal ressurser være tilgjengelige, også utenfor skoletiden, blant annet i skolefritidsordningen (SFO).

Loven styrker også elevenes rettigheter i forhold til et trygt skolemiljø. Skolen har nå et enda større ansvar for å sikre at ingen elever blir utsatt for mobbing eller andre krenkelser, og dette ansvaret ligger på både skoleledelsen og lærerne. Dersom det oppstår slike situasjoner, er det fastsatt klare prosedyrer for hvordan skolen skal håndtere dette.

Videre blir rettighetene for elever i videregående opplæring utvidet. Det innføres blant annet økt fleksibilitet for de som ønsker å gjøre omvalg, og det blir lettere å gjennomføre rekvalifisering for yrkesfag. Loven åpner også for at fylkeskommunene skal kunne tilby opplæring i overgangen mellom ungdomsskole og videregående, for å sikre at alle elever har nødvendige ferdigheter og språkkunnskaper før de starter videregående opplæring.

Den nye loven gir videregående elever mulighet til å ta påbygging til generell studiekompetanse uten tidsbegrensning. Dette gjør det enklere for elever som velger yrkesfag først, men som senere ønsker å studere videre, å oppnå generell studiekompetanse. I tillegg utvides oppfølgingstjenesten for ungdom fra 16 til 24 år, noe som gir flere unge mulighet til å fullføre utdanningsløpet sitt.

Samlet sett er målet med den nye opplæringsloven å gjøre skolen mer inkluderende, fleksibel og tilpasset den enkelte elevs behov, samtidig som det stilles tydeligere krav til kompetanse blant de ansatte. Dette forutsetter godt samarbeid mellom skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner, og ikke minst, en anerkjennelse av betydningen av hele laget rundt eleven.

Litt om søskenkontakt i rettspraksis

Hva er søskenrelasjoner i barneretten?, Hvordan vurderer retten omsorg for søsken?, Er det vanlig å adskille søsken i barnevernsaker?, Hvordan bestemmes omsorg for søsken i rettssaker?, Hva sier Høyesterett om søskenomsorg?, Når bør søsken holdes samlet?, Hvilke faktorer vurderes ved søskenomsorg?, Hva skjer når søsken splittes i barnefordelingssaker?, Hvilke rettsprinsipper gjelder for søskenomsorg?, Hvordan påvirker halvbrødre omsorgsavgjørelser?, Hvordan vektlegges søskenrelasjoner i retten?, Hva er konsekvensene av å adskille søsken?, Hvorfor holdes søsken sammen i noen saker?, Hva er rettens syn på søskenomsorg?, Hva betyr barnas beste for søsken?, Hvordan avgjør retten søskenrelasjoner?, Hvilke hensyn tas ved søskenomsorg?, Hvordan påvirker søskenforhold barnefordeling?, Hva er rettens holdning til søskenadskillelse?, Hva sier norsk rett om søsken i barneretten?, Hvordan påvirker søskenrelasjoner omsorgsavgjørelser?, Hvilken rolle spiller søsken i barnevernsaker?, Hvordan håndteres søsken i barnefordeling?, Hva er kriteriene for søskenomsorg i retten?, Hva er viktigheten av søskenrelasjoner i rettssaker?, Hvordan bestemmes samvær mellom søsken?, Hvordan påvirkes barn av å bo sammen med søsken?, Hvordan påvirkes barn av å bo adskilt fra søsken?, Hva skjer i rettssaker om søskenrelasjoner?, Hvilke vurderinger gjør retten om søsken?, Når prioriteres søskenadskillelse?, Hvordan vurderes halvbrødres forhold i retten?, Hva er rettslige avgjørelser om søskenomsorg?, Hvordan vurderes søskenforhold i barnefordeling?, Hvorfor adskilles søsken i rettssaker?, Hvordan vurdere barnas beste for søsken?, Hva er fordelene med å holde søsken samlet?, Hvordan påvirker søskenomsorg barnas trivsel?, Hvilke saker handler om søskenrelasjoner?, Hva er rettens tilnærming til søsken?, Hvordan fungerer omsorgsløsninger for søsken?, Hvordan vurderes søsken i barnefordeling?, Hva er rettens holdning til halvbrødre i rettssaker?, Hvordan tas hensyn til søskenforhold i retten?, Hva sier loven om søskenomsorg?, Hva er rettens syn på samvær mellom søsken?, Hvordan påvirkes barnefordeling av søsken?, Hva skjer når retten vurderer søskenrelasjoner?, Hva er konsekvensene av søskenadskillelse i retten?, Hvorfor er søskenrelasjoner viktige i barneretten?

