Måned: mars 2023

Samværsprosent – Unaturlig å bruke prosent eller brøk i beskrivelse av samvær

Advokat Christian Wulff Hansen

Samværsprosent - Unaturlig å bruke prosent eller brøk i beskrivelse av samvær

Det er vanlig at foreldre som går gjennom en skilsmisse eller separasjon ønsker å avtale samvær med barna sine. Men når det kommer til å bestemme hvor mye tid hvert barn skal tilbringe med hver forelder, kan det være vanskelig å komme til enighet om hvilken form for tall som skal brukes for å beskrive samværsplanen.

Mange foreldre tyr til å bruke prosent eller brøk når de prøver å avtale samvær med barna sine. Men faktisk er det ikke naturlig eller vanlig å bruke prosent eller brøk når det kommer til samvær. Dette kan virke forvirrende og uklart for både foreldre og barn.

Barneloven i Norge gir ingen spesifikke retningslinjer for bruk av prosent eller brøk når man avtaler samvær. Loven snakker heller om antall dager, uker eller helger som barnet skal tilbringe med hver forelder. Dette gjør det lettere å forstå for både foreldre og barn hva som er avtalt, og det reduserer sjansene for misforståelser eller uenigheter.

Å bruke prosent eller brøk for å beskrive samværsplaner kan også føre til problemer hvis den totale tiden som er tilgjengelig for samvær endrer seg. For eksempel, hvis en forelder har en plutselig endring i arbeidstiden og ikke kan være tilgjengelig for samvær like mye som tidligere, kan det føre til forvirring og uenighet hvis samværet er avtalt som en prosentandel eller brøk.

En annen grunn til at det ikke er naturlig å bruke prosent eller brøk når man avtaler samvær, er at det kan være vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye tid barnet faktisk tilbringer med hver forelder. Hvis for eksempel samværet er avtalt som en prosentandel, kan det være vanskelig å beregne hva som utgjør en «hel dag» eller en «hel uke» med samvær.

I stedet for å bruke prosent eller brøk, kan foreldre enkelt og tydelig avtale samvær ved å bruke antall dager, uker eller helger. Dette gir en klar og enkel beskrivelse av samværsplanen, og det kan redusere sjansene for misforståelser eller uenighet mellom foreldrene.

Så i stedet for å bruke prosent eller brøk når du avtaler samvær med barna dine, bør du vurdere å bruke antall dager, uker eller helger. Dette vil gjøre det enklere å forstå hva som er avtalt, og det vil redusere sjansene for uenighet og konflikt mellom foreldrene. Husk at barneloven i Norge snakker om antall dager, uker og helger når det gjelder samvær, så det er ingen grunn til å bruke en annen måte å beskrive samværet på.

Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk

Advokat Christian Wulff Hansen

Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk

Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk er en viktig internasjonal avtale som har til formål å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og overgrep. Konvensjonen ble utarbeidet i 2007 og trådte i kraft i 2010. Her er de fem viktigste punktene om konvensjonen:

  1. Formål og definisjoner: Konvensjonen har som hovedformål å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og overgrep. Den gir også en rekke definisjoner som skal sørge for at det ikke er tvil om hva som menes med ulike former for seksuell utnytting og overgrep mot barn.
  2. Forebygging: Konvensjonen legger stor vekt på forebyggende tiltak, og understreker at det er viktig å sørge for at barn beskyttes mot risikofaktorer for seksuell utnytting og overgrep. Dette kan blant annet gjøres gjennom opplysning og utdanning, tiltak for å hindre tilgang til barnepornografi, og ved å sørge for at barn og unge har tilgang til helsetjenester og andre støttetjenester.
  3. Beskyttelse: Konvensjonen fastslår at barn som er utsatt for seksuell utnytting eller overgrep skal beskyttes og at det skal sørge for deres fysiske, psykiske og sosiale velvære. Konvensjonen pålegger statene å sørge for at barn som er utsatt for seksuell utnytting og overgrep har tilgang til rettslig beskyttelse og hjelpetjenester.
  4. Straffeforfølgning: Konvensjonen pålegger statene å sørge for at personer som begår seksuell utnytting og overgrep mot barn blir straffeforfulgt. Dette gjelder både personer som begår overgrep mot barn i eget land, og personer som begår overgrep mot barn i andre land.
  5. Samarbeid og utveksling av informasjon: Konvensjonen legger stor vekt på samarbeid og utveksling av informasjon mellom land. Dette skal sikre at barn som er utsatt for seksuell utnytting og overgrep blir beskyttet, og at personer som begår overgrep blir straffeforfulgt. Konvensjonen oppfordrer også statene til å samarbeide med ikke-statlige organisasjoner og andre relevante aktører for å sørge for at barn blir beskyttet mot seksuell utnytting og overgrep.

