Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år - advokat sak barnevern samvær omsorg barneverntjenesten

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år. Det er viktig å forstå at barnevernstjenesten ikke bare er ansvarlig for å beskytte barn under 18 år, men også for å hjelpe ungdommer som trenger støtte når de går over til voksenlivet.

Når en ungdom nærmer seg 18-årsalderen, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen og vurdere om de fortsatt trenger hjelp og støtte fra barnevernet. Hvis ungdommen samtykker og har behov for hjelp eller støtte, skal tiltakene som er iverksatt før fylte 18 år videreføres eller erstattes av andre tiltak.

Det er viktig å påpeke at tiltak kan iverksettes selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode. Dette betyr at hvis en ungdom har hatt en pause i hjelpetiltak, men senere trenger hjelp igjen, kan barnevernstjenesten iverksette nye tiltak for å hjelpe dem.

Det er også verdt å merke seg at barnevernstjenesten kan iverksette tiltak for ungdommer helt frem til de fyller 25 år. Dette gir en viktig mulighet for ungdommer som sliter med overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten må ta hensyn til ungdommens ønsker og behov når de vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes. Det kan være alt fra økonomisk støtte til bolig eller utdanning, til psykisk helsehjelp eller rådgivning.

Det er viktig å huske at ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet tidligere, ofte kan ha spesielle utfordringer når de går over til voksenlivet. Derfor er det avgjørende at barnevernstjenesten følger opp og gir hjelp til de ungdommene som trenger det, slik at de får en best mulig start på voksenlivet.

Endringssøksmål, gjentatte søksmål og prosessen etter barneloven

endringssøksmål foreldrekonflikt

Barnerett er et komplekst og følelsesladet tema som berører mange foreldre og barn i samfunnet vårt. Dessverre viser en evaluering av Kochs rapport at andelen gjentatte søksmål ved domstolene har blitt stadig høyere. I 2005 svarte ca. 1/3 av foreldrene at saken hadde vært behandlet tidligere. Dette er en alvorlig trend som kan ha negative konsekvenser for både foreldre og barn.

Kochs tilleggsrapport om gjentatte søksmål viser at disse sakene har visse kjennetegn som skiller seg fra saker som bare behandles en gang. For eksempel er det en overrepresentasjon av tilfeller der det er bekymring knyttet til samværs- og omsorgssituasjonen, der også barneverntjenesten eller andre deler av hjelpeapparatet er involvert. Det brukes også flere rettmøter før eventuelle forlik inngås, og flere saker går videre til hovedforhandling. Det avsies også dom i flere av sakene, og det tar mer enn ett år å behandle sakene i 39 % av tilfellene, mot 10 % i øvrige saker.

En doktoravhandling av Knut Rønbeck viser at det er viktig å ha en strukturert tilnærming til rettsmøtene og å kommunisere klart med aktørene på forhånd. Fokus under behandlingen bør være hvilken omsorgsorganisering som er best for barnet, og ikke rettferdighets- og fordelingsspørsmål. Det er også viktig å tydeliggjøre hva som er de juridisk og psykologisk relevante vurderingstemaene og å definere et realistisk forhandlingsrom.

Rettsaktørene har en sentral rolle i å styre prosessen og sørge for at partene finner fram til en løsning de kan enes om. Det er viktig at alle hensynene i saken blir balansert, slik at resultatet blir så riktig som mulig for barnet det gjelder, og at ingen av partene utsettes for utilbørlig press for å akseptere løsninger de egentlig ikke innestår for. Å være aktpågivende i forhold til dette er særlig viktig når partene fremstår med ulik styrke.

Det er tydelig at gjentatte søksmål kan være en belastning for både foreldre og barn. Det er derfor viktig at rettsprosessen blir så effektiv som mulig, og at alle parter samarbeider for å finne en løsning som er best for barnet. Det krever en disiplinert og strukturert tilnærming fra rettsaktørene og en åpen og samarbeidsvillig holdning fra foreldrene. Hvis alle jobber sammen, kan vi sikre at barna får den omsorgen de fortjener.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

