Bruk av tvang etter barneloven § 65

tvang etter barneloven advokat som hjelper til

Dersom en av foreldrene ikke overholder en tvangskraftig avgjørelse eller avtale, kan det iverksettes tvangsfullbyrdelse etter barneloven § 65, jf tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Tingretten kan fastsette en tvangsbot som gjelder for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Dette kan også gjelde når det gjelder foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast. Det er viktig å merke seg at det ikke skal fastsettes tvangsbot hvis oppfylling av samværsretten eller avgjørelsen om hvor barnet skal bo fast er umulig eller hvis det kan være en risiko for barnets helse og sikkerhet.

Barnets mening skal alltid bli vektlagt når det blir tatt avgjørelser som angår barnet. Barnet skal få mulighet til å si sin mening før det blir tatt en beslutning, og dette skal tas hensyn til etter alder og modenhet. Tvangsfullbyrdelse skal ikke skje mot barnets vilje, med mindre retten finner det nødvendig av hensyn til barnet.

For å legge til rette for gjennomføring av fastsatt samvær kan retten gjøre praktiske endringer i avgjørelsen der det er hensiktsmessig, for eksempel ved å endre tidspunktet for henting og levering.

Det er viktig å huske at skatteetaten ved Statens innkrevingssentral krever inn tvangsboten, og at innkreving kun skal skje når den som har retten ber om det. Boten går til statskassen, og det skal ikke kreves inn for mer enn åtte uker om gangen. Hvis den som har retten til samvær eller foreldreansvar lar det gå lenger tid med innkrevingen, skal det ikke legges til en ny bot før den allerede forfalte boten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Oppsummert er det flere viktige ting å huske på når det gjelder tvangsfullbyrdelse av avgjørelser om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett. Her er fem punkter som kan være greit å avklare i en sak om §65:

  1. Hva er grunnlaget for tvangsfullbyrdelse?
  2. Hvordan kan tvangsfullbyrdelse gjennomføres?
  3. Kan tvangsbot fastsettes og i så fall når?
  4. Hvordan tas hensyn til barnets mening?
  5. Hvordan fungerer innkrevingen av tvangsboten?

Hvordan iverksette tilsynssamvær etter barneloven § 3?

Hvordan iverksette tilsynssamvær etter barneloven § 3?

Når det oppstår konflikt mellom foreldre som har barn sammen, kan det være nødvendig å etablere tilsynssamvær for å sikre barnets beste. Tilsynssamvær kan være et alternativ til vanlig samvær, spesielt når det er bekymring for barnets sikkerhet eller velvære.

Barneloven § 3 gir regler for hvordan tilsynssamvær skal iverksettes. For å få tilsynssamvær, må den av foreldrene som skal ha samvær, henvende seg til ansvarlig myndighet som fastsatt i pålegget. Den ansvarlige myndigheten kan være en barnevernet, familievernet, en offentlig tilsynsperson eller en annen instans som er godkjent for å utføre oppgaven.

Det er viktig å merke seg at det ikke er retten som sender pålegget direkte til den ansvarlige myndigheten. Det er den av foreldrene som skal ha samvær som må ta initiativ til å få pålegget iverksatt. Dette kan gjøres direkte eller via en advokat.

Det er også verdt å påpeke at pålegg i dom må være rettskraftig før det kan iverksettes. Dette betyr at begge parter har fått mulighet til å anke og at saken er endelig avgjort.

Når tilsynssamværet er på plass, vil det være en tilsynsperson til stede under samværet. Tilsynspersonen skal sikre at samværet skjer på en trygg og forsvarlig måte for barnet. Tilsynspersonen vil også kunne rapportere tilbake til den ansvarlige myndigheten dersom det oppstår problemer eller utfordringer under samværet.

