Saksportal for Fylkesnemnda

Saksportal for Fylkesnemnda

Endelig har Fylkesnemndene tatt skrittet inn i portal-verden. Pilotprosjektet Saksportal for Fylkesnemndene er lansert. Dette er nemndenes versjon av domstolenes «Aktørportal» – Så langt er dette et mye svakere produkt enn domstolenes portal og det er for meg vanskelig å forstå at ikke Fylkesnemndene som en førsteinstans kan være på samme portal som domstolene som nå er godt innarbeidet og fungerer svært godt. Dobbel ressursbruk fremstår uforståelig og sløsete. Når det i tillegg eksisterer en svært god portal for domstolene blir det bare merkelig.

Likevel, det er svært positivt at man nå sparer masse tid med postgang som bare går saktere og saktere, samt arbeid med innskanning slippes. Portalen har en god vei å gå før den kan kalles like god som Aktørportalen til domstolene, men det blir helt sikkert bedre hele tiden.

Utvikling av ny barnevernlov

ny barnevernlov

Mange har hørt at det er en ny barnevernlov på trappene. Altså at det skal komme en ny barnevernlov. Barnevernloven er nok en av de lovene som krever størst utvikling. ikke bare pga kritikk (EMD-saker mv), men også samfunnsutviklingen tilsier stadige tilpasninger.

Så hvordan har utviklingen vært og hvor står prosessen nå?

  1. 2014.09.16 (16. september 2014) blir det satt ned et utvalg som skal se på hvordan barnevernloven av 1992 skal forenkles.
  2. 2016.09.29 (29. september 2016) Ca. 2 år etter at lovutvalget ble nedsatt kom utvalget med NOU 2016:16 Ny barnervernslov. Samme dag overleveres lovforslaget til minister.
  3. 2016.11.07 (7. november 2016) sender regjeringen NOU 2016:16 på høring.
  4. 2017.01.30 (30. januar 2017) Høringsfristen ble satt til 30. januar 2017 og høringsrunden er nå over.
  5. 2019.04.04 (4. april 2019) sendes NOU 2016:16 ut på ny høring.
  6. 2019.08.01 (1. august 2019) Høringsfristen ble satt til 1. august 2019 og høringsrunden er nå over.
  7. 2021.04.07 (7. april 2021) Regjeringen ved minister holder pressemøte hvor forslag til ny barnevernslov presenteres.
  8. 2021.04.09 (9. april 2021) Prop. 133 L (2020–2021) – Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven fremmes i statsråd.
  9. 2021.05.09 (9. mai 2021) Frist for skriftlige innspill til Familie- og kulturkomiteen som fikk saken tildelt 13. april 2021.
  10. 2021.05.27 (27. mai 2021) Innst. 625 L (2020-2021) avgitt av Familie- og kulturkomiteen.
  11. 2021.06.09 og 10 (9. juni og 10. juni 2021) behandles lovforslaget i Stortinget. Debatt 9. juni og vedtakt 10. juni.
  12. 2021.06.14 (14. juni 2021) behandles saken for andre gang i Stortinget. sak 6 og sak 7.
  13. 2021.06.18 (18. juni 2021) Lovvedtak 173 og 174 sanksjoneres – Lov97 og Lov96.
  14. Det ventes nå på at ikrafttredelse skal bestemmes.

Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge (FHI)

Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge

«Folkehelseinstituttet (FHI) utga i 2012 rapporten «Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge» forfattet av Nilsen W, Skipstein A, Gustavson K.

Rapporten er gratis og kan lastes ned/leses her: Rapport 2012:2 Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge (pdf)

Rapporten på 51 sider har kapitler/temaer som «Kognitiv-kontekstuell teori», «hypotesen om emosjonell trygghet», «Geografiske og kulturelle forskjeller» og «Familiestruktur og delt omsorg/bosted»

 

Advokat Christian Wulff Hansen hos Advokatguiden

advokatguiden

Her kan du se hva klienter skriver om advokat Christian Wulff Hansen (som driver barnerettsbloggen.no):

Advokat Christian Wulff Hansen sin profil hos Advokatguiden: Christian Wulff Hansen – Familierett Advokat i Mosjøen ✅ | Advokatguiden

barnefordelingsadvokatadvokatguiden

Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:

Barnesakkyndig kommisjon i saker etter barneloven

Barnesakkyndig kommisjon i saker etter barneloven

11. juni 2021 fikk barneloven § 61 tre nye bokstaver. b, c og d. I hovedsak er det som er tilføyd nå en bestemmelse om at departementet kan lage forskrifter som regulerer utformingen av mandatet til sakkyndige (§ 61 b) og at rapporter etter § 61, første ledd, nr. 3 nå skal behandles av barnesakkyndig kommisjon (slik som i saker etter barnevernloven) før den kan brukes som bevis i sak etter barneloven. Med andre ord er det et ønske om å kvalitetssikre sakkyndigarbeidet i saker om fast bosted, foreldreansvar og samvær. Etter min mening er dette et riktig fokus fra lovgiver.

