Måned: februar 2023

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Advokat Christian Wulff Hansen

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år - advokat sak barnevern samvær omsorg barneverntjenesten

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år. Det er viktig å forstå at barnevernstjenesten ikke bare er ansvarlig for å beskytte barn under 18 år, men også for å hjelpe ungdommer som trenger støtte når de går over til voksenlivet.

Når en ungdom nærmer seg 18-årsalderen, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen og vurdere om de fortsatt trenger hjelp og støtte fra barnevernet. Hvis ungdommen samtykker og har behov for hjelp eller støtte, skal tiltakene som er iverksatt før fylte 18 år videreføres eller erstattes av andre tiltak.

Det er viktig å påpeke at tiltak kan iverksettes selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode. Dette betyr at hvis en ungdom har hatt en pause i hjelpetiltak, men senere trenger hjelp igjen, kan barnevernstjenesten iverksette nye tiltak for å hjelpe dem.

Det er også verdt å merke seg at barnevernstjenesten kan iverksette tiltak for ungdommer helt frem til de fyller 25 år. Dette gir en viktig mulighet for ungdommer som sliter med overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten må ta hensyn til ungdommens ønsker og behov når de vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes. Det kan være alt fra økonomisk støtte til bolig eller utdanning, til psykisk helsehjelp eller rådgivning.

Det er viktig å huske at ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet tidligere, ofte kan ha spesielle utfordringer når de går over til voksenlivet. Derfor er det avgjørende at barnevernstjenesten følger opp og gir hjelp til de ungdommene som trenger det, slik at de får en best mulig start på voksenlivet.

Endringssøksmål, gjentatte søksmål og prosessen etter barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

endringssøksmål foreldrekonflikt

Barnerett er et komplekst og følelsesladet tema som berører mange foreldre og barn i samfunnet vårt. Dessverre viser en evaluering av Kochs rapport at andelen gjentatte søksmål ved domstolene har blitt stadig høyere. I 2005 svarte ca. 1/3 av foreldrene at saken hadde vært behandlet tidligere. Dette er en alvorlig trend som kan ha negative konsekvenser for både foreldre og barn.

Kochs tilleggsrapport om gjentatte søksmål viser at disse sakene har visse kjennetegn som skiller seg fra saker som bare behandles en gang. For eksempel er det en overrepresentasjon av tilfeller der det er bekymring knyttet til samværs- og omsorgssituasjonen, der også barneverntjenesten eller andre deler av hjelpeapparatet er involvert. Det brukes også flere rettmøter før eventuelle forlik inngås, og flere saker går videre til hovedforhandling. Det avsies også dom i flere av sakene, og det tar mer enn ett år å behandle sakene i 39 % av tilfellene, mot 10 % i øvrige saker.

En doktoravhandling av Knut Rønbeck viser at det er viktig å ha en strukturert tilnærming til rettsmøtene og å kommunisere klart med aktørene på forhånd. Fokus under behandlingen bør være hvilken omsorgsorganisering som er best for barnet, og ikke rettferdighets- og fordelingsspørsmål. Det er også viktig å tydeliggjøre hva som er de juridisk og psykologisk relevante vurderingstemaene og å definere et realistisk forhandlingsrom.

Rettsaktørene har en sentral rolle i å styre prosessen og sørge for at partene finner fram til en løsning de kan enes om. Det er viktig at alle hensynene i saken blir balansert, slik at resultatet blir så riktig som mulig for barnet det gjelder, og at ingen av partene utsettes for utilbørlig press for å akseptere løsninger de egentlig ikke innestår for. Å være aktpågivende i forhold til dette er særlig viktig når partene fremstår med ulik styrke.

Det er tydelig at gjentatte søksmål kan være en belastning for både foreldre og barn. Det er derfor viktig at rettsprosessen blir så effektiv som mulig, og at alle parter samarbeider for å finne en løsning som er best for barnet. Det krever en disiplinert og strukturert tilnærming fra rettsaktørene og en åpen og samarbeidsvillig holdning fra foreldrene. Hvis alle jobber sammen, kan vi sikre at barna får den omsorgen de fortjener.

Haagkonvensjonen (Hague Convention on the Civil Aspects of International Child Abduction)

Advokat Christian Wulff Hansen

Haagkonvensjonen (Hague Convention on the Civil Aspects of International Child Abduction)

Hague-konvensjonen om det sivile aspektet ved internasjonal barnebortføring er en flerpartskonvensjon som gir en rask metode for å returnere et internasjonalt bortført barn til sitt opprinnelsesland. Konvensjonen ble utviklet av Haagkonferansen om internasjonal privatrett (HCCH) og trådte i kraft 1. desember 1983. Konvensjonen har som hovedformål å bevare den nåværende foreldreomsorgen som eksisterte umiddelbart før en påstått ulovlig fjerning eller tilbakeholdelse av et barn. Konvensjonen gjelder kun for barn under 16 år, og påvirker ikke noen av partenes substantielle rettigheter. Konvensjonen fastslår at en domstol ikke skal vurdere rettslig grunnlag for foreldreomsorg eller beslutte om foreldreomsorg, men kun bestemme hvilket land tvisten skal behandles i. Konvensjonen gjelder for 103 land som forplikter seg til å handle hurtig og med de mest effektive prosedyrene for å sikre en avgjørelse innen seks uker fra saken starter.

