Stebarns rettigheter til arv

arv til stebarn

Stebarn har ingen egen plass i lovens arverekke. De er ikke livsarvinger og har således ingen lovfestet rett til arv. Dersom det er ønskelig at stebarn skal arve så må det opprettes et testament hvor stebarn innsettes som arvinger. Hva du kan testamentere bort til stebarn vil kunne være begrenset av pliktdelsarv til egne livsarvinger eller til ektefelle.

For mer om testament se arvelovens kapittel om hvordan testamenter skal opprettes…

Om testament hos Wikipedia

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Amming som argument for begrenset tid med far

I flere saker etter barneloven hvor samvær eller bosted er det sentrale tema benytter mor som argument for at tiden barnet skal ha med sin far ikke må være så omfattende at det går ut over de ammerutinene som er.

Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.

Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.

Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»

En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.

Amming som argument for begrenset tid med far

I flere saker etter barneloven hvor samvær eller bosted er det sentrale tema benytter mor som argument for at tiden barnet skal ha med sin far ikke må være så omfattende at det går ut over de ammerutinene som er.

Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.

Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.

Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»

En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.

Dommeravhør av barn

Med barn menes her barn som er av en slik alder at det ikke er naturlig eller ønskelig at disse skal forklare seg direkte for retten.

Det er forskjell på det som kalles dommersamtaler som barn har med dommeren i forkant av rettslig behandling av spørsmål etter barneloven, og det som kalles dommeravhør som vanligvis gjennomføres som ledd i en politietterforskning.

Dommeravhør skjer i regi av domstolen. Det er vanligvis i saker hvor barna har vært vitne til et straffbart forhold eller selv vært fornærmet/offer for et straffbart forhold.

Dommeravhørene skjer vanligvis hos politiet i rom som er egnet til slike avhør. Noen ganger skjer avhørene på barnas hus. I noen tilfeller er det et to-veis speil hvor man kan sitte på andre siden å se på og høre på det som blir sagt. Andre steder ser man på skjerm hvor videokamera er plassert i avhørsrommet. Bak speilet eller på det andre rommet sitter vanligvis en dommer, en politiadvokat, en forsvarer og noen ganger en bistandsadvokat. Det kan også være at det er en fra politiet som styrer det tekniske, representanter fra barnevernet og unntaksvis settevergen.

Jeg mener at verge ikke skal være tilstede så lenge det er bistandsadvokat tilstede.

Selve avhøret av barnet skjer vanligvis ved at det benyttes en person som har erfaring med å snakke med barn og noen ganger har tilleggsutdanning for dette.

Det tas vanligvis pauser under avhøret hvor den personen som snakker med barnet kommer inn i rommet hvor dommer, advokater og andre sitter for å høre om det er bemerkninger og ønsker om at spesifikke spørsmål eller tema tas opp.

Dommeravhør av barn

Med barn menes her barn som er av en slik alder at det ikke er naturlig eller ønskelig at disse skal forklare seg direkte for retten.

Det er forskjell på det som kalles dommersamtaler som barn har med dommeren i forkant av rettslig behandling av spørsmål etter barneloven, og det som kalles dommeravhør som vanligvis gjennomføres som ledd i en politietterforskning.

Dommeravhør skjer i regi av domstolen. Det er vanligvis i saker hvor barna har vært vitne til et straffbart forhold eller selv vært fornærmet/offer for et straffbart forhold.

Dommeravhørene skjer vanligvis hos politiet i rom som er egnet til slike avhør. Noen ganger skjer avhørene på barnas hus. I noen tilfeller er det et to-veis speil hvor man kan sitte på andre siden å se på og høre på det som blir sagt. Andre steder ser man på skjerm hvor videokamera er plassert i avhørsrommet. Bak speilet eller på det andre rommet sitter vanligvis en dommer, en politiadvokat, en forsvarer og noen ganger en bistandsadvokat. Det kan også være at det er en fra politiet som styrer det tekniske, representanter fra barnevernet og unntaksvis settevergen.

Jeg mener at verge ikke skal være tilstede så lenge det er bistandsadvokat tilstede.

Selve avhøret av barnet skjer vanligvis ved at det benyttes en person som har erfaring med å snakke med barn og noen ganger har tilleggsutdanning for dette.

