Folkeregistrert adresse

folkeregistrert adresse

Mange foreldre er opptatt av at barnet skal ha sin adresse registrert hos dem i folkeregistret selv om foreldrene har avtalt delt fast bosted. Hovedgrunnen til dette er at uansett avtale om bostedsløsning så vil barne tilhøre den skolekretsen hvor barnet har sin folkeregistrert adresse. Adressen vil også ha betydning for hvem av foreldrene som mottar posten til barnet.

Noen ganger er det konflikter som går på at den som har adressen ikke følger opp innkallinger til helsekontroll, tannlege osv. Det kan være bakgrunn for adressekonflikt.

Det at en forelder har adressen til barnet i folkeregistret på sin adresse gjør det også lettere å ta seg til rette i strid med barnelovens varslingsregler når bostedsforelderen flytter. Det er lettere å ta seg til rette når man kan skifte fastlege og andre avgjørende tjenester.

Har du en konflikt knyttet til adresse? kontakt oss for bistand ved bruk av vårt gratis kontaktskjema: KONTAKTSKJEMA

I noen tingretter er påstander nok

ulikheter mellom tingrettene

Noe av det spesielle med den type praksis som jeg har hatt og fortsatt har er at jeg har opplevd hvordan de forskjellige tingrettene håndterer saker etter barneloven. Noen domstoler peker seg ut som svært svært forsiktige, mens andre skiller seg ut som mer nøytral i utgangspunktet. Hva mener jeg så med det? Jo, enkelte tingretter, spesielt en, har en tendens til å legge til grunn at det er grunn til å være bekymret for vold, overgrep, rus eller annet så lenge det er en påstand om det fra en av foreldrene (som regel mor.) Det synes ikke å være av betydning at det ikke er noen andre vitner eller dokumentbevis som støtter opp under påstandene. Det synes ikke engang å være av særlig betydning at partenes adferd så langt heller ikke underbygger at det har vært slike bekymringer frem til det ble en sak for retten.

Det er spesielt at man som utgangspunkt ikke behandles nøytralt og med en spørrende skepsis. Drar man noen mil unna til en annen ikke-navngitt domstol har jeg opplevd flere ganger at bekymringene bare blir avfeid på tross av betydelig sterkere bevis i saken. Nesten forhåndsvurdert til å være uten betydning for saken og et press i utgangspunktet på partene til bare å inngå et forlik om et vanlig samvær (bl § 43.) Det synes som om samrøret mellom ofte brukte dommere med sine ofte valgte sakkyndige gjør seg kjent for en viss holdning som ikke er i tråd med hvordan de fleste domstoler behandler slike saker.

Jeg nevner med vilje ikke hvilken domstol, dommer eller sakkyndig det er snakk om, men det er et tydelig hjertesukk fra min side at det begynner å bli forutsigbart at tingrettene behandler sakene så forskjellige materielt sett og hvilke domstoler som har hvilke meninger.

BBC-dokumentar om Norsk barnevern

BBC sendte i august 2018 dokumentaren “Norway’s silent scandal” om det norske barnevernet. Det er populært i Norge å ha en mening om barnevernet og mange er kritiske. Det er viktig at debatten om hva barnevernet skal være, hvordan de skal jobbe og hvordan de best ivaretar de mange interessene til familiene i Norge belyses på en god og balansert måte. Da må både rosende og kritiske røster høres. Barnevernet vil alltid være under lupen i samfunnet da innvirkningen av deres vurderinger og handlinger er særlig stor. Vi vet på bakgrunn av flere saker om “tapt barndom” og store protester med internasjonale forgreininger at det ikke er en felles enighet om hva barnevernet skal være.

Her er BBC sitt bidrag