Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter

Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter

Det er ingen tvil om at foreldrekonflikter kan ha en dyp innvirkning på barns atferd og følelsesmessige velvære. En masteroppgave fra Elisabeth Stenberg Jakobsen (Universitetet i Oslo) gir en grundig undersøkelse av dette emnet, og gir verdifull innsikt i hvordan barn reagerer på konflikter mellom foreldrene sine.

Masteroppgaven, med tittelen «Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter: En kvantitativ studie», gir en detaljert analyse av hvordan barns atferd kan påvirkes av foreldrekonflikter. Studien tar for seg en rekke faktorer, inkludert barnets alder, kjønn, og typen konflikt som oppstår mellom foreldrene.

Først og fremst, oppgaven understreker at barns reaksjoner på foreldrekonflikter kan variere betydelig. Noen barn kan vise tegn på angst, depresjon, eller aggresjon, mens andre kan utvikle problemer med sosiale relasjoner eller skoleprestasjoner.

Studien viser også at alder kan spille en rolle i hvordan barn reagerer på foreldrekonflikter. Yngre barn kan ha en tendens til å vise mer åpenbare tegn på stress, som gråt eller klamring, mens eldre barn kan ha mer subtile reaksjoner, som tilbaketrekning eller endringer i skoleprestasjoner.

Kjønn kan også påvirke barns reaksjoner. Studien antyder at gutter og jenter kan reagere forskjellig på foreldrekonflikter, selv om det er behov for mer forskning for å forstå disse forskjellene fullt ut.

Endelig, typen konflikt mellom foreldrene kan også ha en innvirkning. Studien viser at barn kan reagere forskjellig på åpne konflikter sammenlignet med mer passive eller skjulte konflikter.

Denne masteroppgaven gir en viktig påminnelse om at foreldrekonflikter kan ha en dyp innvirkning på barns atferd og følelsesmessige helse. Det er viktig for foreldre, lærere, og andre omsorgspersoner å være oppmerksomme på disse effektene og å ta skritt for å minimere skaden de kan forårsake.

For mer detaljert informasjon, kan du lese hele masteroppgaven her.

Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet

barneloven, barneloven § 59, sakshåndtering, effektivitet, barns velferd, rettsprosess for barn, domstol, forlik, mekling, rask avgjørelse, tvistemålsloven § 152, barnelovens kapittel 7, Norges barnelov, barnefordelingssaker, saksbehandlingstid, tvistemålsloven § 422, forliksløsninger, rettferdighet for barn, barns rettigheter, barnekonfliktløsning, juridisk mekling, dommerens rolle, barnets beste, barn og jus, norsk lov, juridisk prosess, barnefordelingsdom, foreldrekonflikt, barnelovens målsetting, lovgivning om barn.

En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av Barneloven, som omhandler sakshåndtering, av stor betydning. Denne loven er utformet med hensikt å fremme en effektiv og hurtig prosess i rettssystemet, noe som er spesielt viktig i saker som involverer barn.

§ 59 i Barneloven fastslår at dommeren har en plikt til å fremskynde sakene så mye som mulig. Dette er en kritisk forutsetning, da det sikrer at barnets beste vurderes raskt, slik at eventuelle negative konsekvenser minimeres. Dommeren er også pålagt å vurdere muligheten for forlik mellom partene på hvert trinn i saken. Dette kan bidra til en mer effektiv sakshåndtering, og potensielt redusere konfliktnivået mellom partene.

Departementet har uttrykt en målsetning om at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i førsteinstansen ikke skal overstige tre til fire måneder. Dette er med på å sikre at barnet ikke står i en usikker situasjon over lengre tid enn nødvendig.

En annen nøkkelaspekt av § 59 er at dommen bør avsies så raskt som mulig etter hovedforhandlingen. Dette er avgjørende for å unngå forsinkelser og sikre rask avgjørelse for barnet.

Mekling er også et sentralt element i barneloven. Mekling kan være en verdifull metode for å løse konflikter på en mindre konfronterende måte og kan potensielt bidra til en raskere løsning på saken.

På den annen side er det også viktig å understreke at partene ikke bør presses til forliksløsninger. Hvis partene ikke ønsker å forlike saken, må dommeren respektere dette og avgjøre saken ved dom. Dette kan være tilfellet der partenes standpunkt står svært langt fra hverandre.

For å oppsummere, så handler Barneloven § 59 om å fremme en effektiv og rettferdig rettsprosess for barn. Loven fremhever viktigheten av en rask avgjørelse, muligheten for forlik, og bruk av mekling som et middel til å løse konflikter. Som med alle lover, er formålet å sikre rettferdighet og velferd for alle involverte parter, og i dette tilfellet, spesielt for barnet.

Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?

Barnevernssaker, Sakkyndige rapporter, Barnesakkyndig kommisjon, BSKs tilbakemeldinger, Kvalitetsvurdering, Oppdragsgiveres rolle, Barnevernsloven, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rapportvurdering, Rettsikkerhet, Sakkyndighetsvurdering, BSKs arbeidsprosess, Statistikk BSK, Bemerkninger i rapporter, Oppdragsgivertyper, Sakkyndighetsarbeid, Metodiske mangler, Etiske vurderinger, Saksbehandlingstid, Opplysning av saken, Rapportkategorier, Betydelige mangler, Rettsbeslutninger, Barnefordelingssaker, BSKs endringer, Sakkyndighetens betydning, Saksbehandling i BSK, Rettslig vurdering, Barnevern i Norge.

Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en essensiell del av å sikre rettferdige og velfunderte beslutninger i barnevernssaker og foreldretvister etter barneloven. BSK har gjennomgått en rekke endringer og tilpasninger i løpet av årene, og disse endringene har påvirket hvordan de organiserer og kategoriserer tilbakemeldingene til de sakkyndige og deres oppdragsgivere.