Søskens relasjoner i barneretten kan være komplekse, særlig når omsorgsspørsmål skal avgjøres. Spørsmålet om søsken bør bo sammen eller adskilt, står ofte sentralt i slike saker. I noen tilfeller kan det være til barnas beste å holde dem samlet, mens i andre situasjoner kan det være nødvendig å vurdere individuelle behov som krever forskjellige omsorgsløsninger.

Rettens avgjørelser kan variere avhengig av omstendighetene i hver sak. Eksempelvis ble det i en avgjørelse fra Høyesterett i 1983, referert til som Rt-1983-266, besluttet at to sønner skulle bo hos faren, mens en datter ble plassert hos moren. Denne avgjørelsen illustrerer at retten kan komme til ulike konklusjoner for søsken basert på hva som anses best for hvert enkelt barn.

I en annen sak fra 1990, referert til som Rt-1990-198, ble det bestemt at en gutt skulle flytte fra faren til moren, slik at han kunne bo sammen med sin halvbror. Her valgte retten å prioritere relasjonen mellom halvbrødrene, noe som viser at tilknytning mellom søsken kan spille en avgjørende rolle i rettens vurdering.

Disse eksemplene illustrerer at rettens tilnærming til søskens relasjoner ikke er ensartet, men snarere avhenger av en grundig vurdering av de konkrete forholdene i hver sak. Barnas beste står alltid i fokus, og retten vurderer om omsorgsløsningen fremmer barnas utvikling og trivsel, enten ved å holde søsken samlet eller ved å skille dem når det er nødvendig.

Litt om status-quo i praksis

Hva er risikoen ved å flytte med barn?, Hvordan påvirker miljøskifte barn?, Hva sier rettspraksis om flytting med barn?, Hvordan vurderes barnets beste ved flytting?, Hva betyr kontinuitet for barn i rettssaker?, Hva er konsekvensene av å flytte barn?, Hva vektlegger retten ved flytting av barn?, Hvordan sikrer man barnets beste ved flytting?, Hva er fordelene med å bli boende i barndomshjemmet?, Hvordan påvirker flytting barnets stabilitet?, Hva sier Rt-1983-251 om flytting av barn?, Hvordan påvirker miljøskifte barnets trivsel?, Hva må bevises ved flytting med barn?, Hvordan påvirker flytting barnets nettverk?, Hvordan vurderer retten risiko ved flytting over landegrenser?, Hva er rettspraksis om miljøskifte?, Hvordan vurderer domstolen foreldrerettigheter ved flytting?, Hva er viktige momenter i barnefordelingssaker ved flytting?, Hvordan påvirker flytting barnets trygghet?, Hva må til for å flytte med barn etter separasjon?, Hvordan påvirker flytting barnets etablerte situasjon?, Hva er domstolens syn på flytting og barnets beste?, Hvordan kan flytting påvirke barnets psykiske helse?, Hva er domstolens praksis ved flytting med barn?, Hvordan kan flytting være uheldig for barn?, Hva sier Rt-2007-376 om flytting av barn?, Hvordan veier domstolen miljøskifte ved flytting?, Hvordan vurderes stabilitet i barnets miljø?, Hva er risikoen for barn ved flytting?, Hvordan vurderes miljøskifte i barnerettssaker?, Hvordan påvirker flytting barnets sosiale relasjoner?, Hva sier Rt-1996-420 om flytting og barn?, Hvordan vurderer retten miljøskifte i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker miljøskifte barnets utvikling?, Hva er domstolens syn på flytting og barn?, Hvordan vurderes risiko ved å flytte med barn?, Hvordan påvirker flytting barnets tilpasningsevne?, Hva må til for å flytte barn over landegrensen?, Hvordan vurderes fordelene ved flytting med barn?, Hvordan kan flytting påvirke barnets psykososiale helse?, Hva er domstolens praksis ved flytting og barnerett?, Hvordan vurderer retten risiko ved miljøskifte?, Hva er rettens fokus ved flytting av barn?, Hvordan vurderes barnets beste ved flytting til utlandet?, Hvordan veier domstolen fordeler og ulemper ved flytting av barn?, Hva er kravene for å flytte med barn etter skilsmisse?, Hvordan påvirker flytting barnets hverdag?, Hva er risikoen ved å flytte barn til nytt miljø?, Hvordan vurderer domstolen flytting i barnefordelingssaker?

