Måned: oktober 2022

Barneloven fikk i august i år en bestemmelse om at sakkyndiges rapporter skal fremlegges for Barnesakkyndig kommisjon (BSK) før de kan brukes som bevis i retten:

§ 61 c.Barnesakkunnig kommisjon

Barnesakkunnig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utgreiingar frå sakkunnige som er oppnemnde av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utgreiingar frå sakkunnige som ein part har engasjert.

Ein sakkunnig som er oppnemnd av retten etter § 61 første stykket nr. 3 skal sende utgreiinga til kommisjonen med kopi til retten. Er den sakkunnige engasjert av ein part, skal parten sende inn utgreiinga på same måten. Kommisjonen skal sende si vurdering til retten og den sakkunnige.

Retten kan berre leggje til grunn ei sakkunnig utgreiing som har vore vurdert av kommisjonen etter denne paragrafen.

Departementet nemner opp medlemmene i kommisjonen og kan gje forskrift om korleis kommisjonen skal vere organisert, kva oppgåver han skal ha, og korleis han skal handsame sakene.

Ordlyden sier ikke noe om hvorvidt oppnevninger før bestemmelsen trådte i kraft skal fremlegges for kommisjonen dersom hovedforhandlingen er etter ikrafttredelsen. Språklig kan det tenkes at den burde fremlegges, men konklusjonen er den motsatte så langt. Både tilbakemeldingen jeg har fått fra BSK da jeg stilte dem spørsmålet, samt vurderingen til både Oslo tingrett og Trøndelag tingrett, er at oppnevnelser før ikke fører til fremleggelse av rapport dersom hovedforhandling er etter. Problemet vil snart bli borte etter hvert som de fleste påbegynte utredningene er gjennomført.

Jeg har for så vidt opplevd at sakkyndige likevel har sendt rapporten til BSK, selv om det ikke er et krav, og ser da at BSK behandler rapporten.