Barns påvirkbarhet, utsagn og høring

En grunnleggende konklusjon er at yngre barn generelt er mer påvirkbare enn eldre, og eldre barn igjen mer påvirkbare enn voksne. Dette synes å stamme fra deres uferdige kognitive evner og manglende erfaringsbakgrunn som kontekst for tolkning av hendelser. Barn tenderer derfor lettere til å akseptere andres forståelse og tolkning. På den motsatte siden har forskningen vist at noen små barn er like pålitelige, nøyaktige og lite påvirkbare i sine utsagn som voksne.

I rettssaker om barnefordeling skal barn primært få muligheten til å uttrykke ønsker knyttet til fremtidige forhold. Disse ønskene må ses i sammenheng med barnets utviklingsnivå og tidligere opplevelser. Dog er det begrenset spesifikk kunnskap om påliteligheten, påvirkbarheten og stabiliteten over tid når det gjelder barns meninger i saker om fast bosted og samvær.

Det er en realitet at noen barn vil erfare situasjonen som emosjonelt belastende, særlig i situasjoner med konfliktfylte foreldre. Valget mellom foreldrene kan oppleves som en tøff beslutning. Det tyder på at barn i intense konfliktsituasjoner vil være mer forsiktige med å uttrykke seg om sin situasjon og ønsker. Barn er ofte lojale mot foreldrene sine og motsetter seg generelt endringer. Lojalitet mot en forelder er ikke nødvendigvis negativt, men kan også være en refleksjon av en sterk emosjonell relasjon.

Når vi metodisk søker å forstå dette, står vi overfor utfordringer med å skille mellom ekte lojalitet og ansvar for foreldrenes trivsel, samt trusler. Dette understreker betydningen av å komplettere informasjon fra barnet med observasjoner og andre kilder for å oppnå en dypere forståelse av barnets perspektiv.