NOU 2020:14

anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar, internasjonale barnefordelingssaker, barnets beste i juridiske saker, Haag-konvensjonen om barnebortføring, Europarådkonvensjonen om foreldreansvar, tvangsfullbyrding av utenlandske avgjørelser, juridiske betingelser for barnefordeling, rettigheter for foreldre i internasjonale saker, barnefordeling over landegrenser, barnets rettigheter i internasjonale rettssaker, foreldreansvar i flernasjonale saker, samlivsbrudd og internasjonal barnefordeling, juridisk bistand i barnefordelingssaker, norske rettsprinsipper om familie og barn, barnets bosted og statsborgerskap, rettferdig samværsrett for foreldre, juridiske aspekter ved barns bosted, barnefordeling etter internasjonale avtaler, foreldreansvar i ulike land, anerkjennelse av utenlandske dommer, konflikthåndtering i barnefordelingssaker, juridisk hjelp for barnefordeling, barnets rett til å bestemme bosted, rettslige vurderinger av barnets beste, internasjonal juridisk praksis om barnefordeling, advokatbistand i barnefordelingssaker, familie- og barnerett i internasjonale saker, lovgivning om barnefordeling over grenser, juridiske utfordringer i internasjonale barnefordelingssaker, beskyttelse av barns rettigheter i internasjonale rettssaker, foreldrekonflikter og internasjonal lov.

NOUen handler om barnerett og foreslår endringer i barneloven og enkelte andre lover. Hovedtemaene i utredningen er:

  1. Barnets beste: Utvalget foreslår en ny bestemmelse i barneloven § 1 om barnets beste. Bestemmelsen skal klargjøre at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser som berører barn.
  2. Barnets rett til medvirkning: Utvalget foreslår å styrke barnets rett til medvirkning. Barneloven § 31 skal endres for å tydeliggjøre at barn har rett til å uttrykke sine meninger i alle saker som berører dem, og at barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
  3. Foreldreansvar, bosted og samvær: Utvalget foreslår flere endringer i reglene om foreldreansvar, bosted og samvær. Blant annet foreslås det at barneloven skal inneholde en bestemmelse om at barn har rett til samvær med begge foreldrene, også når foreldrene ikke bor sammen.
  4. Økonomiske forhold mellom foreldre og barn: Utvalget foreslår også endringer i reglene om økonomiske forhold mellom foreldre og barn, inkludert regler om barnebidrag.
  5. Endringer i andre lover: Utvalget foreslår også endringer i en rekke andre lover, inkludert ekteskapsloven, arveloven, vergemålsloven og straffeloven.

Håper dette gir en bedre forståelse av innholdet i NOU 2020: 14.

Barneloven § 82 – Jurisdiksjon i foreldretvister

Barneloven § 82 - Jurisdiksjon i foreldretvister

Endringer i barneloven § 82 var nødvendig for å ratifisere Haagkonvensjonen 1996. Haagkonvensjonen 1996 fastsetter at avgjørelser etter konvensjonen skal treffes der barnet har vanlig bosted. Dette innebærer at jurisdiksjonsgrunnlagene i § 82 tidligere første ledd bokstavene a (saksøkte er bosatt) og c (spørsmål om foreldreansvar, bosted og samvær er tidligere avgjort i Norge) må utgå for saker etter konvensjonen, og at saksøktes opphold må utgå tilsvarende som jurisdiksjonsgrunnlag i annet ledd. For å styrke barneperspektivet i lovgivningen og for å forenkle reglene om jurisdiksjon, er endringen gjort gjeldende også for saker utenfor konvensjonen.

Barneloven § 82 regulerer norske myndigheters jurisdiksjon til å avgjøre foreldretvister med tilknytning til andre land. Overskriften er endret for å tydeliggjøre dette. Begrepet «doms- eller styresmakt» i overskriften tas ut, idet dette refererer til de organer som har kompetanse til å behandle foreldretvister. Endringen i overskriften innebærer at overskriften blir mer dekkende for bestemmelsens innhold, ved at også flytting med barnet ut av landet og fast bosted medtas.

Hovedregelen om jurisdiksjon følger av første ledd der vilkåret er at barnet «har vanleg bustad». Det vises til merknader til lov om Haagkonvensjonen 1996 § 8. Første ledd må ses i sammenheng med tredje ledd som gjelder konvensjoner som Norge er bundet av på dette området. Se for øvrig merknader til barneloven § 42 a om varsel ved flytting ut av landet.

Det er bare domstolen som har kompetanse til å avgjøre foreldretvister om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær, og dette tydeliggjøres gjennom endringen i første ledd første punktum. Fylkesmannens kompetanse er begrenset til tilfeller etter barneloven § 55, og krever enighet mellom foreldre, og reguleres i første ledd annet punktum. Fylkesmannen har jurisdiksjon til å behandle saker med tilknytning til andre stater – på linje med domstolen – men bare dersom vilkår i barneloven § 55 er oppfylt.

