I dag, 23. oktober 2019 er advokat Wulff Hansen i Follo tingrett i sak etter barneloven.
Måned: oktober 2019
Hvem har rett til barnetrygd?
Lov om barnetrygd (barnetrygdloven) §2 lister opp hvem som har krav på barnetrygd.
Barnetrygdloven § 2. Hvem som har rett til barnetrygd
Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.
Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.
Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt at barnet skal bo fast hos begge eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, jf. barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette.
Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet ikke har inngått ekteskap eller registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge.
Hva er formålet med en samtaleprosess i Fylkesnemna?
I retningslinjer for samtaleprosess i fylkesnemndene er samtaleprosessens formål beskrevet slik:
Igangsetting av en samtaleprosess kan ha til formål å:
- bringe partene sammen for kartlegging av faktiske forhold og/eller konflikttemaer
- bedre partenes kommunikasjon og øke deres forståelse
- legge til rette for enighet om en midlertidig ordning
- legge til rette for hel eller delvis løsning av saken til barnets beste
Prosessen er med andre ord en modell som ligner på de saksforberedende møtene tingretten har i saker etter barneloven (hjemlet i barneloven § 61, første ledd nr. 1)
Min erfaring med samtaleprosess (Fylkesnemnda i Trøndelag) er at dette er en prosess som også føles mer skånsom for den private part og den private parten føler seg ofte mer tatt på alvor i en slik prosess. Tonen er mer forsonende (ofte) og veien tilbake til en situasjon hvor barnet eller barna kan komme hjem igjen (dersom akuttvedtak er fattet eller barna frivillig plassert) oppleves mer overkommelig.
Bufetat og Bufdir
Hva er forskjellen på Bufetat og Bufdir?
En statlig etat er et forvaltningsorgan som har et sentralt hovedkontor med underliggende regionale og/eller lokale kontor. Det finnes flere typer etater hvorav et direktorat er en type etat.
Et direktorat er et statlig forvaltningsorgan som har myndighetsoppgaver og som har hele landet som virkefelt. Alle tilsynsorganer regnes som direktorater. Som navnet tilsier, er direktorater underlagt en direktør.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) hjelper barnevernstjenesten i kommunen med plassering av barn utenfor hjemmet. Bufetat rekruterer fosterhjem og passer på at disse får nøvendig opplæring og veiledning.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er etatstyrer for Bufetat og har oppgaver som fagdirektorat for hele barnevernet. Bufdir har videre oppgaver innen familievern, ekteskapssaker, incestsenter, adopsjon mm.
Hva betyr statsbudsjettet for 2020 for barneretten?
- Salærsatsen fra det offentlige øker fra 1040 til 1060. Det betyr at advokater som jobber med saker etter barneloven hvor det er fri rettshjelp eller saker etter barnevernloven får betalt 20 kroner mer i timen enn i 2019. Dette er fortsatt relativt lavt i forhold til hva advokater vanligvis tar betalt, men forhåpentligvis fortsetter trenden oppover slik at det blir mer attraktivt for gode advokater å ta slike saker.
- Regjeringen setter av 54 millioner kroner for å øke satsingen på opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Dette fordeler seg slik: 19 millionar kroner til å styrke behandling av personar som er dømde for seksuelle overgrep.
12,5 millionar kroner til etablering av eit heilskapleg behandlingstilbod til personar som står i fare for å gjere seg skuldige i seksuelle overgrep mot barn.
7 millionar kroner til å styrke Alternativ til Vold for blant anna å opprette eit tilbod i Finnmark.
6,5 millionar kroner til å sikre bruk av opplæringsverktøyet SNAKKE og nettressursen «Eg veit» i kommunane. Desse tiltaka skal gjere det enklare å oppdage og følge opp barn som er utsette for vald og overgrep.
3 millionar kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre. Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringa av dei tilsette.
5 millionar kroner til forsking på førebygging av seksuelle overgrep mot barn.
1 million kroner til forsking på krisesentertilbodet - Det foreslås videre å sette av 7 millioner kroner for å styrke kompetansen i barnevernet gjennom videreutdanning.
- Det er videre foreslått sette av 11 millioner kroner for å prøve ut nye tiltak for foreldreveiledning og bedre arbeidsprosesser i hjelpetiltaksarbeidet.
- Barnetrygden er foreslått økt med 300 kr. i måneden
- Det foreslås også å sette av 17,4 millioner til samlivskurstilbud for å trygge foreldre og styrke parforholdet.
Jeg har fått en svarfrist fra motpartens advokat
Noen ganger skriver advokater i sine brev om frister for å svare, enten en spesifikk dato eller for eksempel to uker fra mottatt brev. Selv om advokater generelt ikke har myndighet til å sette frister, kan de ha frister for handlinger de enten må varsle for å kunne gjennomføre eller som de kan gjennomføre uansett.
Vanligvis vil advokater bruke frister som et middel for å unngå en rettssak. Hvis motparten ikke går med på et krav eller svarer innen den gitte fristen, kan advokaten (klienten) ta saken til retten. I saker etter barneloven er det ikke krav til varsling etter tvisteloven § 5-2, så et slikt varsel er mer en ytterligere mulighet for å gå med på kravet for å unngå rettssak. Dette skyldes at det allerede er krav til mekling, og partene sannsynligvis kjenner hverandres standpunkter godt gjennom familievernkontoret.
Det er tilrådelig å svare innen fristen hvis den gir rom for nødvendige møter og undersøkelser. Imidlertid kan frister som er urimelige eller ikke er avgjørende for klients rettsposisjon, ignoreres. Hvis en advokat gir beskjed om å svare innen utgangen av kontordagen eller neste dag, og det ikke er nødvendig eller praktisk mulig, kan det overses.
Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker
Samtaleprosess er en forsøksordning som noen fylkesnemnder prøver ut ( Fylkesnemnda i Oslo og Akershus, Fylkesnemnda i Trøndelag, Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane, Fylkesnemnda i Rogaland og Fylkesnemnda i Møre og Romsdal )
Samtaleprosess er en forsøksordning som er hjemlet i barnevernloven § 7-25
Barnevernloven § 7-25. Forsøk med samtaleprosess
Departementet kan gi samtykke til at det i en eller flere nemnder igangsettes forsøk med at nemndsleder tar initiativ til en samtaleprosess hvor det søkes etter grunnlag for enighet mellom partene. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike forsøk.