Hva du kan gjøre når barnets folkeregistrerte adresse blokkerer barnetrygd, bidragsforskudd og praktiske rettigheter, selv om barnet hovedsakelig bor hos deg.
Barnetrygd utbetales til den som faktisk har omsorgen, men forvaltningen styrer etter registrerte opplysninger. Når et barn i praksis bor mest hos én forelder, mens folkeregistrert adresse fortsatt står hos den andre, oppstår et misforhold mellom virkeligheten og det offentlige systembildet. Resultatet kan være at barnetrygd og bidragsforskudd ikke utbetales, at flyttemeldinger sendes uten medsignatur, og at skoleplass følger «feil» adresse. Den riktige inngangen er å bringe registreringen i folkeregisteret i takt med de faktiske forholdene og samtidig sikre at barnebidrag fastsettes eller innkreves.
Som advokat i foreldretvister ser jeg at tre spor må håndteres parallelt for å få en varig løsning. Først må det klargjøres om barnet har fast bosted hos én eller delt fast bosted. Dernest må folkeregisteret gjenspeile korrekt status, enten ved endring av barnets folkeregistrerte adresse eller ved registrering av delt fast bosted. Til sist må økonomien følge med: barnetrygd må overføres eller deles etter reglene, og bidragsløpet må enten fastsettes eller innkreves, med forskudd dersom den andre ikke betaler. Når disse tre sporene samkjøres, faller de praktiske problemene som regel på plass.
Utgangspunktet i barneloven er enkelt: Foreldre kan avtale at barnet skal ha fast bosted hos én av dem, eller at barnet skal ha delt fast bosted. Delt fast bosted er en juridisk ordning som gir begge foreldre lik bostedsmyndighet i spørsmål som naturlig hører under det å bo fast med barnet. Den ordningen er ikke avhengig av en bestemt overnattingsprosent, men den må være reell og fungere i praksis. Dersom barnet i realiteten bor mest hos den ene over tid, ligger det nær å konstatere fast bosted hos én, eventuelt etter en justering av avtalen. Når det ikke foreligger en klar avtale, eller avtalen ikke etterleves, må spørsmålet løses ved ny avtale, mekling og i siste instans ved midlertidig avgjørelse eller dom.
Folkeregisteret krever presise data for å styre post, flytting og kommunale rettigheter. Et barn kan bare ha én folkeregistrert adresse. Ved delt fast bosted kan den andre adressen registreres som delt bostedsadresse, men hovedadressen ligger fortsatt ett sted. Den hovedadressen styrer skolekrets ved ordinær skoleplassering og fungerer som primær kanal for offentlig korrespondanse. Dersom barnet faktisk bor mest hos deg, mens adressen står hos den andre, må du enten få endret barnets folkeregistrerte adresse, eller – hvis dere er enige om delt ordning – sørge for at delt fast bosted registreres korrekt. Uten samsvar mellom faktiske forhold og register, vil NAV og kommunen som hovedregel bygge på registrerte opplysninger, og det er da lite å hente på å vise til «praktisk virkelighet» alene.
Barnetrygd følger i utgangspunktet bostedet. Den forelderen som barnet bor fast hos, har krav på ytelsen. Ved registrert delt fast bosted deles barnetrygden som utgangspunkt likt, men fordelingen kan justeres med bakgrunn i inntekt og andre forhold i barnebidragsberegningen. Når den som faktisk har omsorgen ikke får barnetrygd fordi adressen står feil, er det ikke nødvendig å vente på en omfattende rettslig prosess. NAV kan overføre barnetrygden når dokumentasjonen viser at barnet bor hos deg. Skolen, barnehagen, fastlegen, bostedsbekreftelser og annen notoritet har vekt, men det avgjørende er at opplysningene er konsistente. Det er fornuftig å sende skriftlig redegjørelse med vedlegg som viser oppholdsmønsteret de siste månedene. NAV vurderer da realiteten, ikke bare hva som er mest hensiktsmessig for den som i dag står registrert som mottaker.
Bidragsforskudd er en egen ordning, og den stanser ofte opp i de samme sakene fordi forskuddet forutsetter at barnet ikke bor med begge foreldrene og at bidrag enten kan tas dekning i eller mangler betalingsevne. Dersom den andre ikke betaler, og barnet bor hos deg, kan forskudd utløses uten at den andre på forhånd har betalt eller signert. NAV innkrever deretter bidraget. Dokumentasjonen som viser at barnet bor hos deg, er igjen sentral; et system som «tror» at barnet bor på den andre adressen, vil i utgangspunktet avslå. Derfor kommer man ikke utenom å få på plass register- eller realitetsoppdateringen før vedtakene faller riktig.
Flytting er et felt der misforhold mellom register og virkelighet blir akutt. Der det foreligger registrert delt fast bosted, må begge foreldre signere flyttemelding for barnet. Uten registrert delt fast bosted, og dersom adressen står hos den andre, kan folkeregistermyndigheten akseptere flyttemelding med kun én underskrift. I praksis betyr det at den som kontrollerer adressen, kontrollerer flyttemeldingen. Dette er en teknisk regel, ikke en «premiering» av den ene. Den riktige motvekten er å sørge for at registreringen avspeiler den ordningen dere enten er enige om, eller som faktisk praktiseres, og å gripe inn raskt med klage dersom en flyttemelding er godkjent på feil grunnlag. Tidsmomentet er viktig; når barnet er etablert i ny skole, blir det ofte vanskeligere å få rettet opp.