Adgang til å treffe midlertidige avgjørelser i Norge reguleres i annet ledd. Det kan fattes midlertidig avgjørelse når barnet har opphold i Norge. Saksøktes opphold er tatt ut av bestemmelsen, og er ikke lenger et jurisdiksjonsgrunnlag. Annet ledd må ses i sammenheng med tredje ledd som gjelder konvensjoner som Norge er bundet av på dette området.

tredje ledd fastsettes at første og annet ledd ikke gjelder dersom annet følger av «overeinskomst med annan stat». Dette gjelder konvensjoner som Norge er bundet av, når det gjelder jurisdiksjon i saker om foreldreansvar eller tilsvarende myndighetsforhold, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær, og som utfyller og eventuelt går foran bestemmelsene i barneloven § 82 første og annet ledd. Bestemmelsen i tredje ledd rommer også eventuelle fremtidige konvensjoner på dette området. Aktuelle konvensjoner er Nordisk familierettslig konvensjon og Haagkonvensjonen 1996.

For øvrig inneholder Haagkonvensjonen 1996 regler om og prosedyrer for overføring av jurisdiksjon. Se nærmere om dette i merknaden til lov om Haagkonvensjonen 1996 § 5.

  1. https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser/hoyesterett/2022/april/hr-2022-847-a/ Dette er en link til Høyesteretts avgjørelse i HR-2022-847-A, som ble nevnt tidligere og som omhandler jurisdiksjonsspørsmålet i forhold til barneloven § 82 når barnets vanlige bosted flyttes til utlandet.
  2. Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om sivile aspekter av internasjonale barnebortføringer:

    https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ud/haa/haag-konvensjonen_av_25.oktober_1980.pdf

Er foreldrerollen i konstant endring?

Foreldrerolle endring, moderne foreldreskap, barneoppdragelse 2023, barnets autonomi, barns rettigheter Norge, demokratisk foreldreskap, foreldre og digitalisering, globalisering foreldrerolle, oppdragelsesmetoder innovasjon, likestilling i foreldreskap, barn og teknologi, veiledende foreldreskap, foreldreveiledning, tidsklemme foreldre, yrkesaktive foreldre balanse, foreldre arbeidsliv, foreldre støttesystemer, familiedynamikk endringer, kulturell tilpasning foreldrerolle, foreldrerådgivning, tilpasningsevne i foreldreskap, fremtidens foreldreskap, samfunnsstøtte til foreldre, barneoppdragelse i velferdsstat, barn og utdanning foreldrerolle, fritidsaktiviteter og foreldreengasjement, foreldreutfordringer, foreldrerollen i Norge, endring i familiestruktur, familieverdier i endring.

Foreldrerollen har gjennomgått en formidabel transformasjon fra tidligere epoker, hvor familiestrukturen og samfunnets forventninger til hva foreldre skulle representere, var dramatisk forskjellig fra dagens realiteter. I de siste tiårene har vi vitnet til et paradigmeskifte i foreldreskapet – men hva karakteriserer egentlig denne utviklingen, og hva innebærer den for relasjonen mellom foreldre og barn i det 21. århundret?

I etterkrigstidens Norge, et land som gradvis har blomstret inn i en moderne velferdsstat, har vi sett en bemerkelsesverdig endring i oppfatningen av barneoppdragelse og foreldrerollen. Mens foreldre før hadde som hovedoppgave å forberede barnet på et voksenliv preget av disiplin og lydighet, ser man i dagens samfunn en sterkere vektlegging på individets autonomi – også hos barn.

Dette skiftet kan i stor grad tilskrives det økende fokuset på barnets rettigheter og individuelle behov. Foreldre i dag anerkjennes ikke bare som omsorgspersoner og oppdragere, men også som veiledere i barnets personlige utvikling. Barnet anses som en egen person med rett til å bli hørt og respektert i henhold til internasjonale konvensjoner om barns rettigheter, som Norge har sluttet seg til.

Foreldre tilpasser seg et samfunn i rask endring, hvor digitale medier og en globalisert verden stiller nye krav til oppdragelsesmetoder og foreldrenes tilstedeværelse. Denne utviklingen utfordrer den tradisjonelle autoritetsstrukturen innenfor familien og fremmer et mer demokratisk foreldreskap, hvor dialog og forhandling blir sentralt. Samtidig øker presset på foreldrene om å være deltakende i barnas utdanning og fritidsaktiviteter, noe som videre fører til at mange foreldre føler seg strekt i flere retninger.

Den økonomiske faktoren kan heller ikke overses. I et samfunn hvor begge foreldre ofte er yrkesaktive, har dette bidratt til en omfordeling av omsorgsoppgaver og ansvar. Dette gir nye former for samarbeid og konflikt i familier, noe som igjen kan påvirke foreldrerollen.

