Skal sakkyndige ha særlig kompetanse?

Norges beste barnefordelingsadvokat

I nesten alle saker etter barneloven om fast bosted, samvær og/eller foreldreansvar gjennomføres det et planleggingsmøte mellom saksforberedende dommer i retten og advokatene. Partene deltar som hovedregel ikke på disse møtene. Ett av punktene som er vanlig å drøfte hvis man kommer til at det skal oppnevnes sakkyndig er om den sakkyndige skal ha særskilt kompetanse.

Hvorfor fortjener dette tema oppmerksomhet? jo, fordi det ikke følges opp, det kan kanskje ikke følges opp og man burde nok like godt la være å spørre fordi retten i de fleste tilfeller velger blant de få de alltid velger.

Det man kan høre i slike møter er:

  • «Det er ønskelig med en sakkyndig med særlig kunnskap om sinnemestring»
  • «Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om vold i nære relasjoner»
  • «Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om spedbarn»
  • «Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om arabisk kultur»

og slik kan listen strekkes langt. Samtidig så ser jeg liten variasjon i bruken av sakkyndig og det er mulig disse vante sakkyndige har en viss kunnskap om flere felt, men det ligger i at det er et tema og ordets natur, at de neppe har særlig kunnskap om alle disse tema. Likevel blir det ofte så standardisert at man kan spørre seg om man rett og slett hadde stått seg bedre bevismessig uten sakkyndig og med større fokus på bevisføring.

Det er mange gode sakkyndige, men det blir fort bare en stemme til i saken om hva man mener utfallet skal bli. Det er ikke det en sakkyndig skal være. En sakkyndig skal ikke ta avgjørelsen for retten. Avgjørelsen er juridisk. Sakkyndige skal gjøre noen psykologfaglige vurderinger som blir ett av flere bevis i en sak som kan ha mange momenter. Det er kanskje også grunn til å vurdere bruken av standardmandat da det bygger opp under bruk av sakkyndige uten særlig kunnskap på et gitt felt. Og, burde det i det hele tatt være aktuelt med en sakkyndig om det ikke er et særskilt tema som gjør det nødvendig? Får man egentlig gode vurderinger når det er en liten håndfull av de samme sakkyndige som kommer med sine vurderinger i en mengde saker med vidt forskjellig faktum?

 

Hvor står prosessen med ny barnelov?

hvor står prosessen med ny barnelov?

Barnelovutvalget ble oppnevnt 7. desember 2018, og leverte 4. desember 2020 sin utredning (NOU 2002:14 Ny Barnelov – Til barnets beste) med forslag til en moderne og tidsriktig barnelov.

Så hvor står denne prosessen nå? Når kan man forvente en ny barnelov?

Høringsfristen var 6. mai 2021 og mange har kommet med innspill.

Etter at høringsrunden er avsluttet, blir lovforslaget skrevet ferdig. Da bytter forslaget navn til proposisjon.

Jeg kan ikke se at det har kommet noen proposisjon som skal sendes Stortinget enda det nå har gått 1,5 år siden høringsfristen gikk ut.

Det eneste sporet jeg kan finne om hvor prosessen står er spørsmål i Stortingret besvart av ministeren 24. mars 2022:

«Departementet er i full gang med oppfølging av Barnelovutvalet sine forslag etter høyring.» og «Nokon forslag treng meir utgreiing. Difor vil arbeidet ta litt tid, sjølv om arbeidet er prioritert.»

 

NOUen kan lastes ned her:

NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste (last ned som pdf)

 

Hordaland tingrett – Rettssted Bergen – Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

Tingretten i Bergen

I dag, 31. oktober 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Hordaland tingrett (rettssted Bergen) i sak etter barneloven.

Trøndelag tingrett – Rettssted Steinkjer– Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

Tingretten i steinkjer - inntrøndelag

 

I dag, 27 og 28. oktober 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Trøndelag tingrett (rettssted Steinkjer) i sak etter barneloven.

Hovedforhandlingen som går over to dager skal ta stilling til samværsomfang mm.

Rettssted Steinkjer (Trøndelag tingrett nå, tidligere Inntrøndelag tingrett) er ett av rettsstedene jeg reiser mest til.

Når skal sakkyndiges rapport fremlegges for Barnesakkyndig kommisjon?

kommisjon rapporter i barnesaker

Barneloven fikk i august i år en bestemmelse om at sakkyndiges rapporter skal fremlegges for Barnesakkyndig kommisjon (BSK) før de kan brukes som bevis i retten:

§ 61 c.Barnesakkunnig kommisjon

Barnesakkunnig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utgreiingar frå sakkunnige som er oppnemnde av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utgreiingar frå sakkunnige som ein part har engasjert.

Ein sakkunnig som er oppnemnd av retten etter § 61 første stykket nr. 3 skal sende utgreiinga til kommisjonen med kopi til retten. Er den sakkunnige engasjert av ein part, skal parten sende inn utgreiinga på same måten. Kommisjonen skal sende si vurdering til retten og den sakkunnige.

Retten kan berre leggje til grunn ei sakkunnig utgreiing som har vore vurdert av kommisjonen etter denne paragrafen.