En viktig endring som ble innført fra 1. januar 2022, er endringen i kategoriene for tilbakemeldinger. Før denne datoen hadde BSK fem kategorier for tilbakemeldinger, som varierte fra «Ingen vesentlige bemerkninger» til «Dissens». Disse kategoriene ble forenklet til tre: «Ingen vesentlige bemerkninger», «Bemerkninger», og «Betydelige mangler». Dette ble gjort for å tydeliggjøre om bemerkningene gikk på det faglige innholdet eller om de var av formell karakter.

I tillegg ble kategorien «anbefalt tilleggsrapport» fjernet fra bruk fra samme dato. Tidligere kunne BSK anbefale oppdragsgiveren å innhente en tilleggsrapport dersom de mente det var nødvendig. Nå er det opp til oppdragsgiveren å vurdere behovet for en tilleggsrapport basert på bemerkningene fra BSK. Dette gir oppdragsgiveren mer kontroll over saken og hvordan den skal utvikle seg.

En annen viktig faktor å merke seg er saksbehandlingstiden. I henhold til målsettingen for 2022 skulle 100 prosent av sakene bli behandlet innen 12 dager. Dessverre ble dette målet ikke oppnådd, da 91 prosent av sakene ble behandlet innen fristen. Årsaken til denne svakere måloppnåelsen kan tilskrives innføringen av et nytt sak- og arkivsystem midt i året, noe som krevde opplæring av både sekretariatet og kommisjonens medlemmer.

Til tross for disse endringene og utfordringene med saksbehandlingstiden, fortsetter BSK sitt viktige arbeid med å sikre kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og beskytte barnas beste interesser i disse sensitive sakene.

Det er viktig å merke seg at BSKs arbeid har stor innvirkning på rettssystemet, da beslutningene som tas basert på sakkyndige rapporter kan ha betydelige konsekvenser for barnas liv og fremtid. Derfor er kvalitetsvurderingen som BSK utfører, av avgjørende betydning for å sikre rettferdige og velinformerte beslutninger.

BSK fortsetter sitt arbeid med å forbedre og tilpasse sin tilbakemeldingsprosess for å sikre at den best mulig tjener sakens opplysning og rettferdighet. Med en tydeligere kategorisering av tilbakemeldinger og oppdragsgiverens rolle i å vurdere behovet for tilleggsrapporter, søker BSK å øke klarheten og effektiviteten i prosessen.

Selv om 2022 brakte med seg endringer og utfordringer for BSK, forblir deres engasjement for rettferdige beslutninger og barnas beste interesser urokkelig. Dette arbeidet vil fortsette å være avgjørende for rettssystemets integritet og beskyttelsen av sårbare barn i Norge.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Hvorfor er det viktig å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter?

barns opplevelse, foreldrekonflikter, barns følelser, tolke konflikter, barn vitne til krangling, barns tolkning, effekt av konflikter, voksnes interaksjon, barnets reaksjon, alderspåvirkning, barns utviklingsnivå, traumatiske hendelser, skilsmisseeffekt på barn, vold i hjemmet, individuelle barns opplevelser, unikt individ, barns behov, terapi for barn, rådgivning for barn, støtte for konfliktbarn, fagpersoners tilnærming, barns resilienz, tilpasse seg konflikter, overvinne vanskeligheter, riktig støtte, forstå barns følelser, barn trives etter konflikt, utfordringer for barn, barn og foreldrekrangler, hjelp til konfliktbarn.

I dagens samfunn er det en økende forståelse for at barns opplevelser og følelser er viktige og gyldige. Dette gjelder spesielt i situasjoner hvor barn er vitne til eller direkte berørt av konflikter mellom foreldrene. Selv om mange studier har fokusert på de negative effektene av foreldrekonflikter på barn, er det viktig å også forstå hvordan barna selv opplever og tolker disse konfliktene.

Barns opplevelse av foreldrekonflikter er ikke bare et resultat av selve konflikten, men også av hvordan de tolker og forstår situasjonen. For eksempel kan et barn som ser foreldrene krangle tenke at det er deres feil, mens et annet barn kan se det som en naturlig del av voksnes interaksjon. Disse tolkningene kan påvirke barnets følelser, tanker og atferd på kort og lang sikt.

For å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter, er det viktig å ta hensyn til barnets alder, utviklingsnivå og tidligere erfaringer. Et yngre barn kan for eksempel ha vanskeligere for å forstå komplekse følelser og kan derfor reagere annerledes på en konflikt enn et eldre barn. Videre kan barn som tidligere har opplevd traumatiske hendelser, som skilsmisse eller vold i hjemmet, ha en dypere og mer intens reaksjon på foreldrekonflikter.

Det er også viktig å huske at barn er individer med egne tanker, følelser og opplevelser. Selv om to barn kan være vitne til den samme konflikten, kan deres opplevelser og reaksjoner være svært forskjellige. Dette understreker behovet for å tilnærme seg hvert barn som et unikt individ og prøve å forstå deres spesifikke opplevelse og behov.

Å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter er også viktig for å kunne tilby riktig støtte og hjelp. Barn som opplever foreldrekonflikter kan ha behov for terapi, rådgivning eller andre former for støtte for å hjelpe dem med å bearbeide sine følelser og opplevelser. Ved å forstå hvordan barn opplever konflikter, kan fagpersoner bedre tilpasse sin tilnærming og hjelp til hvert enkelt barns behov.

Når kontakten har vært avbrutt: Veien til gjenforening med barnet ditt

selvfølelse, barneoppdragelse, familieforhold, foreldrekonflikt, samværsrett, barnas beste, gjenopprettelse av kontakt, samværsnekt, foreldrerett, tillit, kommunikasjon, barnets perspektiv, følelsesmessig utfordring, tålmodighet, respekt, gjenforening, gradvis samvær, forutsigbarhet, stabilitet, rammer og rutiner, positiv holdning, splittet lojalitet, åpen kommunikasjon, samarbeid, konfliktløsning, inkludering av barnet, juridisk veiledning, profesjonell hjelp, barn-forelder-forhold, omsorgsordning

Når kontakten mellom et barn og en forelder blir avbrutt på grunn av samværsnekt fra den andre forelderen, kan det være en følelsesmessig utfordring både for barnet og den fraværende forelderen. Situasjonen krever tålmodighet, respekt og åpen kommunikasjon for å gjenoppbygge tillit og skape en positiv gjenforening.

