Kan du hjelpe meg?

Kan du hjelpe meg

Ettersom foreldre i konflikt kan ta kontakt gratis på denne nettsiden for litt lett rådgivning/veiledning så blir jeg ganske ofte spurt om jeg kan hjelpe til også mer enn den veiledningen som gis gratis.

Det jeg tenkte med dette innlegget er å si litt om hva som avgjør hvorvidt jeg vil si ja til å bistå eller ikke. Grunninnstillingen er at jeg alltid vil si ja til å bistå en forelder som trenger hjelp. Likevel er det ofte det praktiske som blir avgjørende. Hvis jeg har mange rettssaker berammet, mer eller mindre ukentlig, de kommende månedene, så vil jeg være varsom med å påta meg en sak som allerede har kommet et stykke på vei. Er det snakk om en konflikt som knapt har vært innom familievernkontoret så vil det være lettere å si ja, da disse sakene tar noen måneder før de kommer opp for retten, hvis de gjør det. Da har jeg en god del kontroll på tiden saken tar. Det vanskeligste er å påta seg saker der hovedforhandling allerede er berammet i nær fremtid. Dette kan gå, men som oftest ikke. En annen svakhet med slike saker er å ikke ha kontroll på hvilken informasjon som er gitt retten og hvordan den er presentert. Det er utfordrende å overta en sak på oppløpssiden.

Det er aldri noe med selve saken som gjør at jeg sier nei. Jeg representerer alle typer mennesker i alle sosiale lag og med alle slags utfordringer i livet. En vesentlig del av at det ofte blir konflikter er nettopp at en eller begge foreldre har noen vansker i livet som påvirker omsorgssituasjonen.

 

Politiattest for tilsynsperson

må tilsynsperson ha politiattest?

Barneloven har en ordning hvor BuFetat ved barnevernet (beskyttet tilsyn) eller ved familievernet (støttet tilsyn) kan pålegges å føre tilsyn. Noen ganger ser man at barnevernet eller familievernet ikke selv har mulighet å føre tilsyn og at de leier inn tilsynspersoner. Det er viktig i slike tilfeller at det ikke bare tas hensyn til krav til kompetanse (egen bestemmelse), men også at den som leies inn må ha en politiattest som ikke er eldre enn 3 mnd.  For at dette ikke skal forsinke en prosess med tilsyn.

 

§ 8. Politiattest for tilsynsperson

Den som skal oppnemnast som tilsynsperson etter barnelova § 43a skal før oppnemninga leggje fram politiattest som nemnd i politiregisterlova § 39 første ledd (barneomsorgsattest). Politiattest skal ikkje vere eldre enn tre månader. Dersom tilsynsperson allereie er omfatta av barnevernlova sine reglar om politiattest, gjeld ikkje krava til politiattest i denne forskrifta.

Person med merknad på attesten etter første ledd skal ikkje ha høve til å vere tilsynsperson.

Den som skal gjere teneste som tilsynsperson skal i annonsetekst eller på annan måte gjerast merksam på at det vert kravd politiattest før tildeling av oppdraget.

Den som får kjennskap til opplysningar gjennom politiattest, pliktar å hindre at uvedkommande får tilgang eller kjennskap til desse. Brot på denne føresegna kan straffast etter straffelova § 121.

Politiattesten skal oppbevarast av ansvarleg myndigheit så lenge tilsynsoppdraget varer, og skal deretter makulerast

Hva står det i barneloven om vinterferien?

samvær vinterferie

Det står svært lite. Som med det meste i barneloven så er det overlatt til foreldrene eller domstolen (etter hvor saken står) å ta stilling til hva som er best for barnet. Noen foreldre synes det er helt fint å «slippe» vinterferien da de elv ikke har fri fra jobb da, mens for andre kan det være veldig viktig for å få kvalitetssamvær med barnet. Det er ikke bare samværsforelder som er opptatt av «kvalitetssamvær», men også for den barnet bor fast hos kan det være viktig med disse feriene som kommer i tillegg til hverdager med skolearbeid, fritidsaktiviteter og en hektisk hverdag.

