Barneloven § 61 legger vekt på dommerens rolle i saksforberedelsen, hvor dommeren har ansvar for å velge og iverksette passende tiltak. I dette arbeidet er dommerens oppgave å styre sakene målrettet med tanke på valg av virkemidler og framdrift. En viktig endring i loven er de strengere kravene som nå stilles til denne styringen.
Fleksibiliteten i § 61 gir rom for tilpasning av saksbehandlingen til hver enkelt sak. Når det gjelder valg av virkemidler, er det avgjørende å vurdere hva som er til barnets beste. Dette inkluderer hensyn til rettssikkerhet, effektiv fremdrift i saken og støtte til foreldrene i å finne en samarbeidsløsning.
Dommerens ansvar strekker seg også til å sikre at andre involverte aktører, som foreldre, advokater, barnets representant og sakkyndige, forholder seg til lovens grunnleggende mål. Dette er avgjørende for en rettferdig og effektiv saksbehandling.
Selv om kapittel 7 i barneloven regulerer saksbehandlingen, er den ikke uttømmende. Hvis det ikke finnes særregler i barneloven, anvendes bestemmelsene i domstolloven og tvistemålsloven, jf. barneloven § 59 siste ledd. Dette gir en ytterligere juridisk ramme for saksbehandlingen.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