I noen tilfeller kan tilsynssamvær være midlertidig, for eksempel dersom det er bekymring for barnets sikkerhet i en periode. I andre tilfeller kan tilsynssamvær være en permanent løsning, spesielt hvis det er alvorlige bekymringer rundt den ene foreldrenes evne til å ta vare på barnet på en trygg og forsvarlig måte.

I alle tilfeller er det viktig at begge foreldrene samarbeider for å finne en løsning som er best for barnet. Tilsynssamvær kan være en måte å sikre barnets trygghet og velvære på, men det er også viktig å huske på at barnet trenger begge foreldrene sine i livet sitt.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2: Retten sin avgjerd om samvær med tilsyn

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2: Retten sin avgjerd om samvær med tilsyn barnefordelingsadvokaten

Når det er nødvendig med samvær med tilsyn mellom foreldre og barn, fastsetter retten om det skal være beskyttet eller støttet tilsyn i henhold til § 4 eller § 6 i forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2. Avgjørelsen skal begrunnes etter tvisteloven § 19-6, og i tilfelle rettsforlik må formålet og begrunnelsen for tilsynet fremgå av kjennelsen.

Formålet med tilsynet er å gi barnet en trygg og stabil ramme for samvær med foreldrene. Retten skal ta hensyn til barnets behov, synspunkter og forutsetninger, samt foreldrenes forhold og behov. Kravene til begrunnelse omfatter også om det er særlige forhold som vold, rus, psykiske lidelser eller høyt konfliktnivå som påvirker foreldrefunksjonene, eller om barnet og foreldrene er ukjente for hverandre.

Retten skal også angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert timetall og varighet. Hvis tilsynet skal vare i mer enn ett år, skal dette spesielt begrunnes.

Før retten treffer avgjørelse om samvær med tilsyn, skal retten hente inn uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i henhold til § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Det er også viktig å merke seg at barn yngre enn syv år, som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få anledning til å si sin mening i henhold til lovendringen i barneloven § 31. Retten skal ta hensyn til barnets behov for henholdsvis beskyttelse eller støtte. Når barnet har uttrykt sin mening, skal retten informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets syn er tatt hensyn til i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 4.

Samvær med tilsyn er en viktig ordning for å sikre at barnet får opprettholdt kontakten med foreldrene på en trygg og forsvarlig måte. Retten skal ta hensyn til barnets behov og synspunkter, samt foreldrenes forhold og behov når de treffer avgjørelser om samvær med tilsyn.

Hvilke plikter har tilsynspersonen når det er bestemt støttet eller beskyttet tilsyn?

Hvilke plikter har tilsynspersonen når det er bestemt støttet eller beskyttet tilsyn?

Barneloven § 43 gir både foreldre og andre som har nær tilknytning til barnet, rett til samvær. Samvær kan likevel være utfordrende i enkelte tilfeller, og i slike tilfeller kan tilsynssamvær etter §43a være en løsning for å sikre at samværet går trygt og til barnets beste.

Tilsynssamvær innebærer at det oppnevnes en tilsynsperson som overvåker samværet mellom barnet og den andre parten, for eksempel en forelder som ikke har daglig omsorg. Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 9 regulerer pliktene til tilsynspersonen.

En tilsynsperson skal bidra til å gjennomføre tilsynet i samsvar med pålegget. Det betyr at tilsynspersonen skal påse at samværet skjer på en trygg og god måte, og i samsvar med de betingelser som er fastsatt av retten. Tilsynspersonen skal også skrive en kortfattet rapport om gjennomføringen av tilsynssamværet, og denne rapporten skal sendes til den myndigheten som har oppnevnt tilsynspersonen.

Tilsynspersonen har også en viktig oppgave med å stanse samværet dersom det oppstår alvorlige hendelser i tilknytning til tilsynet. Dette kan for eksempel være dersom barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling, eller dersom den andre parten bryter de avtalte betingelsene for samværet.

Tilsynspersonen har også en plikt til å rapportere dersom det oppstår situasjoner som kan være til skade for barnet. Dette kan for eksempel være dersom samværet oppleves som traumatisk for barnet eller dersom barnet viser tegn til at samværet går utover deres trivsel og velferd.