Mange spør hva de kan gjøre når den andre ikke svarer på henvendelser om adresseendring eller samværskontrakt. Det er legitimt å vente en kort periode, men etter tre uker uten respons taler mye for å gå videre i de formelle løpene. Start i familievernet for mekling, slik at det foreligger meklingsattest. Ta deretter ut begjæring om midlertidig avgjørelse dersom situasjonen ikke løser seg, særlig hvis økonomien er presset og praktiske hensyn tilsier en rask avklaring. Samtidig sendes søknad om overføring av barnetrygd og eventuelt bidragsforskudd til NAV med all tilgjengelig dokumentasjon. Det er ofte kombinasjonen av tiltak som gir effekt: Når NAV justerer ytelsene i tråd med faktisk omsorg, svekkes motivasjonen for å holde igjen adressen av taktiske eller økonomiske grunner.
Opplysningene må være ryddige. Skriv kort og konkret om tidsrommet barnet har bodd hos deg i hovedsak. Legg ved bekreftelser fra barnehage eller skole på oppmøte og daglig logistikk. Dokumenter reelle kostnader gjennom leiekontrakt, strøm og andre husstandsposter. Dersom den andre står som mottaker av barnetrygd, bør du be om omlegging med virkning fra måneden etter at vilkårene åpenbart var oppfylt. NAV kan etter omstendighetene omgjøre vedtak, men det er mest praktisk at endringen skjer fra førstkommende tidspunkt. Er det allerede fattet vedtak som bygger på feil opplysninger, send klage innen fristen og vis til vedleggene.
Det er ikke et rettslig vilkår at du har en signert samværskontrakt for å få barnetrygd eller bidragsforskudd. Kontrakten kan være et bevismoment, men ytelsene beror på hvem som faktisk har omsorgen og hvordan ansvar og kostnader fordeles. Gjennomgående er det tryggest å la avtale, registrering og ytelser peke i samme retning. I motsatt fall skapes rom for tilfeldigheter: Den som står registrert, mottar pengene; den som faktisk har omsorg, får bære kostnadene.
Når frontene er steile, kan spørsmål om foreldrenes motiver dominere – for eksempel antakelser om å holde på barnetrygd, overgangsstønad eller andre ytelser. Slike antakelser har liten verdi i forvaltningen. Det som teller, er dokumenterte fakta. At du har «press på økonomien» fordi barnet i praksis bor hos deg, er relevant som bakgrunn, men det er oppholdsmønsteret og foreldrenes reelle ansvar som utløser rettigheter. Legg derfor mindre vekt på motiver og mer vekt på notoritet. Forvaltningen vil som regel følge dokumentasjonen.
I noen tilfeller bor barnet mest hos deg i en overgangsperiode, for eksempel på grunn av den andres arbeidssituasjon eller sykdom. Et kortvarig opphold vil normalt ikke endre barnets bostedsstatus eller ytelsesrett. Etter hvert som perioden drar ut, endres vurderingen. NAV og skattemyndighetene opererer med realitetsbetraktninger, men ikke løsrevet fra registrene. Når oppholdsmønsteret har stabilisert seg over tid, bør også registeret følge etter. Det gjelder særlig der hvor praktiske konsekvenser som skole, helsetjenester og transport beviselig har flyttet seg til ditt hjem.
Konflikter om adresse og økonomi henger ofte sammen med at foreldreansvar og bosted blandes. Felles foreldreansvar gjelder større beslutninger om barnets personlige forhold. Bostedsmyndighet knytter seg til beslutninger om dagliglivet for det barnet bor fast hos. Ved delt fast bosted er ingen av foreldrene «bostedsforelder» alene. I økonomiske oppgjør og i folkeregistersporet gir denne kvalifikasjonen forskjellige rettsvirkninger. Det er derfor uheldig å bruke «delt» om ordninger som i realiteten er en utvidet samværsordning. Bruk korrekt begrepsbruk; det gir riktige beslutninger.
Det finnes ingen snarvei rundt det formelle. Når barnet i praksis bor mest hos deg, men adressen står hos den andre, må registeret oppdateres, ytelsene settes riktig og bidrag fastsettes eller innkreves. Fremgangsmåten er praktisk gjennomførbar. Du henvender deg til familievernet for mekling og dokumentasjon, til NAV for barnetrygd og bidragsforskudd med vedlegg som viser faktisk omsorg, og til skattemyndighetene for å endre barnets folkeregistrerte adresse eller registrere delt fast bosted dersom det er den løsningen dere kan samle dere om. Dersom dialogen låser seg, begjærer du midlertidig avgjørelse for å sikre barnet forutsigbarhet mens saken behandles.
Det er summen av riktige skritt som gir resultatet. Når folkeregisteret gjenspeiler virkeligheten, når barnetrygd følger omsorgen, og når bidrag innkreves eller forskutteres, dempes konfliktnivået. Da handler hverdagen igjen om barnet, ikke om systemteknikk. Slik skal regelverket virke: nøkternt, forutsigbart og med barnet som referansepunkt.
Kilder:
Lovdata – Barnelova kapittel 5, særlig §§ 36–37 (fast og delt fast bosted, bostedsmyndighet).
Lovdata – Hovedlovside barnelova med forarbeids- og rundskrivshenvisninger.
Skatteetaten – «Registrere delt fast bosted» (adresse, delt bostedsadresse, krav om to signaturer ved flytting).
Skatteetaten – Folkeregisterhåndboken kapittel 6 (hvem kan melde flytting; underskrift).
NAV – «Barnetrygd» (rett til ytelsen og hvem som kan få den).
NAV – Rundskriv til barnetrygdlova (deling ved registrert delt fast bosted).
NAV – «Barnebidrag» (kostnadsdeling og bidrag også ved delt fast bosted).
NAV – «Bidragsforskudd» (vilkår, forholdet til innkreving).
Lovdata – Rundskriv til forskotteringsloven (grunnvilkår for forskudd).
Regjeringen.no – Veiledning om fast og delt bosted (offisiell tematikk).