En tidligere klient skrev en anmeldelse om Familierett/Foreldrekonflikt

advokatanmeldelser


Jeg takker klienten for hyggelig tilbakemelding og fine ord.

Helgeland tingrett – Rettssted Sandnessjøen – Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

helgelandtingrettsandnessjøen

 

I dag, 27. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett (rettssted Sandnessjøen) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

 

 

Søndre Østfold tingrett – Rettssted Sarpsborg– Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

søndre østfold tingrett

I dag, 20. juni og 21. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Søndre Østfold tingrett (rettssted Sarpsborg) i sak etter barneloven. Saken går over 2 dager og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

En tidligere klient skrev en anmeldelse om Familierett

norges beste advokat

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

Vil du lese de andre anmeldelsene kan du gå til: Advokat Christian Wulff Hansen ✅ | Advokatguiden

Ønsker du bistand i din sak etter barneloven kan du bl.a. ringe på 751 75 800

 

Helgeland tingrett – Rettssted Brønnøysund – Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

Brønnøy tingrett

 

I dag, 15. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett (rettssted Brønnøysund) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Follo og Nordre Østfold tingrett – sak etter barneloven

tingretten i Ski

 

I dag, 15. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Follo og Nordre Østfold tingrett (rettssted Ski) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

 

Salten og Lofoten tingrett – sak etter barneloven

domstolen i bodø kof

 

I dag, 14. juni 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Salten og Lofoten tingrett (rettssted Bodø) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Personer og organisasjoner som har kjempet for barns rettigheter gjennom historien

I Norge har det vært mange personer og organisasjoner som har kjempet for barns rettigheter gjennom historien. I dette blogginnlegget skal vi se på noen av de viktigste forkjemperne for barns rettigheter i norsk historie.

  1. Camilla Collett (1813-1895) Camilla Collett var en forfatter og kvinnesaksforkjemper som kjempet for likestilling mellom kjønnene og bedre vilkår for barn i Norge. Hun var en av grunnleggerne av Norges Kvinnesaksforening og arbeidet for at jenter skulle få tilgang til utdanning og kunne delta i samfunnslivet på lik linje med gutter.
  2. Arne Næss (1912-2009) Arne Næss var en filosof og miljøforkjemper som også var opptatt av barns rettigheter. Han var en av grunnleggerne av Natur og Ungdom og arbeidet for å skape en mer bærekraftig verden for fremtidige generasjoner, inkludert barn.
  3. Ingrid Bjerkås (1911-2001) Ingrid Bjerkås var en av de første kvinnene som ble ordinert som prest i Den norske kirke, og hun var også en av grunnleggerne av organisasjonen Kirkens SOS. Hun arbeidet for å bedre forholdene for barn som vokste opp i vanskelige hjem og for å øke bevisstheten rundt vold mot barn.
  4. Gro Harlem Brundtland (f. 1939) Gro Harlem Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister og en stor forkjemper for barns rettigheter. Som statsminister introduserte hun flere viktige tiltak for å beskytte barn, inkludert en lov om barnevern og etableringen av Barneombudet.
  5. Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) Bjørnstjerne Bjørnson var en forfatter og politisk aktivist som var opptatt av barns rettigheter. Han skrev flere bøker og skuespill som satte fokus på barnefattigdom og barns rettigheter til utdanning og omsorg.
  6. Redd Barna Redd Barna er en organisasjon som har vært en av de viktigste forkjemperne for barns rettigheter i Norge siden 1946. Organisasjonen arbeider for å beskytte barn i krig og konflikt, mot utnyttelse og overgrep, og for å sikre barns rett til utdanning og helse.

Disse personene og organisasjonene er bare noen få eksempler på de mange som har kjempet for barns rettigheter i norsk historie. Deres arbeid har ført til viktige endringer i norsk samfunnsliv og har bidratt til å sikre bedre forhold for barn og unge i Norge.

Når den ene vet at den andre ikke fyller vilkårene for fri rettshjelp

fri rettshjelp lureri

Dessverre er det slik i enkelte saker at den ene parten vet at dersom saken bare bli omfattende og dyr nok så vil den andre ikke kunne forfølge saken videre. Jeg har opplevd foreldre som har en god sak legge saken bort fordi den ble for kostbar med den konsekvens at de ikke har samvær med sitt barn. Ideelt burde det nok vært slik at dersom den ene parten kvalifiserer for fri rettshjelp, så er det tilstrekkelig til at begge får det. Ikke minst ettersom man nesten alltid bare kan glemme å få medhold i et saksomkostningskrav for tingretten i saker etter barneloven.

