27. februar 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven (foreldretvist/barnefordeling.) Forhandlingene foregår i sal 2 i Mosjøen.
Sorenskrivere i Alstahaug tingrett:
1919-1927 Hermann N Olsen
1927-1945 Bernt S Tungodden
1945-1947 konstituerte sorenskrivere
1947-1952 Petter A K Wildhagen
1952-1954 konstituerte sorenskrivere
1954-1966 Magne K Steinholt
1966-1970 Mauritz-Arne Talseth
1970-1977 Arnulf E Leiros
1977-1981 Trygve Solberg
1981-1987 Rolf Nielsen
1987-2005 Svein Staurem
2005-2008 Bjørn Runar Haaland (kst. 2005-2007)
2009-2010 Arve Martin Bjørnvik
2010-2012 Geir Indal (kst.)
2012-2015 Ivar Kåre Iversen
I dag administreres Alstahaug tingrett av Sorenskriver Rolf Selfors som også styrer Rana tingrett og Brønnøy tingrett.
24. februar 2017 er advokat Wulff Hansen i Fredrikstad tingrett i sak etter barneloven (barnefordeling/foreldrekonflikt)
Fredrikstad tingrett er en førsteinstansdomstol under Borgarting lagdømme. Tingretten ligger i Fredrikstad i Østfold og dekker kommunene Fredrikstad og Hvaler.
Barneloven § 6 inneholder reglene om endring av farskap når dette er fastsatt allerede etter regelene i § 3 eller § 4.
Barneloven § 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane
Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.
Fra 1. januar 2014 og frem til 17. juni 2016 var det flere frister for når man kunne fremme en farskapsak etter § 6:
Barneloven § 6.Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane
Barnet kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.
Kvar av foreldra kan reise sak om farskapen dersom vedkomande legg fram opplysningar som tyder på at ein annan kan vere far til barnet. Saka må reisast innan eitt år etter at vedkomande vart kjend med opplysningane, likevel slik at fristen tidlegast vert rekna frå tidspunktet då barnet vart født. Retten avgjer i orskurd om vilkåra for å reise sak ligg føre, og kan i orskurd gjere unntak frå eittårsfristen når særlege grunnar talar for det.
Den som meiner at han er far til barnet, kan fram til barnet fyller tre år, reise sak om farskapen dersom han legg fram opplysningar som tyder på at han kan vere far. Retten kan i orskurd gjere unntak frå treårsfristen når særlege grunnar talar for det. Reglane i andre stykket andre og tredje punktum gjeld tilsvarande.
Nå er altså disse fristene opphevet og vi er tilbake til tidligere rettstilstand hvor det ikke er frister om å reise sak senest 1 år etter man ble kjent med opplysningene eller bare frem til barnet fyller 3 år.
Barnleoven § 3. Farskap eller medmorskap etter ekteskap
Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen.
Som medmor til barnet skal reknast den kvinna som mora er gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga. Ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell i utlandet må identiteten til sædgiver vere kjent.
Var ektefellene ved fødselen separerte ved løyve eller dom, gjeld ikkje første og andre stykke.
Er mora enkje, skal ektefellen reknast som far eller medmor dersom mora kan ha blitt med barn før ektefellen døydde.
Barneloven § 4. Erklæring av farskap eller medmorskap
Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren erklære farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.
Faren skal erklære farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga, eller ved personleg frammøte for
a)
jordmor eller lækjar ved svangerskapskontroll,
b)
folkeregistermyndigheita,
c)
tilskotsfuten, dommaren eller arbeids- og velferdsetaten, eller
d)
norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom faren er i utlandet.
Farskap kan òg erklærast ved retur av skjema frå Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. § 11 andre ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet må sende skjema i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å sikre at skjemaet er mottatt. Erklæringa gjeld berre når ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far, eller når mora skriftleg har godteke erklæringa.
Er den som vil erklære farskapen under 18 år, må også dei som har foreldreansvaret for han, skrive under på erklæringa.
Er eit barn fødd etter assistert befruktning, kan moras kvinnelege sambuar erklære medmorskap etter reglane i paragrafen her. Den assisterte befruktninga må ha skjedd innafor godkjent helsestell, og moras kvinnelege sambuar må ha gjeve samtykke til befruktninga. Berre myndige personar kan gi slikt samtykke. Regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.
15. februar 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Sør-Trøndelag tingrett i Trondheim i sak etter barneloven.
Sør-Trøndelag tingrett er en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen ble opprettet i 2003 ved at de tre tidligere domstolene Gauldal, Orkdal og Midt-Trøndelag ble slått sammen.
Barneloven § 61, første ledd nr. 5 er hjemmel for å oppnevne egen advokat for barnet. I dag er ordlyden slik
Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
Jeg har aldri opplevd at et barn har fått egen advokat i en sak etter barneloven. I saker etter barnevernloven hvor barnet har fylt 15 år, og noen ganger yngre barn, oppnevnes det egen advokat for barnet da barnet er part i saken. Det er ingen tilsvarende praksis i saker etter barneloven når barn fyller 15 år.
Det virker som at domstolene utelukkende velger å høre barna på den klassiske måten hvor de har samtaler med barna selv eller ved bruk av sakkyndige. De gangene jeg har begjært at et barn skal få egen advokat har retten ikke tatt begjæringen til følge. Dette f.eks i ankesak hvor tingretten har valg et annet resultat enn 15 åringen selv ønsker. Etter min mening er dette en situasjon hvor det ville vært riktig at noen ivaretar bare dette barnets sak. Den nye utgaven av bestemmelsen (i kraft 01.01.2014) skjerper kravet ved å si at det må være «særlige grunner» og viser særlig til saker med fare for psykisk eller fysisk helse. Det er mange saker hvor dette er tema, men fortsatt ikke opplevd at barn får egen advokat.
6. februar 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Inntrøndelag tingrett i Steinkjer i sak etter barneloven (foreldrekonflikt/barnefordeling.)
De dømmende oppgavene i Inntrøndelag tingrett er i hovedsak å avgjøre straffesaker og å løse privatrettslige tvister. Forvaltnings- og registreringsoppgavene er blant annet dødsfallsregistrering, utstedelse av skifteattest, notarialforretninger og vigsler. Domstolen består i dag av 5 dommere, 2 dommerfullmektiger og 11 saksbehandlere.
