Tilbakebetaling av barnebidrag når det viser seg at du ikke er far likevel

 

christianwulffhansen.no

En ikke upraktisk problemstilling er hva du som far har krav på dersom det viser seg etter noen år med barnebidrag at du ikke er far til barnet du har betalt bidrag for. Det korte svaret er at du kan kreve pengene tilbake fra folketrygden (ikke fra barnet eller barnets biologiske foreldre.)

Barneloven § 80 gir en anledning for den som tidligere har betalt barnebidrag til et barn, men senere blir frikjent for farskapet, å kreve tilbakebetaling av det tidligere betalte beløpet fra folketrygden. Forutsetningen er at det foreligger en endelig avgjørelse om at vedkommende ikke er far.

Hvis en mann som har fått pålagt fostringsplikt, men ikke farskap, krever pengene tilbake etter at en DNA-analyse viser at han ikke kan være far til barnet, gjelder samme vilkår.

Det er viktig å merke seg at den som blir fritekent for farskapet, ikke kan kreve tilbakebetalingen fra barnet selv, fra mor eller fra den biologiske faren til barnet. Det er kun folketrygden som kan kreves for tilbakebetaling.

Videre er det viktig å være klar over at selv om det foreligger DNA-analyser som viser at mannen ikke kan være barnets far, er dette ikke tilstrekkelig for å kreve tilbakebetaling. Det må foreligge en endelig avgjørelse om farskapet, og denne avgjørelsen må være rettskraftig.

Det har vært diskusjoner om hvorvidt barneloven § 80 også gjelder når barnet senere blir adoptert bort, og den tidligere bidragspliktige ikke lenger er juridisk far til barnet. Barne- og familiedepartementet har imidlertid uttalt at det ikke er tilstrekkelig med en adoptering for å anses som «fritekning» fra farskapet. Det må foreligge en rettskraftig dom som fritar vedkommende for farskapet.

Det er NAV Forvaltning som avgjør kravet om tilbakebetaling, men kravet må først settes fram overfor NAV-kontoret. Hvis en av partene er bosatt i utlandet, skal kravet avgjøres av NAV Klageinstans Øst. Tilbakesøkingskravet kan også tas opp i forbindelse med domstolens eller forvaltningens behandling av farskapssaker.

Det er viktig å være oppmerksom på vilkårene og prosedyrene for tilbakesøking av fostringstilskotet i henhold til barneloven § 80 hvis man ønsker å kreve tilbakebetaling. Det er også verdt å merke seg at det ikke er adgang til å kreve tilbakebetaling hvis man ikke oppfyller vilkårene som er fastsatt i loven.


Barneloven § 80. Tilbakesøking av fostringstilskotet når farskapen vert endra

Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering skal likevel først gjerast etter at det er teke omsyn til frådraga den frikjende faren tidlegare har fått i skattefastsetjinga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare frådraget i skattefastsetjinga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå eller erklære farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.

Ein mann som er pålagd fostringsplikt, men ikkje farskap, kan krevje pengane betalte attende frå folketrygda dersom ein DNA-analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet. Første stykket gjeld tilsvarande så langt det passar.

Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje pengane attende frå barnet sjølv, frå mora eller frå den verkelege faren til barnet.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om tilbakesøking av fostringstilskot etter lova her.


De viktigste punktene oppsummert:

  1. Barneloven § 80 gir rett til tilbakesøking av fostringstilskuddet når farskapet endres eller fraskrives.
  2. Kravet om tilbakesøking gjelder kun når det foreligger en endelig avgjørelse om at vedkommende ikke er far.
  3. DNA-analyser som viser at mannen ikke kan være barnets far, er ikke tilstrekkelig for å kreve tilbakesøking.
  4. Tilbakesøkingskravet må settes fram overfor NAV-kontoret, og NAV Forvaltning avgjør kravet.
  5. Kravet kan også tas opp i forbindelse med domstolens eller forvaltningens behandling av farskapssaker.

Barns rett til å være med på avgjørelser

Barns rett til å være med å påvirke avgjørelser som omhandler dem selv er nå forankret flere steder.

Barneloven bygger i stor grad på FNs barnekonvensjon, men ordlyden avviker noe.

Det kan være verdt å merke seg at det ikke er slik at barn bare skal høres dersom det er en sak. Dersom partene er for retten eller på familievernkontoret. Bestemmelsene påkrever også at foreldrene når de sitter rundt kjøkkenbordet og skal ta viktige avgjørelser, som f.eks flytting, tar barnets mening med i sin avveining.

 

Barneloven § 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kvabarnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnetskal bu fast og samvær.​3 Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Grunnloven § 104

Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.

Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.

FNs barnekonvensjon artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg
egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter
behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i
enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,
enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på
en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal
rett.