OBS: Ny barnelov er vedtatt, men ikke enda trådt i kraft. Ny barnelov § 10-1 regulerer formålet med mekling. Bestemmelsen står først i kapittel 10 om mekling, og fungerer som en overordnet rettesnor for de øvrige meklingsreglene. Bestemmelsen er ikke bare en teknisk innledning. Den sier noe grunnleggende om hva mekling etter barneloven skal være: … Les mer
OBS: Ny barnelov er vedtatt, men ikke enda trådt i kraft. Ny barnelov § 10-2 regulerer hvem som skal delta i mekling. Bestemmelsen er kort, men den er praktisk viktig. Den avgjør når foreldre må møte til mekling, og hvilken type mekling saken hører inn under. Lovteksten lyder: «Gifte og sambuande foreldre med felles barn … Les mer
OBS: Ny barnelov er vedtatt, men ikke enda trådt i kraft. Ny barnelov § 12-13 er en kort bestemmelse, men den gjelder et viktig praktisk tema i foreldretvister: tilgangen til sakkyndige. Bestemmelsen lyder: «Departementet kan føre oversikt over sakkunnige for å leggje til rette for at domstolane og private partar kan be om sakkunnig bistand … Les mer
OBS: Ny barnelov er vedtatt, men ikke enda trådt i kraft. Ny barnelov § 12-7 regulerer midlertidige avgjørelser i foreldretvister. Bestemmelsen er en av de mest praktisk viktige prosessreglene i den nye loven, fordi den gjelder situasjoner der saken ikke kan ligge uavklart frem til endelig dom. En midlertidig avgjørelse er ikke den endelige løsningen … Les mer
Ny barnelov er vedtatt, men ikke trådt i kraft. Frem til ikrafttredelse er det fortsatt barneloven fra 1981 som gjelder. Likevel er det nyttig allerede nå å se på hva som faktisk endres i prosessen når foreldretvister skal behandles. Den nye loven innebærer ikke at domstolsbehandlingen av foreldretvister blir et helt nytt system. Mange hovedtrekk … Les mer
Stortinget vedtok ny barnelov i juni 2025. Loven er sanksjonert, men den gjelder ikke ennå. Det betyr at barneloven av 1981 fortsatt er gjeldende rett inntil ny lov formelt settes i kraft. Dette er viktig å presisere, fordi en vedtatt lov ikke nødvendigvis gjelder fra vedtaksdatoen. Lovdata angir for lov 20. juni 2025 nr. 40 … Les mer
OBS: Ny barnelov er ikke trådt i kraft enda da dette skrives. Ny barnelov § 12-2 regulerer vilkåret for å reise foreldretvist for domstolen. Bestemmelsen er kort, men praktisk viktig. Den avgjør om en sak om foreldreansvar, bosted, daglig myndighet, samvær eller flytting med barnet ut av landet i det hele tatt kan bringes inn … Les mer
Foreldre som bringer en sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar inn for domstolen, møter et rettsområde der skjønnet er stort. Slik må det også være. Barn er forskjellige. Familier er forskjellige. Risiko, tilknytning, foreldresamarbeid, barnets mening og barnets behov lar seg ikke løse ved faste tabeller. Problemet oppstår når skjønnet blir så vidt at … Les mer
Barneombudet er ikke en domstol, ikke en klageinstans og ikke et forvaltningsorgan som kan endre enkeltvedtak. Likevel er Barneombudet en av de viktigste rettssikkerhetsinstitusjonene for barn i Norge. I 2026 er Barneombudets rolle særlig viktig fordi barns rettigheter berører nesten alle samfunnsområder: familie, barnevern, skole, helse, digital hverdag, vold og overgrep, fattigdom, fritid, asyl, kriminalitet … Les mer
Barneombudets årsrapport for 2025 viser et ombud som i økende grad forsøker å flytte barnerettighetsarbeidet fra etterkontroll til forebygging. Hovedbudskapet i rapporten er at barn ikke bare skal hjelpes når problemene allerede har blitt store. De skal møtes tidligere, høres bedre og tas mer systematisk på alvor i offentlig politikk og forvaltning. Årsrapporten markerer det … Les mer