Denne utviklingen har også kastet lys over behovet for støtte og veiledning til foreldre som står overfor spesielle utfordringer, slik som migrasjon, kulturelle forskjeller og teknologiske nyvinninger. Det finnes ikke lenger en ensartet oppskrift på hvordan man skal være en “god” forelder. I stedet må hver familie navigere etter egne premisser innenfor et rammeverk satt av samfunnet.

Til syvende og sist illustrerer denne kontinuerlige utviklingen i foreldrerollen en grunnleggende menneskelig tilpasningsevne og ønsket om å gjøre det beste for neste generasjon. Foreldre i dag balanserer mellom fortidens normer og morgendagens muligheter, et grenseland som stadig er i bevegelse. Spørsmålet er hvordan denne balansegangen vil se ut i fremtiden, og hvordan samfunnet vil støtte opp under disse nye foreldrerollene som stadig tar form.

Bortfall av forsørgerplikten når barnevernet overtar omsorgen

strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Barneloven § 69 fastsetter regler for forholdet mellom reglene om fostringsplikt etter barneloven og barnevernsloven. Fostringsplikten etter barneloven pålegger foreldre eller andre som har omsorg for et barn, å sørge for barnets daglige omsorg, oppdragelse og utvikling. Barnevernsloven gir på sin side regler om barnevernets ansvar for å hjelpe barn og familier som har behov for det.

Ifølge barneloven § 69 vil fostringstilskudd som er fastsatt etter barneloven falle bort fra det tidspunktet tilskudd kan fastsettes etter barnevernsloven § 15-13 første ledd. Dette betyr at dersom barnevernet overtar omsorgen for et barn, vil eventuelle fostringstilskudd som er fastsatt etter barneloven, ikke lenger gjelde. Barnevernet vil da overta ansvaret for å gi eventuelle økonomiske støtteordninger som barnet eller den nye omsorgspersonen har krav på.

Haagkonvensjonen (Hague Convention on the Civil Aspects of International Child Abduction)

Haagkonvensjonen (Hague Convention on the Civil Aspects of International Child Abduction)

Hague-konvensjonen om det sivile aspektet ved internasjonal barnebortføring er en flerpartskonvensjon som gir en rask metode for å returnere et internasjonalt bortført barn til sitt opprinnelsesland. Konvensjonen ble utviklet av Haagkonferansen om internasjonal privatrett (HCCH) og trådte i kraft 1. desember 1983. Konvensjonen har som hovedformål å bevare den nåværende foreldreomsorgen som eksisterte umiddelbart før en påstått ulovlig fjerning eller tilbakeholdelse av et barn. Konvensjonen gjelder kun for barn under 16 år, og påvirker ikke noen av partenes substantielle rettigheter. Konvensjonen fastslår at en domstol ikke skal vurdere rettslig grunnlag for foreldreomsorg eller beslutte om foreldreomsorg, men kun bestemme hvilket land tvisten skal behandles i. Konvensjonen gjelder for 103 land som forplikter seg til å handle hurtig og med de mest effektive prosedyrene for å sikre en avgjørelse innen seks uker fra saken starter.

Konvensjonen definerer ulovlig bortføring eller tilbakeholdelse som enhver handling som er i strid med rettigheter til foreldreomsorg, og det må være tilfelle at disse rettighetene var utøvd eller ville ha blitt utøvd hvis ikke fjerningen eller tilbakeholdelsen hadde skjedd. Konvensjonen fastslår også at barnets vanlige bosted er nøkkelen for å søke om retur under konvensjonen. Det er imidlertid ikke definert hva “vanlig bosted” er, men det har blitt fastslått at det er stedet der barnet har integrasjon i et sosialt og familiemiljø.

Konvensjonen har bidratt til å styrke det internasjonale samarbeidet om å beskytte barn som har blitt bortført og for å sikre at barnefordelingssaker blir behandlet raskt og effektivt på tvers av landegrensene.

Ny forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda

advokat barnevernssak forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda samtaleprosess helgeland

Den nye forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda trer i kraft fra 1. mars 2023. Formålet med forskriften er å styrke rettssikkerheten og ivareta hensynet til barnets beste gjennom hele prosessen. Samtaleprosess er en alternativ prosessform som tar sikte på å forbedre partenes kommunikasjon og hjelpe dem med å bli enige om løsninger som er til det beste for barnet.

Tidligere var samtaleprosess regulert gjennom retningslinjer, men den nye forskriften vil gi en mer forpliktende regulering og sikre en mer enhetlig og forutsigbar prosess. Samtaleprosess blir nå benyttet i omtrent 50% av sakene i nemndene, og forskriften vil særlig vektlegge nemndleders ansvar for å klarlegge at partene reelt sett har forstått hva et samtykke til samtaleprosess innebærer og ivareta hensynet til barnets beste gjennom hele prosessen.

