Den nye barneloven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Denne artikkelen forklarer kommende regler, ikke reglene som gjelder i dag. Barneloven av 1981 gjelder frem til ikrafttredelsen.
Den nye barneloven gir barnet rett til en egen samtale med mekleren uten foreldrenes samtykke. Samtidig åpner loven for at referatet fra en barnesamtale ved foreldretvistmekling kan oversendes retten. Barnet trenger derfor tydelig informasjon både om samtalen og om hva opplysningene kan brukes til.
Samtalen er barnets mulighet til å komme til orde
Ny § 10-4 pålegger mekleren å tilby barnet en egen samtale. Formålet må ses sammen med barnets rett til medvirkning og meklingens mål om en avtale som ivaretar barnets helse, livskvalitet og utvikling.
Barnet skal ikke forberedes til å bekrefte en forelders versjon. Det kan fortelle om vanlige dager, savn, overganger og bekymringer. Barnets behov kan være mer nyanserte enn de alternativene foreldrene først har presentert.
Foreldrene har ikke et generelt veto
Samtaleretten gjelder uten samtykke fra dem som har foreldreansvar. Det betyr at foreldrenes uenighet om hvorvidt barnet bør snakke med mekleren, ikke i seg selv fjerner retten.
Samtidig er medvirkning en rett, ikke en plikt til å mene noe bestemt. Barnet må få en tilpasset forklaring og anledning til å uttrykke seg på egne premisser. Det er viktig at barnet forstår at de voksne fortsatt har ansvar for avgjørelsene.
Referat ved foreldretvistmekling
Etter § 10-3 skal mekleren skrive referat fra foreldretvistmeklingen og fra en eventuell barnesamtale i forbindelse med denne. Reglene bør ikke omtales som om alle samtaler ved familievernet automatisk skal sendes til en domstol.
Det er særlig sammenhengen mellom § 10-4 og § 12-5 som er relevant. Retten kan innhente referatet fra barnesamtalen ved foreldretvistmekling. Barnet skal på forhånd få vite at referatet kan bli oversendt hvis en forelder reiser sak.
Ikke lov mer fortrolighet enn reglene gir
Et barn kan legge stor vekt på hvem som får lese det som sies. En generell forsikring om at «dette blir bare mellom oss», kan være misvisende. Informasjonen må forklare den mulige bruken uten å skremme barnet fra å uttale seg.
Mekleren kan i særlige tilfeller la være å oversende hele eller deler av referatet av hensyn til barnet. Dette er en konkret adgang, ikke en garanti for at barnet fritt kan bestemme alle senere dokumentbevegelser. Barnets behov og lovens rammer må forklares forståelig.
Et notat fra mekleren er noe annet
§ 12-5 har også en regel om et skriftlig notat fra mekleren etter samtykke fra partene. Notatet skal beskrive uenigheten og meklerens vurdering av om saken egner seg for videre mekling.
Dette må skilles fra referatet fra barnesamtalen. Dokumentene har ulike funksjoner og vilkår. Presise begreper er viktige når foreldre vurderer samtykke eller spør hvilke opplysninger retten kan få.
Retten må fortsatt ivareta barnets medvirkning
At et referat finnes, fritar ikke retten fra ansvaret etter § 12-6. Barnet skal få tilstrekkelig informasjon og anledning til å uttale seg, og avgjørelsen skal vise hvordan barnets syn er vurdert. Situasjonen kan også ha endret seg siden meklingen.
Et tidligere referat kan bidra til sammenheng og kunnskap. Det bør likevel leses med oppmerksomhet på tidspunkt, tema og hvordan samtalen ble gjennomført. Barnets ord er ikke en statisk bestilling som automatisk avgjør en senere sak.
Rettskilder og videre lesning
Fremstillingen bygger på den vedtatte loven 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre. Relevante bestemmelser: § 10-3, § 10-4, § 10-5, § 12-5, § 12-6.
Ikrafttredelse og overgang: §§ 17-1 og 17-2. Gjeldende lov frem til ikrafttredelsen: barneloven av 1981.
- Barnets mening i ny barnelov: å bli hørt er ikke å måtte velge
- Mekling etter ny barnelov: slik kan foreldre forberede en nyttig samtale
Rettsstatus kontrollert 7. september 2026. Fremhevet bilde er en KI-generert illustrasjon.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