Denne artikkelen utforsker den rettslige og psykologiske dynamikken som oppstår når barn eksponeres for vold i nære relasjoner, med særlig vekt på hvordan frykttilstander begrenser og deformerer barnets mulighet til å uttale seg fritt i juridiske prosesser. Prinsippet om barnets beste utgjør selve fundamentet i norsk barnerett, forankret i både Grunnloven § 104 og barnekonvensjonens … Les mer
I en foreldretvist er det lett å tenke at saken handler om å “vinne”. I praksis handler den oftere om å finne en løsning barnet kan leve med over tid.Når en forelder bruker advokat, får advokaten et tydelig oppdrag: å ivareta klientens interesser innenfor lovlige og forsvarlige rammer.Samtidig har advokaten et særskilt ansvar for å … Les mer
Advokaten plikter innenfor lovens rammer og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Dette er et grunnleggende utgangspunkt for advokatrollen og et bærende prinsipp i reguleringen av advokaters yrkesutøvelse. Samtidig oppstår det i saker som berører barn særlige rettslige og etiske spørsmål, fordi slike saker også utløser et krav om at hensynet til barnets … Les mer
Innlegget drøfter hvordan domstolene håndterer tvangsfullbyrdelse etter barneloven § 65 når endringssaken etter § 63 allerede er anlagt eller varslet, hvorfor praksis varierer, og hva som skal til for å gi parter og rådgivere et mer pålitelig prosessbilde. Domstolene forvalter to forskjellige funksjoner i foreldretvister når tvist mellom foreldre har vært i domstolen tidligere: å … Les mer
Å ha et barn som klient stiller særlige krav til advokatens rolleforståelse, kommunikasjon og etiske bevissthet. Barn er ikke bare mindre voksne, men egne rettssubjekter med behov for trygghet, forutsigbarhet og reell medvirkning. Advokaten må sikre at barnet blir hørt på en måte som er tilpasset barnets alder og situasjon, samtidig som den profesjonelle rollen … Les mer
Temaet er meldeplikter og opplysningsadganger når helsestasjonen håndterer saker med besøksforbud, dokumenterte trusler eller annen sikkerhetsrisiko. Spørsmålet er om tjenesten kan la være å melde til barnevernet eller politiet. Helsestasjonen er del av helse- og omsorgstjenesten og reguleres av helsepersonelloven, pasientjournallovgivningen og barnevernsloven. Når forholdene rundt et barn preges av besøksforbud, trusler eller annen konkret … Les mer
I foreldretvister er «barnets beste» ikke en frase – det er selve vurderingstemaet domstolen skal avgjøre saken etter. Det betyr at to foreldre kan være oppriktig uenige om hvilken løsning som faktisk vil være best for barnet, uten at én av dem «har fasiten». Partenes advokater har heller ingen fasit: Advokatens mandat er ikke å … Les mer
Skreddersydd prosessledelse, tydelige vurderinger av egnethet for mekling og målrettet bruk av sakkyndighet er nødvendig for å unngå at formaninger undergraver tilliten. Når dommeren innkaller til saksforberedende møte, bør rammen være tydelig fra start: Møtet skal gi retning, ikke gi fasit. Det skal identifisere hva som krever opplysning, og hvordan det best lar seg gjøre. … Les mer
Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale, ikke blir gjennomført i praksis. Den som har barnet fast boende, holder barnet hjemme, samvær avlyses i siste liten, eller opptrappingsplanen med tilsynssamvær blir aldri noe av. Samværsforelderen opplever å sitte igjen med en rett på papiret – men ingen løsning i … Les mer
Påstand: Dommeren må holde tilbake generaliserende formaninger når saksforholdet er uavklart og rammen for mekling ikke er forsvarlig. Saksforberedende møter etter barneloven skal klargjøre tvistepunkter, vurdere videre saksbehandling og—der saken er egnet—fremme løsninger gjennom mekling. Lovgiver har plassert disse møtene tidlig, nettopp for å sikre retning og fremdrift. Disse rammene gir ikke dommeren mandat til … Les mer