I vurderingen av hva som tjener barnets beste, blir det ofte lagt stor vekt på kontinuitet i barnets omgivelser. Det er en utbredt forståelse at det å opprettholde stabilitet i barnets hverdag, med kjente omgivelser og relasjoner, kan være avgjørende for barnets trivsel og utvikling. Den forelderen som blir boende i barnets vante hjem, og som sikrer at barnet kan fortsette å ha kontakt med sitt eksisterende nettverk, har derfor ofte en sterk posisjon i slike saker.

Rettens praksis viser at miljøskifte, særlig i forbindelse med flytting, vurderes med stor forsiktighet. I Rt-1983-251 ble det påpekt at flytting over landegrensen kunne innebære betydelig risiko for barnets tilpasning, noe som talte imot en slik beslutning. På lignende måte ble flytting tillagt betydelig vekt i Rt-1984-268 og Rt-1985-729, hvor domstolen tok hensyn til de potensielle negative konsekvensene for barnet ved å forlate sitt etablerte miljø.

Denne forsiktige tilnærmingen reflekteres også i senere dommer. I Rt-1996-420 ble det fremhevet at den som ønsker å flytte med barnet, må sannsynliggjøre at flyttingen vil være til barnets fordel. Videre, i Rt-2007-376 ble det presisert at der barnets situasjon allerede er etablert, må flytting fremstå som klart fordelaktig for at den skal anses som i barnets beste interesse.

Samtidig viser Rt-1997-43 at momentet om miljøskifte ikke alltid er avgjørende i en samlet vurdering. Selv om flytting kan være et svakt moment isolert sett, kan andre hensyn veie tyngre i den endelige avgjørelsen. Dette understreker viktigheten av en helhetlig vurdering der alle relevante faktorer blir nøye veid mot hverandre.

Rettens fokus på stabilitet og risiko ved miljøskifte er et uttrykk for den betydning som tillegges barnets behov for trygghet og kontinuitet. Det er en kompleks vurdering hvor både umiddelbare og langsiktige konsekvenser for barnet må tas i betraktning, med det overordnede mål å sikre barnets beste.

