Barnevernets plikter etter vedtaket om omsorgsovertakelse er fattet

Etter fylkesnemnda har fattet et vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 utløses en del plikter for barnevernet.

  1. Kort tid etter skal barnevernet kontakte foreldrene og tilby dem veiledning og oppfølging. Her synder barnevernet svært ofte. Det er gjennomgående at foreldrene gir tilbakemelding om at etter barna er plassert i offentlig omsorg har de ikke hørt noe fra barnevernet.
  2. Barnevernet skal også legge til rette for samvær med eventuelle søsken. Det er ikke gitt at det er tilstrekkelig med kontakt gjennom foreldrenes kontakt dersom søsken fortsatt bor hjemme. Er søsknene plassert på hvert sitt sted må det lages en egen samværsplan for dem.

 

Lovbestemmelsen:

Barnevernloven § 4-16. Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse

Barneverntjenesten har etter omsorgsovertakelsen et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken. Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

 


Advokat Christian Wulff Hansen bistår foreldre over hele landet i saker mot barnevernet.

Gratis vurdering av din sak fra Advokatfirmaet Wulff: Skjema for gratis bistand

Telefon: 751 75 800

Brønnøy tingrett – Sak etter barnevernloven

29. november til 1. desember er advokat Christian Wulff Hansen i Brønnøy tingrett i sak etter barnevernloven § 4-12 (rettslig overprøving av vedtak fra Fylkesnemnda i Nordland)

Advokat Wulff Hansen har mange saker i Brønnøy tingrett både etter barneloven, straffeloven og barnevernloven.

Ett år med barnerettstelefonen

Barnerettstelefonen: 820 90 009 ble lansert på denne tiden i 2016 og har det siste året hjulpet mange med akutte spørsmål innenfor barneretten. Noen som ringer har advokathjelp allerede og ønsker min mening om de vurderingene de får. Andre er midt i en samlivskrise og ønsker råd og veiledning mht veien videre. Uansett hva temaet har vært har tjenesten blitt populær og mange har benyttet seg av muligheten for å få advokathjelp som er billigere enn vanlig bestilt time uten først å måtte sette opp en avtale.

Jeg ser også at det til tider er ubesvarte anrop. For de som opplever det må det bemerkes at jeg ikke ringer opp ubesvarte anrop og siden det bare er meg (advokat Christian Wulff Hansen) som betjener telefonen, vil jeg ikke kunne besvare anrop som kommer når jeg er i retten, møter osv. Prøv derfor igjen.

Det første året skulle være et evalueringsår. Etter et forsøksår har jeg bestemt å videreføre tjenesten også gjennom 2018.

Barns rett til å he med seg en tillitsperson i møte med barnevernet

Mange foreldre som tar kontakt med meg spør om ikke det er sånn etter loven at barn som skal snakke med barnevernet har krav på å få ha med seg en tillitsperson når de skal snakke med barnevernet. Som regel kommer spørsmålet i sammenheng med at barnevernet har vært på skolen, tatt barnet til side, og snakker med barnet på tomannshånd.

Vi har en forskrift om medvirkning og tillitsperson som ble publisert i 2014. I denne fremkommer det av § 9 at retten et barn har til å ha med seg en tillitsperson i kontakten med barnevernet først inntrer etter barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Det er altså ikke slik at denne retten er gitt barnet under undersøkelsesfasen. Det er videre greit å være oppmerksom på at dette er noe barnet skal gjøres oppmerksom på, men at det bare er en adgang og ikke en plikt å ha med en slik tillitsperson.

 


Forskrift om medvirkning og tillitsperson – FOR-2014-06-01-697

§ 8. Formål med bruk av tillitsperson

Formålet med en egen tillitsperson er å gi barnet en trygghet slik at han eller hun lettere kan gi utrykk for sine synspunkter i egen barnevernssak. Ordningen med tillitsperson endrer ikke andre aktørers ansvar og oppgaver etter barnevernloven.

