I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel i starten av loven: Kapittel 1 – Grunnleggjande rettar for barn. Første bestemmelse, § 1-1, slår fast et helt sentralt prinsipp:
«I alle avgjerder og handlingar etter denne lova skal kva som er best for barnet vere eit grunnleggjande omsyn.»
Dette innebærer at hensynet til barnets beste ikke bare er én av flere faktorer som skal vurderes – det skal være et gjennomgående og styrende hensyn ved enhver vurdering og beslutning truffet i medhold av barneloven.
Innføringen av et eget innledningskapittel som samler barns grunnleggende rettigheter, markerer en vesentlig endring i måten loven er strukturert på. Mens slike rettigheter tidligere har vært spredt rundt i lovens ulike bestemmelser, vil de nå være samlet og tydeliggjort i ett felles kapittel. Dette gir både symbolsk og rettslig tyngde til barns posisjon, og skal fungere som en tolkningsramme for resten av loven.
Bestemmelsen om barnets beste bygger på internasjonale forpliktelser, særlig FNs barnekonvensjon artikkel 3, og den reflekterer et rettslig og verdimessig ankerfeste for hele barnelovens virkeområde. Prinsippet er dynamisk og forutsetter en konkret vurdering i den enkelte sak. Hva som er til barnets beste kan variere med barnets alder, modenhet, situasjon og behov.
Ved å plassere prinsippet i lovens første paragraf, signaliseres det tydelig at barnets beste skal være førende for både foreldre, forvaltning og domstoler i anvendelsen av loven. Dette er et viktig grep for å sikre barns rettsstilling og et uttrykk for lovens barneperspektiv i praksis.