Men hva står i barneloven om vinterferie? vel, det eneste stedet loven sier noe om vinterferien er i barneloven § 43, 2. ledd hvor loven sier at

Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter– og påskeferie.

Noen ser ut til å tenke at dette samværet slik det er formulert er et «minstesamvær» eller «minimumsamvær», men om man leser bestemmelsen grundig så ser man at det bare er en definisjon på vanlig samvær dersom retten bestemmer at det skal være vanlig samvær eller foreldrene avtaler at det skal være vanlig samvær.

Jeg har så lang i mine snart 20 år med saker etter barneloven ikke opplevd at retten i dom har bestemt at det skal være vanlig samvær. Jeg har opplevd ved et par anledninger at foreldre har avtalt vanlig samvær, men også det er sjeldent.

Nye økonomiske grenser for fri rettshjelp

 

grenser for fri rettshjelp i barnefordelingssaker

Fra 1. januar 2022 er det flere som vil oppfylle de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp. Det har lenge vært slik at brutt inntektsgrense for enslige har vært på 246.000,- kroner, men nå er dette hevet til 320.000 kroner.

Det var også en felles grense før på 369.000 for ektefeller og samboere, men denne er nå hevet til 490.000. Resultatet er at enda flere nå vil ha krav på fri rettshjelp.

Formuesgrensen på 100.000 er fortsatt den samme.

Husk at retten til fri rettshjelp bare gjelder enkelte typer saker. Dette gjelder f.eks. saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar etter barneloven. Når det gjelder saker etter barnevernloven (f.eks. sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda) innvilges rettshjelp til alle uansett hvilken inntekt de har.

De ledende spørsmåls rike

lukkede spørsmål og ledende spørsmål

«Var det slik at mor ikke ville ta imot råd og veiledning?» er et fiktivt ledende spørsmål. I stedet for å spørre «hvordan stilte mor seg til råd og veiledning?» velger advokaten ofte å stille spørsmål der det bare er å svare ja eller nei. Altså bekrefte eller avkrefte. Dette er et lukket spørsmål og det leder den som skal svare til det svaret man er ute etter. Man legger da svaret i spørsmålet i stedet for at svaret evt. kommer fra den som er informasjonsleverandøren.

Det er grunnleggende i sakførsel at man skal unngå en slik måte å føre en utspørring på. I amerikanske rettssaler ser man gjerne på TV og film at man roper «objection, leading» – og det er det samme man drøfter her.

Hvorfor er det problematisk med slike spørsmål? Det er problematisk fordi man ikke vet om vitnet eller parten ellers ville gitt dette svaret. Det blir advokaten som blir vitne/part uten at det er tilsiktet rolle, mens den som svarer blir redusert til en formell bekrefter/avkrefter og man vet ikke om vedkommende i det hele tatt vurderer eller sitter på det faktum det er snakk om.

Ukulturen med lukkede, ledende spørsmål opplever jeg har blitt større de siste årene. I mindre og mindre grad griper saksstyrer inn i og det er en følelse av at det har blitt mer greit med den type utspørring, selv om dette nok ikke er tilsiktet. Min opplevelse er at Fylkesnemndene i mye mindre grad griper inn i slik fremtreden enn domstolene.

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Fylkesnemndene (som jeg har vært i) praktiserer ikke strenge føringer for bevisfremleggelse. I de snart 20 årene jeg har jobbet som advokat har jeg ofte opplevd at store dokumentmengder legges frem en dag eller to før en stor hovedforhandling og ofte også under hovedforhandling.

Her er det stort potensial for en ryddigere og bedre behandling av saker for Fylkesnemndene. For det første bør det settes en avslutningsfrist lik den som domstolene setter jf. tvisteloven. Rett nok vil det fortsatt være mulig å sende inn dokumenter etter fristen, men det vil være oppdragende og man vil nok ikke i samme grad få store dokumentmengder sent i prosessen.