Forskriften inneholder også bestemmelser om barns deltakelse og medvirkning, nemndleders rolle under samtalemøter og ved avslutning av samtaleprosessen, samt om sakkyndige i samtaleprosess. Reguleringen av adgangen til midlertidige ordninger er også nærmere regulert i forskriften.

Samtaleprosess er en viktig metode for å finne løsninger som er til det beste for barnet, og den nye forskriften vil bidra til å styrke rettssikkerheten og sikre en mer enhetlig og forutsigbar prosess. Les mer om den nye forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda på nettsidene til Barne- og familiedepartementet.

Kilder:

Barneombudet – Hva de gjør og hvorfor det er viktig for barns rettigheter

Barneombudet - Hva de gjør og hvorfor det er viktig for barns rettigheter

Innledning: Barneombudet er en uavhengig organisasjon som jobber for å ivareta barns interesser og rettigheter i samfunnet. I dette innlegget skal vi se nærmere på hva Barneombudet gjør, hvorfor deres arbeid er viktig, og hva du som forelder eller samfunnsborger kan gjøre for å støtte deres arbeid.

Hva gjør Barneombudet? Barneombudet har som hovedoppgave å fremme barns interesser i samfunnet og å følge med på utviklingen av barns oppvekstkår. De skal spesielt følge med på at barns interesser blir ivaretatt i lovgivningen og at Norge overholder FNs barnekonvensjon. Barneombudet gir også råd og veiledning til barn, foreldre, og andre som jobber med barn.

Hvorfor er Barneombudets arbeid viktig? Barn er en sårbar gruppe som trenger beskyttelse og støtte for å kunne utvikle seg til selvstendige og ansvarlige voksne. Barneombudet spiller en viktig rolle i å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt og at deres stemme blir hørt i samfunnet. Barneombudet jobber også med å øke kunnskapen om barns rettigheter og behov, og bidrar dermed til å skape et samfunn som er mer inkluderende og tilgjengelig for barn og unge.

Hvordan kan du støtte Barneombudets arbeid? Som forelder eller samfunnsborger kan du støtte Barneombudets arbeid ved å være oppmerksom på barns rettigheter og behov, og ved å ta tak i saker der barn blir utsatt for urettferdighet eller diskriminering. Du kan også støtte Barneombudet økonomisk eller ved å spre kunnskap om deres arbeid til andre.

Avslutning: Barneombudet spiller en viktig rolle i å ivareta barns interesser og rettigheter i samfunnet. Deres arbeid er avgjørende for å sikre at barn får den beskyttelsen og støtten de trenger for å kunne utvikle seg til selvstendige og ansvarlige voksne. Vi oppfordrer alle til å støtte Barneombudets arbeid og til å ta ansvar for å ivareta barns rettigheter og behov i samfunnet.

Barns rettigheter i den norske grunnloven

Barns rettigheter i den norske grunnloven

Som et moderne og utviklet samfunn setter Norge stor pris på sine innbyggere, inkludert barna. Det er ikke overraskende at norsk grunnlov har spesielle bestemmelser som beskytter barnas rettigheter og velferd. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvilke bestemmelser i den norske grunnloven som er spesielt rettet mot barn.

  1. § 104 – Barns rettigheter

I paragraf 104 i den norske grunnloven står det følgende: “Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.”

Denne bestemmelsen understreker betydningen av å respektere barns menneskeverd og beskytte deres rettigheter. Videre gir det barn rett til å bli hørt i saker som angår dem, og at deres meninger skal tas i betraktning i henhold til deres alder og modenhet.

  1. § 102 – Rett til vern om personlige forhold

§ 102 fastslår at “Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.” Dette inkluderer også barns rett til vern om personlige forhold, og sikrer at deres privatliv og familieforhold skal beskyttes.

  1. § 104a – Barns rett til omsorg og beskyttelse

§ 104a i den norske grunnloven sier at “Barn har rett til omsorg og til å vokse opp i et trygt hjem.” Dette gir en sterk rettighet for barn som sikrer at de skal ha omsorg og beskyttelse fra voksne, og en trygg oppvekst.

  1. § 106 – Rett til utdanning

Paragraf 106 i den norske grunnloven gir rett til utdanning. “Alle barn i Norge har rett til grunnskoleopplæring.” Dette sikrer at alle barn i Norge har tilgang til utdanning og at deres rett til utdanning skal ivaretas.

