Hammerfest tingrett – Sak etter barneloven

hammerfesttingrett

31. mai 2016 er advokat Wulff Hansen i Hammerfest tingrett i sak etter barneloven (barnefordeling/foreldretvist.)

Hammerfest tingrett  har kontorsted i Hammerfest i Finnmark og rettskretsen omfatter kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp.


Jeg har og har hatt flere saker i Finnmark. Da i Alta tingrett, Hammerfest tingrett og Øst-Finnmark tingrett i Vadsø.

Ofoten tingrett – Sak etter barneloven

ofotentingrett

30.05.2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Ofoten tingrett i sak etter barneloven.

Ofoten tingrett ligger i Narvik. På domstol.no fremgår det at

Ofoten tingrett er førsteinstansdomstol for kommunene Salangen, Lavangen, Gratangen, Tjeldsund, Lødingen, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy.

Domstolen består av sorenskriver, tingrettsdommer, dommerfullmektig og 5 saksbehandlere. Altså en liten domstol.

Tingretten holder til i Kongensgate 52/54 (Capitolgården) i Narvik. Postadresse er postboks 343, 8505 Narvik.

Tingretten nekter å oppnevne sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

barnefordelingsadvokat

I barneloven § 61, første ledd nr. 3 heter det etter lovendringen 01.01.2014 at:

Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.

Ordlyden er i dag mer formanende mot tingretten da det i første setning sies klart at der det trengs bør retten oppnevne sakkyndig for å uttale seg. Bestemmelsen tar videre i dag inn eksempler på problemstillinger som vanligvis vil være en pådriver for en slik oppnevning. Det er en noe merkelig oppbygging av bestemmelsen når det i første setning brukes “bør” når det trengs og det i andre setning sies det at i disse (alvorlige) tilfellene “kan” retten oppnevne en sakkyndig. God systematikk tilsier at rekkefølgen av disse to burde endres. Altså at retten kan oppnevne der det trengs, men i de gitte tilfellene av alvorlige problemstillinger bør retten gjøre det. Dette ville gitt en bedre og mer logisk systematikk. Ved neste revisjon bør dette endres.

Dersom retten kommer til at det ikke skal oppnevnes sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 3 kan denne avgjørelsen påankes. Dette følger direkte av barneloven § 62 hvor det heter:

§ 62. Anke over avgjerder under saksførebuinga

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6.

Her fremgår det at bare nr. 3 og nr. 6 tiltakene i § 61 kan ankes over til lagmannsretten.

Hadde “bør” og “kan” endret rekkefølge slik jeg angir ville nok dette medført bedre retningslinjer for tingrettene.

Anke over midlertidig avgjørelse

Anke over midlertidig avgjørelse

Midlertidige avgjørelser etter barneloven § 60 er tvangskraftig før de er rettskraftig. De midlertidige avgjørelsene etter barneloven er tvangskraftig fra de er avsagt. I praksis betyr dette at de skal følges så snart tingrettens kjennelse (det er ikke en beslutning eller dom) er avsagt.

Kjennelsen kan ankes til lagmannsretten og lagmannsretten vil vanligvis behandle anken relativt raskt. Behandlingen til lagmannsretten er nesten alltid skriftlig. Ettersom Kjennelsen til tingretten er rettskraftig før den er tvangskraftig skal den følges frem til lagmannsretten har behandlet saken. I noen tilfeller kan det for eksempel bety at noen som ønsker å flytte får flyttet i ankeperioden.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Salten tingrett – Sak etter barneloven

saltentingrett

26. mai 2016 er advokat Wulff Hansen i Salten tingrett i Bodø i sak etter barneloven.

I Salten tingrett følger de i saksforberedende møter et system hvor man først avholder fellesmøte hvor partene, advokatene, dommer og psykolog er tilstede. Deretter går dommeren og setter seg på sitt kontor og overlater til sakkyndige å forsøke å mekke frem enighet mellom partene.

Modellen benyttes flere steder i landet med varierende hell. Modellen avhenger av at sakkyndige har tilstrekkelig erfaring. Noen ganger møter man sakkyndige som ikke synes å takle denne rollen på en tilfredsstillende måte. Det kan være at han/hun tar opp tema som skaper mer konflikt enn å være forsonende.

Rana tingrett – Sak etter barneloven

Ranatingrettmoirana

23. mai og 24. mai er advokat Wulff Hansen i Rana tingrett på Mo i Rana i sak etter barneloven.

På Helgeland har vi 3 tingretter:

  • Rana tingrett
  • Alstahaug tingrett
  • Brønnøy tingrett

Alstahaug tingrett har rettslokaler i Sandnessjøen og i Mosjøen. Det har pågått og pågår fortsatt en del diskusjoner om sammenslåing og omorganisering av tingrettene på Helgeland.

Hvor er Wulff?

norgesbesteadvokat

Etter en del nye beramminger oppdateres listen over mine reiser. jeg vil de fleste steder jeg er ha mulighet til å avvikle møter med klienter eller folk som ønsker å bli klienter.

