Barns rett til å bli hørt også utenfor domstolsbehandling

De fleste kjenner til at barneloven har en bestemmelse om at barn som har fylt 7 år skal høres når en barnefordelingssak bringes inn for tingretten. Det følger av barneloven § 31:

 

1wulffadvokatlogorod§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.


Det følger som sagt av andre ledd at barn som har fylt 7 år skal få muligheten til å si sin mening dersom det skal tas viktige avgjørelser som angår barnet. Det er forøvrig en kuriositet at 7 er skrevet med bokstaver, mens 12 er skrevet med tall i lovteksten. http://www.korrekturavdelingen.no/K4TallOgSifferBokstaver.htm : Det skal helst være konsekvent i samme avsnitt og opp til 12 skrives ofte med bokstaver. Uansett, bestemmelsen sier ingenting om at barn skal høres når tingretten eller lagmannsretten skal avgjøre en sak. Det eneste som er bestemt er at barna skal ha muligheten til å påvirke viktige avgjørelser om seg selv. I det ligger det at også foreldre plikter å innhente barnas mening før de tar en avgjørelse om bosted, samvær, flytting, skole osv. Det har vært fremme i media at også familievernkontorene burde høre barna. Dette har ingen forankring i bestemmelsen i barneloven § 31 ettersom familievernkontoret ikke bestemmer noe som helst og ikke har makt til å ta noen avgjørelser i saker etter barneloven. Familievernkontorene er en arene hvor foreldre kan møtes og mekle. Det er foreldrene som bestemmer, ikke familievernkontorene.

Hva vil advokaten vite i første samtale?

Mange som ringer og trenger bistand av oss i Advokatfirmaet Wulff er usikre på hvilken informasjon de skal gi i første samtale. For min egen del er jeg i starten av en samtale interessert i å få oversikt over situasjonen for så å grave dypere etter hvert. For å få oversikt er jeg som regel interessert i å vite følgende (også fint å ta med i epost-henvendelser):

  • Navn på motparten (for å avklare habilitet)
  • Alder på barna. Hvis du skriver epost så skriv navn og fødselsdato.
  • Hvor lenge foreldrene har vært sammen og når samlivsbruddet skjedde.
  • Hvilke avtaler og løsninger som har blitt praktisert etter samlivsbruddet.
  • Rollefordeling under samlivet overfor barna.
  • Hvordan er nettverket til barna (venner, slekt, familie, skole, fritidsaktiviteter osv)
  • Hva mener du vil være den beste situasjonen fremover?
  • Hvilke påstander er det i saken (begge veiene) mht hvilken løsning som ønskes (alkohol? vold? tilknytning? mm)

Barn som har fylt 15 år

Flere lover inneholder bestemmelser hvor barn gis råderett på diverse områder når de fyller 15 år.

Det følger av barneloven § 33 at barn skal gis mer og mer selvråderett frem til de fyller 18 år.

 

§ 33.Barnet sin sjølvråderett

Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år.

 

Likevel er 15 år den alderen der barn tillegges mest selvråderett. Her er et utvalg av bestemmelser knyttet til 15-års alderen:

 

Barneloven § 6.Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane

Barnet kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.

Kvar av foreldra kan reise sak om farskapen dersom vedkomande legg fram opplysningar som tyder på at ein annan kan vere far til barnet. Saka må reisast innan eitt år etter at vedkomande vart kjend med opplysningane, likevel slik at fristen tidlegast vert rekna frå tidspunktet då barnet vart født. Retten avgjer i orskurd om vilkåra for å reise sak ligg føre, og kan i orskurd gjere unntak frå eittårsfristen når særlege grunnar talar for det.

Den som meiner at han er far til barnet, kan fram til barnet fyller tre år, reise sak om farskapen dersom han legg fram opplysningar som tyder på at han kan vere far. Retten kan i orskurd gjere unntak frå treårsfristen når særlege grunnar talar for det. Reglane i andre stykket andre og tredje punktum gjeld tilsvarande.