Det tas vanligvis pauser under avhøret hvor den personen som snakker med barnet kommer inn i rommet hvor dommer, advokater og andre sitter for å høre om det er bemerkninger og ønsker om at spesifikke spørsmål eller tema tas opp.

Barnefordeling

Barnefordeling er et ord som brukes av mange hvor spørsmålet er hvor barna skal bo fast og hvilket samvær barna skal ha med den forelderen de ikke bor sammen med.

Ordet “barnefordeling” har blitt kritisert av flere da det virker å ta fokuset bort fra barnets behov og fremstille barna mer som gjenstander. Det vil nok være vanskelig å endre slike ord som har dyp forankring ikke bare i barnerettens verden men også hos folk flest. Barneloven derimot nevner ikke ordet “barnefordeling” noen steder.

Husleieloven § 7-1 Opptak i husstand

Et spørsmål som er aktuelt for mange er om man har krav på å la andre flytte inn i den leiligheten man leier. I husleieloven § 7-1 er det definert hvem man kan la flytte inn i en bolig man leier uten at utleier kan nekte. Dette er egen ektefelle eller samboer, egen eller samboer/ektefelle sin slekt i rett opp og nedstigende linje (barn, barnebarn, oldebarn, foreldre, besteforeldre, oldeforeldre.) Andre personer kan ikke flytte inn uten samtykke fra utleier.

Husleieloven
§ 7-1. Opptak i husstand

Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og fosterbarn. Opptak av andre personer i husstanden krever godkjenning fra utleieren. Godkjenning kan bare nektes dersom vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket.

Navneloven

Navneloven regulerer plikten til å ha et navn og plikten til å gi barna navn (§ 1 og § 2.) Navneloven sier også noe om hva som er beskyttede etternavn, hvilke navn som kan benyttes som mellomnavn og forbudet mot å ha to etternavn uten bindestrek.

Nettopp hvorvidt man kan ha to etternavn eller om det ene må registreres som mellomnavn er en svært vanlig diskusjon etterhvert som samfunnet har utviklet seg til at familier benytter både fars og mors etternavn.

Navneloven § 7 regulerer spørsmålet:

§ 7. Doble etternavn

To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.

Barnebidrag

Boken “Barnebidrag” er skrevet av Morten Darbo og Frank Tore Mengkrogen.

I omtalen av boken skriver Universitetsforlaget

“Bokas formål er å gi en oversikt til bruk for parter som ønsker å inngå private avtaler. Dette vil i tillegg være en nyttig håndbok for advokater og folk i forvaltningen som arbeider med barnebidrag.”

Boken kan kjøpes her…

Hvor lang tid tar en rettssak om fast bosted eller samvær?

Hvor lenge en sak etter barneloven som omhandler fast bosted, samvær eller foreldreansvar vil foregå er svært vanskelig å si med sikkerhet. Det er flere tidsmomenter som skal tas i betraktning.

1. De fleste saker blir ikke brakt rett inn til retten uten noe forløp hvor advokater er innblandet eller hvor familievernkontoret er benyttet til mekling. I noen tilfeller er det ikke nødvendig med meklingsattest før saken bringes inn til tingretten. I hovedsak gjelder dette begjæringer om midlertidige avgjørelser, men også da vil retten som hovedregel måtte sette en frist for stevning som krever meklingsattest. Det er likevel mulig at du får en slik begjæring i posten uten noen som helst forvarsel.

2. Etter at stevning er innsendt til retten vil motparten vanligvis få en frist på 14 dager med å inngi tilsvar. I noen tilfeller hvor tiden er knapp (f.eks. ved flytting) så vil det kunne bli gitt en kortere svarfrist.

3. Saker etter barneloven skal som hovedregel prioriteres foran de fleste andre sakstyper. Dette følger av barneloven § 59, 1. ledd hvor det heter “Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.”

4. Kort tid etter domstolen har mottatt stevning, og noen gang etter mottatt tilsvar, vil dommeren ringe advokatene (parten direkte om han ikke har advokat) og beramme et saksforberedende møte. Dette møtet vil som regel komme i løpet av 1 mnd etter at saken er bragt inn. Noen tingretter er svært trege og jeg har opplevd at saksforberedende møte med begjæring om midlertidig avgjørelse ikke har blitt berammet før 3-4 mnd etter innkommet stevning. Tingretten er da som regel med på å påvirke resultatet i saken ved at en situasjon får satt seg.