Forslag til ny bestemmelse om fordeling av reisekostnader ved samvær

Hva er reisekostnader ved samvær?, Hvordan fordeles reisekostnader ved samvær?, Hva sier barneloven om reisekostnader?, Hvordan beregnes reisekostnader mellom foreldre?, Hvem betaler for reisekostnader ved samvær?, Hva er § 8-8 i barneloven?, Hva er § 44 i barneloven?, Hvordan fungerer statsforvalteren i saker om reisekostnader?, Hva er forskjellen mellom § 8-8 og § 44 i barneloven?, Kan reisekostnader ved samvær tvangsfullbyrdes?, Hva betyr tvangsgrunnlag for utlegg?, Hva er nødvendige reisekostnader ved samvær?, Hvordan fastsettes reisekostnader i samværsavtaler?, Hvordan kan foreldre løse uenigheter om reisekostnader?, Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige om reisekostnader?, Hvordan avgjøres tvister om reisekostnader ved samvær?, Hvordan påvirker inntekt fordeling av reisekostnader?, Kan statsforvalteren fastsette deling av reisekostnader?, Hva er offentlige instansers rolle i reisekostnader ved samvær?, Hva innebærer tvangsfullbyrdelse av avtaler om reisekostnader?, Når kan en annen fordeling av reisekostnader fastsettes?, Hva er prosedyren for tvisteløsning i reisekostnadssaker?, Hvordan håndteres reisekostnader ved barnets samvær?, Hva er rettens rolle i fordeling av reisekostnader?, Hvordan behandles reisekostnader ved samvær i retten?, Hva skjer hvis en forelder nekter å dele reisekostnader?, Hvordan påvirker samvær reisekostnader?, Kan reisekostnader ved samvær endres?, Hvordan påvirkes reisekostnader av barneloven?, Hvordan fungerer tvangsfullbyrdelse ved reisekostnader?, Hva er prinsippene for reisekostnader ved samvær?, Hva er rettens skjønn ved reisekostnader?, Hvordan beregnes nødvendig reisekostnad ved samvær?, Hvem fastsetter reisekostnader ved samvær?, Hva er tvisteløsning i reisekostnadssaker?, Hvordan påvirker inntekt samværsreisekostnader?, Hva er domstolens rolle i reisekostnadssaker?, Hvordan kan statsforvalteren hjelpe i reisekostnadssaker?, Hva er betydningen av tvangsgrunnlag ved reisekostnader?, Hva sier barneloven om tvisteløsning for reisekostnader?, Hvordan fungerer tvangsfullbyrdelse i samværssaker?, Hva er de juridiske kravene for reisekostnader ved samvær?, Hvordan endrer barneloven fordeling av reisekostnader?, Hva er offentlig ansvar ved reisekostnader?, Hvordan påvirkes reisekostnader av foreldrenes inntekt?, Hva er tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven?, Hvordan behandles samværskostnader i retten?, Hva er de viktigste endringene i reisekostnader ved samvær?, Hvordan beskytter barneloven mot urettferdig fordeling av reisekostnader?

Bestemmelsene om fordeling av reisekostnader ved samvær mellom foreldre, som er regulert i henholdsvis den foreslåtte § 8-8 og den gjeldende § 44 i barneloven, viser både kontinuitet og endring i hvordan slike kostnader skal håndteres. Begge bestemmelsene legger til grunn at reisekostnadene skal deles mellom foreldrene basert på deres inntektsforhold, med mulighet for avvik dersom særlige grunner tilsier det.

Den foreslåtte § 8-8 opprettholder den grunnleggende strukturen fra § 44, men med noen viktige nyanseringer og presiseringer. Blant annet tydeliggjøres det i den nye bestemmelsen hvilke reisekostnader som omfattes, inkludert både barnets reise og foreldrenes nødvendige reiser for å følge barnet til og fra samvær. Denne utvidelsen gir en mer detaljert regulering av hvilke kostnader som skal deles, noe som kan bidra til færre tvister om hva som regnes som nødvendige kostnader.

I tillegg til å klargjøre hvilke kostnader som omfattes, gir den nye bestemmelsen også en mer presis angivelse av prosedyrene for å løse uenigheter om kostnadsfordelingen. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan saken bringes inn for retten, eller, dersom begge samtykker, til statsforvalteren. Denne tilnærmingen gir en viss fleksibilitet ved å tilby flere muligheter for konfliktløsning, noe som kan lette byrden for rettsapparatet.

En annen endring i den foreslåtte bestemmelsen er at den gir klarere regler for tvangsfullbyrdelse av avtaler om reisekostnader. Begge foreldrene kan anmode statsforvalteren om å fastsette at en skriftlig avtale kan tvangsfullbyrdes, noe som legger til rette for en mer effektiv håndheving av avtaler uten behov for ytterligere rettslige skritt.

Selv om den gjeldende § 44 også inneholder mekanismer for å bringe saker om reisekostnader inn for offentlige organer, som Arbeids- og velferdsetaten, er det i den foreslåtte § 8-8 en tydeligere vektlegging av statsforvalteren som en instans for tvisteløsning og for å sikre tvangsgrunnlag. Denne endringen kan ses som et forsøk på å konsolidere ansvaret og forenkle prosessene for foreldrene.

Videre opprettholdes prinsippet om at en annen fordeling av reisekostnadene enn etter inntekt kun kan fastsettes dersom det er særlige grunner til det. Dette prinsippet gir retten eller statsforvalteren rom for skjønn i situasjoner hvor en standard fordeling ikke vil være rimelig, men det er i den nye bestemmelsen en mer detaljert angivelse av hvilke instanser som har myndighet til å treffe slike avgjørelser.