Nå er det ikke slik, og det er ingenting som tyder på at det er noe som vil bli vurdert. Et annet problem, som er ganske utbredt, er at en av partene får fri rettshjelp av tingretten på tross av at de økonomiske vilkårene for dette ikke er oppfylt. Det er som regel ikke inntekt eller formue som er problemet, for der kreves det god dokumentasjon, men om man faktisk er i et økonomisk fellesskap med noen eller ikke. Den typiske situasjonen er at den som søker fri rettshjelp oppgir å bo alene og legitimerer dette med at kjæresten ikke har endret adresse, mens kjæresten i realiteten bor sammen med parten, deler matinnkjøp, regninger mm. Da er det et økonomisk fellesskap og skal vurderes etter de grenser som da gjelder. Her er det ikke noe dokumentasjonskrav. Verken folkeregister, postadresse eller annet kreves fremlagt. Selv ikke når den selvbetalende motpart sannsynliggjør med opplysninger at det er et samboerforhold, så følger aldri retten det opp. Det blir ikke drøftet eller diskutert.

Kanskje er det greit at retten ikke krever så mye innledningsvis, men når en av partene tar opp temaet så burde dette aktivere rettens plikt til å undersøke om det er riktig å gi rettshjelp.

Kan det straffe seg å være samarbeidsvillig?

barnerett, sakkyndig rapport, foreldrekonflikt

Ofte i saksforberedende møter, gjerne det første meklingsmøtet som er i en sak etter barneloven, så kommer alle aktørene med noe begrenset kjennskap til saken. Foreldrene kjenner sakens kjerne og historie, men spesielt dommeren og den sakkyndige har begrenset kunnskap om hva som er problemene i saken. Som vanlig møter man et press på å finne løsninger. Presset varierer fra sak til sak og dommer til dommer (og domstol til domstol), men et visst press er det alltid. Hvis man ikke kan bli endelig enig så kan man vel bli enig om noe midlertidig? Kan man ikke bare gå med på å følge en løsning, f.eks. om delt bosted videre selv om man har en del legitime bekymringer? Noen lar seg ikke rikke, føler seg nesten urimelig, men vet det er riktig å står i stormen. Mange, derimot, velger å gå med på en forsonende løsning som ofte er likedeling av tid eller nær likedeling av tid. Så skal det i den midlertidige perioden (frem til neste rettsmøte som kan være et nytt saksforberedende møte eller hovedforhandling) som regel gjøres en jobb. Denne jobben er det ofte sakkyndige som gjør f.eks i form av en utredning, men kan også være noen lette observasjoner som ikke krever full utredning. Jobben kan også tillegge andre som å innhente dokumenter fra politi, barnevern, psykiatri osv. Når man da kommer til neste rettsmøte har det ofte gått bra. hvorfor skulle det ikke det? alle følger med, sakkyndige har kanskje vært på besøk og kanskje er det andre faktorer som tilsier at man har holdt seg rusfri eller ikke har hatt noen episoder som var vanlig før. Med andre ord, det som har vært den typiske situasjonen er nødvendigvis ikke den typiske situasjonen i en tre måneder lang prøveperiode der man blir evaluert. Så møtes man igjen og alt synes å gå bra. Man skal jo tross alt se på nåsituasjon og ha prognoser om fremtiden. Historien lar vi nesten alltid ligge i disse forhandlingene. Det blir vanskelig for den som er bekymret å stå ved sine bekymringer og presset på å forlike saken endelig blir desto større og man har kanskje en dårlige sak nå enn da man stevnet saken. Da var det mange eksempler på uholdbar adferd, men nå har jo en sakkyndig sett på saken og ikke sett det samme.

Det som ofte skjer når slike forlik inngås er at det kommer endringssaker til retten senere. Man har inngått forlik basert på noen falske premisser, altså at ting under observasjonstiden er lik slik ting er når ingen følger med og over tid. Dette bør både føre til refleksjon rundt sakkyndiges kvaliteter. Ser man forbi begrensningene i sitt eget oppdrag. Klarer man å se at en situasjon ikke kan bedømmes alene basert på egne erfaringer? Jeg ser en tendens til at sakkyndige for tingretten i mindre grad nå enn før baserer seg på komparenter og dokumenter. Det tror jeg fører til betydelig svakere arbeid. Det må nok erkjennes at det i de flestes liv vil være mennesker med bedre innsikt i fungeringen enn det sakkyndige vil klare å avdekke på et par hjemmebesøk. Ta for eksempel et rotete og grisete hjem. Det vil en sakkyndig nesten aldri avdekke, for hvem rydder vel ikke når psykologen skal komme hjem på observasjon. Men hva om det regelmessig er svært grisete hjemme og komparenter ikke slipper til? Hva kunne blitt avdekket av en slik opplysning og betydningen for barnas beste? Det blir som å bare forholde seg til rustester som tas når den som mistenker for å ruse seg ønsker å ta testene. Frivillig testing. Meningsløst. Gir ingen informasjon.

Ofte sitter man da igjen med tanken at bekymringene, den reelle situasjonen, det man faktisk vet av risikomomenter hadde vært lettere å formidle til retten uten en sakkyndig rapport som er planlagt, ofte gjennomført over en kort periode, som ikke klarer å tilfeldig fange problematikken den ene forelderen har opplevd konsekvent over tid.