Når det gjelder saker etter barneloven om fast bosted og samvær, er det mange psykologfaglige fenomener som kan spille inn i vurderingene. Datagrunnlaget for vurderingene og eventuelle tilrådninger vil være inntrykk fra samtalene med partene, deres samhandling med barnet og foreldrenes historie slik den fortelles av dem selv og andre informanter. Dette utgjør en viktig del av grunnlaget for vurderingene som gjøres i slike saker.
Utfordringer ved vurdering av foreldrekompetanse
En av de største utfordringene i vurderingen av foreldrekompetanse er å vurdere i hvilken grad en persons fungering på et område kan si noe om personens fungering på et annet område. For eksempel kan en far som sliter med angst og depresjon ha problemer med å være en god omsorgsperson. Men i realiteten er farens omsorgsevner avhengig av mange andre faktorer som kan ha langt større betydning. Følelsesmessig nærhet, tilknytning og personlige væremåter er eksempler på sentrale faktorer som ikke direkte er avhengig av eventuelle psykiske lidelser eller vansker hos forelderen.
Konfliktfylte historier og frigjøring fra konflikter
Foreldre som har en konfliktfylt historie med mange vanskelige opplevelser kan også ha vansker med å “frigjøre seg” fra historien og konfliktene. Det er vanlig at foreldre ikke alltid klarer å formidle til barna at de er ferdige med sine konflikter og at de har ordnet opp som voksne. Dette kan skape utfordringer for barna og deres relasjon til foreldrene.
Barnets beste må være i fokus
Uansett hva som måtte spille inn i vurderingen av foreldrekompetanse, er det viktig at barnets beste er i fokus. Dette kan bety at man må leve med at en av foreldrene har eller har hatt problemer på et eller flere områder samtidig som det er avgjørende for barnet å ha kontakt dersom det er en god tilknytning mellom dem.
Kilder:
- Øvreeide, H. (1999). Barn i familier med vold. Gyldendal Akademisk.
- Hjørdis Kjersem: “Foreldreskap og barns utvikling”, 2. utgave (2017), Universitetsforlaget.
- “Foreldrekonflikt – samlivsbrudd og barnefordeling” (2007), Barne-, ungdoms- og familieetaten.