Det første steget er å forstå barnets perspektiv og anerkjenne deres følelser. Barnet trenger rom til å uttrykke seg og må bli lyttet til uten dom eller avvisning. Å vise empati og skape en trygg atmosfære er avgjørende.

Gjenoppretting av kontakten bør skje gradvis. Start med korte og hyppige samværsmøter, og gi barnet tid til å venne seg til den fraværende forelderen igjen. En gradvis økning i samværstid kan være mer hensiktsmessig enn å hoppe rett inn i lange perioder med samvær.

Det er også viktig å skape forutsigbarhet og stabilitet for barnet under gjenforeningsprosessen. Klare rammer og rutiner kan bidra til å skape trygghet. Sørg for å opprettholde en positiv og respektfull holdning til den andre forelderen, slik at barnet ikke føler seg splittet eller presset til å ta parti.

Underveis i gjenforeningen er åpen og ærlig kommunikasjon avgjørende. Foreldrene må være villige til å samarbeide og løse eventuelle konflikter på en konstruktiv måte. Barnet bør også inkluderes i avgjørelser som angår deres omsorgsordning, slik at de føler seg involvert og hørt.

Husk at hver situasjon er unik, og det kan være nyttig å søke juridisk og profesjonell veiledning for å navigere gjennom denne prosessen på best mulig måte. Ved å være tålmodig, respektfull og fokusert på barnets beste, kan man bidra til å gjenoppbygge kontakten og skape et sterkt forhold mellom barnet og den fraværende forelderen.

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Tall og Statistikk om Foreldretvister: En Innsikt

Selvforsvar, Forebygging, Barnesikkerhet, Juridisk rådgivning, Barneomsorg, Bortføring, Juridiske skritt, Risikovurdering, Familielov, Akutte situasjoner, Utreiseforbud, Juridiske rettigheter, Foreldreansvar, Juridisk støtte, Samlivsavslutning, Beskyttelse, Juridisk prosess, Barnepass, Barnebortføring, Rådgivning, Risikofaktorer, Sikkerhetstiltak, Bortføringsrisiko, Dobbelt statsborgerskap, Barnebeskyttelse, Juridisk veiledning, Advokat, Domstolsprosess, Barnefordeling, Juridiske dokumenter, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Foreldretvister er en sentral del av det norske rettsvesenet og har en stor innvirkning på barn og familier. I denne artikkelen vil vi se på noen nøkkeltall og statistikk knyttet til foreldretvister i Norge.

Antall Berørte Barn

I 2019 opplevde 8 885 barn at foreldrene tok ut skilsmisse, mens 11 108 barn opplevde at foreldrene tok ut separasjon. Dette antallet har vært relativt stabilt de siste årene. Imidlertid er det en økende trend blant foreldre som velger samboerskap fremfor ekteskap. Dette gjør det utfordrende å anslå det totale antallet barn som blir berørt av foreldres samlivsbrudd, da det ikke finnes tilsvarende tall for samboerpar med barn som går fra hverandre.

Mekling som Verktøy

Mekling er en obligatorisk prosess for ektefeller som tar ut separasjon eller skilsmisse, samt for samboere med felles barn under 16 år ved samlivsbrudd. Statistikk fra 2019 viser at det var omtrent 6 800 avsluttede meklinger ved ekteskapsbrudd, og om lag 6 450 meklinger ved samboerbrudd. I tillegg ble det registrert omtrent 6 850 meklinger ved foreldretvister. Av disse ble det registrert 28 meklingssaker som ble tilbakesendt fra retten, og 412 meklingssaker om flytting.

Suksessrate for Mekling

En evalueringsrapport fra 2011 viste at avtaler ble oppnådd i 75% av meklingssakene ved avsluttet mekling. Imidlertid viser nyere tall at av de rundt 20 000 meklingssakene som ble avholdt i 2019, ble det inngått skriftlig avtale i 54% av sakene. Det er verdt å merke seg at det er en høyere andel av avtaleinngåelse i samboerbruddsaker (67%) sammenlignet med ekteskapsbruddssaker (64%). I foreldretvistsaker ble det inngått skriftlig avtale i 31% av sakene.

Foreldretvister i Rettsvesenet

Foreldretvister utgjør en betydelig del av sivile saker i norske domstoler. I 2019 ble det behandlet 2 568 foreldretvister i tingrettene. Saker etter barneloven har de siste årene utgjort mellom 16 og 20 prosent av de totalt innkomne sivile sakene for tingrettene i Norge.

Tidsbruk i Domstolene

Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av domstolene i 2019, ble det avholdt saksforberedende møter i 66% av foreldretvistene, og det tok i gjennomsnitt 2,9 måneder fra saken kom inn til det første saksforberedende møtet ble avholdt. I 60% av sakene ble det avholdt mer enn ett saksforberedende møte. Riksrevisjonens rapport viser også at det i 2018 ble avholdt hovedforhandling i 40% av de behandlede foreldretvistene, og at det i gjennomsnitt tok 9,3 måneder fra en sak kom inn, til hovedforhandling ble avholdt.

Oppsummering

Foreldretvister har en betydelig innvirkning på barn og familier, og utgjør en stor del av sivile saker i norske domstoler. Mekling spiller en viktig rolle i å løse disse tvistene, men det er variasjon i suksessraten avhengig av sakstype. Tidsbruken i domstolene er også et viktig aspekt, da det kan ha en innvirkning på utfallet og den følelsesmessige belastningen for de involverte partene. Det er viktig at det legges til rette for effektive og støttende prosesser for å hjelpe familier gjennom disse utfordrende situasjonene.

Informasjon er hentet fra: NOU 2020:14

Kan Barnesakkyndig kommisjon (BSK) bidra til økt kvalitet i sakkyndige rapporter?

Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) spiller en kritisk rolle i vurderingen av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og nå også i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette uavhengige organet er ansvarlig for å evaluere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige, uavhengig av hvem som har bestilt dem, enten det er barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Men hvordan fungerer denne prosessen i praksis?

BSKs virksomhet er nøye regulert av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.) § 61c, samt forskriften om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022. Disse retningslinjene sikrer at sakkyndige rapporter blir vurdert etter en klar struktur og standard.

Den sakkyndige blir engasjert eller oppnevnt av oppdragsgiveren for å undersøke og utrede spesifikke problemstillinger som er beskrevet i et mandat. Rapporten leveres deretter til oppdragsgiveren, med en kopi sendt til BSK for evaluering. BSK har en viktig oppgave i å gjennomgå rapportene grundig, og dette gjøres av minst to kommisjonsmedlemmer. Deres vurderinger og bemerkninger blir deretter sendt tilbake til den sakkyndige, med oppdragsgiveren som mottar en kopi. Hele prosessen skal utføres innenfor en stram tidsramme på 12 dager, for å sikre effektivitet og hastighet i behandlingen.

I svaret fra BSK blir det klart hvilke av kommisjonsmedlemmene som har gjennomgått saken, og eventuelle bemerkninger de har. Dette gir oppdragsgiveren og retten verdifull innsikt i den sakkyndiges arbeid og vurderinger.

Betydningen av BSKs rolle er tydelig i loven. Barnevernsloven § 12-7 fastslår at kommisjonen må vurdere sakkyndigrapporter før de kan danne grunnlag for tiltak i henhold til loven. Med unntak av akuttvedtak, kan verken barneverns- og helsenemnden eller retten bruke sakkyndigbevis som ikke har blitt evaluert av kommisjonen, som beskrevet i henholdsvis § 14-18 andre ledd og § 14-25 tredje ledd. Tilsvarende bestemmer barnelova § 61 c tredje ledd at retten kun kan basere seg på sakkyndigrapporter som har blitt gjennomgått av kommisjonen.

Kommisjonens arbeid spiller derfor en avgjørende rolle i å sikre kvaliteten og integriteten til sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker. Det gir en ekstra sikkerhet for at beslutningene som tas i slike saker, er basert på grundige og faglig forsvarlige vurderinger.

BSKs arbeid bidrar til å styrke rettssikkerheten for de involverte partene og øker tilliten til de sakkyndiges arbeid, og gir rapportene økt legitimitet. Dette er avgjørende for å sikre barnas beste og fremme en rettferdig prosess i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

barnebidragsregler, samværshindring, barnebidrag, økonomi, barnelov, rettslig avklaring, foreldrekonflikt, bidragsvedtak, bidragsregelverk, barnets beste, barns rettigheter, samvær, NAV, Stortinget, representantforslag, NOU 2020:14, foreldre, barn, barnefordeling, familievern, barnevern, domstoler, midlertidige bidrag, bidragssatser, rettferdighet, barns rett til samvær, rettspraksis, foreldrerett, økonomisk forsørgelse, barnets velvære, rettigheter for barn

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte «Ny barnelov – Til barnets beste». Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Barnerett i Praksis: Ammefri – En Rettighet i Arbeidslivet

Barnerett, Ammefri, Arbeidsmiljøloven § 12-8, Amming i arbeidslivet, Lovfestet ammefri, Heltidsstilling, Deltidsstilling, Pumping av brystmelk, Reisetid for amming, Fleksibel ammefri, Helsestasjoner, Fullamming, Amming og kost, Legeattest for amming, Arbeidsgivers rolle, Mors rolle, Arbeid og familieliv, Arbeidsrett, Arbeidsforhold, Barneloven, Barneomsorg, Arbeidsliv og morsrollen, Barns helse, Kvinnelige ansattes rettigheter, Balanse arbeid og familieliv, Tilrettelegging for amming, Arbeidsplass og amming, Ammefri i praksis, Lovverk og amming, Retten til ammefri.

Barnerett er et vidstrakt felt som innbærer et bredt spekter av lover og regler som håndterer forhold relatert til barn. Blant disse er rettigheter knyttet til amming i arbeidslivet, som er nøye beskrevet i Arbeidsmiljøloven. Men hvordan fungerer disse rettighetene i praksis?

Ammefri: En lovfestet rett

Ifølge Arbeidsmiljøloven § 12-8 har alle kvinnelige ansatte, enten de jobber heltid eller deltid, rett til ammefri. Dette inkluderer også pumping av brystmelk for å opprettholde melkeproduksjonen. Det gis også rom for reisetid for moren for å komme til barnet. Men hvordan tolkes denne loven i praksis?

En fleksibel tolking

Lovteksten gir en viss grad av fleksibilitet ved bruk av formuleringer som «for eksempel» og «minst». Dette betyr at en mor kan kreve fri for å amme sitt barn i minst en halv time to ganger daglig eller ved å redusere arbeidstiden med inntil én time hver dag. Bruken av disse begrepene gir rom for tilpasning i arbeidsforholdet, noe som muliggjør forskjellige løsninger som kan være mer hensiktsmessige for arbeidstakeren. Det er derfor ingenting i veien for at en mor tar en time midt på dagen eller finner andre løsninger som passer henne bedre.

Hva sier helsestasjonene?

Ifølge boken «Barn ventes» av Jenum Hotvedt og Syse anbefaler norske helsestasjoner at barn fullammes til de er seks måneder gamle og at det ammes i tillegg til annen kost frem til barnet er ett år gammelt. Imidlertid setter ikke loven en øvre grense for hvor lenge en mor har rett til ammefri. Dette antas å være opp til hver enkelt mor, og ikke opp til arbeidsgiveren.

