Barnerettsadvokaten – Om barneloven og tilhørende problemstillinger

Denne bloggen vil være en forlenget arm i arbeidet med saker etter barneloven for meg, advokat Christian Wulff Hansen. Jeg jobber med flere forskjellige rettsområder, men har de siste årene jobbet mest med barnerettslige tema og har utviklet en særlig kompetanse på dette feltet. Denne siden vil ta for seg tema som er interessant for meg og for de jeg kommer i kontakt med. Jeg har en ydmyk tilnærming til denne “fagsiden” hvor jeg legger til grunn at ingen er utlært og at alle har igjen å få flere erfaringer som former den kunnskapen man etterhvert vil få. Motivet med å dele erfaringer og synspunkter på denne måten er at det er stor mangel på kunnskap om hvordan slike saker fungerer i praksis og hva som juridisk vektlegges. Min erfaring fra å prosedere slike saker i mange forskjellige tingretter og lagmannsretter rundt i Norge håper jeg skal bidra til å vise hva man kan vente seg i de forskjellige situasjoner og hva man ikke kan vite før man er i situasjonen. Jeg vil gjerne høre andres erfaringer på godt og vondt, men jeg ønsker ikke at dette skal bli en side med personangrep eller hvor andres navn blir tatt frem uten vedkommedes samtykke.

4 kommentarer om “Barnerettsadvokaten – Om barneloven og tilhørende problemstillinger”

  1. Jeg syns det er veldig bra at noen endelig tar tak i dette vanskelige området, og også legger det ut slik at de som virkelig trenger hjelp, vet hvor de kan få hjelp som hjelper, og hvor de kan komme videre med det de syns er vanskelig.
    Selv har min mann og jeg vært oppi en meget komplisert sak vedr. barnevernet, og fratakelse av omsorgen for ETT av 4 barn. Vi stilte oss spørsmålet i mange år, om hva som gjorde barnevernet så mye bedre i forhold til å se hvem som var best skikket til å ta seg av dette barnet, enn det var selv. Javel, så ha de ting de ser etter, men når kvalifikasjonene og tilbudet er det samme hos biologisk far som hos fosterhjemmet, da er det vel biologisk far som burde fått hevde seg og prøve. Barnet ble i hovedsak fratatt moren, men faren, min mann, fikk ikke prøve seg som omsorgsperson, fordi barnevernet hadde bestemt seg for å ha barnet i fosterhjem. Saken ble ikke fremmet for fylket før det var gått for lang tid, 2 år, og da var konklusjonen at barnet var så knyttet til fosterhjemmet, at det hadde det best der… vi har 3 barn boende hjemme, og alle gjør det bra både på skolen og på vennesiden, samt i det sportslige. Barnet som kom i fosterhjemmet, er nå på et vippeplan hvor han stjeler, gjør hærverk, og henger med tvilsomme barn, og han gjør det dårlig på skolen. Jeg vet ikke jeg….

  2. Takk for at du har tatt deg tid til å kommentere innlegget. Det er tilbakemeldinger fra de som leser som gir meg inspirasjon til å fortsette å skrive om temaet.

    Til informasjon kan saker etter barnevernloven prøves på nytt. Det heter i bvl. § 4-21, 2. ledd

    ” Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.”

  3. Når saker er tatt i fylkesnemnda og utfallet av saken blir at far blir fratatt omsorgen, får man lite lyst til å fortsette. Et annet spekter i denne saken, er at vi også tok saken inn for tingretten, for å få en redegjørelse i forhold til ovennevnte, og få omsorgen tilbake til far. Dette kunne ikke gjøres, før far var i posisjon til å kjøre en ny sak, og han måtte dermed gjennom tingretten for å få omsorgsretten over til seg, fra mor.
    Dette lykkes bare halvveis, da advokaten som hadde saken den gangen var så sliten at han ikke orket mer, og gikk med på forlik, der far og mor fikk halvparten av omsorgen hver. Det betinget imidlertid at far ikke tok saken opp igjen før tidligst 4 år etter avsagt dom.

    I slike tilfeller, og der det har vært en sakkyndig vurdering av saken, hvor sakkyndig går god for far og mener hans bosituasjon ikke er noe problem for barnet, men barnevernet heller vil høre på tilsynsfører, som verken liker far eller hans nye kone, og dermed farer med løgn, er saken så og si dømt på forhånd, i våre øyne.
    Når barnevernet er mer oppatt av å redde eget skinn og stå frem som kompetente, enn å faktisk se barnets beste, ja da syns vi det er noe galt med systemet. Denne saken har også vært så til de grader stygg, at 3 advokater har måttet legge inn håndkle, fordi saken har slitt dem ut.
    Jeg vet ikke jeg…

  4. Så utrolig bra at det er noen som spesialiserer seg på barn. Og hvor barnet faktisk blir hørt.

Det er stengt for kommentarer.