Barns beste og stortingets rolle: Er delt fast bosted svaret?

barnas beste, delt fast bosted, barneloven, foreldres skilsmisse, tilknytningstrygghet, barns psykiske helse, samvær med begge foreldre, emosjonell utrygghet, relasjonskvalitet, foreldrekonflikter, Stortinget, forskning, rettsnorm, barnas beste etter skilsmisse, barns sosiale helse, likeverdig foreldreskap, delt omsorg, barnets rettigheter, samværstid, familiekonflikter, barnefordeling, barnelovendringer, barns trivsel, barnets perspektiv, foreldresamarbeid, foreldrenes rolle, barnets velvære, foreldreansvar, barnets omsorg, barneoppdragelse, barnets behov

Vi står overfor en betydningsfull diskusjon i 2022, hvor Stortinget vurderer endringer i Barneloven. Spesielt en paragraf, paragraf 36, har fanget oppmerksomheten. Denne paragrafen har lenge vært kjent for å vanskeliggjøre delt fast bosted for barn etter foreldrenes skilsmisse. Spørsmålet er om delt fast bosted bør bli en rettsnorm og hva det kan bety for barnas beste.

Forskningen og årsakssammenhenger

Folkehelseinstituttet (FHI) og flertallet i Barnelovutvalget har hevdet at forskningen ikke gir en entydig pekepinn på sammenhengen mellom samværstid med begge foreldre og barns emosjonelle og sosiale helse. De hevder at årsakssammenhenger ikke er klart dokumentert, men er det riktig?

En av forskerne som har brukt betydelig tid på å utforske denne sammenhengen er utviklingspsykologen William Fabricius ved Arizona State University. Han og hans team har studert foreldre, barn og ungdom i over ti år og har kommet frem til interessante funn.

Tilknytningstrygghet og psykisk helse

Fabricius og hans team har målt tilknytningstrygghet blant barn og ungdom. Dette har de gjort ved å se på hvor viktige barna følte seg for hver av foreldrene. Tilknytningstrygghet er knyttet til rapportert psykisk helse, og denne sammenhengen er dokumentert i både tverrsnitts- og kohortstudier.

Dette indikerer at tilknytningstrygghet er knyttet til barnas psykiske helse, og at samvær med begge foreldre spiller en rolle.

Relasjonskvalitet og samværstid

Fabricius og hans team har også undersøkt relasjonen mellom barn og hver av foreldrene. De har funnet at jo flere overnattinger barna har hos faren, desto bedre blir relasjonskvaliteten med ham. Dette er interessant fordi relasjonen til moren tradisjonelt har vært sterkere, men ved likeverdig samvær blir relasjonskvaliteten med begge foreldre like god.

Utrygghet og konflikter

I tillegg har Fabricius vist at emosjonell utrygghet knyttet til foreldrekonflikter øker når samværstiden med far er rundt 30 prosent. Imidlertid faller denne utryggheten til gjennomsnittsnivå når samværstiden øker til 50 prosent delt bosted. Dette antyder at delt bosted faktisk kan redusere barns emosjonelle utrygghet.

En mulig vei fremover

Forskningen begynner å indikere at det kan være en sammenheng mellom delt fast bosted og barns psykiske og sosiale helse. Dette er en viktig faktor for Stortinget å vurdere når de endrer Barneloven.

Kanskje er tiden inne for å innføre delt fast bosted som en rettsnorm, noe som allerede er praksis i enkelte delstater i USA og Belgia. Dette kan potensielt bidra til barnas beste ved å sikre dem tid med begge foreldre og redusere konfliktnivået mellom foreldrene.

Kilde: Stortinget kan ivareta «barnas beste» (dagensmedisin.no)

Barneretten i Vikingtiden

Vikingtiden, som strakte seg fra omtrent år 800 til år 1066, var en tid med store endringer og omveltninger i skandinavisk historie. Mange av vikingenes tradisjoner og verdier er fortsatt relevante i dagens samfunn, men hvordan så de på barns stilling og rettigheter, og hvordan håndterte de bosted og samvær med barn etter samlivsbrudd?

Barns stilling og rettigheter i vikingtiden

I vikingtiden var familien og storfamilien svært viktige, og barn ble sett på som en viktig ressurs og en viktig del av familien. Barn ble betraktet som små voksne, og de hadde en viktig rolle i samfunnet fra de var svært unge. Barn hadde en viss grad av frihet og kunne delta i mange av de samme aktivitetene som voksne, slik som jakt og fiske.

I vikingtiden var det også vanlig med fosterbarn, som ble tatt inn i en annen familie for å bli oppdratt og lære ulike ferdigheter. Dette var en måte å styrke båndene mellom familiene på og sikre at kunnskap og ferdigheter ble videreført.

Bosted og samvær med barn etter samlivsbrudd

I vikingtiden var ekteskapet en viktig institusjon, men det var også vanlig med løsere forhold og samliv utenfor ekteskap. Hvis et samlivsbrudd oppstod, var det vanlig at barna ble tatt med til den parten som kunne gi dem best omsorg og beskyttelse. Dette kunne være den biologiske moren eller faren, eller det kunne være et annet familiemedlem som var villig til å ta seg av barna.

I noen tilfeller kunne det også være aktuelt med en form for samværsavtale mellom foreldrene, der barna vekslet mellom å bo hos mor og far. Det var imidlertid ikke vanlig med faste regler eller juridiske avtaler, og det var opp til foreldrene og familiene å finne en løsning som fungerte best for alle parter.

Kan du hjelpe meg?

Kan du hjelpe meg

Ettersom foreldre i konflikt kan ta kontakt gratis på denne nettsiden for litt lett rådgivning/veiledning så blir jeg ganske ofte spurt om jeg kan hjelpe til også mer enn den veiledningen som gis gratis.

Det jeg tenkte med dette innlegget er å si litt om hva som avgjør hvorvidt jeg vil si ja til å bistå eller ikke. Grunninnstillingen er at jeg alltid vil si ja til å bistå en forelder som trenger hjelp. Likevel er det ofte det praktiske som blir avgjørende. Hvis jeg har mange rettssaker berammet, mer eller mindre ukentlig, de kommende månedene, så vil jeg være varsom med å påta meg en sak som allerede har kommet et stykke på vei. Er det snakk om en konflikt som knapt har vært innom familievernkontoret så vil det være lettere å si ja, da disse sakene tar noen måneder før de kommer opp for retten, hvis de gjør det. Da har jeg en god del kontroll på tiden saken tar. Det vanskeligste er å påta seg saker der hovedforhandling allerede er berammet i nær fremtid. Dette kan gå, men som oftest ikke. En annen svakhet med slike saker er å ikke ha kontroll på hvilken informasjon som er gitt retten og hvordan den er presentert. Det er utfordrende å overta en sak på oppløpssiden.

Det er aldri noe med selve saken som gjør at jeg sier nei. Jeg representerer alle typer mennesker i alle sosiale lag og med alle slags utfordringer i livet. En vesentlig del av at det ofte blir konflikter er nettopp at en eller begge foreldre har noen vansker i livet som påvirker omsorgssituasjonen.