Norsk barnevernspraksis er satt under lupen av EMD ved at en rekke saker er sluppet inn til behandling. Det er flere aspekter av Norges måte å håndtere barnevernsaker på som skal vurderes.
Nylig ble Norge felt i en sak hvor EMD mente at samværet angitt som 4-6 ganger i året er et begrenset samvær som må begrunnes godt og ikke bare i generelle termer.
Det ble også fremløftet at målet i de fleste saker er gjenforening av familier og Norge ble kritisert for at det ble for enkelt vist til at det var en oppvekstplassering.
Les dommen her: Dom fra EMD
Spørsmålet nå er om senere norsk praksis mer inngående og på en bedre måte enn tidligere vil drøfte om det faktisk er en oppvekstplassering eller om gjenforening under visse vilkår eller omstendigheter er sannsynlig. Videre blir det en vurdering av om den rådende oppfatning (bygget på Høyesteretts praksis) om at 3-6 samvær i året er «vanlig» må fravikes til fordel for en større skreddersøm i den enkelte sak.
Slik jeg ser det er det fornuftig kritikk Norge har fått i denne dommen. Den adresserer problemstillinger som burde vært korrigert nasjonalt, men som har grodd seg fast i systemet.