5. Et saksforberedende møte kan resultere i en prøveordning med flere slike møter (loven legger opp til maks tre, men jeg har opplevd fire også) eller man kan i et slikt møte beramme en hovedforhandling. Berammes hovedforhandling vil man da vite ca når tingretten avslutter behandlingen av saken. Dersom det prøves ut midlertidige ordninger mellom slike møter kan det gå 3-6 mnd mellom hvert møte. I praksis tar noen slike saker derfor over 1 år i tingrettens behandling. Det er ikke helt sjeldent at en hovedforhandling utsettes enten etter den er påbegynt eller rett før. Dette kan bidra til saksbehandlingstid.

6. til slutt skal man huske på at avgjørelser i retten kan ankes. Det er da fort noen mnd. saksbehandlingstid for lagmannsretten (gjerne 2-3 mnd) før hovedforhandling der. De fleste saker som ankes til Høyesterett avvises.

Hvor lang tid tar en rettssak om fast bosted eller samvær?

Hvor lenge en sak etter barneloven som omhandler fast bosted, samvær eller foreldreansvar vil foregå er svært vanskelig å si med sikkerhet. Det er flere tidsmomenter som skal tas i betraktning.

1. De fleste saker blir ikke brakt rett inn til retten uten noe forløp hvor advokater er innblandet eller hvor familievernkontoret er benyttet til mekling. I noen tilfeller er det ikke nødvendig med meklingsattest før saken bringes inn til tingretten. I hovedsak gjelder dette begjæringer om midlertidige avgjørelser, men også da vil retten som hovedregel måtte sette en frist for stevning som krever meklingsattest. Det er likevel mulig at du får en slik begjæring i posten uten noen som helst forvarsel.

2. Etter at stevning er innsendt til retten vil motparten vanligvis få en frist på 14 dager med å inngi tilsvar. I noen tilfeller hvor tiden er knapp (f.eks. ved flytting) så vil det kunne bli gitt en kortere svarfrist.

3. Saker etter barneloven skal som hovedregel prioriteres foran de fleste andre sakstyper. Dette følger av barneloven § 59, 1. ledd hvor det heter “Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.”

4. Kort tid etter domstolen har mottatt stevning, og noen gang etter mottatt tilsvar, vil dommeren ringe advokatene (parten direkte om han ikke har advokat) og beramme et saksforberedende møte. Dette møtet vil som regel komme i løpet av 1 mnd etter at saken er bragt inn. Noen tingretter er svært trege og jeg har opplevd at saksforberedende møte med begjæring om midlertidig avgjørelse ikke har blitt berammet før 3-4 mnd etter innkommet stevning. Tingretten er da som regel med på å påvirke resultatet i saken ved at en situasjon får satt seg.

5. Et saksforberedende møte kan resultere i en prøveordning med flere slike møter (loven legger opp til maks tre, men jeg har opplevd fire også) eller man kan i et slikt møte beramme en hovedforhandling. Berammes hovedforhandling vil man da vite ca når tingretten avslutter behandlingen av saken. Dersom det prøves ut midlertidige ordninger mellom slike møter kan det gå 3-6 mnd mellom hvert møte. I praksis tar noen slike saker derfor over 1 år i tingrettens behandling. Det er ikke helt sjeldent at en hovedforhandling utsettes enten etter den er påbegynt eller rett før. Dette kan bidra til saksbehandlingstid.

6. til slutt skal man huske på at avgjørelser i retten kan ankes. Det er da fort noen mnd. saksbehandlingstid for lagmannsretten (gjerne 2-3 mnd) før hovedforhandling der. De fleste saker som ankes til Høyesterett avvises.


Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Barnets far bytter kjærester

At barnets far eller mor bytter kjærester ofte kan få betydning i en sak etter barneloven. Det er større grunn til å anta at det får betydning for bostedsspørsmålet enn samværsspørsmålet. I en bostedssituasjon hvor stabilitet i hjemmet er særlig viktig vil stadige brudd i viktige relasjoner fort bli et sentralt moment dersom bosted skal vurderes i retten. Mange foreldre er svært nøye på at barna ikke involveres i det nye forholdet før det har gått noen måneder og de er relativt sikre på at forholdet vil vare. At samværsforelderen bytter partner ofte kan selvfølgelig også være negativt, men samværsretten barnet har står svært sterkt og det skal en god del til for at dette alene vil begrunne reduksjon i samværets omfang eller samværsnekt.

