Påskeferiesamvær

samvær i påskeferien

Nå er påsken rett rundt hjørnet og de fleste påskesamvær begynner i morgen, eller fredag før palmesøndag som det ofte står i avtaler.

Lovens definisjon på “vanlig” er at samvær er hver annen påske, mens jeg nok er mest vant med at vanlig er at foreldre deler påsken i to, fra fredag etter barnehage/skole til onsdag før skjærtorsdag (eller “onsdag i stille uke”) gjerne kl 15, og fra onsdag før skjærtorsdag kl 15 og til skolestart/barnehagestart. Da at man alternerer hvem som har først og sist.

Det er nok vanligst å dele påsken for foreldre som bor nært og som ikke har tradisjon om lengre reiser i påsken. Foreldre som bor på forskjellige steder i landet har nok oftere hver annen påske slik at det blir mer ro for barna og mindre reising.

Noen har sterke tradisjoner i påsken (påske på hytta), mens andre er hjemme og tenker det er fint at barna får være med den andre på hytta.

 

Megle, megle og mer megling – utenfor retten – mindre i retten

meling kof og saksforberedende møter

NOU 2020:14 med forslag til ny barnelov inneholder en utvidelse av meklingsplikten før foreldre kan gå til sak.

“Foreldre med sams barn under 16 år må møte til mekling i seks timar før dei kan reise sak om spørsmål som er nemnde i andre leddet. Dei har likevel ikkje plikt til å mekle dersom tvingande grunnar gjer seg gjeldande.”

SAmtidig synes det som om hele KoF-prosjektet som har vart fra og med 2004 ønskes skrotet da det i § 11-11 er foreslått:

 

“Når saka er ført inn for retten, er hovudregelen at saka skal avgjerast i hovudforhandling utan førebuande møte.

Der det verkar tenleg, kan retten vise partane tilbake til mekling i familievernet, eller vise partane til rettsmekling, jf. tvisteloven § 8-3.”

og

“Dersom det er særlege grunnar til det, kan retten kalle inn partane til førebuande møte. ”

Det synes ønskelig fra utvalget å gå tilbake til en rettstilstand mer lik den vi hadde før 2004 og i det må det ligge en antakelse om at det ikke har vært vellykket med å ha få meklingstimer utenfor retten og i stedet møte mye fokus på mekling i retten. Forskjellen er enorm da kompetansen på familievernkontorene etter min erfaring har større variasjon enn kompetansen i domstolen (selv om det der også er variasjon) men ikke minst da muligheten for spesialiserte rådgivere, som advokat og sakkyndig psykolog, nok faller bort i stor grad. Resultatet med en slik tilbake-til -start tanke vil nok føre til mer advokatbrev, mindre reelle meklinger da parter føler seg utrygg på meglingsarenaen (han er mye flinkere til å prate for seg / savn etter advokat) og høyere konfliktnivå i retten med klart flere anker til lagmannsretten for å få en mer grundig prosess totalt sett.

Det er nok noen saker som vil tjene på raskere å komme til en hovedforhandling. Så på mange måter så er det ikke bare vas det som er foreslått, men det ville nok rettssikkerhetsmessig vært bedre for barna om man gjorde en mindre justering i dagens lovgivning. For advokater som ofte har reisevei, slik som meg, vil et slikt forslag selvfølgelig føre til mindre reiseaktivitet og samtidig da lettere å påta seg oppdrag når en vet at man ikke skal på 3 saksforberedende møter flere timer unna. Sett i lys av den teknologiske utviklingen burde alle forberedende møter, også de med parter og meklingselement, for fremtiden legges til digital gjennomføring. Det gir nye muligheter mht opptak og sikring av material og teknologien er i dag god nok. Det vil klart demokratisere advokatbransjen hvor advokatens adresse ikke fikk særlig betydning. Det kunne nok også avhjulpet noe de advokater som berøres av nedlegging av lokale domstoler.

 


Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen kan du ta kontakt her:
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]