Dersom du er uenig i tingrettens dom kan du anke dommen til lagmannsretten. Hva som kan ankes i dommen fremgår av tvisteloven § 29-3:
§ 29-3. Ankegrunnene
(1) En dom eller kjennelse kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen.
(2) En kjennelse om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.
(3) En beslutning kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Tvisteloven har en egen bestemmelse om overprøving av saksomkostninger:
§ 20-9. Overprøving av sakskostnadsavgjørelser
(1) En ankedomstol kan overprøve sakskostnadsavgjørelser av lavere domstoler i den saken som er anket. Begrensninger i ankedomstolens kompetanse gjelder også ved denne prøvingen.
(2) Ankedomstolen legger sitt resultat til grunn når den avgjør krav på sakskostnader for lavere instanser.
(3) Overprøves ikke sakskostnadsavgjørelsen etter første ledd, kan den ankes særskilt etter reglene for anke over kjennelser. Ankedomstolen kan bare prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen. Ankedomstolen kan selv treffe ny avgjørelse om kostnadene hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst.
Det som må sies å være spesielt i barnefordelingssaker er at det ofte er slik at det er vanskelig å peke ut en klar vinner og taper i saken. I de fleste avgjørelser idømmes partene å dekke sine egne omkostninger. Selv synes jeg dette er dratt for langt av mange domstoler og vi har fått en situasjon hvor en del som har fri rettshjelp bruker slike saker til å påføre den andre part som ikke har fri rettshjelp kostnader. En effektiv metode å håndtere slikt misbruk er lavere terskel for å idømmes saksomkostningen. Uansett, å anke over saksomkostningsavgjørelser i barnesaker skjer derfor ikke så ofte. De gangene jeg opplever at dette blir gjort, er når den som må betale hele sakens omkosninger (for begge parter) anker. Da det nå ofte idømmes delte omkostninger blir det tilsvarende få situasjoner å anke.
Hei. Har nettopp vært igjennom en rettsak hvor moren til min datter saksøkte meg for at jeg kun skulle få dagsavær. (Vi har to rettsforlik fra før hvor det fremgår at jeg skal ha samvær etter rettens skjønn).
Det fremgår i dommen at Saksøkte(meg) har vunnet saken fullt ut.
Nå idag fikk jeg mail av advokaten at saksøker har anket på at hun må dekke saksomkostningene mine. Er dette noe du tror hun bil få igjennom? Leste jo at dette ikke er så vanlig at skjer.
Hun tjener det samme som meg i året (450 000).
Mvh
S.L