Konvensjonen om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk er en viktig internasjonal avtale som har som hovedformål å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og overgrep

Bidragsforskudd – hva er det og hvordan fungerer det?

Advokat Christian Wulff Hansen

Bidragsforskudd - hva er det og hvordan fungerer det?

Bidragsforskudd er en økonomisk støtteordning som hjelper enslige foreldre med å få dekket kostnadene til barnebidrag fra den andre forelderen. Ordningen gjelder for de tilfellene der den andre forelderen ikke betaler det fastsatte barnebidraget frivillig.

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan bidragsforskudd fungerer, hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne motta forskudd og hvordan utbetaling og etterbetaling av bidragsforskudd foregår.

 

Vilkår for å motta bidragsforskudd

For å kunne motta bidragsforskudd, må visse vilkår være oppfylt. Enslige foreldre som har rett til bidragsforskudd må være bosatt i Norge og ha barn under 18 år som ikke bor sammen med den andre forelderen. Det er også et krav om at bidragsforskuddet ikke kan være høyere enn det fastsatte barnebidraget.

 

Utbetaling av bidragsforskudd

Bidragsforskudd utbetales forskuddsvis i begynnelsen av hver måned, og det er den første kalendermåneden etter at vilkårene for forskudd var oppfylt som vil være den første måneden det blir utbetalt forskudd for. Det er også mulig å søke om etterbetaling av bidragsforskudd, men det er visse begrensninger på hvor langt tilbake i tid etterbetaling kan foretas.

 

Etterbetaling av bidragsforskudd

Dersom vilkårene for rett til bidragsforskudd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn den første kalendermåneden etter at krav om forskudd ble satt fram, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil 3 år. Dette gjelder dersom det er på det rene at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere på grunn av uriktige eller misvisende opplysninger fra bidragsfogden.

Det er viktig å merke seg at ved etterbetaling av forskudd, gjøres det fradrag for underholdsbidrag som er betalt for samme tidsrom og som skulle gått til dekning av forskottet i samsvar med § 10 første ledd. Det betyr at utbetalingen av forskudd for den enkelte måned kan begrenses eller falle bort dersom det er innbetalt underholdsbidrag for samme måned.

 

Endringer i forskuddssats

Det er også viktig å være oppmerksom på at ved endringer i forskuddsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5, gis høyere forskuddssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskuddssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden.

Artikkel 8 i Menneskerettskonvensjonen

Advokat Christian Wulff Hansen

Artikkel 8 i Menneskerettskonvensjonen

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som enhver person har krav på, uavhengig av rase, kjønn, religion eller nasjonalitet. Disse rettighetene er nedfelt i ulike internasjonale avtaler og konvensjoner, inkludert Menneskerettskonvensjonen. Artikkel 8 i konvensjonen er en viktig bestemmelse som beskytter individets rett til privatliv.

Artikkel 8 i Menneskerettskonvensjonen lyder som følger:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.»