Når man sammenligner de to bestemmelsene, fremstår den foreslåtte § 8-8 som et forsøk på å modernisere og presisere reglene for reisekostnader ved samvær, samtidig som den bygger videre på den etablerte rettspraksisen. Den nye bestemmelsen søker å gi klarere retningslinjer, en bredere definisjon av hvilke kostnader som skal deles, og en mer effektiv prosess for tvisteløsning og håndheving. Dette kan ses som en naturlig utvikling i lys av behovet for tydeligere reguleringer og mer effektive løsninger i saker som omhandler barn og samvær.

Mulig ny bestemmelse om tilsyn under samvær i barneloven

Hva er foreldreansvar?, Hva innebærer barneloven?, Hva betyr samvær under tilsyn?, Hva er tryggende tilsyn?, Hvordan fungerer støttende tilsyn?, Hva er barnerett?, Hvordan ivaretas barnets beste?, Hva er forskjellen på fysisk og psykisk helse hos barn?, Når brukes rettslig tilsyn?, Hva gjør barnevernstjenesten under tilsyn?, Hvordan har barneloven endret seg?, Hvordan fungerer samvær med barn under tilsyn?, Hva er tilsynsordninger for barn?, Hvordan fastsettes vilkår for tilsyn?, Hva er et rettsforlik om samvær?, Hvordan pålegger retten tilsyn?, Hvem dekker kostnadene ved tilsyn?, Hva er barnefordeling?, Hva betyr omsorgsrett?, Hvordan fungerer tilsyn for barn?, Hva er rettens rolle i barneloven?, Hva er barnevernets rolle i samvær?, Hvordan fungerer barnefordeling rettslig?, Hvordan kan en advokat hjelpe med barnefordeling?, Hva inneholder lovforslaget om barn?, Hvordan endres foreldreansvaret?, Hva er barnets rettigheter under samvær?, Hva innebærer støtte under samvær?, Hvem er samværsforelder?, Hvordan påvirkes barnets helse under samvær?, Hvordan sikrer tilsyn barnets sikkerhet?, Hva er forskjellen mellom støttende og tryggende tilsyn?, Hvordan grunngis pålegg om tilsyn?, Hvordan vurderer retten behovet for tilsyn?, Hva er offentlig ansvar for tilsyn?, Hvordan oppnevnes tilsynspersoner?, Hva er et rettslig pålegg om tilsyn?, Hvordan beskytter tilsyn barn?, Hva er varighet for tilsyn under samvær?, Hva sier loven om samvær under tilsyn?, Hvordan påvirker tilsyn barnets velvære?, Hvordan påvirker samvær under tilsyn foreldre?, Hva er forskrifter om tilsyn under samvær?, Hvordan håndterer retten samværssaker?, Hva er hensikten med tilsyn under samvær?, Når er tilsyn nødvendig under samvær?, Hvordan endres rettens rolle i samværssaker?, Hvordan fungerer tilsyn under samvær?, Hva er forskjellen på beskyttet og støttet tilsyn?, Hvordan påvirker samvær under tilsyn barnets utvikling?, Hva er kriteriene for å pålegge tilsyn?

Den foreslåtte endringen av bestemmelsen om samvær under tilsyn med barn, representert ved § 8-5 i den nye høringen, viser en klar utvikling fra den nåværende § 43 a i barneloven. Begge bestemmelsene adresserer situasjoner der det er behov for tilsyn under samvær mellom barn og foreldre, men den nye bestemmelsen reflekterer en nyansering og spesifisering av tilsynsformene.

I den nye bestemmelsen er det innført to former for tilsyn: «støttande tilsyn» og «tryggjande tilsyn». Disse to kategoriene gir retten mulighet til å tilpasse tilsynet etter barnets spesifikke behov. Støttende tilsyn innebærer en aktiv støtte eller veiledning til barnet eller samværsforelderen under samværet. Dette antyder en situasjon hvor det kanskje ikke er behov for konstant overvåkning, men heller en tilstedeværelse som kan bistå og gi råd. Tryggende tilsyn, på den annen side, er mer omfattende, hvor det kreves kontinuerlig overvåkning under hele samværet for å sikre barnets fysiske og psykiske helse.