Legeattest for amming

Arbeidsgiver kan kreve legeattest dersom det er tvil om tiden faktisk benyttes til amming. Dette antas å være mest relevant når barnet har fylt ett år.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

I Norge er vergemål for mindreårige regulert av to lover, barneloven og vergemålsloven.

vergemål, mindreårige, foreldreansvar, Norge, vergemålsloven, barn, økonomi, fylkesmannen, juridisk, rettigheter, beskyttelse, juridisk representasjon, foreldre, vergens plikter, barneloven, aldersgrense, avgjørelser, mindreåriges rettigheter, rettslige handlinger, rettslig evne, omsorg, barnevern, fratakelse av vergemål, mindreåriges økonomi, samtykke, lovgivning, norsk rett, vergens oppgaver, fylkesmannens rolle, foreldreansvarsloven

Vergemål innebærer å håndtere personlige og økonomiske forhold for en mindreårig. Ifølge vergemålsloven er en person som ikke har fylt 18 år, ansett som mindreårig. Mindreårige har ikke lov til å utføre rettslige handlinger eller forvalte sine eiendeler, bortsett fra i visse tilfeller som er definert ved lov. For eksempel kan de ikke utføre handlinger som å kjøpe, selge, inngå avtaler om gaver, pante, bytte, låne ut eller leie ut. De har heller ikke kompetanse til å samtykke til behandling av personopplysninger. Loven gir spesifikke regler for at vergen representerer den mindreårige i forskjellige rettslige prosesser.

Hovedregelen er at en verge for en mindreårig er den personen som har foreldreansvar i henhold til barneloven og som er myndig (over 18 år). Dette innebærer at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten en fungerende verge, vil Fylkesmannen oppnevne en ny eller midlertidig verge. Dette kan for eksempel skje hvis begge foreldrene er avdøde, savnet, eller selv mindreårige.

Vergens oppgaver er regulert i vergemålsloven § 17. Hovedsakelig handler vergen på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og i saker som er fastsatt av annen lovgivning. Hvis ingen har foreldreansvar for den mindreårige, treffer vergen de avgjørelsene som normalt ville blitt tatt av den personen med foreldreansvar.

Det er også et krav at vergen skal rådføre seg med den mindreårige før det treffes avgjørelser hvis den mindreårige er over 12 år. Imidlertid er denne aldersgrensen ikke supplert med en skjønnsmessig regel for også å rådføre seg med yngre barn basert på deres modenhet, i motsetning til i barneloven.

Hvis en mindreårig er uenig i en verges avgjørelse, kan saken bringes inn for Fylkesmannen.

Vergemålsloven inneholder også regler om opphør av vergemålsoppgaver. På forespørsel fra Fylkesmannen eller den andre vergen, kan en domstol frata en person vergemålet. Den mindreårige skal bli hørt i saker som gjelder fjerning av vergemålet. Under spesielle omstendigheter kan Fylkesmannen frita en verge fra vergemålsoppgaver, delvis eller helt, basert på vergens forespørsel. Et eksempel som er gitt er hvis vergen lider av spilleavhengighet, noe som gjør dem uegnet til å forvalte den mindreårigI Norge er det to hovedlover som regulerer foreldreansvar og vergemål for mindreårige, nemlig barneloven og vergemålsloven.

Foreldreansvar er de rettighetene og pliktene foreldre har overfor barna sine. Dette inkluderer blant annet å sørge for barnets omsorg, sikkerhet, helse og utdanning. Foreldre har også rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet i forhold som er en del av dagliglivet.

Vergemål for mindreårige er derimot mer fokusert på juridiske og økonomiske forhold. Vergemålsloven har regler om vergemål for mindreårige, og det er definert at personer under 18 år er mindreårige. Vergemålsloven fastslår at mindreårige generelt ikke har rettslig handleevne, det vil si at de ikke kan inngå juridiske avtaler eller forpliktelser på egenhånd. Det finnes imidlertid noen unntak, som at mindreårige har rett til å inngå arbeidsavtaler og drive næringsvirksomhet under visse forutsetninger.

Når det gjelder vergemål, er den som har foreldreansvaret for den mindreårige og som er myndig, normalt også verge. Dette betyr at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten fungerende verge, for eksempel hvis begge foreldrene er døde eller forsvunnet, kan en fylkesmann oppnevne en ny eller midlertidig verge.

Vergens oppgaver er å handle på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og der det følger av annen lovgivning. Dette kan for eksempel være å representere den mindreårige i juridiske prosesser. Vergen har også plikt til å rådføre seg med den eller de som har foreldreansvaret, før det treffes avgjørelser av betydning.

Vergen har også plikt til å høre den mindreårige før det treffes avgjørelser, hvis den mindreårige er over tolv år. Hvis en mindreårig er uenig i vergens avgjørelse, kan saken bringes inn for fylkesmannen.

Hvis det er mer enn én verge, skal de handle i fellesskap med mindre noe annet er bestemt. Hvis vergene ikke blir enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, kan fylkesmannen treffe avgjørelsen.

Det er også regler for når vergemålet opphører. For eksempel kan retten frata en person som har foreldreansvar vergemålet. Dette kan skje etter begjæring fra fylkesmannen eller den andre vergen. Den mindreårige skal høres i spørsmålet om fratakelse av vergemålet.

Å være under utredning: Hvordan håndtere følelsene

utredning barnesaker, følelseshåndtering, sakkyndig utredning, emosjonell støtte, juridisk prosess, barnefordeling, foreldretvist, barnets beste, psykisk helse, stresshåndtering, støtte fra venner, profesjonell hjelp, mental helsefagperson, rådgivning, søvn og stress, fysisk helse, fysisk aktivitet, sunn kosthold, kommunikasjon med sakkyndig, advokatstøtte, midlertidig prosess, overveldet, håndtere usikkerhet, styrke, motstandskraft, ikke være alene, søke hjelp, stress i juridiske saker, forståelse av prosessen, navigere vanskelige situasjoner.