23-25 mai:  Mo i Rana (ettermiddag 23. mai vil være mulighet å få til møte)

26. mai: Bodø (Her er det mulighet for å ta et møte dersom saken i tingretten avsluttes tidlig)

27. mai: Alta (Mulighet for møter kvelden 26. mai og kanskje formiddag 27. mai)

30. mai: Narvik (Mulighet for møte kvelden 29. mai og kanskje på dagen 30. mai avhengig av når rettsmøtet er ferdig)

31. mai: Hammerfest (mulighet for møte kvelden 30 mai og kanskje på dagen 31. mai avhengig av når rettsmøtet er ferdig)

3. juni: Trondheim (mulighet for møte)

6. juni: Mo i Rana (mulighet for møte)

8. juni: Mo i Rana (mulighet for møte ca kl 16)

12. juni: Tromsø (mulighet for møte)

13-14. juni: Alta(mulighet for møte kveld 12. juni eller ettermiddag/kveld 13. juni)

15. juni: Lillestrøm (mulighet for møte – kanskje mulig med møte i Oslo kvelden før – 14. juni)

16-17. juni (Inntrøndelag tingrett – Sannsynligvis mulighet for møte begge dagene på ettermiddagen)

 

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrettsal2

12. mai 2016 er advokat Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven.

Sal 2 i Mosjøen benyttes ofte til saksforberedende møter etter barneloven § 61, første ledd nr. 1.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

Når kommer dom i barnefordelingssak?

Når kommer dom i barnefordelingssak?

Gangen i alle sivile saker kan du lese om på domstolenes hjemmeside domstol.no 

Hovedregelen er at saken tas opp til doms når hovedforhandlingen avsluttes. Det følger av tvisteloven § 19-4 (5) at dersom de er flere dommere er fristen 4 uker, mens dersom saken avgjøres av 1 dommer så er fristen 2 uker. Til eksempel er saker etter barneloven som regel behandlet av 1 dommer, mens saker etter barnevernloven behandles av 3 dommere. Derfor er det forskjellig frist for når dom må være avsagt for disse to sakstypene. Det er vanlig at disse fristene brytes. Som bestemmelsen antyder er det gode muligheter for å kreve seg mer tid som dommer.

 

§ 9-17. Saken tas opp til doms. Fortsatte forhandlinger

(1) Når saken i eller etter hovedforhandling er klar til avgjørelse, erklærer retten at saken tas opp til doms.
(2) Viser det seg etter at saken er tatt opp til doms, at det er nødvendig med ytterligere forhandlinger for å få et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag i saken, skal retten sørge for dette.

 

§ 19-4.Avsigelse

(1) En rettslig avgjørelse er bindende for retten når den er avsagt.

(2) Avgjørelsen er avsagt skriftlig når alle rettens medlemmer har undertegnet den. Rettens leder, eller en fagdommer denne utpeker, undertegner til slutt.

(3) Avgjørelsen er avsagt muntlig når den er opplest i rettsmøte. Retten kan innkalle partene til eget rettsmøte for muntlig avsigelse av avgjørelsen.

(4) Når en sak er behandlet muntlig i Høyesterett, avsies avgjørelsen ved muntlig avstemning. Avgjørelsen er avsagt når rettens leder som siste dommer har stemt.

(5) Avgjørelsen skal avsies senest fire uker etter avslutning av hoved- eller ankeforhandling. Fristen er to uker i sak med bare én dommer. Når saken er så arbeidskrevende at det ikke er mulig å overholde fristen, kan avsigelsen skje senere. Hvis fristen overskrides, skal årsaken oppgis i avgjørelsen. Når en sak er behandlet muntlig, skal retten ved forhandlingens avslutning meddele partene når avgjørelsen kan forventes avsagt.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Planmøte i saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar

planleggingsmøte

Sivile saker som er anlagt for domstolene skal det som hovedregel gjennomføres et planleggingsmøte

§ 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a) om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b) om saken bør behandles etter særlige regler,
c) om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e) om behandlingen av saken bør deles opp,
f) gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g) om sluttinnlegg skal inngis,
h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i) om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

 

I barneloven har man en egen planleggingsbestemmelse i barneloven § 61:

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.


I realiteten blir ofte planleggingsmøtene et spørsmål om bruk av sakkyndig og tidspunkt for saksforberedende møte. Ettersom det i barneloven er et eget system hvor det saksforberedende møtet innehar mange av de samme elementene som et planleggingsmøte ellers inneholder kan det virke overflødig i denne sakstypen. Det kan være nyttig med slike planmøter også i barnesaker, men som oftest er det for at man har behov for å få i gang samvær eller stoppe flytting eller annet som ikke kan vente til det saksforberedende møtet.

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven

Sortrondelagtingrett4. mai 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Sør-Trøndelag tingrett. Saken er en hovedforhandling etter tre saksforberedende møter etter barneloven § 61.

Saken går etter barneloven § 36, som vil si at det handler om fast bosted. Saker om fast bosted vil nesten alltid også handle om samvær for den som ikke har fast bosted (barneloven § 42 og § 43.) I mange tilfeller vil også retten bli bedt om å ta stilling til hva som skal være bosted og samvær frem til saken er endelig rettskraftig avgjort gjennom en midlertidig avgjørelse (barneloven  § 60)