Ny barnevernlov

Barnevernslovutvalget ble oppnevnt 28. november 2014 og resulterte i NOU 2016:16.

Fra utvalgets mandat heter det at;

Barnevernslovutvalget skal foreta en to-sporet gjennomgang av barnevernloven. For det første skal loven gjøres mer tidsriktig og tilgjengelig ved en strukturell, teknisk og språklig gjennomgang av hele loven. For det andre skal utvalget vurdere åtte nærmere angitte materielle eller verdimessige problemstillinger. Utvalget skal vurdere detaljeringsgraden i loven, og hva som bør fremkomme i lov eller i forskrift.

Om kontakt og samvær i forslag til nytt kapittel 13 fremgår det at;

Barn og foreldre, og i en viss grad andre familiemedlemmer har etter overordnede menneskerettslige forpliktelser om rett til familieliv, rett til kontakt når barnet er bosatt utenfor hjemmet. Utvalget mener gjeldende samværsregulering ikke er uproblematisk sett opp mot de menneskerettslige forpliktelsene. En gjennomgang av andre nordiske lands barnevernlover viser at de andre nordiske land har lovfestet at barnet har rett til samvær ikke bare med foreldre, men også med søsken og andre nærstående. Tilsvarende gjelder for England.

Slik utvalget ser det er det svakheter ved de gjeldende regler om samvær både når det gjelder hvem som har en lovfestet rett til kontakt og når det gjelder hvordan utøvelsen av samvær reguleres.

Utvalget foreslår en ny regulering av barnets kontakt og samvær med foreldre og andre nærstående når barnet er bosatt utenfor hjemmet. Utvalgets forslag innebærer at det skal gjelde en hovedregel om at barn har rett til kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Barnevernstjenesten pålegges tydeligere plikter til aktivt å legge til rette for kontakten, og pålegges å utarbeide en plan for kontakten ved omsorgsovertakelse der det angis hva som er tenkt med hensyn til omfang og gjennomføring av kontakten. Begrensninger i retten til kontakt kan fastsettes i saker der det er truffet tvangsvedtak om å bosette barnet utenfor hjemmet, dersom dette er nødvendig. Eventuelle begrensninger i kontakten mellom barn og foreldre fastsettes av fylkesnemnda. Eventuelle begrensninger i kontakten mellom barnet og andre enn foreldrene, fastsettes av barnevernstjenesten. Barnevernstjenestens vedtak kan påklages til fylkesnemnda. Klage fra andre enn besteforeldre, søsken eller tidligere omsorgshavere, behandles bare av nemnda der nemnda gir samtykke til dette.

Utvalget foreslår å senke alder for barns partsrettighet fra 15 år til 12 år;

Partsrettigheter i en sak innebærer flere prosessuelle rettigheter. Hvem som skal anses som part i ulike barnevernssaker har vært mye diskutert i juridisk teori, ulike fagmiljøer og i den offentlige debatt. Utvalget foreslår at barn gis rett til å opptre som part i saken etter fylte 12 år. Videre foreslås det at forelder med del i foreldreansvaret alltid er part i sak om tiltak. For øvrig foreslås det en videreføring av gjeldende rett. Det avgjørende for om en person er part i saken vil da være hvilken tilknytning vedkommende har til barnet og hvilken betydning saken har for personen.

Om saksbehandlingen i Fylkesnmenda foreslås flere endinger;

Ved den lovtekniske gjennomgangen av saksbehandlingsreglene for fylkesnemnda, gjennom diskusjonen av tiltaksbestemmelsene og på bakgrunn av innspill fra ulike instanser, har utvalget blitt oppmerksom på forhold som gjør det nødvendig å foreslå enkelte materielle endringer i saksbehandlingsreglene for fylkesnemda. Utvalget foreslår flere grep for å styrke barn og foreldres rettssikkerhet ved fylkesnemndsbehandlingen.

