Den nye barneloven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Denne artikkelen forklarer kommende regler, ikke reglene som gjelder i dag. Barneloven av 1981 gjelder frem til ikrafttredelsen.
Barnets rett til å uttale seg innebærer at barnet skal få påvirke spørsmål som gjelder eget liv. Den innebærer ikke at barnet skal avgjøre foreldretvisten eller beskytte en forelder mot skuffelse. Ny barnelov § 1-2 knytter retten til om barnet kan danne egne meninger, med vektlegging etter alder og modenhet.
Ingen generell alder der barnet bestemmer bosted alene
Det er lett å blande sammen retten til medvirkning og retten til selvbestemmelse. Loven har særregler om selvbestemmelse på enkelte områder, men det finnes ikke en generell regel om at et barn ved en bestemt fødselsdag alene avgjør hvor det skal bo.
Et eldre og modent barns gjennomtenkte syn kan få stor betydning. Det må likevel vurderes sammen med barnets samlede situasjon og behov for beskyttelse. Foreldre og domstol beholder ansvaret for avgjørelsen. Barnet skal slippe å oppleve at familiens løsning avhenger av at det svarer riktig.
Et konkret eksempel på selvbestemmelse finnes i § 6-8: Fra fylte tolv år bestemmer barnet selv om det vil melde seg inn i eller ut av foreninger. Også yngre barn kan motsette seg innmelding. En slik særregel kan ikke overføres direkte til spørsmålet om bosted; rettigheten må identifiseres for hvert område.
Informasjon må komme før spørsmålet
For å uttale seg meningsfullt trenger barnet forståelig informasjon. Hva skal det tas stilling til? Hvilke løsninger er mulige? Hvem bestemmer? Hva kan de voksne gjøre med det barnet forteller?
Det er sjelden hjelpsomt å begynne med «hvem vil du bo hos?». Spørsmål om hverdagen kan gi bedre informasjon: Hva fungerer ved byttene? Hva savner barnet? Er det noe barnet gruer seg til? Hva ville gjort skoledagene enklere? Samtalen bør tilpasses barnet og situasjonen, og barnet må også kunne la være å uttale seg.
Barnets ord må forstås i sammenheng
Barn kan være lojale mot begge foreldre samtidig. De kan uttrykke ulike ønsker i ulike situasjoner uten at noen nødvendigvis har påvirket dem. Følelser kan også forandre seg. En enkelt setning bør derfor ikke løftes ut av sammenhengen og brukes som et endelig standpunkt.
Det kan være nyttig å skille mellom barnets egne ord, den voksnes tolkning og andre opplysninger. Et referat bør ikke gjøre et forsiktig ønske om færre bytter til et krav om å avslutte kontakt. Motsatt må en alvorlig beskrivelse av utrygghet ikke reduseres til vanlig motvilje mot å skifte hjem.
Egen samtale ved mekling
Etter den nye § 10-4 skal mekleren tilby barnet en egen samtale. Foreldrenes samtykke er ikke et vilkår. Dette styrker barnets selvstendige mulighet til å komme til orde når foreldrene forsøker å finne en løsning.
Ved foreldretvistmekling kan referatet fra barnesamtalen bli sendt til retten dersom det senere reises sak. Barnet skal få vite dette. Mekleren kan i særlige tilfeller holde tilbake hele eller deler av referatet av hensyn til barnet. Man bør derfor ikke love barnet at alt som sies, alltid vil forbli mellom barnet og mekleren.
Domstolen må vise hvordan barnet er hørt
Ny § 12-6 krever at det fremgår av avgjørelsen hvordan retten har oppfylt barnets rett til å uttale seg, og hvordan og hvor mye barnets syn er vektlagt. Dommeren kan snakke med barnet selv eller bruke en egnet person, blant annet en sakkyndig.
Når barnet har uttalt seg, skal barnet også orienteres om utfallet og om hvordan synspunktene er tatt hensyn til. Det er viktig selv når løsningen blir en annen enn barnet ønsket. En forståelig forklaring kan vise at barnet er blitt lyttet til uten å gi barnet ansvaret for resultatet.
Hva kan foreldre gjøre?
Gi barnet tillatelse til å være glad i begge foreldre, unngå å øve inn svar og la barnet få uttrykke både positive og vanskelige erfaringer. Bruk kvalifisert hjelp når konflikten eller bekymringen gjør samtalene krevende. Målet er å forstå barnets situasjon, ikke å skaffe et sitat som støtter egen sak.
Rettskilder og videre lesning
Fremstillingen bygger på den vedtatte loven 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre. Relevante bestemmelser: § 1-2, § 6-6, § 10-4, § 12-6, § 6-8.
Ikrafttredelse og overgang: §§ 17-1 og 17-2. Gjeldende lov frem til ikrafttredelsen: barneloven av 1981.
Rettsstatus kontrollert 7. september 2026. Fremhevet bilde er en KI-generert illustrasjon.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
