Stortinget vedtok ny barnelov i juni 2025. Loven er sanksjonert, men den gjelder ikke ennå. Det betyr at barneloven av 1981 fortsatt er gjeldende rett inntil ny lov formelt settes i kraft. Dette er viktig å presisere, fordi en vedtatt lov ikke nødvendigvis gjelder fra vedtaksdatoen. Lovdata angir for lov 20. juni 2025 nr. 40 … Les mer
OBS: Ny barnelov er ikke trådt i kraft enda da dette skrives. Ny barnelov § 12-2 regulerer vilkåret for å reise foreldretvist for domstolen. Bestemmelsen er kort, men praktisk viktig. Den avgjør om en sak om foreldreansvar, bosted, daglig myndighet, samvær eller flytting med barnet ut av landet i det hele tatt kan bringes inn … Les mer
Foreldre som bringer en sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar inn for domstolen, møter et rettsområde der skjønnet er stort. Slik må det også være. Barn er forskjellige. Familier er forskjellige. Risiko, tilknytning, foreldresamarbeid, barnets mening og barnets behov lar seg ikke løse ved faste tabeller. Problemet oppstår når skjønnet blir så vidt at … Les mer
Barneombudet er ikke en domstol, ikke en klageinstans og ikke et forvaltningsorgan som kan endre enkeltvedtak. Likevel er Barneombudet en av de viktigste rettssikkerhetsinstitusjonene for barn i Norge. I 2026 er Barneombudets rolle særlig viktig fordi barns rettigheter berører nesten alle samfunnsområder: familie, barnevern, skole, helse, digital hverdag, vold og overgrep, fattigdom, fritid, asyl, kriminalitet … Les mer
Barneombudets årsrapport for 2025 viser et ombud som i økende grad forsøker å flytte barnerettighetsarbeidet fra etterkontroll til forebygging. Hovedbudskapet i rapporten er at barn ikke bare skal hjelpes når problemene allerede har blitt store. De skal møtes tidligere, høres bedre og tas mer systematisk på alvor i offentlig politikk og forvaltning. Årsrapporten markerer det … Les mer
Denne artikkelen utforsker den rettslige og psykologiske dynamikken som oppstår når barn eksponeres for vold i nære relasjoner, med særlig vekt på hvordan frykttilstander begrenser og deformerer barnets mulighet til å uttale seg fritt i juridiske prosesser. Prinsippet om barnets beste utgjør selve fundamentet i norsk barnerett, forankret i både Grunnloven § 104 og barnekonvensjonens … Les mer
I en foreldretvist er det lett å tenke at saken handler om å “vinne”. I praksis handler den oftere om å finne en løsning barnet kan leve med over tid.Når en forelder bruker advokat, får advokaten et tydelig oppdrag: å ivareta klientens interesser innenfor lovlige og forsvarlige rammer.Samtidig har advokaten et særskilt ansvar for å … Les mer
Advokaten plikter innenfor lovens rammer og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Dette er et grunnleggende utgangspunkt for advokatrollen og et bærende prinsipp i reguleringen av advokaters yrkesutøvelse. Samtidig oppstår det i saker som berører barn særlige rettslige og etiske spørsmål, fordi slike saker også utløser et krav om at hensynet til barnets … Les mer
Innlegget drøfter hvordan domstolene håndterer tvangsfullbyrdelse etter barneloven § 65 når endringssaken etter § 63 allerede er anlagt eller varslet, hvorfor praksis varierer, og hva som skal til for å gi parter og rådgivere et mer pålitelig prosessbilde. Domstolene forvalter to forskjellige funksjoner i foreldretvister når tvist mellom foreldre har vært i domstolen tidligere: å … Les mer
Å ha et barn som klient stiller særlige krav til advokatens rolleforståelse, kommunikasjon og etiske bevissthet. Barn er ikke bare mindre voksne, men egne rettssubjekter med behov for trygghet, forutsigbarhet og reell medvirkning. Advokaten må sikre at barnet blir hørt på en måte som er tilpasset barnets alder og situasjon, samtidig som den profesjonelle rollen … Les mer