 

 

Barneloven § 32.Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

 

Barnevernloven § 4-26.Tilbakehold i institusjon på grunnlag av samtykke.

Et barn med alvorlige atferdsvansker kan tas inn i en institusjon som omfattes av § 4-24 første og annet ledd, også på grunnlag av samtykke fra barnet og de som har foreldreansvaret for barnet. Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke tilstrekkelig.

Når et barn blir tatt inn i en institusjon på grunnlag av samtykke, kan institusjonen sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i institusjonen i opptil tre uker regnet fra inntaket. Ved inntak i en institusjon med sikte på behandling eller opplæring i minst tre måneder, kan det også settes som vilkår at barnet kan holdes tilbake i opptil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake.

Dersom barnet rømmer, men blir brakt tilbake innen tre uker, regnes utgangspunktet for tilbakeholdelsesfristen fra det tidspunkt barnet er brakt tilbake til institusjonen.

Barnets samtykke skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Før samtykke blir gitt, skal barnet gjøres kjent med eventuelle vilkår som nevnt i annet ledd.

 

 

Barnevernloven § 6-3.Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

 

(at barn har partsrettigheter i barnevernsaker fra fylte 15 år betyr også at de har rett til egen advokat på statens regning)

 

Vergemålloven § 10.Den mindreåriges adgang til å inngå arbeidsavtaler

En mindreårig som har fylt 15 år, kan selv inngå arbeidsavtale. En mindreårig som er under 15 år, kan inngå arbeidsavtale med vergens samtykke. En mindreårig kan uansett alder selv si opp en arbeidsavtale.

Vergen kan ikke inngå arbeidsavtale på den mindreåriges vegne. Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen med rimelig varsel heve arbeidsavtalen for den mindreårige.

 

§ 12.Rådighet over midler den mindreårige har tjent eller fått til egen rådighet

En mindreårig råder selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler.

Rådigheten gir ikke den mindreårige adgang til å foreta disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra fylkesmannen.

Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen frata den mindreårige rådigheten over midler som nevnt i første ledd. Er den mindreårige fylt 15 år, kreves det samtykke fra fylkesmannen for å frata den mindreårige rådigheten.

 

Straffeloven § 46.

Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 15 år.

(Siden barn defineres å være under 18 år ilegges barn i Norge også straff og fengsles også selv om det i straffeutmåling er ønskelig å unngå.)

 

Tvisteloven § 14-1.Partenes innsynsrett

(1) Partene har rett til innsyn hos domstolen i prosesskriv, rettsbøker, rettsavgjørelser og andre dokumenter i saken og kan forlange kopi av dem eller få dem tilsendt elektronisk. Mindreårige parter over 15 år har samme rett til innsyn. Parter under 15 år kan gis innsyn når deres alder og modenhet tilsier det, men skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
(2) Innsynsretten gjelder ikke for rettens interne dokumenter.
(3) Den som har et begrunnet behov i egen rettsstilling, har samme rett til innsyn som partene i saken.

 

 

Arbeidsmiljøloven § 11-1.Forbud mot barnearbeid

(1) Barn som er under 15 år eller skolepliktige skal ikke utføre arbeid som går inn under denne lov unntatt
a) kulturelt eller lignende arbeid,
b) lett arbeid og barnet har fylt 13 år,
c) arbeid som ledd i barnets skolegang eller i praktisk yrkesorientering som er godkjent av skolemyndighetene og barnet har fylt 14 år.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva slags arbeid som skal være tillatt etter første ledd. Det kan fastsettes nærmere vilkår for slikt arbeid.
(3) Personer under 18 år må ikke utføre arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Departementet kan i forskrift bestemme hva slags arbeid som er omfattet av dette forbudet og om listeføring av arbeidstakere under 18 år.

 

 

Arbeidsmiljøloven § 11-2.Arbeidstid

(1) Arbeidstiden for personer under 18 år skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen.