Artikkel 8 anerkjenner og beskytter individers rett til privatliv og familieliv. Dette inkluderer også retten til å ha et hjem, og til å kommunisere og utveksle informasjon via korrespondanse, enten det er gjennom brev, telefon eller elektroniske midler som e-post og sosiale medier. Artikkel 8 fastsetter at disse rettighetene ikke kan krenkes av myndighetene uten god grunn, og at enhver inngripen må være nødvendig og proporsjonal.

Artikkel 8 kan tolkes på forskjellige måter, avhengig av kultur og kontekst. For eksempel kan noen samfunn legge mer vekt på beskyttelse av familielivet og personlige forhold, mens andre kan legge mer vekt på beskyttelse av personlig informasjon og kommunikasjon.

I dagens digitale tidsalder har artikkel 8 fått økt relevans. Med stadig flere av oss som bruker internett og sosiale medier, har utfordringene for å beskytte personvernet økt. Artikkel 8 gir imidlertid en sterk rettighet for å beskytte mot overvåking og andre former for inngrep fra myndigheter og andre som truer vår privatlivssfære.

Det er viktig å understreke at artikkel 8 ikke bare beskytter mot statlig inngripen, men også mot private inngrep. Dette inkluderer arbeidsgivere, naboer og andre private aktører som kan true vår rett til privatliv og familieliv.

Konklusjonen er at artikkel 8 er en viktig bestemmelse i Menneskerettskonvensjonen som beskytter individers rett til privatliv og familieliv, samt deres hjem og korrespondanse. Denne retten har fått økt relevans i vår digitale tidsalder, og vi må fortsatt kjempe for å beskytte disse rettighetene fra statlig og privat inngripen.

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt av i sak etter barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt av i sak etter barneloven

Barneloven gir barn en unik stemme i saker som angår dem, men det er ikke alltid at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor. Ifølge barneloven § 61, første ledd, nr. 4, har barn som har blitt hørt i forbindelse med en sak etter barneloven krav på en tilbakemelding på hvordan deres uttalelser har blitt tatt hensyn til. Dessverre er det en del domstoler som slurver med å gi denne tilbakemeldingen, og noen ganger blir denne oppgaven delegert til foreldrene, noe som kan føre til at tilbakemeldingen ikke blir tilpasset barnets alder og modenhet og blir farget av følelser fra den minst eller mest fornøyde.

Det er viktig å huske på at barn har rett til å kreve at deres synspunkter blir tatt på alvor og får en rettferdig behandling i saker som angår dem. Som fremhevet i FNs barnekonvensjon og i forarbeidene til barneloven, skal beslutningstakeren (dommeren) orientere barnet om utfallet av saken og forklare hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig.

Departementet har foreslått å plassere tilbakemeldingsplikten i barneloven § 61 første ledd nr. 4, og dette er en viktig endring som vil sikre at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i saker som angår dem. Det er viktig å sørge for at tilbakemeldingen blir gitt av en person som er egnet til å tilpasse den til barnets alder og modenhet og som kan forklare hvordan barnets synspunkter er blitt tatt hensyn til på en objektiv og rettferdig måte.

Som samfunn er det vår plikt å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i alle situasjoner. Vi må huske at barn er en sårbar gruppe som trenger vår beskyttelse og støtte. Når vi gir barn en stemme og sørger for at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor, bidrar vi til å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Barnets rett til egen advokat i barneloven

Barnets rett til egen advokat i barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

I henhold til barneloven § 61, første ledd, nr 5, kan retten oppnevne en advokat eller annen representant til å ivareta interessene til et barn i forbindelse med en rettssak når det er grunn til å tro at barnet utsettes for vold eller på annen måte blir behandlet på en måte som kan skade eller true den fysiske eller psykiske helsen deres.

Denne bestemmelsen er en del av barneloven som tar sikte på å beskytte barns interesser i juridiske saker som involverer dem. Når et barn er involvert i en rettssak, er det ikke alltid lett å vurdere hva som er best for barnet. Dette kan skyldes mange faktorer, inkludert at barnet kan være for ungt til å forstå de juridiske implikasjonene av situasjonen deres eller at de kan være påvirket av en av partene i saken.