Forskriften pålegger altså tilsynspersonen et stort ansvar for å påse at samværet mellom barnet og den andre parten skjer på en god og trygg måte. Det er viktig at tilsynspersonen tar dette ansvaret på alvor og sørger for at samværet går til barnets beste.

Barneloven §56: Vilkår for å reise sak

barnefordelingsadvokat Barneloven §56: Vilkår for å reise sak

Barneloven §56 fastsetter vilkårene som må være oppfylt for å reise sak for retten når foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted og samvær. Lovens hensikt er å beskytte barnets beste og sikre at barnet får den omsorg og oppfølging det trenger etter et samlivsbrudd.

Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet om foreldreansvar, bosted eller samvær, kan hver av dem reise sak for retten. Dette gjelder også dersom den ene forelderen ikke lar seg oppspore for å avtale disse spørsmålene. I tillegg kan en forelder som har foreldreansvar reise sak om flytting med barnet ut av landet.

Det er et vilkår for å reise sak etter første stykket at foreldrene kan legge frem en gyldig meklingsattest. Mekling skal hjelpe foreldrene til å finne en løsning som ivaretar barnets beste. I visse tilfeller, der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er det ikke krav om mekling.

Det er viktig å påpeke at mekling ikke er en formell prosess for å avgjøre tvister, men heller en veiledning for å finne en minnelig løsning. Dersom mekling ikke fører til enighet, kan foreldrene be om å få saken avgjort i retten.

Barneloven §56 legger vekt på at foreldrene må samarbeide om barnets beste, og at de må være villige til å legge egne ønsker og behov til side for å ivareta barnets beste. Det er viktig å huske på at retten vil legge stor vekt på hva som er best for barnet, og at det ikke alltid er det samme som det ene eller det andre forelderen ønsker.

BArnesakkyndig kommiskjon

Barnesakkyndig kommisjon sin oppgave er…

Barnesakkyndig kommisjon er en viktig instans i norske foreldretvistsaker. Kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter fra sakkunnige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første stykket nr. 3, samt utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Kommisjonen skal ikke utøve offentlig myndighet eller treffe enkeltvedtak, men deres uttalelser er likevel av stor betydning for rettens videre behandling av saken.

Første ledd i § 61c fastslår at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapportene fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad, og uavhengig av om den brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling.

Kommisjonen skal også vurdere rapporter bestilt av en part, jf. tvisteloven § 25-6 første ledd. Dersom en part under saksforberedelsen ønsker å legge frem en sakkyndigrapport som bevis, bør retten veilede parten om at sakkyndigrapporten skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon, og at det må settes av tilstrekkelig tid til denne prosessen slik at saken ikke blir unødvendig forsinket.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med. Slike erklæringer kontrolleres allerede gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten.

