I Norge er det nå enkelt for fedre å erklære farskap. I henhold til barneloven § 4 kan en far erklære farskapet skriftlig enten under svangerskapet eller etter at barnet er født. Dette kan gjøres digitalt til Arbeids- og velferdsetaten eller ved personlig oppmøte hos jordmor eller lege under svangerskapskontrollen eller fødselen. Det kan også gjøres hos folkeregistermyndigheten, tilskuddsfuten, dommeren eller utenrikstjenestemannen hvis faren befinner seg i utlandet.
Hvis farskapet skal erklæres digitalt, må både mor og far identifisere seg elektronisk på en sikker måte. Den digitale erklæringen er kun gyldig hvis barnet blir født i Norge. Hvis den som ønsker å erklære farskap er under 18 år, må også foreldreansvarlige skrive under på erklæringen.
Hvis barnet er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige partner erklære medmorskap etter reglene i § 4. Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras partner må ha gitt samtykke til befruktningen. Regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjelder tilsvarende.
Hvis det er nødvendig for å fastslå farskapet til et barn født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet DNA-prøve for barnet og for den som vil erklære seg som far. Dette gjelder hvis barnet, mora eller faren ikke kan godtgjøre sin identitet eller hvis det er grunn til å tro at det er gitt feilaktige opplysninger om farskapet for å få norsk statsborgerskap for barnet.
For at farskap skal kunne erklæres ved en digital løsning, må barnet fødes i Norge. Hvis farskap er erklært digitalt før fødselen, men barnet blir født i utlandet, må farskapet likevel fastsettes ved farskapserklæring på papir etter fødselen.
For å godta farskapserklæringen må moren oppgi hvem som er faren til barnet eller godta erklæringen i ettertid. Godkjenningen må gjøres på en måte som er etterprøvbar, enten ved nedtegning på papir eller digitalt. Ved tvillingfødsel signerer faren én erklæring hvis dette gjøres før fødselen. Hvis farskap erklæres etter fødselen, skal faren signere en erklæring for hvert barn.
Det er viktig å merke seg at erklæringen kun gjelder når den er gitt av den personen som mora har oppgitt som far, eller når mora har skriftlig godkjent erklæringen.
I tilfeller der et barn er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige partner erklære medmorskap etter reglene i paragrafen. For å kunne erklære medmorskap må den assisterte befruktningen ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras kvinnelige partner må ha gitt samtykke til befruktningen. Kun myndige personer kan gi slikt samtykke, og regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjelder tilsvarende her.
Dersom det er nødvendig å fastslå farskapen til et barn som er født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet prøve til DNA-analyse for barnet og den som vil erklære seg som far. Dette gjelder når barnet, mora eller han som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre identiteten sin, eller når det er grunn til å tro at det er gitt uriktige opplysninger om farskapet for å få norsk statsborgerskap til barnet. Det er også en forutsetning at opplysningene i saken ikke gir grunnlag for å fastslå farskapen med rimelig sikkerhet. Dersom DNA-analysen viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke erklære farskap.
Til slutt kan departementet ved forskrift gi utfyllende regler om gjennomføringen av reglene i femte ledd. Det er viktig å merke seg at § 4 andre ledd legger til rette for digital erklæring av farskap til arbeids- og velferdsetaten, men at muligheten for papirbasert erklæring videreføres for tilfellene der det er hensiktsmessig.