Det foreslås at barn gis rett til å uttale seg direkte for fylkesnemnda. Det kreves at barnets mening og vurderingen av barnets beste skal fremgå av fylkesnemndas vedtak. Det gis mer fleksible klageregler, som gir mulighet til å behandle klagesaker grundigere når det er nødvendig. Det foreslås en adgang til anonym vitneførsel i saker der barnet oppholder seg på skjult adresse. Videre gis det hjemmel til å forene saker som gjelder foreldrenes felles barn. Fylkesnemndas uavhengighet lovfestes, og det etableres en klage- og disiplinærordning for nemndsledere for å sikre nemndslederes uavhengighet på en bedre måte enn i dag.

 

 

 

Separasjonstid

Oppløsning av ekteskap og separasjonstid er regulert i ekteskapsloven kapittel 4.

 

Ekteskapsloven § 21. Skilsmisse etter separasjon.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Ekteskapsloven § 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

Før skilsmisse kan innvilges må foreldre som har barn under 16 år mekle for å finne en god løsning for barna:

Ekteskapsloven § 26. Mekling m v.

Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til mekling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen, jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling etter første punktum, og om godkjenning av slike instanser.

Mekling etter første ledd kreves ikke når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse etter § 23 eller oppløsning etter § 24. Mekling og orientering er heller ikke nødvendig når sak reises av vergen etter § 28 andre ledd.

Ektefellene plikter å møte personlig dersom ikke tvingende grunner er til hinder for det. Når mekling har vært forsøkt, skal det gis en bevitnelse om dette. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om unntak fra plikten til å møte til mekling. Departementet fastsetter også regler om vilkårene for at det kan gis bevitnelse om at mekling er forsøkt.

Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende.

Departementet kan gi nærmere regler om meklingens innhold, og om innkallingen og fremgangsmåten.

Hva skjer hvis vi blir sammen igjen etter at saken er tatt inn for retten?

Hva skjer hvis vi blir sammen igjen etter at saken er tatt inn for retten? Noen er rask med å bringe en sak om fast bosted eller samvær inn for retten etter et samlivsbrudd. kanskje er det følelser som ikke har lagt seg eller kanskje feiltolket man en bekymring. Uansett skjer det en gang i blant (ikke ofte) at en klient gir tilbakemelding om at de skal prøve forholdet igjen etter at stevning er sendt til tingretten.

Hva som skjer avhenger av partene og hvor langt saken har kommet. Dessuten skiller konsekvensene seg ikke nevneverdig fra andre grunner til å stoppe en sak.

Den som har anlagt saken kan alltid trekke en sak. Det vil si at det sendes et prosesskriv hvor saken trekkes. Om annet ikke er enighet om risikerer denne å få en saksomkostningsavgjørelse imot seg. Trekkes saken før tilsvar er inngitt kan det være at det ikke er opparbeidet kostnader på den andre siden. En annen sak er at det kanskje ikke er nøye  hvordan kostnadene fordeles dersom man prøver forholdet på nytt og da kanskje har felles økonomi. En annen mulighet er å forlike saken ved at man innleverer et felles prosesskriv om at saken er forlikt og at den trekkes. Da vanligvis med at man dekker sine egne omkostninger. Det som uansett er felles er at dersom en sak er brakt inn for retten så må det en prosesshandling til for å føre saken ut av retten igjen.

Samværsrett for andre enn foreldrene

Barneloven har en bestemmelse om samværsrett for andre enn foreldrene.

Bestemmelsen gir i hovedsak rett til samvær for familien til en forelder som ikke selv får samvær enten fordi han/hun er avdød eller fordi han/hun nektes av andre grunner. Bestemmelsen skal ivareta barnets kontakt med denne forelder sin øvrige familie hvor han/hun selv ikke kan gjøre det.

Barneloven § 45. Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

Barnevernloven har en bestemmelse som bygger på samme prinsipp i § 4-19, 4. ledd. I barnevernloven er denne retten dessuten utvidet i 3. ledd til andre som har ivaretatt den daglige omsorgen i stedet for foreldrene i tiden før omsorgsovertakelsen. Det kan for eksempel være en frivillig plassering eller et beredskapshjem.