Konklusjon

Som vi har sett i dette blogginnlegget, er det flere bestemmelser i den norske grunnloven som er spesielt rettet mot barn. Disse bestemmelsene understreker betydningen av å respektere barns menneskeverd og beskytte deres rettigheter. Videre gir de rett til omsorg og beskyttelse, samt retten til utdanning. Norge har dermed en viktig grunnlovgivning som sikrer at barns rettigheter og velferd blir beskyttet og ivaretatt.

Bostedsforbehold når du har fri sakførsel

Bostedsforbehold når du har fri sakførsel - foreldrekonflikt

Bostedsforbehold er et begrep som ofte brukes når det gjelder fri sakførsel. Dette begrepet refererer til begrensninger i hvor advokater kan praktisere og motta honorar for fri sakførsel.

Fri sakførsel, også kjent som fri rettshjelp, er en ordning som gir personer med lav inntekt rett til å få juridisk hjelp uten å betale for det. Ordningen er ment å sikre at alle har like muligheter til å forsvare sine rettigheter og interesser i rettsystemet, uavhengig av deres økonomiske situasjon.

Bostedsforbeholdet refererer til at en advokat kun kan motta honorar for fri sakførsel fra staten i det geografiske området der de er autorisert til å praktisere som advokat. Med andre ord kan en advokat ikke motta honorar for fri sakførsel i et område der de ikke er autorisert til å praktisere.

Bakgrunnen for bostedsforbeholdet er å sikre at advokater som mottar honorar for fri sakførsel har en viss lokal tilknytning og forståelse for de lokale forholdene som saken gjelder. Dette kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til en advokat som har kunnskap om lokale lover og regler, samt tilgang til lokale ressurser og nettverk.

Bostedsforbeholdet gjelder imidlertid ikke for alle typer saker. For eksempel gjelder det ikke for straffesaker, hvor en advokat kan representere en klient uavhengig av hvor saken foregår.

Det er også viktig å merke seg at bostedsforbeholdet kan ha noen ulemper. Det kan begrense tilgangen til kvalifiserte advokater i områder der det er få advokater som er autorisert til å praktisere, og det kan begrense valgmulighetene for personer som mottar fri sakførsel.

Samtidig er det også viktig å forstå at fri sakførsel er en viktig ordning for å sikre likhet for loven og tilgang til rettferdighet for alle, uavhengig av deres økonomiske situasjon. Bostedsforbeholdet er ment å sikre at denne ordningen fungerer på en rettferdig og effektiv måte, og kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til kvalifisert juridisk hjelp der de bor.

5 viktige punkter for hvorfor artikkel 5 i FNs barnekonvensjon er viktig

hvorfor artikkel 5 i FNs barnekonvensjon er viktig

FNs barnekonvensjon er en av de viktigste internasjonale avtalene som handler om barns rettigheter og beskyttelse. Artikkel 5 i barnekonvensjonen beskriver foreldrenes ansvar for å gi veiledning og veiledning til barnet sitt for å sikre deres passende utvikling. Her er fem punkter som forklarer hvorfor Artikkel 5 er viktig:

  1. Foreldrenes ansvar: Artikkel 5 anerkjenner foreldrenes ansvar for å ta vare på sine barn og gi veiledning og veiledning til dem. Dette ansvar kan ikke overføres til noen andre, og foreldre er ansvarlige for å sikre at deres barns behov blir møtt.
  2. Barnets rettigheter: Artikkel 5 anerkjenner også at barn har rettigheter til passende utvikling, og det er foreldrenes ansvar å sikre at disse rettighetene blir oppfylt. Dette inkluderer retten til utdanning, helse og beskyttelse mot alle former for vold, misbruk og utnyttelse.
  3. Kulturell respekt: Artikkel 5 påpeker også viktigheten av kulturell respekt og verdsettelse av barnets kulturelle identitet. Foreldre må sikre at barnet sitt har muligheten til å lære og praktisere sin kultur og religion.
  4. Tilpasset veiledning: Artikkel 5 understreker at veiledning og veiledning skal være tilpasset barnets individuelle behov og utviklingsnivå. Foreldre må sørge for at deres veiledning er positiv, oppmuntrende og ikke skadelig for barnets utvikling.
  5. Staten rolle: Artikkel 5 pålegger også staten å respektere og beskytte foreldrenes rolle i å gi veiledning og veiledning til barnet sitt. Staten må sikre at foreldrene får støtte og ressurser for å utføre denne oppgaven på en best mulig måte.

Oppsummert er Artikkel 5 i FNs barnekonvensjon viktig fordi den erkjenner foreldrenes ansvar for å gi veiledning og veiledning til sine barn, samtidig som den sikrer barnets rettigheter og kulturelle identitet. Den understreker også betydningen av tilpasset veiledning og statens rolle i å støtte foreldrene i denne oppgaven.

Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven – en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven - en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet til et barn ikke er fastsatt. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva bidragsfogden gjør, hva som skjer hvis farskapet ikke blir erkjent, og hva mor og far trenger å vite om økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

Hva gjør tilskotsfuten?

Når bidragsfogden mottar en fødselsmelding der farskapet ikke er fastsatt, skal han melde fra til den oppgitte faren. Dersom faren ikke erkjenner farskapet i samsvar med § 4, skal bidragsfogden få ham til å si hva han mener om farskapsspørsmålet. Hvis faren erkjenner farskapet, skal bidragsfogden melde fra om dette til folkeregistermyndigheten. Hvis ikke, vil saken bli behandlet videre av arbeids- og velferdsetaten.

Hva skjer hvis farskapet ikke blir erkjent?

Hvis farskapet ikke blir erkjent, kan mor og barn ha krav på bidrag fra faren. Bidragsfogden vil da gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om deres økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Det kan være lurt å være klar over at dersom faren nekter å betale bidrag, kan saken bli sendt til namsmannen.

Økonomiske rettigheter og plikter

Det er viktig å være klar over at både mor og far har økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Bidragsfogden skal gjøre både mor og den oppgitte faren kjent med hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har. Det kan være alt fra bidrag til barnetrygd og foreldrepenger.

Hvem er bidragsfogden ?

Bidragsfogden er en person som er pekt ut av departementet. Det er bidragsfogden som har ansvaret for å håndtere farskapsspørsmål når det oppstår tvil eller uenighet.

Oppsummert

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet ikke er fastsatt. Bidragsfogden har ansvar for å gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om hva som skjer når farskapet ikke blir erkjent, og hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har når det gjelder barnet.

Ting du bør vite om barnelova og ditt ansvar som forelder

viljeserklæring, hva skjer med barna når foreldrene dør, barnerett, omsorg for barn, verge for barn, testament, forsikringer for barn, fremtidsplanlegging, juridisk dokument, barnas fremtid, viljeserklæring for barn, rettigheter for barn, familierett, omsorgsordninger, barnevern, juridisk rådgivning, planlegging for foreldre, viljeserklæringens betydning, testamente for barn, barnas beste, advokat for barnerett, sikring av barnas fremtid, endring av viljeserklæring, vitner i viljeserklæring, utfordring av viljeserklæring, juridisk bindende dokument, oppbevaring av viljeserklæring, fri vilje, advokat for viljeserklæring, familieplanlegging, trygghet for barna

Barnelova i Norge er en viktig lov som regulerer rettigheter og plikter for både foreldre og barn. Selv om den kan være litt vanskelig å forstå, er det viktig å ha kunnskap om hva den inneholder, spesielt hvis du er en forelder eller en som jobber med barn.

En av de viktigste endringene i barnelova på 1990-tallet var å gi barnet større rettigheter og likere vilkår, uavhengig av om foreldrene var gift eller ikke. Loven gir også bestemmelser om foreldreansvar, samværsrett og farskap.

Foreldreansvar er et begrep som omfatter pliktene og rettighetene til foreldre i forhold til sine barn. Ifølge barnelova har både mor og far ansvar for barnet, selv om de ikke lever sammen eller er gift. Foreldreansvaret innebærer blant annet å ta viktige avgjørelser for barnet, som utdanning, helse og omsorg. I noen tilfeller kan foreldreansvaret deles mellom foreldrene.

Samværsrett er en annen viktig del av barnelova. Dette er retten til å tilbringe tid med barnet ditt etter en skilsmisse eller brudd. Barnelova gir en rekke regler om samvær, inkludert at barnet har rett til å ha samvær med begge foreldrene, så langt det er mulig og praktisk.

Barnelova regulerer også farskap. Hovedregelen er at faren til barnet er den som var gift med moren da barnet ble født. Imidlertid kan farskapet også fastsettes ved erklæring eller ved domstolsbehandling, avhengig av omstendighetene rundt fødselen.

Når det gjelder barnets rettigheter, gir barnelova bestemmelser om retten til å få kunnskap om sitt biologiske opphav og til å bli hørt i saker som angår dem. Dette betyr at barn har en stemme og bør ha muligheten til å bli hørt når det tas avgjørelser om deres liv.

Husk at barnelova er en kompleks lov, og det kan være lurt å søke juridisk rådgivning dersom du har spørsmål eller trenger hjelp. Å ha kunnskap om loven og ditt ansvar som forelder kan imidlertid bidra til å sikre at barnet ditt får det beste mulige livet.