Det er ofte god kvalitet på sakkyndig arbeid for domstolene, men det er ikke til å komme unna at det også tidvis ikke er det. Spesielt de siste par årene når det i noen distrikt oppleves å være mangel på sakkyndige som har tid til å stille opp har det gått ut over kvaliteten. Det er også distrikter hvor det er 2-3 sakkyndige å velge mellom og hvor man da må velge sakkyndige med reiseavstand for å få bredde i de faglige tilrådningene og ofte for at man skal få sakkyndige med tilstrekkelig spesialkunnskap hvor det er nødvendig.

At utredninger etter nr. 3 skal fremlegges for barnesakkyndig kommisjon er positivt fordi det nok skjerper den sakkyndige når ikke bare jurister skal se rapporten, men den også skal leses av andre med samme fagbakgrunn.

 

Frist for å avsi dom

hvor lang frist har dommeren for å avsi dom

Et vanlig tema hos mine klienter, og sikkert andre advokaters klienter, er når kan man forvente å få dommen etter gjennomført hovedforhandling (eller rettssak som kanskje er et mer folkelig uttrykk.) Som oftest gir dommeren et signal på slutten av siste dag av hovedforhandlingen. Da pleier man å få som et minimum om man kan forvente at dommen avsies innen lovens frist eller ikke.

Nå skal det sies at det er en bestemmelse med lite innhold og betydning da dommere overskrider slike frister regelmessig og at det eneste lovkravet er at det står i dommen hvorfor fristen er overskredet. Men hva er lovens frist? Jo, dersom det er 1 dommer, så er det 2 uker og dersom det er flere dommere, f.eks. 3 dommere fordi man er i lagmannsretten, eller 3 dommere fordi tingretten har satt rett med fagkyndige meddommere, så er det 4 uker som er fristen. Den ordinære fristen for dommer i saker etter barneloven, som i de fleste tilfeller settes med 1 dommer, er altså 2 uker.

 

 

advokat advokat barnefordeling advokat barnerett advokat barnevern advokat foreldrekonflikt advokat mosjøen advokat wulff alstahaug tingrett barnebidrag barnefordeling barnefordelingsadvokat barnefordelingssak Barneloven barnerett barnerettsadvokat barnets beste barnevern delt bosted delt fast bosted ekspert barnerett endringer i barneloven familievernkontoret foreldreansvar foreldrekonflikt fri rettshjelp fri sakførsel fritt rettsråd fylkesnemnda i nordland gratis advokat Høring av barn mekling meklingsattest midlertidig avgjørelse norges beste advokat norges beste advokat barnefordeling norges beste barnefordelingsadvokat ny barnelov rana tingrett sak etter barneloven sakkyndig Sakkyndig utredning saksforberedende møte samvær samværsavtale spesialist barnefordeling

Første møtet med advokat i sak etter barneloven

hva skjer på møte med advokatAdvokater jobber forskjellig og tenker forskjellig. Vi har forskjellige erfaringer, forskjellig kunnskap og vi har ofte forskjellig strategi i saker. Dette gjør at det kan være forskjellig hvordan du blir møtt og hva en advokat virker å være opptatt av i første møtet du har med advokaten.

Du vil kanskje ikke merke det, men det er nok også stor forskjell i hvilke spørsmål du blir stilt fra en erfaren advokat innenfor barnerett og spørsmål du blir stilt av en som bare av og til jobber med saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar.

Når jeg skriver dette, så er det på bakgrunn av mine erfaringer og min måte å tenke på. Det vil også være noe forskjell i tema fra sak til sak, men her er noe av det jeg er opptatt av:

  • Hvor mye har foreldrene forsøkt å komme til enighet seg imellom før du kommer på møtet? Har det vært mekling på familievernkontoret og hva har man forsøkt å bli enig om der? har det kommet til en midlertidig enighet eller står man langt fra hverandre? Ofte ligger det i innholdet i møtene på familievernkontoret at uenigheten er åpenbar og kjent for begge foreldrene og at en evt. stevning da ikke vil komme som noen overraskelse på den andre parten. Dersom meklingen var 4-5 måneder siden så kan det stille seg noe annerledes. Da kan det tenkes at den andre part ikke forstår at en sak for retten er rett rundt hjørnet og et varsel, selv om det ikke nødvendigvis er påkrevd, likevel er på sin plass for det tilfelle at den andre part har blitt mer forliksvillig.
  • Jeg ønsker også tidlig å bli kjent med barna. Alder, særlige behov, sårbarheter og styrker, uttrykte meninger mm.
  • Jeg ønsker å få for meg en tidslinje hvor jeg med et lett overblikk kan se når de vesentlige hendelsene har inntruffet. Når ble foreldrene sammen, når gikk de fra hverandre, når skjedde episoder man mener har betydning, hvilke avtaler har blitt inngått underveis.
  • Det er også greit å få en viss innføring i hvem foreldrene er og hvem som er deres nærmeste. Hva jobber foreldrene med, alder, familie, relevant historikk (psykiatri, straffbare forhold, rus mv)
  • Det er også viktig å snakke økonomi i det første møtet. Hva vil en sak kunne koste. Har vedkommende krav på fri rettshjelp eller er det noen forsikringsordninger som dekker rettshjelpen. Hvordan gjør vi det med forskudd og hva må klienten «tåle» av økonomisk påkjenning potensielt fremover. Unngå å starte saker som klienten ikke har råd å fullføre.
  • Realistiske prognoser. Realitetsorienterte. Noen ganger så kommer foreldre på møte med tanke om å oppnå en konkret ting. F.eks. foreldreansvaret alene, mens erfaring, rettspraksis og lovverket tilsier at ønsket er urealistisk. En tydelig innføring i lov og praksis bør derfor være en komponent i møtet.
  • Det er også viktig at man snakker om hvor lang tid ting tar og hva slags møter man har fremover. Innførende forklare frister, planleggingsmøte, saksforberedende møte(r), hovedforhandling, forlikspress, potensielle anker og ankeforhandlinger. Avdekke behov for midlertidige avgjørelser.
  • Se på om det er dokumentbevis som bør innhentes slik som barneverndokumenter eller annet. Noe kan ikke innhentes av klient, men kan begjæres innhentet av retten.
  • Om klienten bør ta med seg noe på første møte? Fint om en grov tidslinje er laget. Det er ikke absolutt nødvendig, men det hjelper. Det er også greit om alt av brev og avtaler knyttet til saken tas med. Har saken vært i retten før så bør rettsdokumentene fra tidligere prosess tas med. Er det SMSer eller andre meldinger som kan ha betydning må gjerne disse også tas med.

Listen er ikke uttømmende og det er mye annet som kan være relevant. Det er viktig i møtet med en advokat du ikke kjenner fra tidligere å skjønne at det er et samarbeid mellom klient og advokat. Det er ikke en av partene i dette forholdet som skaper sakens innhold. Advokaten er avhengig av informasjonen fra klienten og klienten er avhengig av god veiledning fra advokaten.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:
 

Planleggingsmøtet: prosessuelle og/eller materielle spørsmål

planleggingsmøte i barnefordelingssaker

Planleggingsmøtet gjennomføres sedvanlig mellom partenes advokater og dommeren på saken (forberedende dommer.) Det sirkulerer mer enn 1 liste over spørsmål som skal oppklares i møtene. Den ene listen er en generell liste som passer til flere typer saker og den andre er en mer spesialisert liste

Hvordan disse listene ser ut kan du se her: Nasjonal veileder-schmeileder

Når det problematiseres om det er det materielle eller det selvfølgelige prosessuelle som skal planlegges, så er det fordi praksisen hos dommere er noe forskjellige i slike møter.

  • I noen tilfeller møter man på en dommer som følger listen slavisk. Også når punktene ikke har noen relevans for saken og det er åpenbart ut fra stevning og tilsvar.
  • I noen møter vil dommeren hoppe frem og tilbake mellom punktene, men bare ta de punktene han/hun mener er relevant og i den rekkefølgen som tenkes fornuftig i den aktuelle sak.
  • Enkelte dommere, men ikke mange, vil la partene gjøre en liten runddans på argumentene i saken. Det tillates nesten små miniprosedyrer for å fremme sin sak. Det er kanskje forståelig at dette kan skje i spørsmål om det er behov for sakkyndig utredning i saken, men i de fleste spørsmål skal det ikke være nødvendig å føre en minisak på de materielle spørsmålene i saken. Er stevning og tilsvar gjort på en god og utfyllende måte, og dommeren faktisk har lest dokumentene, skal det være greit å ha en mening allerede hvor man står på en del slike spørsmål.