Måned: januar 2016

Rapport 2012:2 Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge

av

mockups (418)Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og du finner den ved å klikke her.

Fra forordet heter det:

Vi håper at vi med denne rapporten kan bidra til å rette søkelyset mot både det vi vet og det vi ikke vet når det gjelder å forebygge negative effekter for barn og unge av samlivsbrudd og konflikter. Særlig håper vi at rapporten kan stimulere til mer forskning som med større sikkerhet kan vise om mekling kan ha positiv effekt på barn og unges atferd, livskvalitet og helse. Slik kan vi vinne kunnskap som kan brukes forebyggende på et område med et stort behov for mer kunnskap.

Samværsavtale – feriesamvær

av

mockups (471)Samværsavtaler er skreddersøm i de alle fleste saker. Få velger å legge til grunn at det skal være «vanlig samvær» og følge lovens definisjon. Det er viktig å understreke at «vanlig samvær» er ingen minsterett til samvær, men bare en definisjon. Når man syr sammen en samværsavtale er det mange punkter som kan være relevant. Det er også mange måter å avvikle ferier på både mht fleksibilitet, deling, starttid osv.

Tar man påskeferien som et eksempel så er en vanlig måte å ta denne inn i en samværsavtale på:

«påskeferien deles i to like deler. Fra dagen for skoleslutt til onsdag før skjærtorsdag. Fra onsdag før skjærtorsdag til andre påskedag. Foreldrene skal ha hver annen gang første og annen del av påsken. I 2016 skal far ha første del.»

Andre vil ikke dele opp påsken da det kan være en del reiseaktivitet knyttet til påsken og at det er bedre å ha hele påsken hver annen gang:

«Hver annen påske fra dagen etter skoleslutt til andre påskedag. Mor skal ha påskeferien i 2016.»

Noen ganger starter ferien samme dag som skolen slutter, mens andre ganger er det best å starte ferien dagen etter da barnet er mer uthvilt og kanskje selve reisen til den andre forelderen er lang og slitsom. Det kan også  være barnets alder som motiverer hva man velger som utgangspunkt. På samme måte så vil det variere om feriesamværet slutter dagen før skolestart eller om barnet drar rett fra samværforelder til skolen. Det kan være at foreldrene bor i samme nabolag og at det er greit nok at ferien avsluttes samme dag som skolen starter. Det kan også være at foreldrene bor på hver sin kant av landet og at man må avslutte ferien dagen før.

Det er mange hensyn å ta og derfor vil det ikke i lovgivningen ikke legge opp til at konkrete løsninger skal passe for alle.

Meklingsattestens holdbarhetstid

av

Ved mekling etter barneloven § 51, første ledd, jf. § 54 får meklingsattesten en holdbarhetstid på 6 mnd. I dette ligger det at du har et seks måneders vindu hvor du kan stevne saken inn for retten. går det 6 mnd og 1 dag fra attestens dato så må du ha ny attest for å kunne stevne saken inn for tingretten. Noen ganger har man vært på flere enn ett meklingsmøte og det er da det første møtet som gir rett til attest som gir utgangspunkt for fristen. Så om man er på meklingsmøte i mars, april og mai, så vil fristen regnes fra første møtet i mars.

Kan advokater sette svarfrister?

av

mockups-new (19)Ofte når en av foreldrene skaffer seg advokat for å kreve mer samvær, bosted eller del i foreldreansvaret så sender denne advokaten et brev direkte til den andre forelderen. I slike brev kan det stå at frist for svar er 1 uke eller 2 uker, men kan en advokat sette frister for svar? Ja, advokaten kan sette frist, men de sanksjonsmulighetene advokaten har er like uansett om du svarer før fristen eller etter fristen. Den eneste håndhevingmuligheten en advokat har i slike tilfeller er å ta saken inn for domstolene. Det er derimot ikke noe krav om at det skal gis noen frist for svar før man kan gå videre med en sak etter barneloven.