Departementet nemner opp medlemmene i kommisjonen og kan gje forskrift om korleis kommisjonen skal vere organisert, kva oppgåver han skal ha, og korleis han skal handsame sakene.

Ordlyden sier ikke noe om hvorvidt oppnevninger før bestemmelsen trådte i kraft skal fremlegges for kommisjonen dersom hovedforhandlingen er etter ikrafttredelsen. Språklig kan det tenkes at den burde fremlegges, men konklusjonen er den motsatte så langt. Både tilbakemeldingen jeg har fått fra BSK da jeg stilte dem spørsmålet, samt vurderingen til både Oslo tingrett og Trøndelag tingrett, er at oppnevnelser før ikke fører til fremleggelse av rapport dersom hovedforhandling er etter. Problemet vil snart bli borte etter hvert som de fleste påbegynte utredningene er gjennomført.

Jeg har for så vidt opplevd at sakkyndige likevel har sendt rapporten til BSK, selv om det ikke er et krav, og ser da at BSK behandler rapporten.

Ny anmeldelse hos Advokatguiden

Jeg setter stor pris på tilbakemelding fra mine klienter på hvordan de har opplevd samarbeidet. Tilbakemeldingene gi hos advokatguiden.no – Her er en av de siste tilbakemeldingene. Denne fra 4. oktober 2022.

Grensesetting | Om å snakke med barnet som trasser

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har laget en video om hvordan man snakker med barn som trasser.

Jeg har fått brev fra en advokat

advokatbrev foreldrekonflikt

Hva bør du gjøre når du har fått brev fra en advokat? De fleste oppsøker da en advokat selv og drøfter hvordan man skal håndtere saken og de påstander som er fremsatt.

Noen velger å skrive et brev tilbake selv for å spare utgifter til advokat, mens noen veldig få hiver seg på telefonen og ringer advokaten de har fått brev fra. Det er åpenbart ikke lurt å bare ringe. Har du ikke råd til advokat og du ikke har rett til fri rettshjelp eller har forsikring som dekker advokatutgiftene, så kan du svare selv. Det vil fortsatt være lurt å drøfte innholdet med noen som har kompetanse på temaet.

Det beste er alltid å søke advokat så raskt som mulig. Det vil alltid være best for en advokat å komme inn så tidlig som mulig i en sak. Ideelt skulle advokaten blitt kontaktet allerede når ideen om samlivsbrudd kom. En erfaren advokat kan ha mange gode strategiske råd om hvordan du bør innrette deg tidlig i saken. hva du bør si eller ikke si. Hva du bør skrive eller ikke skrive. Hvilke rettigheter du har og hvordan du bør gå frem.

 

 

Hvor er Wulff?

Advokat Christian Wulff HansenHøsten 2022 er berammet med mange rettssaker rundt om i Norge. Dersom du ønsker å få til et møte med meg på et av disse stedene er det bare å ta kontakt ved bruk av kontaktskjemaet.

  • 15. august 2022 til 18. august 2022 er advokat Wulff Hansen i Bodø i en sak for Hålogaland lagmannsrett. Jeg har mulighet å ta klientmøter hele perioden, men best vil det passe på kvelden tirsdag 16. august og på kvelden onsdag 17. august.
  • 23. august 2022 er jeg på Mo i Rana i sak for Helgeland tingrett og kan avholde møte der.
  • 25. august til 26. august er jeg på Steinkjer i sak for Trøndelag tingrett. Begge dager er det mulighet for møter.
  • 29. august 2022 er jeg på Mo i Rana i sak for Helgeland tingrett og kan avholde møte der.
  • 30. august 2022 til 2. september 2022 er advokat Wulff Hansen i Bodø i en sak for Fylkesnemnda i Nordland. Jeg har mulighet å ta klientmøter hele perioden, men best vil det passe på kvelden tirsdag 16. august og på kvelden onsdag 17. august.
  • 6. september er jeg i en sak i Brønnøysund for Helgeland tingrett og har mulighet for å avvikle møte.
  • 20. september til 21. september er jeg i Namsos i en sak for Trøndelag tingrett. Ønsker du et møte i Namsos er det bare å ta kontakt.
  • 3. oktober til 5. oktober er jeg på Mo i Rana i en sak for Helgeland tingrett. Jeg har anledning til møte ettermiddagen 3. oktober på Mo.
  • 16-18. oktober er jeg i Oslo i en sak for Oslo tingrett og kan avvikle møter på ettermiddagen.
  • 20. oktober til 21. oktober er jeg på Mo i Rana i en sak for Helgeland tingrett. Jeg har anledning til møter på ettermiddagen.
  • 26 oktober til 28. oktober er jeg på Steinkjer i sak for Trøndelag tingrett. Alle dager er det mulighet for møter.
  • 31. oktober til 2. november er jeg i Trondheim i sak for Trøndelag tingrett. Alle dagene er det mulighet for møter.
  • 27. november til 1. desember er jeg i en sak for Innlandet tingrett i Gjøvik og kan ta møter i hele perioden.

Det er allerede berammet en del saker etter nyttår, men disse kommer jeg tilbake til senere.

Det er for øvrig alltid mulig å avtale telefonmøter eller teamsmøter.