7 ting å tenke på dersom du vurderer å bytte advokat

7 ting å tenke på dersom du vurderer å bytte advokat

  1. Hvorfor vil du bytte advokat? Det første du bør spørre deg selv er hvorfor du vil bytte advokat. Er du misfornøyd med kommunikasjonen eller det juridiske rådet du har mottatt? Har du opplevd uetisk oppførsel eller en kollisjon av personligheter? Å identifisere årsaken til misnøyen din kan hjelpe deg med å finne en advokat som bedre passer dine behov.
  2. Hva er kostnadene? Du bør også vurdere hva det vil koste deg å bytte advokat. Noen advokater tar bare betalt hvis de vinner saken din, mens andre krever et fast gebyr eller timepris. Før du bytter advokat, må du sørge for at du forstår kostnadene og at det er innenfor budsjettet ditt.
  3. Hvem vil overta saken din? Det er viktig å finne ut hvem som vil overta saken din før du bytter advokat. Du vil ikke bytte advokat bare for å finne ut at det er en annen advokat du heller ikke føler deg komfortabel med. Sørg for at du har en avtale på plass med en advokat du stoler på og som har erfaring med saker som din.
  4. Hva er tidsplanen? Du bør også vurdere tidsplanen for å bytte advokat. Hvis saken din allerede er i rettssystemet, kan det ta tid å få en ny advokat oppdatert og klar til å ta over saken din. Du vil også ønske å sikre at du ikke går glipp av noen frister eller viktige rettsdatoer under bytteprosessen.
  5. Hva er advokatens erfaring? Før du bytter advokat, bør du også sjekke advokatens erfaring. Sørg for at den nye advokaten har erfaring med saker som ligner på din og har gode anmeldelser og anbefalinger.
  6. Hva er advokatens kommunikasjonsstil? Kommunikasjon er avgjørende når du arbeider med en advokat. Før du bytter advokat, bør du finne ut hva kommunikasjonsstilen til den nye advokaten er. Vil de oppdatere deg regelmessig og svare på spørsmålene dine raskt og tydelig?
  7. Har du et godt forhold til den nye advokaten? Å ha et godt forhold til advokaten din er viktig for å sikre at du føler deg komfortabel og trygg når du håndterer saken din. Før du bytter advokat, bør du ha en samtale med advokaten.

Hvordan fortelle barna at foreldre er i konflikt og at de trenger hjelp fra domstolen?

Hvordan fortelle barna at foreldre er i konflikt og at de trenger hjelp fra domstolen?

Hvordan fortelle barna at foreldre er i konflikt og at de trenger hjelp fra domstolen for å finne ut av fast bosted og samvær kan være en vanskelig samtale å ha. Det kan være vanskelig å vite hva du skal si og hvordan du skal si det på en måte som ikke skader barnets følelser og gir dem trygghet. Derfor har jeg satt sammen fem gode råd som kan hjelpe deg å navigere gjennom denne samtalen på en god måte.

  1. Vær ærlig og åpen: Det er viktig at du er åpen og ærlig med barnet ditt om hvorfor dere trenger hjelp fra domstolen. Forklar på en enkel måte hva som skjer og hvorfor det skjer. Vær forsiktig med å legge skylden på den andre parten, men heller fokusere på at dere ønsker å finne en løsning som er best for alle involverte.
  2. Bruk enkelt språk: Når du snakker med barnet ditt, er det viktig å bruke enkelt språk som er lett å forstå. Unngå å bruke kompliserte juridiske begreper som kan gjøre barnet ditt forvirret eller skremt. Gjør samtalen så klar og tydelig som mulig.
  3. Vær støttende og lyttende: Det kan være tøft for barnet ditt å høre at dere er i konflikt. Vær støttende og lyttende når barnet ditt snakker om sine følelser og bekymringer. Bekreft deres følelser og forsikre dem om at du vil gjøre ditt beste for å finne en god løsning for alle.
  4. Hold en positiv tone: Selv om det kan være en vanskelig situasjon, er det viktig å holde en positiv tone når du snakker med barnet ditt. Forklar at det er vanlig at foreldre har ulike synspunkter, og at dere jobber med å finne en god løsning for alle. Unngå å la din egen frustrasjon og sinne påvirke samtalen.
  5. Forklar hva som vil skje videre: Barn liker å vite hva som skjer videre og hva de kan forvente seg. Forklar hva som vil skje videre i prosessen, og hvordan det kan påvirke livet deres. Forklar også hva domstolens rolle er og hva som forventes av dem når de møter i retten.

Å fortelle barnet ditt at dere er i konflikt og trenger hjelp fra domstolen kan være en utfordrende samtale å ha. Ved å følge disse fem rådene, kan du gjøre samtalen så positiv og støttende som mulig. Husk at det viktigste er å være ærlig og åpen med barnet ditt og å forsikre dem om at du vil gjøre ditt beste for å finne en god løsning for alle. Lykke til!