Barneombudets årsrapport for 2025 viser et ombud som i økende grad forsøker å flytte barnerettighetsarbeidet fra etterkontroll til forebygging. Hovedbudskapet i rapporten er at barn ikke bare skal hjelpes når problemene allerede har blitt store. De skal møtes tidligere, høres bedre og tas mer systematisk på alvor i offentlig politikk og forvaltning.
Årsrapporten markerer det første virkeåret for Barneombudets strategi for perioden 2025–2027. Strategien har tre hovedretninger: alle barn skal få en god start på livet, Barneombudets kunnskap og innspill skal bygge på det barn og unge selv forteller, og offentlig sektor skal bli bedre til å ivareta barnets beste i beslutninger som berører barn.
Det mest sentrale nye tiltaket i 2025 var Barnebarometeret. Barneombudet gjennomførte den første store undersøkelsen der 1400 barn på 9 og 12 år delte erfaringer og råd om familie, skole og fritid. Dette er viktig fordi Barneombudet med dette ikke bare uttaler seg om barn, men bygger deler av sitt politiske og faglige arbeid på barns egne beskrivelser.
Barnebarometeret ga flere tydelige signaler. Barn løftet frem betydningen av å stoppe mobbing. De ga uttrykk for behovet for en mer aktiv og praktisk skolehverdag med lek og bevegelse. De pekte også på voksnes skjermbruk som et tema. Dette siste er særlig interessant: Debatten om barn og skjerm handler ofte om barnas bruk av digitale medier, men barnas egne svar viser at også foreldres skjermbruk kan påvirke barns opplevelse av nærvær og kontakt.
Forebygging og tidlig innsats er en annen rød tråd i rapporten. Barneombudet fremhever særlig behovet for gode universelle tjenester og et tryggere sikkerhetsnett for barn som trenger mer støtte. Helsestasjonen trekkes frem som en av de viktigste tjenestene for de yngste barna, nettopp fordi den møter barnet og familien tidlig. I 2025 gjennomførte Barneombudet derfor en egen undersøkelse blant 600 sykepleiere, i samarbeid med Verian Norge og NSF Helsesykepleierne.
Dette peker mot en viktig barnerettslig utvikling: Barns rettigheter handler ikke bare om klageordninger, domstoler og enkeltsaker. De handler også om hvordan samfunnet organiserer lavterskeltilbud, helsestasjoner, skole, familievern, barnevern og andre tjenester før situasjonen blir akutt.
Rapporten viser også at Barneombudet har vært aktivt i samfunnsdebatten om ungdomskriminalitet. Ombudet har lagt vekt på langsiktige forebyggende tiltak fremfor kortsiktige forslag om mer straff og lavere kriminell lavalder. Dette er en prinsipielt viktig posisjon. Barn som begår alvorlige handlinger, må møtes med reaksjoner, men reaksjonene må bygge på kunnskap om barns utvikling, risikofaktorer og hva som faktisk reduserer utenforskap.
Skjermbruk og trygg digital oppvekst var et annet sentralt tema i 2025. Barneombudet deltok i debatten gjennom medier, foredrag, høringer og arbeid med nye skjermråd. Rapporten viser at ombudet støttet sterkere myndighetsstyrte aldersgrenser og tydeligere ansvar for plattformleverandørene. Bakgrunnen er ønsket om å beskytte barn mot skadelig innhold og teknologi som kan virke avhengighetsskapende.
Årsrapporten viser videre at Barneombudet har arbeidet med store lov- og reformprosesser. Ombudet deltok i 2025 i prosessen overfor FNs barnekomité i Genève. Det ga også innspill i saker som den nye barneloven og reformer i barnevernet. Dette er en kjerneoppgave for Barneombudet: å minne lovgiver og myndigheter om at barnekonvensjonen ikke bare er en verdierklæring, men en rettslig forpliktelse.
Et annet viktig punkt er arbeidet med barnets beste-vurderinger. Barneombudet fremhever e-læringsprogrammet om barnets beste som et av sine viktigste verktøy. Kurset skal styrke kunnskapen både lokalt og nasjonalt. Flere kommuner har tatt det i bruk, og statsforvalterne bruker det i opplæring av nyansatte. Dette er viktig fordi mange avgjørelser som berører barn, treffes utenfor domstolene: i kommuner, skoler, helse- og omsorgstjenester, barnevern og statlig forvaltning.
Rapporten inneholder også nøkkeltall som sier noe om Barneombudets arbeidsomfang. I 2025 registrerte Barneombudet 1817 inngående og 1252 utgående dokumenter. Av disse gjaldt 731 spørsmål og innspill om barns rettigheter fra privatpersoner, og Barneombudet ga 536 svar. Bare 23 av henvendelsene kom fra barn selv. Det siste tallet bør vekke interesse. Hvis Barneombudet skal være en tydelig kanal for barn, er det fortsatt et spørsmål hvordan barn faktisk finner frem til ombudet og bruker ordningen.
Barneombudet leverte 44 høringssvar i 2025, holdt 114 foredrag og brukte innsynstilgangen sin ved to anledninger. Det viser en arbeidsform der Barneombudet både påvirker gjennom politiske prosesser, driver opplæring, besvarer henvendelser og overvåker hvordan barns rettigheter ivaretas.
Synlighet var også en del av arbeidet i 2025. Barneombudet ble omtalt i om lag 1200 mediesaker, særlig innen trygg digital hverdag, skole, vold og barnevern. Ombudet hadde også 18 kronikker og debattinnlegg på trykk. Dette er ikke bare kommunikasjonsarbeid. For et ombud uten myndighet til å omgjøre enkeltsaker er offentlig synlighet et sentralt virkemiddel for å påvirke praksis og politiske prioriteringer.
Nettsidene hadde over 300 000 sidevisninger og mer enn 148 000 unike brukere i 2025. Sidene om barns rettigheter var fortsatt de mest leste. Det viser at Barneombudet også fungerer som en praktisk informasjonskilde for barn, unge, foreldre og fagpersoner. Når barn og voksne søker etter informasjon om skole, kriminalitet, fritid, penger, jobb, sosiale medier eller barnekonvensjonen, er Barneombudets nettsider en del av den rettighetsopplæringen som foregår utenfor klasserommet og utenfor rettssystemet.
I vurderingen av fremtidsutsiktene peker Barneombudet på tre hovedområder for 2026: vold mot de yngste barna, trygg digital oppvekst og kommunenes ansvar for å gjøre barnets beste-vurderinger. Dette er en naturlig videreføring av rapportens hovedlinje. Barneombudet ønsker å komme tidligere inn, lytte bedre til barn og gjøre barnets beste til en mer reell del av offentlig beslutningstaking.
Årsrapporten for 2025 viser derfor et Barneombud som særlig arbeider i skjæringspunktet mellom rettigheter, kunnskap og forebygging. Den viktigste utviklingen er ikke bare at Barneombudet mener noe om flere saker, men at ombudet forsøker å bygge et sterkere kunnskapsgrunnlag basert på barns egne erfaringer.
Det er også rapportens viktigste rettssikkerhetsbudskap. Barns rettigheter blir ikke til virkelighet bare fordi de er skrevet inn i lov og konvensjoner. De må gjennomføres i helsestasjon, skole, barnevern, politi, kommune, departement og domstol. Barneombudets årsrapport for 2025 viser hvor mye av arbeidet som fortsatt handler om dette: å få systemene rundt barnet til å handle tidligere, bedre og mer i samsvar med barnets egen situasjon.