 

(2) For barn som er under 15 år eller er skolepliktig skal arbeidstiden ikke overstige:
a) 2 timer i døgnet på dager med undervisning og 12 timer i uken i uker med undervisning,
b) 7 timer i døgnet på undervisningsfrie dager og 35 timer i undervisningsfrie uker,
c) 8 timer i døgnet og 40 timer i uken for samlet arbeids- og skoletid der arbeidet er ledd i en ordning med vekslende teoretisk og praktisk utdanning.

 

(3) For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.

 

(4) Ved ansettelse hos flere arbeidsgivere skal arbeidstiden beregnes samlet. Arbeidsgiver plikter å skaffe seg kjennskap til arbeidstiden hos eventuelle andre arbeidsgivere.

 

(5) Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra
a) andre ledd bokstav a for kulturelt eller lignende arbeid, og
b) andre ledd bokstav c og tredje ledd, dersom særlige grunner foreligger.

Forskrift etter dette ledd kan inneholde vilkår.

Arbeidsmiljøloven § 11-3.Forbud mot nattarbeid

(1) Barn som er under 15 år eller er skolepliktig skal ikke arbeide mellom kl. 2000 og kl. 0600.

 

(2) Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig skal ha en arbeidsfri periode på minst 8 timer som omfatter tiden mellom kl. 2300 og kl. 0600. Arbeid mellom kl. 2100 og kl. 2300 er nattarbeid og er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for nattarbeid.

 

(3) Andre ledd gjelder ikke for arbeid som på grunn av naturhendelser, ulykke eller andre uforutsette begivenheter må foretas for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom, og det er strengt nødvendig å nytte vedkommende ungdom i arbeidet. Ungdom som tar del i dette arbeidet skal ha en etterfølgende kompenserende hvileperiode.

 

(4) Departementet kan i forskrift bestemme at den arbeidsfrie perioden kan være kortere for visse typer arbeid, og fastsette nærmere regler om dette, herunder vilkår.

 

 

 

 

 

 

 

Erfaring med tingrettenes håndtering av barneloven § 64

Barneloven § 64 gjelder hvor noen ønsker å gå til sak etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar men de har en rettskraftig dom eller rettsforlik som regulerer situasjonen pr i dag.

 

12015b§ 64.Endring av avtale eller avgjerd om foreldreansvaret o.l.

Foreldra kan gjere om avtale eller avgjerd om foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast og om samværsretten.

Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak for retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar for det. Førebels avgjerd etter § 60 kan endrast på same vilkår av den domstolen som har hovudsaka. Førebels avgjerd etter § 60 a kan endrast på same vilkår av den domstolen som tok førebels avgjerd, og slik sak kan reisast av den attlevande eller andre.

Dersom det er openbart at det ikkje ligg føre slike særlege grunnar som nemnt i andre stykket, kan retten avgjere saka utan hovudforhandling.


Saker etter § 64 skal behandles som alle andre saker hvor sakens materielle side prosederes. Det vil si at det blir rettsmøte og det i rettsmøtet etter alle argumenter er veid vanligvis skal drøftes om vilkårene i § 64 er tilstede. Min erfaring er at tingrettene (ofte de små) ikke vurderer vilkårene om særlige grunner. Det blir ofte sånn at det også aksepteres at den som stevner inn saken ikke drøfter om vilkårene er oppfylt. Noen ganger nevnes ikke § 64 eller innholdet i bestemmelsen i stevningen og tingretten reagerer ikke. Selv når det i tilsvare påpekes at vilkårene ikke er drøftet pålegges ikke prosessfullmektigen til saksøker å redegjøre for dette. Det er mange unntak og noen tingretter har sikkert gode rutiner på dette, men det er alvorlig at så mange ikke bryr seg om et så viktig prosessuelt vilkår.

