Samvær & smittevern

samvær og karantene

Det er for tiden en del pågang fra foreldre som er usikre på om samvær skal eller bør gjennomføres grunnet fare for smitte av koronaviruset Covid-19.

Smittevernhensyn i disse krisetider medfører spørsmål som:

  1. Kan jeg stoppe samværet mellom barn og samværsforelder da samværsforelder ikke følger de råd og pålegg som er gitt av offentlige myndigheter? Jeg mener at dersom du har et godt belegg for dine påstander om at den andre ikke følger de råd som er gitt mht å begrense smitte, så er det en tilstrekkelig grunn til å stoppe samværet. Her bør man være på den forsiktige siden. Det kan fortsatt avvikles samtaler og kontakt både på telefon og over video på internett.
  2. Kan jeg kreve at samværsforelder viser frem test for smitte? Som utgangspunkt mener jeg at du ikke kan kreve dette. Dersom samværsforelder er symptomfri og forholder seg til de pålegg som kommer fra offentlige myndigheter vil det være urimelig å kreve fremlagt test.
  3. Er tilbakehold fra samvær brudd på et tvangskraftig rettsforlik eller dom og således grunnlag for tvangsgjennomføring? Dersom der er “umulig” å gjennomføre samværet så vil ikke vilkåret for bruk av tvang være oppfylt. Umulig innebærer bl.a. risiko for barnets helse. Min mening er at dersom gjennomføring av samvær medfører en høy risiko for smitte, vil det ikke være tvangsgrunnlag for samværsforelderen.
  4. Kan jeg holde tilbake barna fra samvær fordi selve reisen mellom hjemmene medfører smitterisiko? Ja, dersom reise til samvær innebærer en type transport hvor risikoen for smitte er høy eller reise som vil gi karantene, mener jeg at man kan avstå fra å sende barna til samvær.

Barnas beste er et styrende prinsipp i alle saker og prosesser som omhandler barn. Prinsippet er gjeldende og styrende også for hvilken smitterisiko man skal utsette barna for i forbindelse med avvikling av samvær.

 

Fri rettshjelp uten å gå til sak

fritt rettsråd

Kan jeg få fri rettshjelp uten å gå til rettssak?

Ja, fri rettshjelp er todelt; 1. Fritt rettsråd og 2. fri sakførsel. Fritt rettsråd gjelder perioden før man evt går til retten med saken. Det er en stykkpris advokaten da får som er på 7 timer og du betaler (hvis du tjener over 100.000 brutt) en egenandel på 1060 (pr. 17.03.2020)

Et vilkår er at du fyller ut egenerklæringsskjemaet advokaten sender deg og at du sender dokumentasjon på inntekt. Videre må du ha meklingsattest.

Når sakkyndige ikke vet hva han skal gjøre

Når sakkyndige ikke vet hva han skal gjøre

Flere steder i landet er retten litt i mangel av sakkyndige som har tid til å påta seg oppdrag. Det fører til at man leter litt utenfor distriktet og da blir det noen ganger slik at det velges en sakkyndig som retten og advokatene ikke har erfaring med fra tidligere. Man kan selvfølgelig spørre seg hva det er som gjør at disse har kapasitet, men det er et annet tema.

Det avholdes både planmøter (antar sakkyndige får kjennskap til innholdet) og det lages mandater til sakkyndige med oppnevningsbrev. Videre er det vanlig at dommer og sakkyndig snakker sammen før det saksforberedende møtet starter.

Så hva er problemet? Jo, jeg har opplevd sakkyndige som ikke helt vet hvordan han skal håndtere situasjonen i et saksforberedende møte. Kanskje skyldes det at vedkommende har vært i andre domstoler hvor saken avvikles på en annen måte. Det er spesielt i forhold til særmøter jeg har opplevd sakkyndige som ikke vet hva de skal gjøre. Som når jeg og min klient snakker med sakkyndige og etter samtalen så får vi vite at sakkyndige har hatt en samtale med den andre parten. Det skal ikke være mulig å ha samtale med en part etter den andre part og ikke ta med noe videre fra den andre samtalen. Ingenting om standpunkt eller begrunnelse og så på slutten si at kanskje vi skal møtes alle nå. Hvorpå jeg må si, skal du ikke snakke med de andre? og sakkyndige sier at det har han jo gjort. Men skal du ikke bringe våre synspunkter til dem? tja, jo, det kan jeg jo gjøre.