Å være involvert i en juridisk prosess, spesielt i barnesaker, kan være en av de mest stressende og emosjonelt krevende situasjonene man kan oppleve. Dette er spesielt sant når du er under utredning av en sakkyndig. Hvis du for øyeblikket gjennomgår en slik prosess, er det viktig å vite at du ikke er alene, og det er metoder og strategier for å håndtere stresset og følelsene du kanskje opplever.

Først og fremst er det viktig å forstå at det er normalt å ha et spekter av følelser i denne situasjonen. Angst, frustrasjon, usikkerhet, sinne, sorg og til og med frykt er alle normale reaksjoner på å være under utredning. Å anerkjenne disse følelsene og tillate deg selv å oppleve dem uten å dømme, er et viktig første skritt i håndteringen av dem.

En effektiv metode for å håndtere denne stressende situasjonen er å søke støtte fra pålitelige venner og familie. Snakk med dem om det du gjennomgår og del dine bekymringer og følelser med dem. Det å bare kunne uttrykke det du opplever til noen som lytter, kan være en stor lettelse.

Profesjonell hjelp kan også være svært verdifull under denne tiden. Dette kan innebære å snakke med en psykolog, rådgiver, sosialarbeider eller en annen mental helsefagperson. De kan tilby strategier og verktøy for å hjelpe deg med å navigere i denne vanskelige prosessen.

Det er også nyttig å opprettholde god fysisk helse i denne perioden. Fysisk aktivitet, som å gå turer, yoga eller noe annet du liker, kan bidra til å redusere stress og forbedre ditt generelle velvære. En sunn kosthold og nok søvn er også avgjørende for å hjelpe kroppen og sinnet med å håndtere stress.

Husk at det er helt normalt å føle seg overveldet til tider. Hvis du føler deg usikker på prosessen eller på hva du skal gjøre, ikke nøl med å ta det opp med den sakkyndige eller advokaten din. De er der for å støtte deg og hjelpe deg med å forstå prosessen.

Til slutt, prøv å huske at denne prosessen er midlertidig. Det kan være vanskelig nå, men det vil ikke vare for alltid. Ved å ta vare på deg selv og søke støtte når du trenger det, kan du komme gjennom denne utfordrende tiden med styrke og motstandskraft. Du er ikke alene, og det er hjelp å få.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Hovedtrekkene i Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven

Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker

Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven er et dokument utgitt av det norske Justis- og beredskapsdepartementet. Denne veilederen gir en omfattende oversikt over hvordan sakkyndige skal utføre utredningsarbeid i saker som involverer foreldretvister i henhold til barneloven. Her er noen av hovedtrekkene i veilederen:

1. Formålet med veilederen: Veilederen er ment å være en hjelp for sakkyndige som utfører utredningsarbeid i foreldretvistsaker. Den gir en detaljert oversikt over hvordan sakkyndige skal gå frem i slike saker, og hvilke krav som stilles til utredningsarbeidet.

2. Barnets beste: Veilederen understreker viktigheten av å alltid ha barnets beste i fokus. Dette er et grunnleggende prinsipp i barneloven, og veilederen gir konkrete råd om hvordan dette prinsippet skal ivaretas i utredningsarbeidet.

3. Metodikk: Veilederen gir en grundig innføring i hvilke metoder som skal brukes i utredningsarbeidet. Dette inkluderer blant annet intervjuer med barnet, foreldrene og andre relevante personer, samt observasjon av barnet.

4. Etiske retningslinjer: Veilederen legger stor vekt på etiske retningslinjer for sakkyndige. Dette inkluderer blant annet krav om objektivitet, konfidensialitet og respekt for barnets integritet.

5. Rapportering: Veilederen gir detaljerte instruksjoner om hvordan sakkyndige skal rapportere sine funn. Dette inkluderer krav om grundighet, klarhet og balanse i rapporteringen.

6. Oppdatering og kompetanseheving: Veilederen understreker viktigheten av kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving for sakkyndige. Dette er viktig for å sikre at utredningsarbeidet holder høy kvalitet og er i tråd med gjeldende forskning og praksis.

Analyse: Barns Bosted og Foreldresamarbeid

Barns Bosted og Foreldresamarbeid

I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge, er det et kapittel som fokuserer på sammenhengen mellom barns bosted og foreldresamarbeid. Dette innlegget vil gi en dybdeanalyse av noen av nøkkelfunnene i dette kapittelet. For de som ønsker å lese hele rapporten, kan den finnes her.

Konfliktnivå og Delt Bosted

Først og fremst, rapporten indikerer at blant foreldre med delt bosted, er det et lavt nivå av konflikt. Dette er et positivt funn, da et konfliktfylt forhold mellom foreldre kan ha negative konsekvenser for barnets trivsel og utvikling.

Tilfredshet med Samvær

Når det gjelder tilfredshet med samvær, viser rapporten at foreldre generelt er mest fornøyde når barna bor hos dem. Dette kan tyde på at foreldre verdsetter tiden de tilbringer med barna sine, og at de føler seg mer involvert i barnas liv når de bor sammen.

Enighet om Daglige Regler

Et interessant funn er at omtrent én av tre fedre med delt bosted rapporterer at de er helt enige med den andre forelderen om daglige regler for barna. Dette antyder at det er rom for forbedring når det gjelder kommunikasjon og samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg, spesielt med tanke på å etablere konsistente regler og rutiner for barna.

Enighet om Fritidsaktiviteter

Rapporten viser også at foreldre oftere er enige om fritidsaktiviteter når barna bor med den andre forelderen. Dette kan indikere at foreldre er mer tilbøyelige til å samarbeide om aspekter ved barnas liv som de ikke er direkte involvert i på daglig basis.

Avtaler om Samvær

Til slutt, rapporten fremhever at de fleste foreldre med delt bosted har en privat avtale om samvær. Dette kan være et tegn på at foreldre er i stand til å samarbeide og komme til enighet om samværsordninger uten behov for juridisk inngripen.