Det spesielle med saker etter barneloven er at man i prinsippet kan ta en sak opp mange ganger. En sak som er rettskraftig avgjort kan få et annet resultat når den behandles 4 mnd senere, 2 år senere eller 7 år senere. Poenget med bestemmelsen er at det må være noe nytt. det må være noe viktig. Noe som ikke kunne vurderes første gangen saken ble vurdert av retten. F.eks. at nå skal en av partene flytte til en annen kan av landet. det vil være en typisk grunn til å få saken prøvd på nytt. Men selv om det nesten er en selvfølge med en så endret situasjon, skal vilkårene i § 64 fortsatt drøftes. I stevningen.

 

Domstolene opplyser om barnefordelingssaker

Advokatfirmaet Wulff
Advokatfirmaet Wulff

Domstolene opplyser på nettstedet domstol.no om noen av trekkene i saksbehandlingen og hva man kan forvente. Undersiden om barnefordelingssaker finner du her. Her finner du videoene som er produsert av Sør-Trøndelag tingrett om hva man kan forvente av et saksforberedende møte etter modellen konflikt og forsoning. Her finner du også snarveier til aktuelle brosjyrer utgitt av Oslo tingrett. Du finner også skjema du kan bruke for stevning og tilsvar dersom du er selvprosederende.

Har barnevernet taushetsplikt i saker etter barneloven?

Tidligere var det alltid et tema i retten om barnevernstjenesten, dersom de var vitner i saken, hadde fått sin taushetsplikt opphevet. med virkning fra 01.01.2014 har barneloven fått en ny bestemmelse (§ 61 a) hvor det fremkommer at dersom barnevernstjenesten skal forklare seg til domstolen i saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar så kan barnevernstjenesten forklare seg uten at taushetsplikten aktivt må oppheves.

 

§ 61 a.Fritak for teieplikt for barnevernstenesta

Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta etter barnevernloven § 6-7 gi opplysningar til domstolen i sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast og samvær.

 

Lov om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven)

Bidragsinnkrevningsloven gjelder ikke bare for barnebidrag, men også for bidragsplikt etter barnevernloven og ekteskapsloven.

Her finner du bestemmelser som f.eks § 4 om innkrevningssentralen:

§ 4.Innkrevingssentralen

Innkreving etter loven her foretas av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (Innkrevingssentralen). Innkrevingssentralen er underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Departementet kan bestemme at innkreving skal skje gjennom en særskilt bidragsfogd dersom en av partene bor i utlandet. Reglene i loven her gjelder tilsvarende for slik særskilt bidragsfogd så langt de passer.

 

 

Hvor lenge varer en privat barnebidragsavtale?

Det følger av barneloven § 70, første ledd at foreldre kan gjøre privat avtale om barnebidrag. Det følger videre av andre ledd at selv om man har blitt enig og har en privat avtale, så kan man kreve at bidraget fastsettes av NAV. Enigheten er altså ikke bindende foruten om i de tilfeller der et krav om fastsetting ikke vil føre til en økning på mer enn 12%.

 

§ 70.Korleis fostringstilskotet vert fastsett.

Foreldra kan gjere avtale om fostringstilskot til barnet.

Dersom dei ikkje vert samde, kan kvar av dei krevje at tilskotsfuten tek avgjerd om tilskotet. Dette kan dei gjere jamvel om dei opphavleg har gjort avtale om tilskotet, men slik at løpande tilskot berre skal endrast dersom reglane i lova vil medføre ei endring på meir enn 12 prosent. Departementet kan gje forskrift om gebyr der tilskotsfuten tek avgjerd om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

Spørsmålet skal likevel avgjerast av domstolane

a) når nokon av foreldra bed om at det vert gjort i samband med ekteskapssak eller rettssak om foreldreansvar, om kven barnet skal bu saman med eller om samværsrett,
b) når tilskotsfuten viser partane til domstolane, fordi det er meir tenleg etter den karakter saka har.

Når det gjeld tilskot etter § 68 andre og tredje stykket til barn som har fylt 18 år, er det barnet sjølv som gjer avtale eller er part i saka.

Dersom foreldra ikkje lever saman når barnet vert født, og dei ikkje har gjort avtale om tilskotet, skal tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet.