Konvensjonen definerer ulovlig bortføring eller tilbakeholdelse som enhver handling som er i strid med rettigheter til foreldreomsorg, og det må være tilfelle at disse rettighetene var utøvd eller ville ha blitt utøvd hvis ikke fjerningen eller tilbakeholdelsen hadde skjedd. Konvensjonen fastslår også at barnets vanlige bosted er nøkkelen for å søke om retur under konvensjonen. Det er imidlertid ikke definert hva «vanlig bosted» er, men det har blitt fastslått at det er stedet der barnet har integrasjon i et sosialt og familiemiljø.

Konvensjonen har bidratt til å styrke det internasjonale samarbeidet om å beskytte barn som har blitt bortført og for å sikre at barnefordelingssaker blir behandlet raskt og effektivt på tvers av landegrensene.

5 viktige punkter for hvorfor artikkel 5 i FNs barnekonvensjon er viktig

Advokat Christian Wulff Hansen

hvorfor artikkel 5 i FNs barnekonvensjon er viktig

FNs barnekonvensjon er en av de viktigste internasjonale avtalene som handler om barns rettigheter og beskyttelse. Artikkel 5 i barnekonvensjonen beskriver foreldrenes ansvar for å gi veiledning og veiledning til barnet sitt for å sikre deres passende utvikling. Her er fem punkter som forklarer hvorfor Artikkel 5 er viktig:

  1. Foreldrenes ansvar: Artikkel 5 anerkjenner foreldrenes ansvar for å ta vare på sine barn og gi veiledning og veiledning til dem. Dette ansvar kan ikke overføres til noen andre, og foreldre er ansvarlige for å sikre at deres barns behov blir møtt.
  2. Barnets rettigheter: Artikkel 5 anerkjenner også at barn har rettigheter til passende utvikling, og det er foreldrenes ansvar å sikre at disse rettighetene blir oppfylt. Dette inkluderer retten til utdanning, helse og beskyttelse mot alle former for vold, misbruk og utnyttelse.
  3. Kulturell respekt: Artikkel 5 påpeker også viktigheten av kulturell respekt og verdsettelse av barnets kulturelle identitet. Foreldre må sikre at barnet sitt har muligheten til å lære og praktisere sin kultur og religion.
  4. Tilpasset veiledning: Artikkel 5 understreker at veiledning og veiledning skal være tilpasset barnets individuelle behov og utviklingsnivå. Foreldre må sørge for at deres veiledning er positiv, oppmuntrende og ikke skadelig for barnets utvikling.
  5. Staten rolle: Artikkel 5 pålegger også staten å respektere og beskytte foreldrenes rolle i å gi veiledning og veiledning til barnet sitt. Staten må sikre at foreldrene får støtte og ressurser for å utføre denne oppgaven på en best mulig måte.

Oppsummert er Artikkel 5 i FNs barnekonvensjon viktig fordi den erkjenner foreldrenes ansvar for å gi veiledning og veiledning til sine barn, samtidig som den sikrer barnets rettigheter og kulturelle identitet. Den understreker også betydningen av tilpasset veiledning og statens rolle i å støtte foreldrene i denne oppgaven.

Hvordan håndterer jeg å ha inngått et dårlig forlik?

Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan håndterer jeg å ha inngått et dårlig forlik?

Å inngå et forlik om fast bosted og samvær med barn kan være en følelsesmessig og vanskelig prosess. Det kan være spesielt utfordrende hvis forliket gir den andre forelderen mer samvær enn du egentlig er komfortabel med. Her er fem gode råd om hvordan du kan håndtere denne situasjonen:

  1. Vær åpen og ærlig med deg selv: Det kan være vanskelig å godta en avtale som gir den andre forelderen mer samvær enn du føler deg komfortabel med. Men det er viktig å være åpen og ærlig med deg selv om hva som er best for barnet ditt. Prøv å legge dine personlige følelser og preferanser til side og fokuser på hva som er best for barnet ditt på lang sikt.
  2. Snakk med en advokat: Hvis du føler deg usikker på forliket eller usikker på hva det innebærer, kan det være lurt å snakke med en advokat som har erfaring med barnerett. En advokat kan hjelpe deg med å forstå rettighetene dine og gi deg råd om hva som er best for barnet ditt.
  3. Fokuser på det positive: Selv om forliket kanskje ikke er helt som du ønsket, kan det likevel være positive aspekter ved det. Prøv å fokusere på de positive sidene ved avtalen og hvordan det kan hjelpe barnet ditt. Kanskje vil det gi barnet ditt muligheten til å bygge et bedre forhold til den andre forelderen, som kan være positivt for barnet ditt på lang sikt.
  4. Respekter avtalen: Når du har inngått en avtale om samvær med den andre forelderen, er det viktig å respektere avtalen. Selv om det kan være vanskelig i begynnelsen, kan det å holde fast ved avtalen bidra til å bygge tillit og respekt mellom deg og den andre forelderen. Dette kan også hjelpe deg med å få en bedre forhandlingsposisjon i fremtiden hvis du ønsker å justere avtalen.
  5. Få støtte fra familie og venner: Det kan være en følelsesmessig vanskelig tid å inngå en avtale om samvær som du ikke er helt komfortabel med. Det kan derfor være lurt å få støtte fra familie og venner som kan støtte deg gjennom denne tiden. Snakk med noen du stoler på og som kan gi deg råd og støtte når du trenger det.