Fri rettshjelp

Det heter i lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) at “Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.”

I lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) kan du bla. få svar på:
– Hvem som kan gi fri rettshjelp og at advokater plikter å orientere om denne muligheten (§ 2)
– Adgang til å kreve refusjon av gitt rettshjelp (§ 8 )
– Vilkår for å få innvilget fri rettshjelp (§ 11 og § 16 – den mest sentrale bestemmelsen) § 11 er fritt rettsråd, mens § 16 er fri sakførsel.

I forskrift til lov om fri rettshjelp kan du bl.a. se nærmere på hva som ligger i de enkelte bestemmelsene i rettshjelploven. Forskriften går inn på § 11 og § 16 i rettshjelploven, samt
– Inntektsgrensene
– formuesgrensene
– Betydningen av at søker er samboer eller gift
– Om egenandel – når er det fritak?

Stevning i sak etter barneloven

En stevning etter barneloven kan se veldig forskjellig ut avhengig av hva som er faktum i saken og hvilke påstander partene har. Et forslag til oppsett som kan anvendes i de fleste saker etter barnelvoven § 36 (fast bosted) er:

1. Innledning.
Her kan man skrive litt kort om historien. Når samlivet startet, når barna ble født og når bruddet ble et faktum.

2. Praktisert løsning
Her kan man skrive litt om hvilken omsorgs og samværsløsning som har blitt praktisert etter samlivsbruddet. Hvis flere avtaler kan alle synliggjøres.

3. Helhetsvurderingen
Her kan man si litt om de vurderingsprinsipper som er aktuelle i de fleste saker dersom de gjør seg gjeldende i denne saken. Det kan tas utgangspunkt i status quo (miljøskifteargumentet) og man kan skrive litt om best mulig samlet foreldrekontakt, foreldrenes omsorgsevne, barnas mening og om de skal høres, nettverk osv. Listen er ikke uttømmende og man kan argumenter med at de fleste momenter KAN ha vekt i en helhetsvurdering. Noen momenter har i praksis blitt tillagt liten eller ingen vekt. Dette er feks. religion og økonomi.

4. Samvær
Man bør si litt om hvilken samværsløsning man mener er rett uansett resultat.

5. Midlertidig avgjørelse
Dersom det begjæres bør det begrunnes med hvorfor det er et behov for en rettslig avgjørelse om hvordan situasjonen skal være frem til hovedsaken har fått sin løsning. Ofte vil det være flytting som begrunner et slikt behov. Bekymring rundt vold, rus osv får ofte den konsekvens at den ene stopper og den andre begjærer en midlertidig avgjørelse for at det ikke skal gå for lang tid uten samvær.

6. Prosessuelle momenter
Her bør det vises til at det foreligger en gyldig meklingsattest, si noe om behovet for sakkyndig og noen ord om rett verneting dersom dette er tvilsomt.

7. Påstand
Påstanden bør angi det resultatet du ønsker. bårde mht bosted og samvær. Jeg mener at den beste formuleringen er:

1. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal bo fast sammen med sin far, FARS NAVN.
2. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal ha samvær med sin mor, MORS NAVN, fastsatt etter rettens skjønn.
3. MORS NAVN dømmes til å betale sakens omkostninger.

Husk at man bør utforme en egen påstand for begjæringen om en midlertidig avgjørelse.
Husk også å sende minst 3 eksemplarer til retten og to til motpartens advokat. Har ikke motparten advokat holder det å sende ett eksemplar direkte til motparten.

Stevning i sak etter barneloven

En stevning etter barneloven kan se veldig forskjellig ut avhengig av hva som er faktum i saken og hvilke påstander partene har. Et forslag til oppsett som kan anvendes i de fleste saker etter barnelvoven § 36 (fast bosted) er:

1. Innledning.
Her kan man skrive litt kort om historien. Når samlivet startet, når barna ble født og når bruddet ble et faktum.

