Barneloven § 85a er en ny bestemmelse som ble innført for å regulere innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret til bruk i saker som omhandler barn. Denne bestemmelsen ble lagt til barneloven gjennom lovendringen i Prop. 86 LS (2017-2018). Bestemmelsen fastslår at Folkeregistermyndigheten har plikt til å gi nødvendige opplysninger, selv om dette kan innebære brudd på taushetsplikten. Hensikten er å sikre at alle relevante instanser som jobber med saker etter barneloven får tilgang til de opplysningene de trenger for å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.
Bakgrunn og behov for ny § 85a
Barneloven er en viktig lov som regulerer forholdet mellom barn og foreldre, inkludert spørsmål om barnebidrag, foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast. I mange av disse sakene er det nødvendig med nøyaktige og oppdaterte opplysninger om både barn og foreldre, som finnes i Folkeregisteret. Folkeregisteret fører oversikt over personopplysninger som navn, fødselsdato, adresse, og familieforhold, og disse opplysningene kan være avgjørende i saker hvor det er tvist om omsorg, samvær eller økonomisk ansvar.
Lovforarbeidene til § 85a, som fremkommer i Prop. 86 LS (2017-2018), understreker at det er viktig med en tydelig hjemmel for å sikre at disse opplysningene kan hentes inn på en enkel måte. Før innføringen av denne bestemmelsen var det en mer fragmentert praksis, der forskjellige offentlige instanser som behandlet saker etter barneloven måtte finne sine egne løsninger for å få tilgang til informasjon fra Folkeregisteret. Denne endringen sikrer en samlet hjemmel som gjelder for alle instanser.
Hva innebærer § 85a?
Den nye bestemmelsen i barneloven § 85a slår fast at Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi ut de opplysningene som er nødvendige for å utføre oppgaver etter barneloven. Dette betyr at opplysninger om barn og foreldre kan deles med relevante myndigheter som har ansvar for å behandle saker etter barneloven, som for eksempel barnevern, domstoler eller NAV.
Bestemmelsen er plassert i kapittel 10, som omhandler avsluttende bestemmelser i barneloven, og den gir klare rammer for innhenting av opplysninger. Selv om taushetsplikten er viktig i mange sammenhenger, ser lovgiver det som nødvendig at hensynet til barnets beste og effektiv saksbehandling veier tyngre i disse tilfellene.
Hvorfor er denne bestemmelsen viktig?
§ 85a sikrer at informasjon som kan være avgjørende for å fatte riktige avgjørelser i saker om barn, blir tilgjengelig for de myndighetene som har behov for det. Dette kan for eksempel gjelde saker der det er uenighet om hvem som har foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast, eller hvem som skal betale barnebidrag. Oppdaterte opplysninger fra Folkeregisteret kan også være nødvendige for å sikre at avgjørelser om samvær og økonomiske forpliktelser blir håndhevet korrekt.
Ved å gi myndighetene tilgang til Folkeregisterets data, sikrer loven at saksbehandlingen skjer på en mer effektiv og nøyaktig måte. Dette gagner ikke bare barna, men også foreldre og andre involverte parter, ved å redusere risikoen for misforståelser eller feilaktige avgjørelser som følge av mangelfulle opplysninger.
Taushetsplikt og unntak
Taushetsplikten er en grunnleggende del av personvernregelverket i Norge, og i utgangspunktet kan ikke sensitive personopplysninger deles uten samtykke. § 85a er imidlertid et unntak fra denne hovedregelen, ettersom lovgiver har vurdert det slik at hensynet til barnets beste og riktig saksbehandling veier tyngre enn taushetsplikten i disse tilfellene.
Dette betyr ikke at all informasjon fra Folkeregisteret er fritt tilgjengelig for hvem som helst. Bestemmelsen gjelder kun opplysninger som er nødvendige for å utføre konkrete oppgaver etter barneloven. Videre er det kun relevante myndigheter som har ansvaret for å behandle slike saker, som kan be om og motta informasjonen.
Hva sier lovforarbeidene om bestemmelsen?
I Prop. 86 LS (2017-2018), som la grunnlaget for innføringen av § 85a, understrekes viktigheten av å samle en hjemmel for utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret. Departementet påpeker at praksisen med innhenting av opplysninger allerede var til stede, men at det var behov for en mer formell og tydelig rettslig regulering.
Det legges også vekt på at bestemmelsen skal ivareta hensynet til effektivitet i saksbehandlingen, samtidig som den gir myndighetene tilgang til nødvendige opplysninger for å treffe riktige avgjørelser i saker etter barneloven. Dette gjelder blant annet saker om barnebidrag, hvor nøyaktige opplysninger om økonomiske forhold og bosted kan være avgjørende for å fastsette riktig bidragsbeløp.