Advokat med deg i møtet med barnevernet

barnevernadvokat
Advokat i saker mot barnevernet

Det er mange som spør om de har rett til å ha med seg advokat eller andre tillitspersoner i møte med barnevernet.

Barnevernloven hjemler pr i dag ikke spørsmålet. Det vil si at det ikke fremgår av loven at man har en slik rett og det fremgår heller ikke at man ikke har rett til å ha med seg advokat eller tillitsperson i møter med barnevernet. Min opplevelse er at barnevernstjenestene rundt i landet vanligvis ikke ønsker at folk tar med seg andre i disse møtene. Jeg kan ha forståelse for at barnevernet er redd for krangel og motstand og at møtet blir lite konstruktivt. Det vil alltid være tilfeller der personer som møter en slik alvorlig situasjon blir opprørt og usaklig. Det kan også skje uten at noen er med. Det viktigste er de privates rettssikkerhet da vi som advokater (og samfunnet forøvrig) også får høre hvordan barnevernet misbruker sin maktposisjon overfor private i slike møter. Jeg ser det som en selvfølge at advokaten for være med i møtet slik at begge parter møter med forståelse for reglene, for hvordan slike saker skal håndteres og med erfaring mht fremgangsmåte hvis tvangsvedtak vurderes.

Situasjonen bør sammenlignes med avhør hos politiet der det er lovfestet rett til å ha forsvarer. Også der opplever vi ofte at en etterforsker presser, lyver eller går utenfor sine fullmakter for å oppnå den forklaringen som ønskes. Flere pågrepne i arresten har fått beskjed om å bare si at de har gjort det så skal de slippe fri. Eller mildere, hvis du bare forklarer deg så slipper vi deg. Et løfte som er uten betydning så lenge det ikke er etterforskeren, men juristen som etterpå vil vurdere løslatelse eller varetekt.

Det er ingen grunn til at ikke den private i alle sine møter med barnevernet skal kunne ha med seg advokat. Man må gå ut fra at en advokat vil opptre saklig, som rådgiver og korrekt. Andre tillitspersoner har ikke samme yrkesetiske retningslinjer som rådgivere og jeg har større forståelse for at det ikke er ønskelig at en bringer med seg en opprørt onkel.

Advokat i barnefordelingssaker

advokat barnefordelingssaker
Advokat Christian Wulff Hansen

Advokat Christian Wulff Hansen jobber som advokat i barnefordelingssaker over hele Norge. I 10 år har advokat Wulff Hansen jobbet med barnefordelingssaker i de fleste tingrettene rundt om i landet. Vilkårene for å ta reiseoppdrag avtales særskilt i hvert oppdrag. Dersom du ønsker å benytte advokat Wulff Hansen som advokat (prosessfullmektig) for deg i din barnefordelingssak så må du regne med som minimum å måtte betale reiseutgiftene og hotellet. Du kan også høre om muligheten til å avtale en fast pris på hver reise for å gjøre det mest mulig forutsigbart for deg. Vær oppmerksom på at de fleste tingretter er restriktive med å oppheve bostedsforbeholdet.

Fødselsmelding

Den første bestemmelsen i barneloven omhandler fødselsmeldingen.

 

§ 1.Fødselsmelding.

Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita. I meldinga skal opplysast kven som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, eller kven mora har gjeve opp som far til barnet i tilfelle der farskapen enno ikkje er fastsett. I meldinga skal også opplysast om foreldra lever saman. Meldinga skal dessutan innehalde dei opplysningane som departementet fastset.

Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.

Fødselsmelding skal også gjevast når barnet er dødfødt.

I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.

 

Beviskravet når barnevernssak og straffesak vurderes ut fra samme handling

Det hender at en situasjon hvor en eller begge foreldrene mistenkes for å ha vært voldelig mot sitt barn oppstår og at det avledes to saker ut fra situasjonen: en sak etter barnevernloven og en etter straffeloven. Jeg mener det i for liten grad er en diskusjon knyttet til graden av sannsynlighetsovervekt for at den offentlige part skal få medhold.

I saker etter barnevernloven når det er et spørsmål om omsorgsovertakelse er det vanlig sannsynlighetsovervekt som er kravet. Altså mer sannsynlig enn ikke sannsynlig. I saker etter straffeloven må skyld bevises utover enhver rimelig tvil. Situasjonene er ikke direkte sammenlignbar da en omsorgsovertakelse som regel er mer sammensatt enn bare en enkel straffbar handling. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved om sannsynlighetsovervekt burde være tilstrekkelig i en sakstype hvor konsekvensen av medhold for det offentlige av de fleste vil beskrives som betydelig mer byrdefullt enn konsekvensen av idømmelse av straff etter straffeloven.