Barn som vitner i rettssaker – hva sier loven?

Å ha et barn som vitne i en rettssak kan være en utfordring for både barnet og rettssystemet. For å beskytte barnets interesser og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, har tvisteloven en egen bestemmelse om barn som vitner: § 24-10. § 24-10 består av tre punkter som regulerer hvordan avhør av barn som vitner skal foregå. Første punktum gjelder barn under 12 år, hvor retten skal avgjøre om avhør skal foretas etter en avveining av hensynet til barnet og sakens opplysning. Det er altså ikke en automatikk i at barn under 12 år skal avhøres som vitne i en rettssak. Dersom barnet innkalles til avhør, skal det kun skje dersom det er grunn til å tro at det kan avhøres. Det andre punktumet i § 24-10 regulerer avhør av barn under 16 år. Her skal retten bestemme hvordan avhøret skal gjennomføres under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Det er også verdt å merke seg at barnet ikke skal avgi forsikring etter § 24-8 fjerde ledd. Det tredje punktumet i § 24-10 sier at barnets verge eller en annen foresatt skal gis mulighet for å være til stede under avhøret, med mindre særlige grunner taler mot det. Dette er viktig for å ivareta barnets interesser og sikre at det får den støtten og veiledningen det trenger under avhøret. Det er verdt å merke seg at § 24-10 er en videreføring av gjeldende rett, men med noen endringer. Blant annet har aldersgrensen for å anvende bestemmelsen blitt hevet fra 10 til 12 år. Samlet sett er § 24-10 et viktig verktøy for å beskytte barn som vitner i rettssaker. Ved å ta hensyn til barnets interesser og belastning, og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, kan rettssystemet bidra til å ivareta barnets rettigheter og behov.