2. Praktisert løsning
Her kan man skrive litt om hvilken omsorgs og samværsløsning som har blitt praktisert etter samlivsbruddet. Hvis flere avtaler kan alle synliggjøres.

3. Helhetsvurderingen
Her kan man si litt om de vurderingsprinsipper som er aktuelle i de fleste saker dersom de gjør seg gjeldende i denne saken. Det kan tas utgangspunkt i status quo (miljøskifteargumentet) og man kan skrive litt om best mulig samlet foreldrekontakt, foreldrenes omsorgsevne, barnas mening og om de skal høres, nettverk osv. Listen er ikke uttømmende og man kan argumenter med at de fleste momenter KAN ha vekt i en helhetsvurdering. Noen momenter har i praksis blitt tillagt liten eller ingen vekt. Dette er feks. religion og økonomi.

4. Samvær
Man bør si litt om hvilken samværsløsning man mener er rett uansett resultat.

5. Midlertidig avgjørelse
Dersom det begjæres bør det begrunnes med hvorfor det er et behov for en rettslig avgjørelse om hvordan situasjonen skal være frem til hovedsaken har fått sin løsning. Ofte vil det være flytting som begrunner et slikt behov. Bekymring rundt vold, rus osv får ofte den konsekvens at den ene stopper og den andre begjærer en midlertidig avgjørelse for at det ikke skal gå for lang tid uten samvær.

6. Prosessuelle momenter
Her bør det vises til at det foreligger en gyldig meklingsattest, si noe om behovet for sakkyndig og noen ord om rett verneting dersom dette er tvilsomt.

7. Påstand
Påstanden bør angi det resultatet du ønsker. bårde mht bosted og samvær. Jeg mener at den beste formuleringen er:

1. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal bo fast sammen med sin far, FARS NAVN.
2. BARNETS NAVN, f. 00.00.00, skal ha samvær med sin mor, MORS NAVN, fastsatt etter rettens skjønn.
3. MORS NAVN dømmes til å betale sakens omkostninger.

Husk at man bør utforme en egen påstand for begjæringen om en midlertidig avgjørelse.
Husk også å sende minst 3 eksemplarer til retten og to til motpartens advokat. Har ikke motparten advokat holder det å sende ett eksemplar direkte til motparten.

Nervøs før rettsmøtet?

Et rettsmøte er noe mange av oss aldri får oppleve. Mange går igjennom livet uten at nabokonflikten går til retten, uten at skilsmissen blir så vanskelig at domstolen må løse den eller at arveoppgjøret etter mor eller far skaper en tvist med søsken som er vanskelig å løse uten hjelp fra det offentlige.

Men når det først er slik at du må møte i retten, hvordan skal du forberede deg? Noen saker krever spesiell fagkyndighet og det er selvfølgelig en fordel å kunne det du skal snakke om. Ikke forutsett at dommeren kan temaet. Dommere opptrer i alle typer saker og systemet er slik at det er advokatenes plikt (bl.a. ved bruk av sine parter) til å gjøre retten kjent med saksområdet. I barneretten er det beroligende å tenke at det ikke er noen som kjenner saken bedre enn deg selv. Ikke dommeren, ikke advokatene og ikke sakkyndige. Det er ditt liv og du vet hva som har skjedd. Du vet faktum og det er ingen tvil om at du som regel også kjenner barna saken handler om bedre enn de “innleide” aktørene. Den beste måten å forberede seg på er derfor at du fokuserer på kommunikasjon. Hvordan skal det faktum som du kjenner best av alle, nå inn til dommeren på en slik måte at du er sikker på at han forstår deg?