Kommunens prosessfullmektig (eller Fylkesnemnda) bør lage et dokumentutdrag likt det som er vanlig i domstolene. I tingrettene setter tingrettene sammen dokumentene fra aktørportalen og gir de sidenummer. Det ville gitt en bedre og ryddigere prosess hvis man hadde hatt et endelig og paginert utdrag å forholde seg til.

Det burde også vært oppfordret i større grad til å fremlegge hjelpedokumenter slik som tidslinjer, samværsplaner opp mot oversikt over hvilke samvær som er gjennomført mm. Det man ser nå er i for stor grad at det kan være flere skriv hvor sortering av bilag ikke alltid er logisk. Spesielt tror jeg problemstillingen har blitt mer aktuell etter innføring av samtaleprosess for Fylkesnemndene. Dette da det medfører en mye lengre saksforberedelser og at det vil være en del dokumenter som produseres mens saken er aktiv i nemnda.

Saksportal for Fylkesnemnda

Saksportal for Fylkesnemnda

Endelig har Fylkesnemndene tatt skrittet inn i portal-verden. Pilotprosjektet Saksportal for Fylkesnemndene er lansert. Dette er nemndenes versjon av domstolenes «Aktørportal» – Så langt er dette et mye svakere produkt enn domstolenes portal og det er for meg vanskelig å forstå at ikke Fylkesnemndene som en førsteinstans kan være på samme portal som domstolene som nå er godt innarbeidet og fungerer svært godt. Dobbel ressursbruk fremstår uforståelig og sløsete. Når det i tillegg eksisterer en svært god portal for domstolene blir det bare merkelig.

Likevel, det er svært positivt at man nå sparer masse tid med postgang som bare går saktere og saktere, samt arbeid med innskanning slippes. Portalen har en god vei å gå før den kan kalles like god som Aktørportalen til domstolene, men det blir helt sikkert bedre hele tiden.

Utvikling av ny barnevernlov

ny barnevernlov

Mange har hørt at det er en ny barnevernlov på trappene. Altså at det skal komme en ny barnevernlov. Barnevernloven er nok en av de lovene som krever størst utvikling. ikke bare pga kritikk (EMD-saker mv), men også samfunnsutviklingen tilsier stadige tilpasninger.

Så hvordan har utviklingen vært og hvor står prosessen nå?

  1. 2014.09.16 (16. september 2014) blir det satt ned et utvalg som skal se på hvordan barnevernloven av 1992 skal forenkles.
  2. 2016.09.29 (29. september 2016) Ca. 2 år etter at lovutvalget ble nedsatt kom utvalget med NOU 2016:16 Ny barnervernslov. Samme dag overleveres lovforslaget til minister.
  3. 2016.11.07 (7. november 2016) sender regjeringen NOU 2016:16 på høring.
  4. 2017.01.30 (30. januar 2017) Høringsfristen ble satt til 30. januar 2017 og høringsrunden er nå over.
  5. 2019.04.04 (4. april 2019) sendes NOU 2016:16 ut på ny høring.
  6. 2019.08.01 (1. august 2019) Høringsfristen ble satt til 1. august 2019 og høringsrunden er nå over.
  7. 2021.04.07 (7. april 2021) Regjeringen ved minister holder pressemøte hvor forslag til ny barnevernslov presenteres.
  8. 2021.04.09 (9. april 2021) Prop. 133 L (2020–2021) – Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven fremmes i statsråd.
  9. 2021.05.09 (9. mai 2021) Frist for skriftlige innspill til Familie- og kulturkomiteen som fikk saken tildelt 13. april 2021.
  10. 2021.05.27 (27. mai 2021) Innst. 625 L (2020-2021) avgitt av Familie- og kulturkomiteen.
  11. 2021.06.09 og 10 (9. juni og 10. juni 2021) behandles lovforslaget i Stortinget. Debatt 9. juni og vedtakt 10. juni.
  12. 2021.06.14 (14. juni 2021) behandles saken for andre gang i Stortinget. sak 6 og sak 7.
  13. 2021.06.18 (18. juni 2021) Lovvedtak 173 og 174 sanksjoneres – Lov97 og Lov96.
  14. Det ventes nå på at ikrafttredelse skal bestemmes.