I kontrast til dette har den eksisterende § 43 a en mer generell tilnærming til tilsyn under samvær. Den opererer med to former for tilsyn, «beskytta tilsyn» og «støtta tilsyn», men uten den samme detaljeringen som den foreslåtte lovendringen introduserer. Den nåværende bestemmelsen beskriver i hovedsak tilsynets struktur og hvem som har ansvaret for oppnevning av tilsynspersoner, samt en vurdering fra kommunal barnevernstjeneste eller departementet før pålegget utformes.

En annen vesentlig forskjell mellom de to bestemmelsene ligger i detaljeringen av rettens rolle i å fastsette vilkårene for tilsyn. I § 8-5 fremgår det tydelig at retten må begrunne pålegg om tilsyn som varer lengre enn ett år, noe som legger til rette for en grundigere vurdering og sikrer at slike tiltak ikke blir opprettholdt unødig lenge. I den eksisterende § 43 a er det også krav om at retten skal hente inn vurderinger fra relevante instanser, men uten en tilsvarende konkretisering av tidsrammer eller begrunnelseskrav. I dag er dette regulert i forskrift.

Den foreslåtte bestemmelsen legger videre vekt på barnets helse, både fysisk og psykisk, som et sentralt kriterium for når tryggende tilsyn skal anvendes. Denne presiseringen synliggjør en tydeligere prioritering av barnets beste, hvor helsemessige hensyn får en fremtredende plass i vurderingen. Den nåværende § 43 a har en mer generell henvisning til barnets behov som grunnlag for tilsyn.

Til slutt innebærer endringen også en tydeligere angivelse av offentlig ansvar, hvor det fremheves at kostnadene ved tilsynet skal dekkes av det offentlige, samt at departementet kan utforme forskrifter som regulerer nærmere hvordan tilsynet skal utøves. Denne forankringen i forskriftsmyndighet gir en viss fleksibilitet til å tilpasse og presisere regler, noe som kan være en fordel i møte med fremtidige behov.

Samlet sett viser den foreslåtte lovendringen en utvikling mot en mer differensiert og spesifisert regulering av tilsyn under samvær, med et tydeligere fokus på barnets helse og behov, samt en mer omfattende beskrivelse av tilsynsformene og rettens plikter. Dette reflekterer et ønske om å styrke rettens verktøy for å ivareta barnets beste i komplekse familiesituasjoner.

Oppdatering av Barneloven: Nye forslag og høringsinnspill

Hva er NOU 2020: 14?, Hva inneholder NOU 2019: 20?, Hva er hovedforslagene i ny barnelov?, Hva er samværshindring?, Hvordan påvirker økonomiske insentiver samvær?, Hva er Hurdalsplattformen?, Hva er tillitsreformen?, Hva er høringsinnspill?, Når skal ny barnelov fremmes for Stortinget?, Hva innebærer likestilt foreldreskap?, Hva betyr delt bosted?, Hva er familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling ved samlivsbrudd?, Hva er domstolsbehandling ved foreldretvister?, Hva er kapasitetsutfordringer i familievernet?, Hvordan påvirker samværshindring barnebidrag?, Hva er representantforslag om samværshindring?, Hvordan fremmes offentlige tjenester av høy kvalitet?, Hva er formålet med ny barnelov?, Hva er de økonomiske insentivene ved samlivsbrudd?, Hva er barne- og familieministerens rolle i ny barnelov?, Hva innebærer høringsprosessen for barneloven?, Hvordan påvirker Stortingets anmodningsvedtak barneloven?, Hva er betydningen av NOU 2024: 8?, Hva er familievernets fremtidige oppgaver?, Hva er høringsnotatet?, Hvordan sikrer regjeringen likestilt foreldreskap?, Hva er formålet med delt bosted?, Hva innebærer strengere reaksjoner mot samværshindring?, Hva er hovedinnholdet i NOU 2019: 20?, Hvordan påvirker politiske føringer ny barnelov?, Hva er meklingsplikt?, Hva er familievernets formål?, Hvordan påvirker lengre ventetider i familievernet?, Hva er målgruppen for familieverntjenesten?, Hvordan fungerer mekling før domstolsbehandling?, Hva er høringsfristene for ny barnelov?, Hvordan påvirker annet regelverk barneloven?, Hva er de viktigste endringene i ny barnelov?, Hvordan fremmes bedre familietjenester?, Hva er Barne- og familieministerens rolle?, Hvordan påvirker innbyggernes tillit til offentlig sektor?, Hva er relasjonelle utfordringer i familier?, Hvordan bidrar NOU 2024: 8 til barneloven?, Hva er forslagene til delt bosted?, Hvordan håndteres samværshindring?, Hva er konsekvensene av familievernets kapasitetsutfordringer?, Hvordan forbedres familieverntjenesten?, Hva er de viktigste punktene i høringsnotatet?, Hva er regjeringens tiltak for familievernet?, Hva er betydningen av familieverntjenestens oppgaver?, Hvordan påvirker samlivsbrudd barnebidragsregler?