Noen tips:
– Snakk med din advokat. Alle snakker med sin advokat, men snakk ofte og mye. Det koster penger å snakke med advokaten om du ikke har fri rettshjelp, men min erfaring er at det er denne forberedelsen som ofte er dårligst hos enkelte advokater. Når advokaten din kjenner deg, dine svakheter og styrker, og forstår hva det er du vil og hvorfor du er i den situasjonen du er, så hjelper det advokaten å huske, å være overbevisende og ta saken på det alvoret og med den grundighet du ønsker.
– Før gjerne loggbok. Barnefordelingssaker for retten kan ta lang tid. Det kan være flere forberedende møter og ting kan endre seg over tid og du kan fort glemme hendelser du selv ikke visste var avgjørende. En loggbok bør være objektiv og ikke beskrive følelser, bare konkrete hendelser. Vi denne gjerne til advokaten din. Noen sakkyndige ønsker også å se slike nedskrevene logger.
– Sov godt. Vær uthvilt. Gjør det du kan for å få nok søvn før du skal i retten. Er du ikke uthvilt lar du deg nok lettere presse inn i et forlik du ikke ønsker, blir lettere overkjørt, glemmer lettere de vesentlige poeng du mente å fortelle om og forklarer deg generelt dårligere enn du ellers ville gjort.

Nervøs før rettsmøtet?

Et rettsmøte er noe mange av oss aldri får oppleve. Mange går igjennom livet uten at nabokonflikten går til retten, uten at skilsmissen blir så vanskelig at domstolen må løse den eller at arveoppgjøret etter mor eller far skaper en tvist med søsken som er vanskelig å løse uten hjelp fra det offentlige.

Men når det først er slik at du må møte i retten, hvordan skal du forberede deg? Noen saker krever spesiell fagkyndighet og det er selvfølgelig en fordel å kunne det du skal snakke om. Ikke forutsett at dommeren kan temaet. Dommere opptrer i alle typer saker og systemet er slik at det er advokatenes plikt (bl.a. ved bruk av sine parter) til å gjøre retten kjent med saksområdet. I barneretten er det beroligende å tenke at det ikke er noen som kjenner saken bedre enn deg selv. Ikke dommeren, ikke advokatene og ikke sakkyndige. Det er ditt liv og du vet hva som har skjedd. Du vet faktum og det er ingen tvil om at du som regel også kjenner barna saken handler om bedre enn de “innleide” aktørene. Den beste måten å forberede seg på er derfor at du fokuserer på kommunikasjon. Hvordan skal det faktum som du kjenner best av alle, nå inn til dommeren på en slik måte at du er sikker på at han forstår deg?

Noen tips:
– Snakk med din advokat. Alle snakker med sin advokat, men snakk ofte og mye. Det koster penger å snakke med advokaten om du ikke har fri rettshjelp, men min erfaring er at det er denne forberedelsen som ofte er dårligst hos enkelte advokater. Når advokaten din kjenner deg, dine svakheter og styrker, og forstår hva det er du vil og hvorfor du er i den situasjonen du er, så hjelper det advokaten å huske, å være overbevisende og ta saken på det alvoret og med den grundighet du ønsker.
– Før gjerne loggbok. Barnefordelingssaker for retten kan ta lang tid. Det kan være flere forberedende møter og ting kan endre seg over tid og du kan fort glemme hendelser du selv ikke visste var avgjørende. En loggbok bør være objektiv og ikke beskrive følelser, bare konkrete hendelser. Vi denne gjerne til advokaten din. Noen sakkyndige ønsker også å se slike nedskrevene logger.
– Sov godt. Vær uthvilt. Gjør det du kan for å få nok søvn før du skal i retten. Er du ikke uthvilt lar du deg nok lettere presse inn i et forlik du ikke ønsker, blir lettere overkjørt, glemmer lettere de vesentlige poeng du mente å fortelle om og forklarer deg generelt dårligere enn du ellers ville gjort.

Barnebortføringsloven

Lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn, eller mer populært kalt barnebortføringsloven, gjelder for barn som ikke har fylt 16 år.

Hovedregelen følger av § 6.

§ 6.
(1) En avgjørelse om foreldreansvar eller samværsrett som er truffet i en stat som er tilsluttet Europarådkonvensjonen, gjelder her i landet. Kan avgjørelsen danne grunnlag for fullbyrdelse i den stat hvor den er truffet (opphavsstaten), kan tvangsfullbyrding også gjennomføres her i landet.

(2) Foreligger det ikke noen avgjørelse som nevnt i første ledd som kan danne grunnlag for fullbyrdelse i opphavsstaten på den tid barnet ble bortført over en statsgrense, skal enhver seinere avgjørelse som er truffet i en konvensjonsstat og som erklærer bortføringen ulovlig, ha samme virkning som en avgjørelse etter første ledd.