Fire vanlige misforståelser om barnerettigheter

Fire vanlige misforståelser om barnerettigheter

Barnerettigheter er viktige for å beskytte og fremme barns velferd og utvikling. Dessverre er det mange vanlige misforståelser om barnerettigheter som kan føre til at barn ikke får den beskyttelsen og støtten de trenger. I dette innlegget vil vi gå gjennom fem vanlige misforståelser om barnerettigheter og forklare hva som faktisk er sant.

Misforståelse #1: Foreldre har ubegrenset autoritet over barna sine Mange tror at foreldre har ubegrenset autoritet over barna sine, men dette er ikke sant. Barnerettigheter inkluderer retten til å bli beskyttet mot vold og overgrep, samt retten til å bli hørt og respektert. Foreldre har ansvar for å ivareta barnas behov og rettigheter, men dette betyr ikke at de kan gjøre hva de vil med barna sine.

Misforståelse #2: Barn har ingen rettigheter før de når en viss alder Noen tror at barn ikke har noen rettigheter før de når en viss alder, men dette er heller ikke sant. Barnerettigheter gjelder for alle barn, uavhengig av alder eller kjønn. Selv små barn har rettigheter som må respekteres, inkludert retten til å bli beskyttet mot vold og overgrep, samt retten til å ha tilgang til grunnleggende behov som mat, vann og helsehjelp.

Misforståelse #3: Barnerettigheter går på bekostning av foreldreansvar Noen tror at barnerettigheter går på bekostning av foreldreansvar, men dette er en falsk motsetning. Foreldreansvar inkluderer å ivareta barnas behov og rettigheter, og barnerettigheter er en viktig del av dette. Ved å respektere barnas rettigheter og gi dem støtte og beskyttelse, kan foreldre oppfylle sitt ansvar på en god måte.

Misforståelse #4: Barnerettigheter er bare en formell rettighet Noen tror at barnerettigheter bare er en formell rettighet som ikke har noen reell betydning i praksis, men dette er ikke sant. Barnerettigheter er en viktig del av internasjonale konvensjoner og nasjonale lover, og de har en reell betydning for barns velferd og utvikling. Ved å respektere barnerettigheter, kan samfunnet og foreldre gi barna den støtten de trenger for å vokse opp til sunne og lykkelige individer.


Hvis du har behov for en advokat som jobber med barnerett kan du kontakte meg her:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Hvordan håndterer jeg å ha inngått et dårlig forlik?

Hvordan håndterer jeg å ha inngått et dårlig forlik?

Å inngå et forlik om fast bosted og samvær med barn kan være en følelsesmessig og vanskelig prosess. Det kan være spesielt utfordrende hvis forliket gir den andre forelderen mer samvær enn du egentlig er komfortabel med. Her er fem gode råd om hvordan du kan håndtere denne situasjonen:

  1. Vær åpen og ærlig med deg selv: Det kan være vanskelig å godta en avtale som gir den andre forelderen mer samvær enn du føler deg komfortabel med. Men det er viktig å være åpen og ærlig med deg selv om hva som er best for barnet ditt. Prøv å legge dine personlige følelser og preferanser til side og fokuser på hva som er best for barnet ditt på lang sikt.
  2. Snakk med en advokat: Hvis du føler deg usikker på forliket eller usikker på hva det innebærer, kan det være lurt å snakke med en advokat som har erfaring med barnerett. En advokat kan hjelpe deg med å forstå rettighetene dine og gi deg råd om hva som er best for barnet ditt.
  3. Fokuser på det positive: Selv om forliket kanskje ikke er helt som du ønsket, kan det likevel være positive aspekter ved det. Prøv å fokusere på de positive sidene ved avtalen og hvordan det kan hjelpe barnet ditt. Kanskje vil det gi barnet ditt muligheten til å bygge et bedre forhold til den andre forelderen, som kan være positivt for barnet ditt på lang sikt.
  4. Respekter avtalen: Når du har inngått en avtale om samvær med den andre forelderen, er det viktig å respektere avtalen. Selv om det kan være vanskelig i begynnelsen, kan det å holde fast ved avtalen bidra til å bygge tillit og respekt mellom deg og den andre forelderen. Dette kan også hjelpe deg med å få en bedre forhandlingsposisjon i fremtiden hvis du ønsker å justere avtalen.
  5. Få støtte fra familie og venner: Det kan være en følelsesmessig vanskelig tid å inngå en avtale om samvær som du ikke er helt komfortabel med. Det kan derfor være lurt å få støtte fra familie og venner som kan støtte deg gjennom denne tiden. Snakk med noen du stoler på og som kan gi deg råd og støtte når du trenger det.