Den nye barneloven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Denne artikkelen forklarer kommende regler, ikke reglene som gjelder i dag. Barneloven av 1981 gjelder frem til ikrafttredelsen.
Barnebidrag skal bidra til barnets forsørgelse. Den nye barneloven viderefører et system der foreldrenes økonomi, barnets underholdskostnader og samvær har betydning. At foreldrene bruker uttrykket delt bosted eller fordeler tiden likt, er ikke alene tilstrekkelig til å fastslå hva bidraget skal være.
Barnet har retten til forsørgelse
Etter § 9-1 skal foreldrene dekke utgiftene til forsørgelse og utdanning etter evne og økonomiske forhold når barnet ikke har egne midler. § 9-2 presiserer at det er barnet som har rett til barnebidraget.
Foreldrene kan derfor ikke behandle forsørgelsen som et rent oppgjør dem imellom. Uenighet om samvær opphever ikke barnets behov for mat, klær og bolig. Spørsmål om betaling og spørsmål om kontakt må håndteres gjennom de reglene som gjelder for hvert område.
Avtale eller fastsettelse fra NAV
Foreldrene kan avtale bidrag. Hvis de ikke blir enige, kan hver av dem kreve at NAV fastsetter beløpet. Den nye § 9-5 regulerer også når offentlig fastsettelse kan kreves selv om det allerede finnes en avtale.
En privat avtale bør være tydelig om beløp, starttidspunkt og betaling. Foreldrene bør dessuten vite hva beløpet bygger på. En avtale som er forståelig når den inngås, er lettere å vurdere dersom inntekt eller omsorgsordning senere endrer seg.
Hva bygger offentlig beregning på?
§ 9-6 tar utgangspunkt i fastsatte underholdskostnader etter barnets alder, fordelt etter foreldrenes inntekter. Bidragspliktiges evne til å betale setter en grense. Samvær skal som hovedregel gi reduksjon etter lovens nærmere ordning.
Ved avtalt delt bosted gjelder særregler som følger av forskrift. Det er derfor ikke forsvarlig å presentere et fremtidig bidragsbeløp bare ved å lese den nye lovens bostedsbestemmelse. Forskrifter, satser og de konkrete opplysningene må være riktige for beregningstidspunktet.
Samvær og reisekostnader må skilles
Utgifter ved selve samværet og reisekostnader til og fra samvær er ikke samme spørsmål. Reisekostnader reguleres i § 8-8. Utgangspunktet der er fordeling etter inntekt hvis foreldrene ikke blir enige om noe annet.
En forelder bør derfor ikke uten videre trekke en flybillett fra neste måneds bidrag. Avklar hvilket krav eller hvilken avtale utgiften hører til. Tydelige avtaler om transport og betaling kan forebygge at økonomisk uenighet går ut over barnets kontakt.
Forsørgelse kan fortsette etter fylte 18 år
Det alminnelige ansvaret varer til barnet fyller 18 år, men § 9-3 har regler om bidrag under videre skolegang. Vanlig skolegang etter fylte 18 år kan gi rett til fortsatt bidrag. Annen videreutdanning har egne vilkår.
Når barnet er over 18 år, er det barnet selv som inngår avtale eller er part i bidragssaken etter § 9-5. Foreldrene bør derfor ikke behandle dette som en automatisk videreføring av en avtale bare mellom dem.
Særlige utgifter og uenighet om vedtak
Særbidrag etter § 9-2 gjelder rimelige og nødvendige særlige utlegg som ikke inngår i de ordinære bidragsutgiftene. Kravet har en egen frist. Loven har også regler om midlertidig bidrag, klage og innkreving i §§ 9-11 til 9-13. Avklar derfor om problemet er beløpet, en akutt forsørgelsessituasjon eller manglende betaling; det er forskjellige spørsmål som kan kreve forskjellige tiltak.
Endringer må vurderes på riktig grunnlag
Ny inntekt, endret samvær eller andre relevante forhold kan gi grunn til å undersøke bidraget. Det er likevel ikke enhver endring som gir et nytt beløp, og endring for tidligere perioder har særskilte vilkår.
Samle avtaler, inntektsopplysninger og dokumentasjon om omsorgsordningen før spørsmålet tas opp. Den nye loven gir oversikten over systemet, mens en konkret beregning må bygge på reglene og satsene som faktisk gjelder når kravet behandles.
Rettskilder og videre lesning
Fremstillingen bygger på den vedtatte loven 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre. Relevante bestemmelser: § 8-8, § 9-1, § 9-2, § 9-3, § 9-5, § 9-6, § 9-9, § 9-11, § 9-12, § 9-13.
Ikrafttredelse og overgang: §§ 17-1 og 17-2. Gjeldende lov frem til ikrafttredelsen: barneloven av 1981.
- Delt bosted i ny barnelov: hvorfor det ikke betyr 50/50
- Samvær i ny barnelov: barnets behov skal styre omfanget
Rettsstatus kontrollert 7. september 2026. Fremhevet bilde er en KI-generert illustrasjon.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