Hovedregelen i tvisteloven er at det skal sendes et prosessvarsel, jf. tvl. § 5-2, men i saker etter barneloven så kan man ikke sende inn stevning til tingretten uten at det foreligger gyldig meklingsattest. Foreligger det gyldig meklingsattest så er det dokumentasjon på at partene har forsøkt å komme frem til enighet og at partene kjenner til hverandres standpunkt. Bestemmelsen om at det skal foreligge gyldig meklingsattest gjør at det det i saker etter barneloven kapittel 5-7 ikke er nødvendig å sende prosessvarsel. Unntaket vil være dersom kravet i stevningen er et helt annet enn det kravet som ble fremsatt under mekling.

Så bør du forholde deg til frister satt av advokater? Bare hvis det passer seg. Har du behov for mer tid for f.eks. å ansette egen advokat eller undersøke noe faktum før du svarer så er det helt greit å bryte slike frister. Tror du at din tilbakemelding vil kunne avverge en sak så kan det være lurt å sende en epost til vedkommende advokat å si at svaret kommer, men noe senere. Vet du på bakgrunn av tidligere kontakt med motparten at dere har behov for domstolens hjelp og at det er uungåelig at saken vil komme opp for domstolene så trenger du ikke tenkte på fristen.

Jeg har også opplevd å få brev fra advokater en fredag og i siste setning står det at svar må foreligge senest innen kontorslutt mandag. Slike frister bryr jeg meg ikke om. som advokat skal man ha forståelse både for at man har flere saker samtidig. Kanskje er jeg i retten mandag og tirsdag uken etter. Kanskje er klienten på elgjakt eller på jobb på plattform. Man må alltid ta høyde for at advokat og klients kommunikasjon kan ta tid. Kanskje vil klienten også ha tid til å tenke på innholdet. Kanskje diskutere det med sin samboer da det påvirker familiesituasjonen (mine, dine og våre barn.) Som hovedregel vil det i de fleste saker være tilstrekkelig at brev besvares innen 14 dager.

Bruk av lydfiler

av

Som du kanskje har lagt merke til kommer flere av de nye innleggene med muligheten til å spille av en lydfil. Play-knappen ligger etter all teksten i innleggene. Du vil ved å høre på lydfilen få samme informasjon som du kan lese, men svært ofte vil du få bonusinnhold som ikke er skrevet ned. Etter hvert vil det komme mer bruk av video også.

Rett til egen advokat etter barnevernloven og barneloven

av

mockups (595)I barnevernloven følger det av § 6-3 andre ledd at barn som har fylt 15 år har partsrettigheter og at i særskilte tilfeller kan barn under 15 år innvilges partsrettigheter. I barneloven følger det av § 61, første ledd nr. 5 at

«Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.»

Barnelovens bestemmelse ble endret med virkning fra 1. januar 2014 hvor det ble nærmere spesifisert i hvilke tilfeller barnet burde ha egen advokat og hva advokatens oppgave vil være. Det er ingen aldersgrense i barnelovens bestemmelse.

 

§ 6-3.Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Lovpålagt forliksvilje

av

mockups (816)Både dommere og advokater som har saker etter barneloven er pålagt å ha forliksvilje og informere partene / klientene om forliksmuligheter. Det følger av barneloven § 59, 2. ledd at dommeren på et hvert trinn av saken skal vurdere muligheten for at partene kan bli enige og i tillegg legge til rette for det. Slik jeg oppfatter tilretteleggingsbestemmelsen så er dette valg av fremgangsmåte og sted for saken. I mange saker som kunne vært forlikt opplever jeg at både unge uerfarne dommere, men også svært erfarne dommere synder mot dette lovpålegget. Til eksempel mener jeg at man bør unngå innledningsforedrag i saksforberedende møter for ikke å polarisere saken. Man bør videre søke å benytte møterom i stedet for rettssal. Det bør også utvises forsiktighet med å tillatte utspørring av den andre parten. Videre er min erfaring at separate meklinger oftest fører frem til enighet.

 

§ 59.Sakshandsaminga

Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.

Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.

Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her.

§ 49.Advokatar

Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurdere om det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtaleløysing. Advokaten skal opplyse foreldra om høvet til mekling.