Temaet er meldeplikter og opplysningsadganger når helsestasjonen håndterer saker med besøksforbud, dokumenterte trusler eller annen sikkerhetsrisiko. Spørsmålet er om tjenesten kan la være å melde til barnevernet eller politiet. Helsestasjonen er del av helse- og omsorgstjenesten og reguleres av helsepersonelloven, pasientjournallovgivningen og barnevernsloven. Når forholdene rundt et barn preges av besøksforbud, trusler eller annen konkret … Les mer
I foreldretvister er «barnets beste» ikke en frase – det er selve vurderingstemaet domstolen skal avgjøre saken etter. Det betyr at to foreldre kan være oppriktig uenige om hvilken løsning som faktisk vil være best for barnet, uten at én av dem «har fasiten». Partenes advokater har heller ingen fasit: Advokatens mandat er ikke å … Les mer
Skreddersydd prosessledelse, tydelige vurderinger av egnethet for mekling og målrettet bruk av sakkyndighet er nødvendig for å unngå at formaninger undergraver tilliten. Når dommeren innkaller til saksforberedende møte, bør rammen være tydelig fra start: Møtet skal gi retning, ikke gi fasit. Det skal identifisere hva som krever opplysning, og hvordan det best lar seg gjøre. … Les mer
Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale, ikke blir gjennomført i praksis. Den som har barnet fast boende, holder barnet hjemme, samvær avlyses i siste liten, eller opptrappingsplanen med tilsynssamvær blir aldri noe av. Samværsforelderen opplever å sitte igjen med en rett på papiret – men ingen løsning i … Les mer
Påstand: Dommeren må holde tilbake generaliserende formaninger når saksforholdet er uavklart og rammen for mekling ikke er forsvarlig. Saksforberedende møter etter barneloven skal klargjøre tvistepunkter, vurdere videre saksbehandling og—der saken er egnet—fremme løsninger gjennom mekling. Lovgiver har plassert disse møtene tidlig, nettopp for å sikre retning og fremdrift. Disse rammene gir ikke dommeren mandat til … Les mer
Gjennomgang av seksmånedersfristen for å melde inn navn til Folkeregisteret, hva som faktisk registreres når fristen oversittes, og hvilke sanksjoner som kan brukes ved fortsatt unnlatelse. Navneplikten er enkel i formen og vidtrekkende i virkningen. Foreldre eller andre med foreldreansvar skal melde inn barnets navn til Folkeregisteret innen seks måneder fra fødselen. Plikten omfatter både … Les mer
Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale ikke blir fulgt i praksis. Kanskje barnet ikke blir levert, kanskje det stadig dukker opp «grunner» til at samvær må avlyses, eller du opplever at den andre forelderen aktivt motarbeider kontakt. På et tidspunkt blir spørsmålet: Skal jeg be retten om tvangsfullbyrdelse … Les mer
Barnets rett – rettskildene og rammene Barneloven fastslår at barn fra syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal bli hørt i saker som angår dem. Retten er ikke betinget av foreldrenes enighet; den ligger hos barnet. Barnekonvensjonen forplikter myndigheter og tjenester til å legge opp prosesser … Les mer
Kort forklaring av hva som regnes som beskyttet etternavn etter navneloven, hvordan grensen fastsettes, og hvilke rettsvirkninger og unntak som gjelder i praksis. Utgangspunktet er et todelt system for slektsnavn. På den ene siden står frie etternavn som alle kan ta. På den andre siden står beskyttede etternavn som bare kan tas av den som … Les mer
Rett til å bli hørt i familien Barnets rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet, ikke et velment tillegg. Når beslutninger tas om bosted, samvær, skole og helse, skal barnet gis anledning til å uttrykke syn og preferanser, og synspunktene skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Dette forutsetter at voksne … Les mer