§ 9. Barnet kan ha en tillitsperson

Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til i kontakten med barnevernet. Barnet skal informeres så tidlig som mulig om denne adgangen.

§ 10. Krav til tillitsperson

Barnet velger selv hvem som skal være barnets tillitsperson. Tillitspersonen må være 18 år eller eldre. Foreldre som er fratatt omsorgen for barnet kan ikke være tillitspersoner. I kraft av sitt omsorgsansvar kan barneverntjenesten bestemme at personer som kan skade barnets interesser ikke kan være tillitsperson.

§ 11. Tillitspersonens oppgaver

Tillitspersonen skal være en støtte for barnet og bidra til at barnets perspektiv og opplevelse av situasjonen kommer frem. Tillitspersonen skal hjelpe barnet til lettere å gi uttrykk for barnets synspunkter.

§ 12. Barneverntjenestens oppgaver når det gjelder tillitsperson

Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig informere barnet om muligheten til å ha en tillitsperson. Barneverntjenesten skal legge barnets ønske om valg av tillitsperson til grunn med mindre denne personen ikke er egnet, jf. § 10. Barneverntjenesten skal samarbeide med tillitspersonen og legge til rette for at tillitspersonen skal kunne utøve rollen sin.

Barneverntjenesten skal dokumentere om barnet er

a) Informert om muligheten til å ha med seg en tillitsperson
b) Om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson.

Tillitspersonen skal ikke ansettes eller administreres av barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal ikke yte økonomisk kompensasjon til tillitspersonen.

§ 13.Taushetserklæring

Tillitspersonen skal undertegne en taushetserklæring om de opplysninger vedkommende blir kjent med gjennom sin rolle som tillitsperson. Barneverntjenesten utarbeider taushetserklæringen.

§ 14. Politiattest

Tillitspersonen skal fremvise politiattest i samsvar med barnevernloven § 6-10 og forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

Øst-Finnmark tingrett – Sak etter barnevernloven

20.  og 21. november 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Øst-Finnmark tingrett i sak etter barnevernloven.

Saker etter barneloven starter i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker slik at tingretten er en andreinstansbehandling.

Øst-Finnmark tingrett er førsteinstansdomstol for Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger kommuner. Tinghuset ligger i Vadsø.

Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen) – Prop. 168 L (2016–2017)

“I proposisjonen foreslår departementet endringer i foreldrepengeregelverket. Endringene vil legge til rette for nye IKT-systemer i Arbeids- og velferdsetaten. Endringene vil også gjøre regelverket enklere å forstå for brukerne og mindre komplisert å forvalte for etaten.”

Les prop. 168 L (2016-2017)

Hva er “stuttare utanlandsferder”?

Det følger av barneloven § 41 at en forelder som har del i foreldreansvaret har rett til å ta med barnet på “stuttare” turer til utlandet. altså kortere utenlandsturer. Det er selvfølgelig forutsatt at dette er innenfor denne forelederens tid med barnet etter avtale med den andre forelderen hvis foreldrene ikke bor sammen.

Kortere er ikke definert i loven og det fremstår uklart hva som er grensen mellom et kortere utenlandsopphold og et lengre.

I kommentarutgaven til barneloven er heller ikke spørsmålet løst. Det fremkommer der at i første utgave av boken er 1 mnd regnet som kortere utenlandsferd, mens 3 mnd ble sett på som for lang tid. I en annen lovkommentar er grensen satt til 4 uker. Realiteten er at spørsmålet ikke er løst.