Får den tilskotspliktige forsytartillegg frå Forsvaret i samband med avtening av førstegangsteneste eller sivilteneste, eller har rett til anna yting frå det offentlege der barnetillegg er ein del av stønaden, kan tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet for den tida slikt tillegg vert utbetalt.

Foreldra har plikt til å opplyse det organet som skal handsame fastsetjinga av tilskotet, om kva arbeid, utdanning, inntekt og formue dei har, og elles om alt anna som kan ha noko å seie for fastsetjinga av fostringstilskotet. For å fastsetje tilskotet kan organet utan omsyn til teieplikta krevje dei opplysningane som trengst frå arbeidsgjevarar, likningsstell, arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskap, bankar og andre som forvarer eller forvaltar formueverdiar.

 

Krav til meklingsattest for å ta en sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar inn for tingretten

Dersom du har behov for å ta en sak om fast bosted (noen kaller det fortsatt omsorg, selv om barneloven ikke bruker dette begrepet), samvær eller foreldreansvar (noen kaller dette foreldrerett uten at dette er benyttet noen steder i lovgivningen) så må du ha en meklingsattest. Det vanligste er å gjennomføre meklingen familievernkontoret (Underlagt BUF-etat), men også andre godkjente meklere kan utstede meklingsattest. Det er videre et krav om at meklingen må ha skjedd i løpet av de siste 6 mnd. Er det lengre enn 6 mnd siden dere meklet i saken så må ny attest innhentes. Det står som regel på attesten dere får at attesten er gyldig i 6 mnd. Datoen for innsending av stevning til tingretten er tidsgrensen en må forholde seg til.

Bestemmelsen finner man i barneloven § 56, 2. ledd.

 

§ 56.Vilkår for å reise sak

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samværet, kan kvar av dei reise sak for retten. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde.

Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.

 

Erfaringen med at staten skal ta kostnadene ved utredning i barnefordelingssaker

01.01.2014 ble det innført en endring i barneloven § 61, 2. ledd som endret kostnadansvaret for bruk av sakkyndig til å utrede en sak. Tidligere måtte partene selv dekke denne kostnaden, mens endringen la kostnadsansvaret over på staten slik som sakkyndig bistand i de saksforberedende møtene. I dag er altså både oppnevning etter § 61, første ledd nr. 1 og nr. 3 på statens regning. Det som ble spennende var å se endring av kostnadansvaret fra partene selv til det offentlige ville endre på terskelen for oppnevning. oppnevning etter nr. 3 er en “kan” regel. Det er dommerens skjønn som råder mht om oppnevning skjer eller ikke.

Jeg mener å se at bruk av sakkyndig til utredning i enkelte domstoler har gått ned som følge av denne lovendringen. Dersom de aktuelle tingrettene dette gjelder har budsjettmessige grunner til dette er det grunn til å stille spørsmål ved deres evne til å ivareta rettssikkerheten til den befolkningskretsen de råder over. At det er gitt noen veiledende ord i lovtekstendringen som gir føringer om å oppnevne sakkyndige etter nr. 3 hvor det er påstander om rus, vold o.l. synes å være mindre viktig for enkelte domstoler enn å være en budsjettvinner og ikke minst en effektivitetsvinner i statistikkampen om saksbehandlingstid. Dessverre ser jeg ofte i mange domstoler at prosessregler, spesielt i barneretten, som er tøyelige, blir tøyd for å pynte på både økonomi og behandlingstid.

Hva gjelder behandlingstid må nevnes at flere av de tingrettene som ligger øverst på listen over kort saksbehandlingstid stanser saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar, på tross av at man har berammet nytt saksforberedende møte frem i tid. Dette er feil. Det er ikke lov. Det gjøres alene for å pynte på saksbehandlingsstatestikk og er en unote. Nå synes det å gå samme vei med bruk av sakkyndige utredninger hvor tingrettene lar økonomiske hensyn kjempe med folks rettssikkerhet. Heldigvis gjelder dette ikke alle tingretter.