Departementet har igangsatt en prosess for å oppdatere barneloven, som en del av oppfølgingen av NOU 2020: 14 og NOU 2019: 20. Begge utredningene har overlappende temaer, spesielt når det gjelder mekling ved samlivsbrudd. Høringsnotatet som nå foreligger, bygger på disse utredningene og de tilbakemeldingene som kom inn under høringsprosessen. Dette danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utforme forskrifter til barneloven og utarbeide en ny lov om familieverntjenesten.

NOU 2020: 14 ble overlevert til Barne- og familieministeren i desember 2020, og fikk en omfattende respons fra ulike høringsinstanser og privatpersoner. Disse innspillene har bidratt til å forme de forslagene som nå legges frem. Det er planlagt at et endelig forslag til ny barnelov skal fremmes for Stortinget våren 2025. Elementer som ikke omfattes av dette høringsnotatet, vil bli tatt opp i senere arbeid med lovproposisjonen.

I lys av de mottatte høringsinnspillene, samt politiske føringer og vedtak fra Stortinget, har departementet vurdert flere av forslagene fra barnelovutvalget ytterligere. Dette inkluderer også nye problemstillinger, som økonomiske insentiver og relevant annet regelverk, som kan påvirke foreldres beslutninger ved samlivsbrudd.

Stortinget har behandlet flere forslag knyttet til samværshindring og økonomiske forhold ved samlivsbrudd. To konkrete anmodningsvedtak fra Stortinget, Vedtak 714 og Vedtak 715, omhandler strengere reaksjoner mot samværshindring og mulige justeringer i barnebidragsreglene. Forslag til oppfølging av Vedtak 714 er inkludert i dette høringsnotatet, mens oppfølgingen av Vedtak 715 vil bli behandlet senere.

Høringsnotatet er også en del av oppfølgingen av Hurdalsplattformen, der regjeringen har uttrykt ønske om å fremme likestilt foreldreskap i ny barnelov, inkludert muligheten for å gjøre delt bosted til hovedregel. Dette er i tråd med regjeringens tillitsreform, som skal sikre at innbyggerne mottar offentlige tjenester av høy kvalitet til rett tid.

Nylig la Mannsutvalget frem NOU 2024: 8, som også inneholder forslag som berører barneloven, blant annet utvidet meklingsplikt og styrket domstolsbehandling ved delt bosted. Disse forslagene er også inkludert i det foreliggende høringsnotatet.

Familievernet, som er en sentral tjeneste for familier med relasjonelle utfordringer, har opplevd kapasitetsutfordringer. Dette har ført til lengre ventetider og behov for prioriteringer i tjenestetilbudet. Derfor er det nødvendig å revurdere familievernets formål, målgruppe og oppgaver. Dette vil bli tatt opp i fremtidige høringsnotater, mens det nåværende notatet konsentrerer seg om forslag knyttet til meklingsordningen.

Blir «særlige grunner» sløyfet i bestemmelsen om delt fast bosted i barneloven?