Derfor er det viktig å ha en advokat eller representant som kan representere barnets interesser i retten. Denne personen kan kommunisere med barnet og gi dem informasjon og støtte som er relevant for situasjonen deres. De kan også få tilgang til saksdokumenter og gi råd om hvordan saken kan håndteres på en måte som er mest gunstig for barnet.

Det er viktig å merke seg at retten vil avgjøre om og hvor lenge denne personen skal være til stede under rettsmøtene i saken. Dette kan avhenge av omstendighetene rundt saken og behovet for å beskytte barnet.

Denne bestemmelsen i barneloven gir dermed en ekstra sikkerhet for at barnets interesser blir ivaretatt i rettssaker som involverer dem. Det viser også at loven tar hensyn til barns behov for beskyttelse og omsorg når de er i sårbare situasjoner.

 

Her er to relevante eksterne linker som kan være nyttige for å utdype temaet:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/radgiver/barneloven/ – En artikkel fra Advokatenhjelperdeg.no som gir en oversikt over barneloven og bestemmelsene som omhandler barnets rettigheter og beskyttelse.
  2. https://www.barneombudet.no/tema/rettigheter/barns-rettigheter-i-sivilsaker/ – Barneombudet.no har en egen temaside dedikert til barns rettigheter i sivilsaker. Her kan du finne mer informasjon om hvordan barnets rettigheter ivaretas i saker der barn er involvert.

Advokaters rolle i saker etter barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

Advokaters rolle i saker etter barneloven

Advokater spiller en viktig rolle i saker som omhandler fast bosted, samvær og foreldreansvar etter barneloven. I henhold til § 49 i loven, bør advokatene vurdere om det er mulig for partene å komme fram til en avtaleløsning, og opplyse foreldrene om muligheten for mekling.

Hensikten med bestemmelsen er å oppfordre advokatene til å bidra til at foreldrene kan løse tvister på en minnelig måte. I de fleste tilfeller vil det være å foretrekke at foreldrene kommer fram til en avtale, heller enn å søke en avgjørelse fra domstolene. Det er derfor advokatens plikt å vurdere om enighet kan oppnås, og eventuelt ta initiativ for å bidra til dette.

Advokaten har imidlertid også en plikt til å forholde seg til klientens ønsker. Hvis klienten motsetter seg en avtale, kan ikke advokaten gå videre med det. Det er likevel viktig å understreke for klienten at en avtaleløsning kan ha mange fordeler, og advokaten bør forsøke å dempe de motsetningene som tvisten reiser mellom foreldrene.

Det er også advokatens plikt å informere klienten om adgangen til mekling, og sikre at partene blir kjent med den hjelpen de kan få av meklingsapparatet. Mekling kan være en nyttig måte å løse tvister på, spesielt når det gjelder saker som omhandler barn.

Advokatens rolle i disse sakene er spesiell fordi hensynet til barnet skal være en overordnet norm. Det er derfor viktig å ha i bakhodet at målet skal være forsoning, og ikke konflikt. Det betyr imidlertid ikke at enighet skal være målet for enhver pris. Det vil være tilfeller der det er åpenbart at enighet er vanskelig å oppnå.

Barneloven §47: Retten til informasjon om barnet

Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven §47: Retten til informasjon om barnet - advokat barnefordeling norges beste

Barneloven §47 gir både foreldre med foreldreansvar og den andre forelderen rett til opplysninger om barnet. Dette betyr at selv om man ikke har del i foreldreansvaret, har man likevel rett til informasjon om barnet når man ber om det. Den som har foreldreansvaret alene, har plikt til å gi den andre forelderen opplysninger om barnet når det blir bedt om det. I tillegg har begge foreldre rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, med mindre det gjelder taushetsplikt.

Formålet med §47 er å sikre at begge foreldre har lik tilgang til informasjon om barnet, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke. Dette er spesielt viktig i situasjoner der foreldrene er skilt eller separert, og der den ene forelderen ikke har daglig omsorg for barnet.