Utviklingen de siste 200 årene

De siste 200 årene har vært en tid med store endringer i samfunnet vårt. En av de mest markante endringene har vært synet på morsrollen og farsrollen og hvordan dette har blitt reflektert i lovverket. I denne artikkelen skal vi se på noen av disse endringene.

Fram til midten av 1800-tallet hadde faren full kontroll over familien og alle dens eiendeler. Mor hadde liten eller ingen rett til å bestemme, og hun var avhengig av faren for å ta viktige beslutninger. Lovene på denne tiden ga far en unik status som familieoverhode og formynder for både kone og barn.

I løpet av de neste hundre årene begynte imidlertid synet på morsrollen og farsrollen å endre seg. Kvinner ble mer utdannet og begynte å ta mer aktivt del i samfunnslivet. Dette førte til at kvinners rettigheter gradvis ble anerkjent og beskyttet av loven.

I 1915 ble første barnelov vedtatt, og dette markerte en viktig endring i synet på morsrollen og farsrollen. Loven ga mødre en sentral rolle i oppdragelsen av barna, og den ga også mødrene rett til å be om hjelp fra samfunnet hvis de hadde problemer med å oppdra barna sine. Far fikk også en viktig rolle i oppdragelsen av barna, men han ble ikke likestilt med mor før langt senere.

På 1960-tallet begynte flere land å anerkjenne betydningen av likestilling mellom kjønnene, og dette førte til at lovene ble endret ytterligere. Morsrollen og farsrollen ble sett på som like viktige, og far ble tildelt større ansvar for oppdragelsen av barna. Dette førte til at fedrekvoten ble innført i flere land, som gir far rett til permisjon ved fødselen av barnet.

I dag anerkjenner loven at både mor og far har like viktige roller i oppdragelsen av barna. Loven gir også foreldre rettigheter og plikter til å ta viktige beslutninger om barnets utdanning, helse og omsorg. Det er fortsatt utfordringer når det gjelder likestilling mellom kjønnene, men det er klart at synet på morsrollen og farsrollen har utviklet seg og blitt mer likestilt gjennom de siste 200 årene.

I konklusjonen kan vi se at synet på morsrollen og farsrollen har endret seg dramatisk gjennom de siste 200 årene. Tidligere hadde far full kontroll over familien, mens mor hadde liten eller ingen rettigheter. Gradvis har kvinners rettigheter blitt anerkjent, og både mor og far har nå like viktige roller i oppdragelsen av barna.

To damer, to menn eller en av hver

Sammensetning domstol barnerett sak

Jeg har det siste året fått øynene opp for at sammensetningen av dommer og sakkyndig i retten gir noen virkninger jeg ikke tidligere har tenkt er relevant. Jeg har i ganske sammenlignbare saker sett at måten problematikken møtes på synes å være annerledes i saker hvor både dommer og sakkyndig er kvinnelig kontra saker hvor både dommer og sakkyndig er mannlig. Måten jeg har sett oppgaver bli løst på har ikke vært like fremtredende forskjellig i saker hvor dommer og sakkyndige er henholdsvis en dame og en mann.

Dette er ikke noe forskningsprosess og belegget er ikke veldig stort. Det er likevel slik at noen nyanser synes å være der. I det rene damepanelet har jeg opplevd noe mer grundighet knyttet til spørsmål om omsorgsevne, hvordan et barn i forskjellige aldre skal/bør håndteres, mens i det rene herrepanelet har det vært en tendens til å fokusere mer på de overordnede linjer, systemet og i for stor grad ikke ta med seg det som har skjedd og bare se fremover.

Jeg skal ikke her si noe om hva som er det mest fornuftige, men det blir interessant fremover å se om disse erfaringene forsterkes eller om det blir motbevist. Kanskje burde man i retten ha en klarere tanke om kjønnsfordeling i slike saker når det avvikles saksforberedende møter. Selv om det bare er dommeren som bestemmer så er sakkyndiges faglige innflytelse så stor at det nesten kan likestilles i denne delen av prosessen. Både familievern og noen ganger barnevernvern har vært oppmerksom på dette i sine prosesser og har noen steder praksis med å stille med begge skjønn forutsatt at det er ressurser til det.