Opprinnelig i lovforarbeidene (Ot.prp nr. 56 (1996-97) vises det til på side 51 “turer til utlandet” og “ferie til utlandet.” Slik jeg ser det er dette en regel som er ment å tillate alt fra sydenturer til besøk av slektninger i andre land. Det vil som regel begrense seg selv med at skoler og noen ganger barnehage setter krav til oppmøte, samt at den andre forelder har en interesse av at det ikke går for lang tid uten tid med barnet. Jeg tolker dette som en typisk “ferie”-bestemmelse og at det under samvær (juleferie, påskeferie, sommerferie osv) ikke er noen lovmessig hindring for at ferien legges til utlandet. Det vil være naturlig at man legger begrensninger til innenfor den andres avtalte tid med barnet. Dersom den andre ikke har noe samvær i det hele tatt, men del i foreldreansvaret er det kunstig at denne skal ha for stor innflytelse på lengden og da vil det offentliges krav til oppmøte i forskjellige sammenhenger (skole, barnehage, helsekontroll, tannlege mv) sette en del skranker. Møtes det ikke til disse er som regel resultatet bekymringmelding til barneverntjenesten. Noe utover skolerutens sommerferie vil jeg tenke ikke er en kort utenlandstur.

 

 


Barneloven § 41. Utanlandsferd for barnet

Den som har sams foreldreansvar, kan ta med eller sende barnet på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd for barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu fast saman med, eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande. Eit førebels utreiseforbod kan ikkje påklagast.

Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise ut av landet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykkje til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.

Barn som er fylt 12 år, må samtykkje i ei avgjerd om å dra på utanlandsferd utan ein forelder med foreldreansvar.

Klienter over hele landet – Hvordan fungerer det?

Advokat Christian Wulff Hansen og de andre advokatene i Advokatfirmaet Wulff har barnesaker over hele landet. Det vil i hovedsak si saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar, samt saker etter barneloven om omsorgsovertakelse, samvær og tilbakeføring.

En del klienter ønsker informasjon om hvordan vi gjennomfører klientkontakt når vi holder til i Mosjøen, mens klienten kan holde til i Oslo, Trondheim, Alta, Bergen osv.

I realiteten har det blitt slik at mye av klientkontakten også med lokale klienter i geografisk nærhet foregår på telefon og på epost. Ettersom vi har en del reisesaker er det også ofte mulig å møte oss i forbindelse med at vi reiser i en annen sak. De fleste klienter synes å være godt fornøyd med god tilgjengelighet på telefon og på epost. Skulle det derimot være ønskelig med ansikt til ansikt møter så vil Skype eller lignende også være tilgjengelig og mulig å benytte. Dagens teknologiske tilbud er slik at vi opplever fullgod kontakt med våre klienter uansett hvor de måtte holde til i Norge. Nr det kommer til selve rettsmøtene reiser vi nesten alltid slik at vi kommer til byen der rettssaken skal foregå dagen før saken skal behandles og ønsker da alltid å gjennomføre et møte.

 


Barnerettstelefonen – 820 90 009 er en tjeneste fra advokat Christian Wulff Hansen. Advokat Wulff Hansen har lang erfaring med barnerettssaker i domstoler over hele landet og har gitt råd og ført saker for foreldre siden januar 2004.

Hvis det er opptatt eller advokaten er opptatt i retten eller andre gjøremål prøver du bare igjen. Du kan ikke forvente svar på natten eller i de vanligste høytidfeiringene, men du kan ringe og det kan være at du får svar.

BARNAS STEMME STILNER I STORMEN En bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd

BARNAS STEMME STILNER I STORMEN – En bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd er en rapport utgitt av Barneombudet i 2012.

Fra rapportens innledning heter det:

Rapporten fokuserer på prosessen, altså hvilket
system vi har for å møte de familiene som går
igjennom et samlivsbrudd, og hvordan man
håndterer disse sakene på ulike arenaer som
i familievernet, i domstolen og i barnevernet.
Rapporten har også et kapittel hvor barna selv
beskriver hvilke konsekvenser samlivsbruddet
mellom foreldrene har hatt for dem.

Rapporten kan du lese her: Barnas stemme stilner i stormen

Siden rapporten ble skrevet har det skjedd flere lovendringer i barneloven som fokuserer på å løfte frem barnets stemme.