Sakskalender

av

Advokat Christian Wulff Hansen har saker etter barneloven i hele Norge. Det er mulig å avtale møter når han er i ditt distrikt. Det kommer hele tiden nye berammingen (nye saker og nye rettsdatoer) slik at denne listen er ikke uttømmende til enhver tid. Pr 22.01.2016 er følgende steder planlagt (saker på Helgeland er ikke tatt med):

  • 1. februar – Trondheim
  • 3-5 februar – Bodø
  • 15. februar – Trondheim
  • 17-18 februar – Bergen
  • 29. februar – Trondheim
  • 1. mars – Steinkjer
  • 6 – 11 mars – Vadsø
  • 11. april – Lillestrøm
  • 4. mai – Trondheim

Det vil også bli berammet dato i Narvik snart.

Fri rettshjelp i saker etter barneloven

av

mockups (444)Hvilke saker som gir rett til fri rettshjelp følger av rettshjelploven § 11 (se bestemmelsen lengre ned)

Saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barneloven er en sakstype det gis fri rettshjelp for. Det er to typer fri rettshjelp; fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er for advokathjelp uten at saken går til retten. Advokaten gis da stykkpris på 7 timer for å hjelpe deg. Egenandelen er på 1 x offentlig salærsats som fra og med 2016 er på kr. 995,-. Det er advokaten som sjekker og innvilger fritt rettsråd. Fri sakførsel er rettshjelp for domstolene. Dette innvilges av domstolene etter søknad fra advokaten. I begge tilfellene skal den som søker fri rettshjelp levere relevant inntektsdokumentasjon:

  • Siste ligning for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Siste utbetaling av lønn eller trygd for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Egenerklæringsskjema

Rettshjelp for saker etter barneloven er behovsprøvd. Det vil si at det er inntekts- og formuesgrense.

  • Du kan ikke ha en netto formue på over 100.000 kroner (verdien av egen bolig skal ikke telle med)
  • Du kan ikke ha en brutto inntekt på over 246.000 i året om du er enslig.
  • Dere kan ikke ha en brutto inntekt på over 369.000 dersom du har samboer eller ektefelle (eller annet økonomisk fellesskap)

 

 

§ 11.Vilkår for fritt rettsråd.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:

1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første punktum.
2  
a) for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b) for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
3 for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.
4 til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
5 til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.
6 til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
7 til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:

1 i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
2 i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.
3 for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
4 for leietaker i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor.
5. for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
6 for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning.
7 i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Hålogaland Lagmannsrett – Sak etter barneloven

av

20160120_10073020. januar 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland lagmannsrett i sak etter barneloven. Retten settes i Alta på Scandic hotell.

Hålogaland lagmannsrett har hovedsete i Tromsø, men setter også rett andre steder i Nordland, Troms og Finnmark.

Den 53. uken

av

I 2015 var det 53 uker i stedet for 52 uker. Dette har skapt mange problemer og mange henvendelser. Spørsmålet som kommer fra de fleste er hvordan dette påvirker samværet som er avtalt. Slik jeg ser det er det avhengig av hva som er avtalt. Dersom det er avtalt at samværet er knyttet til partalls- eller oddetallsuker vil dette få den virkning at det blir to oddetallsuker på rad. Dersom det er slik at partene har avtalt eller det i dom er bestemt at det skal være hver annen helg, så vil det ikke bli noen endring i rytmen, men den som har hatt oddeltall i 2015, får da partall og motsatt i 2016.

Kan barnevernet kreve å snakke med barn på enerom?

av

mockups-new (473)Ja, barnevernet og den sakkyndige (der hvor det er sakkyndig i saken) kan kreve å få snakke med barnet i enerom. Dette følger av barnevernloven § 4-3, 5. ledd:

§ 4-3.Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skalbarneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etterbarnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-6, 4-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestensbeslutning om å henlegge en sak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kanbarneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

Der hvor barn skal høres etter barnevernet har overtatt omsorgen for dem har barnet rett til å ha med seg en tillitsperson når de skal høres. Dette følger av barnevernloven 4-1, 2. ledd:

§ 4-1.Hensynet til barnets beste

Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.