Barnelovens bestemmelse om forstringstilskudd

Barneloven § 67 fastslår at dersom foreldre ikke bor sammen med barnet, må de betale faste pengetilskudd til forsørging og utdanning. Selv foreldre som bor sammen med barnet, kan pålegges å yte pengetilskudd dersom de forsømmer sin fostringsplikt. Det er barnet som har rett til tilskuddet, og ingen kan gi avkall på denne retten.

I tillegg til det faste tilskuddet kan foreldrene pålegges å yte særtilskudd til særskilte utlegg så lenge underholdsplikten varer. For at krav om særtilskudd skal være gyldig, må utleggene være rimelige og nødvendige, og ikke dekkes av det faste tilskuddet. Kravet om særtilskudd må fremsettes innen ett år etter at de særskilte utleggene påløper. Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om særtilskudd.

Det faste tilskuddet skal betales til barnet hver måned, og betales forskuddsvis til den forelderen som barnet bor fast hos. Tilskuddet skal betales fra den kalendermåneden kravet oppstår og ut den kalendermåneden vilkårene for tilskudd faller bort.

Formålet med dette kravet om faste pengetilskudd er å sikre at barnet får den økonomiske støtten de trenger for sin forsørgelse og utdanning, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke. Det er viktig å være oppmerksom på at barnet har en rett til å motta dette tilskuddet, og at foreldre ikke kan fraskrive seg denne retten. Samtidig kan foreldre pålegges å yte særtilskudd til spesielle utlegg dersom det er nødvendig og rimelig, og dette kan reguleres av forskrift fra departementet.