Hva er foreldreansvar?, Hvordan fungerer foreldreansvar i Norge?, Hva betyr barnets faste bosted?, Kan barnet ha delt bosted?, Hva sier høringsutkastet til barneloven?, Hva er nytt i barneloven 2024?, Hvordan avgjør retten barnets bosted?, Kan begge foreldre ha delt foreldreansvar?, Hva innebærer barneloven §7-1?, Hva er rettens rolle i foreldreansvar?, Hvordan påvirker barneloven barnerettigheter?, Hva er viktige avgjørelser om barnets dagligliv?, Hvem bestemmer barnets barnehage?, Hva sier barneloven om foreldretvister?, Hvordan avgjør retten delt bosted?, Hva er endringene i barneloven?, Hvordan fungerer delt bosted i Norge?, Hva er høringsutkastet for barneloven 2024?, Hvordan reguleres barnets bosted?, Kan retten avgjøre barnets bosted?, Hva sier barneloven om samvær?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldreansvar?, Hva er barneloven §7-2?, Hva er foreldrenes rettigheter etter barneloven?, Hvordan fungerer foreldretvister i retten?, Hva er barnerettens rolle i barnets beste?, Hvem bestemmer barnets fritidsaktiviteter?, Hvordan påvirker foreldreansvar barnerett?, Hva sier barneloven om omsorg for barn?, Kan foreldre avtale barnets bosted?, Hva er avgjørelsene om barnets bosted?, Hvordan regulerer barneloven foreldres ansvar?, Hva er de viktigste avgjørelsene for barnet?, Hvordan fungerer barneloven i praksis?, Hva er delt foreldreansvar?, Hvordan avgjør retten foreldretvister?, Kan retten bestemme delt bosted?, Hvordan påvirker barneloven barnets rettigheter?, Hva sier barneloven om barnets dagligliv?, Hvem har myndighet til å bestemme barnets bosted?, Hva er rettens rolle i barnefordeling?, Hva er konsekvensene av ny barnelov?, Hvordan håndteres foreldretvister i Norge?, Hva er forskjellen på dagens og ny barnelov?, Hvordan sikrer barneloven barnets beste?, Hva innebærer barneloven om foreldreansvar?, Hva er foreldres rettigheter etter ny barnelov?, Hvordan fungerer barnefordeling etter barneloven?, Hva er foreldrenes ansvar for barnets bosted?

Høringsutkastet til endringer i barneloven presenterer en viktig revisjon av reglene om foreldreansvar, spesielt når det gjelder barnets faste bosted. Den nye bestemmelsen i § 7-1 fastsetter at foreldre som ikke bor sammen, kan avtale at barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem. Bestemmelsen legger til grunn at barnet kun kan ha fast bosted hos foreldre som har foreldreansvar. Dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene, gis retten myndighet til å avgjøre om barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem.

Dette representerer en endring fra gjeldende § 36, hvor retten kun kunne bestemme at barnet skulle ha fast bosted hos én av foreldrene, med mindre det forelå særskilte grunner for delt bosted. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer dermed en harmonisering av foreldrenes mulighet til å avtale delt bosted, samtidig som den gir retten et større handlingsrom i avgjørelser ved uenighet.

Videre er det foreslått en endring i bestemmelsen om avgjørelser som kan tas av den forelderen barnet bor fast hos, regulert i § 7-2. Høringsutkastet presiserer at den forelderen som barnet bor fast hos, kan ta de viktigste avgjørelsene om barnets dagligliv og omsorg, slik som valg av barnehage og fritidsaktiviteter, uten at den andre forelderen kan motsette seg dette. Dette bygger videre på dagens bestemmelse i § 37, som gir lignende fullmakter, men som også åpner for at større avgjørelser, som hvor i landet barnet skal bo, faller inn under den samme myndigheten.

Det foreslåtte høringsutkastet strammer inn på dagens regelverk ved å klargjøre hvilke beslutninger som kan tas ensidig av den forelderen som barnet bor fast hos. Dette skaper en mer forutsigbar rettstilstand og tydeliggjør foreldrenes ansvarsfordeling, samtidig som det gir retten en mer fremtredende rolle i tvistesaker om barnets bosted.

Den nye ordlyden i lovforslaget fremstår som en videreutvikling av eksisterende bestemmelser, hvor man søker å balansere foreldrenes rettigheter med barnets beste som overordnet hensyn. Dette reflekterer en utvikling i lovgivningen hvor fokus i større grad legges på å sikre barnets stabilitet og trygghet, samtidig som foreldrenes likestilte rolle i barnets liv anerkjennes.