Det er også viktig å merke seg at opplysninger om barnet kan nektes dersom det kan være til skade for barnet. Dette er for å beskytte barnet mot uønskede eller skadelige opplysninger som kan påvirke barnets velvære eller livskvalitet negativt.

I tilfeller der det blir gitt avslag på krav om opplysninger etter §47 første ledd, kan dette påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett i slike tilfeller. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder også her, selv om avslaget er gitt av private.

Det er viktig å huske at selv om §47 gir begge foreldre rett til informasjon om barnet, er det også situasjoner der barnet kan ha krav på taushet om helsespørsmål eller andre sensitive temaer. Foreldre må derfor være forsiktige med å dele informasjon om barnet som kan være til skade for barnet.

Samtidig er det også viktig å huske at barnet har rett til å bli hørt og informert om saker som angår dem. Dette er spesielt viktig når det gjelder beslutninger som påvirker barnets liv, som for eksempel valg av skole eller behandling for en sykdom. Ved å sikre at både foreldre og barn har tilgang til informasjon om barnet, kan man bidra til å sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt.

Gratis råd og veiledning i saker etter barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

gratis råd og veiledning i sak etter barneloven

Som forelder kan det være mange spørsmål og usikkerheter som oppstår når det kommer til barneloven og spesielt når det gjelder foreldreansvar, fast bosted og samvær. Å navigere gjennom denne loven kan være en utfordring for mange, og det kan være en stor fordel å ha en juridisk ekspert til å hjelpe deg med å forstå og tolke loven.

Jeg tilbyr en kort gratis vurdering for foreldre som har spørsmål knyttet til barneloven. Dette tilbudet gjelder spesielt for de som har spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Du kan bruke kontaktskjemaet nedenfor for å kontakte meg og få en gratis vurdering. Jeg vil gjøre mitt beste for å svare på spørsmålene dine så raskt som mulig og gi deg veiledning i henhold til loven.

Vennligst merk at fri rådgivning ikke gjelder på telefon, og at gratis vurdering kun kan gis ved bruk av kontaktskjemaet nedenfor. Dette vil gi meg mulighet til å planlegge og sette av tid i mitt travle tidsskjema for å hjelpe deg best mulig.

Ikke nøl med å ta kontakt med meg hvis du har spørsmål om barneloven. Jeg er her for å hjelpe deg og gi deg veiledning som kan bidra til å gi deg en bedre forståelse av loven og hjelpe deg med å ta de beste beslutningene for deg og barnet ditt.

 

Refresh

Barnesakkyndig kommisjon

Advokat Christian Wulff Hansen

Barnesakkyndig kommisjon

Barneloven § 61 c fastslår at en barnesakkyndig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utredninger fra sakkyndige som er oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Hensikten med denne kommisjonen er å sikre kvaliteten på de sakkyndige utredningene som presenteres for retten.

Når en sakkyndig blir oppnevnt av retten etter § 61 første stykket nr. 3 eller engasjert av en av partene i saken, må utredningen sendes til kommisjonen for vurdering. Kommisjonen skal deretter sende sin vurdering til både retten og den sakkyndige.

Retten kan kun legge til grunn en sakkyndig utredning som har blitt vurdert av kommisjonen etter § 61 c. Dette sikrer at utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken.

Departementet er ansvarlig for å oppnevne medlemmene i kommisjonen og kan gi forskrift om hvordan kommisjonen skal være organisert, hva slags oppgaver den skal ha, og hvordan sakene skal behandles. Dette sikrer en ensartet og god behandling av sakene som blir presentert for kommisjonen.

Det er viktig å huske på at barneloven er til for å sikre barns beste interesse i saker som omhandler dem. Barnesakkyndig kommisjon er en viktig del av denne prosessen, da den sikrer at de sakkyndige utredningene er av høy kvalitet og gir en god og nøyaktig vurdering av saken. Dette bidrar til at retten kan fatte riktige beslutninger for barnets beste.