Konklusjon

Samlet sett indikerer funnene i rapporten at det er et relativt lavt konfliktnivå blant foreldre med delt bosted, og at de generelt er i stand til å samarbeide om barnas oppvekst. Imidlertid er det rom for forbedring, spesielt når det gjelder kommunikasjon og enighet om daglige regler for barna. Det er viktig at foreldre arbeider sammen for å skape et stabilt og støttende miljø for barna, uavhengig av bostedsordning.

For mer informasjon, vennligstse den fullstendige rapporten.

Meklingens innhold og familievernkontorets kunnskap om barneloven

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven regulerer hvordan mekling skal foregå mellom foreldre som ikke lenger bor sammen og som skal inngå avtaler om barnets omsorg, bosted og samvær. Mekling er en viktig del av rettssystemet som gir foreldre en mulighet til å løse konflikter på en fredelig og konstruktiv måte. I dette innlegget skal vi se nærmere på meklingens innhold og hva som skal skje under en meklingstime.

Meklingens mål er at foreldrene skal komme fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette. I første meklingstime skal mekler gjøre foreldrene kjent med meklingsordningen og hva målet med meklingen er. Videre skal mekler gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. Det er viktig at foreldrene har en felles forståelse av hva som er lov og hva som er best for barnet, slik at de kan ta informerte beslutninger under meklingen.

Hvis foreldrene ikke klarer å komme til enighet etter første meklingstime, skal mekler oppfordre dem til å ta imot tilbud om mekling i tre timer til. Foreldrene bør samtidig informeres om at mekler etter en konkret vurdering kan tilby ytterligere tre timer mekling. Det er viktig at foreldrene har tid til å tenke gjennom alle mulighetene og alternativene før de inngår en avtale. Hvis det trengs mer tid for å komme til enighet, kan mekler tilby en utvidet meklingstid.

I saker der foreldrene ikke blir enige gjennom mekling, bør mekler ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning. Mekler kan også gi råd og veiledning til foreldrene om hvordan de kan håndtere situasjonen på en konstruktiv måte og unngå videre konflikter.

Til slutt er det viktig å merke seg at avtalen som foreldrene inngår under meklingen ikke er gjenstand for tvangsfullbyrding, jf. barneloven § 65. Dette betyr at hvis en av partene ikke overholder avtalen, kan ikke den andre parten tvinge dem til å følge den. Likevel er det vanlig at mekler tar opp temaet om hva som skjer hvis en av partene ikke følger avtalen og at foreldrene blir enige om hvordan de skal håndtere dette i praksis.

Dersom mekler ikke kjenner reglene i barneloven godt, kan det føre til flere problemer og utfordringer i meklingsprosessen. For det første kan manglende kunnskap føre til at mekleren ikke gir foreldrene nødvendig og korrekt informasjon om rettighetene og pliktene deres i henhold til loven. Dette kan igjen føre til at foreldrene inngår avtaler som ikke er i tråd med lovverket, eller at en av partene blir urettferdig behandlet.

Dersom mekleren ikke har god nok kunnskap om barneloven, kan dette også føre til at meklingen tar lengre tid enn nødvendig. Mekleren vil da kunne bruke mye tid på å undersøke og finne ut av de rettslige spørsmålene som oppstår under meklingen, og dette kan igjen føre til at meklingen blir mer belastende for partene.

En annen utfordring er at dersom mekleren ikke kjenner loven godt, kan det føre til at mekleren ikke oppdager eller tar hensyn til eventuelle spesielle omstendigheter i saken. Dette kan være forhold som gjelder barnas omsorgsbehov eller spesielle behov, og dersom mekleren ikke tar hensyn til disse, kan det føre til at avtalen som inngås ikke er til barnets beste.

 

Familievernkontor for bosatte på Svalbard

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Svalbard, en øygruppe som ligger midt i Arktis, er kjent for sine spektakulære landskap, isbreer, og arktisk dyreliv. Men det er også et samfunn der familieproblemer kan oppstå, og derfor er det viktig å ha tilgang til familievernkontorer for å gi støtte og hjelp til de som trenger det.

Familievernkontorer er en viktig ressurs for mennesker som sliter med samlivsproblemer og familieproblemer. Det er derfor bra at Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) gjøres gjeldende for Svalbard, i henhold til Forskrift om familievernkontorloven, Svalbard.

Med denne forskriften vil menneskene på Svalbard ha tilgang til de samme tjenestene som tilbys på fastlandet når det gjelder familierådgivning, samlivsrådgivning, mekling ved samlivsbrudd og andre familierelaterte tjenester. Dette vil gi innbyggerne på Svalbard et viktig verktøy for å takle utfordringene som kan oppstå i en familie, og bidra til å skape sunnere familier og et sunnere samfunn.

For å sikre at tjenestene på Svalbard holder høy kvalitet, vil statsforvalteren i Troms og Finnmark føre tilsyn med familieverntjenesten på Svalbard, i henhold til familievernkontorloven § 3. Dette vil sikre at tjenestene er tilgjengelige og av god kvalitet for alle som trenger dem.

Forskriften trer i kraft straks, og det er derfor allerede nå mulig for innbyggerne på Svalbard å ta i bruk de viktige tjenestene som tilbys av familievernkontorene.

 

Kan du lykkes med samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk?

samarbeidsforeldreskap, narcissistiske trekk, foreldreplan, følelseskontroll, barnets velvære, foreldreansvar, juridisk avtale, konflikthåndtering, terapi, støttegruppe, rettssystem, soleomsorg, barnets sikkerhet, emosjonell velvære, co-parenting, familielov, advokat, juridisk veiledning, barnets beste, barnas rettigheter, narcissistisk misbruk, foreldresamarbeid, beskyttelse av barn, terapeutisk støtte, familieterapi, skilsmisseprosess, rettskjennelse, foreldrekonflikter, narcissistisk atferd, foreldreveiledning, barnets behov.

Samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk kan være en utfordring, men det er mulig å lykkes. Her er noen tips du kan prøve:

Etablere en solid, juridisk foreldreplan
Det er viktig å sette klare grenser for deg selv og barna dine – for eksempel hvem som har omsorg for barna, hva du er OK med og ikke OK med – og sørge for at disse grensene kan opprettholdes juridisk.

