Barneverntjenesten spiller en viktig rolle i saker som omhandler barn etter barneloven. Alle opplysninger i en barnevernssak er underlagt lovbestemt taushetsplikt, noe som betyr at vitneforklaringer eller framleggelse av dokumenter kun kan gis til retten etter samtykke eller ved at barneverntjenesten fritas fra taushetsplikten etter søknad til fylkesmannen. Tidligere måtte advokatene innhente samtykke fra partene eller søke fylkesmannen om fritak fra taushetsplikten, men etter lovendringen i 2013 kan ansatte i barneverntjenesten gi opplysninger og vitne i foreldretvister uhindret av taushetsplikt.
Hvis barneverntjenesten har vært i kontakt med en familie, vil de sitte med opplysninger og kunnskap om både barnet og foreldrene, som kan være svært relevant for å belyse ulike sider av barnets situasjon og foreldrenes omsorgsevne. Derfor kan det være aktuelt å legge fram barneverndokumenter eller føre ansatte i barneverntjenesten som vitne i saken. Dette kan være til hjelp for samværsforeldre som ønsker å dokumentere manglende omsorgsevne hos bostedsforelderen, eller for bostedsforeldre som ønsker å begrense en samværsordning.
Hovedpoenget med å føre barneverntjenesten som vitne i saken er at de skal opplyse domstolen om sin befatning med saken og gi en faglig begrunnet vurdering. Hvis barneverntjenesten har gitt råd og anbefalinger til én av eller begge foreldrene, må de opplyse domstolen om dette. Barneverntjenesten har både rett og plikt til å gi uttrykk for sine barnevernfaglige vurderinger av barnet og foreldrene. Dette betyr at de kan gi vitnemål til støtte for den ene av foreldrene i en barnefordelings- eller samværssak, dersom det er faglig begrunnet.