Barnevernloven § 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.

Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.

Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha.

Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når

a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller
b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset.

De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene.

Ny Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Wulff

Susanne Danielsen er ansatt som advokatfullmektig hos oss i Advokatfirmaet Wulff. Hun starter i jobben 1. september.

Advokatfullmektig Susanne Danielsen ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø våren 2016 og kommer fra en jobb i DNB i Trondheim. Danielsen vil ha en allsidig oppdragsportefølje og er klar til å motta henvendelser på susanne@advokatwulff.no fra 1. september.

Advokatfirmaet Wulff består etter dette av:

  • Advokat Christian Wulff Hansen, christian@advokatwulff.no
  • Advokat Marita Pedersen, marita@advokatwulff.no
  • Advokatfullmektig Susanne Danielsen, susanne@advokatwulff.no

Noen av henvendelsene som sendes gjennom Barnerettsbloggen.nokan bli besvart av andre ansatte enn advokat Wulff Hansen.

Iverksettelse av vedtak fra Fylkesnemnda

Etter at Fylkesnemnda har avgjort en sak og det er kommet et vedtak har barneverntjensten 6 uker på seg til å iverksette vedtaket.  Blir ikke vedtaket iverksatt innen 6 uker faller vedtaket bort.

Barnevernloven § 4-13. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse.

Et vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det.

Når barnevernstjenesten har igangsatt en barnebortføringssak, skal vedtaket om omsorgsovertakelse gjelde for ett år. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen.

Alstahaug tingrett (i Mosjøen) – Sak etter barneloven § 36 og § 42

15. august er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven § 36 (fast bosted) og barneloven § 42 (samvær.)

Alstahaug tingrett har rettssaler i Sandnessjøen og i Mosjøen. Avbildet er sal 1 i Mosjøen.

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven § 60, jf. § 36

14. august 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Sør-Trøndelag tingrett i Trondheim i sak etter barneloven. Rettsmøtet går etter bl. § 61, første ledd, nr. 1 (KoF) med påstand om midlertidig avgjørelse etter § 60.

Sør-Trøndelag tingrett er en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen ble opprettet i 2003 ved at de tre tidligere domstolene Gauldal, Orkdal og Midt-Trøndelag ble slått sammen.

AdresseMunkegata 20, 7013 Trondheim

Telefonnummer73 54 24 00

Delt fast bosted etter barneloven § 36

Delt fast bosted er et av de temaene som oftest kommer opp i henvendelser til meg. Rettstilstanden i dag er at domstolene har adgang til å idømme delt fast bosted, noe de ikke hadde før 1. juli 2010, men at de svært sjeldent benytter seg av muligheten. Det fremkommer av lovbestemmelsen, barneloven § 36, at delt bosted bare skal idømmes når det er særlige grunner til å gjøre det.

Barneloven § 36.Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Det er altså en snever unntaksregel som bare skal anvendes når det er godt bevisgrunnlag for at dette vil være den beste løsningen for barna det gjelder. I forarbeidene (Ot.prp. nr 104 (2008-2009) vises det til forskning fra Institutt for samfunnsforskning hvor det pekes på aat visse betingelser må være oppfylt for at delt fast bosted skal fungere bra.

…blant annet at foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker en slik ordning, at hjemmene ligger nær hverandre og at begge foreldre stiller opp i forhold til fritidsaktiviteter og skole.

Løsningen er forbeholdt barn fra syv år og opp. I Ot.prp. nr 104 (2008-2009) skrives det til slutt i omtalen om ny § 36

Når det gjelder barn under syv år finnes det ikke tilsvarende forskning. Så små barn må antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. I tillegg vet man mindre om hvilke forutsetninger de har behov for at skal være til stede for at delt bosted skal fungere bra. Departementet mener derfor at det må stilles strengere krav, og at det som et utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under syv år.

Når det gjelder barn under 3 år har også psykologforeningen gått ut imot en delt fast bosted som løsning: Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år