For å lykkes med samarbeidsforeldreskap med noen som har narsissistiske trekk, må du etablere en solid foreldreplan og sørge for at alt dere blir enige om blir dokumentert. Dette vil beskytte deg og barna dine hvis den andre forelderen forsøker å ignorere dine ønsker.

Kontroller følelsene dine rundt dem
Mennesker med narsissistiske trekk prøver ofte å få en reaksjon fra andre. Derfor kan det være nyttig å kontrollere reaksjonene og følelsene dine overfor deres oppførsel. Prøv å holde deg rolig og ikke la deres følelsesmessige berg-og-dalbane påvirke din følelsesmessige velvære. Oppretthold forholdet som en forretningsrelasjon og snakk kun i «fakta» begreper, og ikke del dine følelsesmessige følelser eller personlig informasjon.

Beskytt barna fra konflikt og negativitet
Prøv å holde enhver konflikt eller uenighet du har med den andre forelderen borte fra barna dine. Dette betyr at du bør diskutere alt som er omstridt utenfor barnas hørevidde så langt det er mulig. Selv om den andre forelderen sier noe negativt om deg, prøv å unngå å gjøre det samme tilbake, da dette bare trekker barna inn i konflikten – noe som kan ha en negativ effekt på dem på lang sikt.

Foreldres med kjærlighet og empati
Du kan ikke kontrollere den andre forelderens oppførsel, men du kan kontrollere hvordan du forelder barna dine – og din kjærlighet, godhet og empati vil gå langt. Prøv å beskytte dem fra negativitet og skap et kjærlig, trygt hjem. Du trenger ikke et to-foreldrehjem for å gi barnet ditt en følelse av trygghet og selvtillit. Forskning har vist at barn som vokser opp med foreldre som har narsissistiske trekk, noen ganger opplever vanskeligheter med sitt eget selvbilde senere, og de har økt risiko for å utvikle egne mentale helseproblemer når de blir voksne. Så prøv å være en positiv rollemodell som leder fra et empatisk, omsorgsfullt sted.

Vurder individuell eller familieterapi
Hvis du finner det vanskelig å håndtere utfordringene som samarbeidsforeldreskap presenterer, er det OK å be om hjelp. En lisensiert terapeut kan jobbe med deg individuelt for å hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan navigere i denne vanskelige situasjonen. Du kan også vurdere å delta i en støttegruppe for separerte eller skilte foreldre, eller en støttegruppe for ofre for narsissistiske misbruk på nettet. Du kan også sende barna dine til en terapeut hvis du tror de har vanskelig forhold til den nye foreldredynamikken.

Hva om ting ikke fungerer?
Sannheten er at noen ganger kan det være umulig å samarbeide med noen som har narsissistiske trekk eller alvorlige narsissistiske trekk. Hvis din eks blir emosjonelt eller fysisk misbrukende, vil ingen tips eller triks være tilstrekkelig. Den eneste effektive løsningen er å fjerne barna dine fra din eks omsorg for å holde dem trygge. Dette kan bety å søke om soleomsorg eller be om besøk under tilsyn via rettskjennelse. Her kan dokumentasjonen du har hjelpe deg med å starte prosessen.

Kilde: Co-Parenting with a Narcissist: Signs, Tips, and More (psychcentral.com)

Hvordan påvirker foreldrefremmedgjøring voksne barn?

foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

Foreldrefremmedgjøring, en skadelig praksis der én forelder forsøker å vende barnet eller barna mot den andre forelderen uten rimelig grunn, kan få langvarige og ødeleggende konsekvenser for voksne barn. Denne formen for psykologisk overgrep, selv om den ikke alltid anerkjennes som en diagnose, har alvorlige psykologiske og sosiale virkninger som kan vare inn i voksenlivet.

Lav selvfølelse
Voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring lider ofte av lav selvfølelse og selvhat. Å høre at en av foreldrene hater dem og aldri vil elske dem, som den fremmedgjørende forelderen ofte hevder, kan føre til en følelse av verdiløshet og selvforakt hos barnet.

Depresjon
Depresjon er en vanlig psykisk tilstand blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Depressive episoder knyttes til følelsen av å bli uelsket av den fremmedgjorte forelderen og separasjon fra dem i ung alder.

Redusert selvstendighet
Når fremmedgjørende foreldre nekter barnet friheten til å ta uavhengige beslutninger, undergraves deres selvstendighet. Dette fører til at barn mangler autonomi og evne til å utvikle selvstendighet.

Usikker tilknytningsstil
Foreldre som fremmedgjør sitt barn er ofte mer opptatt av egne behov enn å møte barnets behov; de kultiverer avhengighet og manipulerer barnet psykologisk for å kontrollere dem. Barn som vokser opp i slike miljøer, har en tendens til å utvikle usikre tilknytningsmønstre.

Misbruk av rusmidler og alkohol
Voksne barn som har opplevd smerte eller tap i ung alder, kan ty til rusmisbruk som en måte å unnslippe smerten og tapet på.

Mangel på tillit
Mangelen på tillit til seg selv og andre er et gjennomgående tema blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Noen voksne barn tror at ingen andre vil elske og forplikte seg til dem hvis deres egne foreldre ikke elsket dem nok til å bli i livene deres.

Fremmedgjøring fra egne barn
Tragedier har en tendens til å gjenta seg. Mange voksne barn utvikler destruktive mønstre som fører til familiesammenbrudd, dårlige foreldre-barn-forhold og fremmedgjøring fra egne barn.

Samlivsbrudd
Denne gruppen har en høyere skilsmisserate enn gjennomsnittet. Voksne barn har en tendens til å velge livspartnere som er bemerkelsesverdig lik deres fremmedgjørende foreldre. Disse partnerne setter egne behov først, mangler empati for andre og søker overdreven kontroll, noe som til slutt fører til skilsmisse.

Kilde: parentingforbrain.com