Berammelse av planleggingsmøte som fjernmøte/telefonmøte

Som jeg har vært inne på tidligere er prosessen etter barneloven ikke helt lik i tingrettene rundt om i landet. De fleste tingretter gjennomfører ikke et planleggingsmøte mellom dommer og advokater over telefon i saker etter barneloven. Da barneloven har en egen bestemmelse om saksforberedende møter (§ 61) og da slike møter nesten alltid blir avholdt, fremstår det som unødvendig og kanskje en misforståelse at det i tillegg gjennomføres et planleggingsmøte før man avholder det vanlige planleggingsmøtet.

Telefonmøtet som vanligvis gjennomføres svært raskt har følgende standardspørsmål:

1. Bør det gjennomføres rettsmekling (se vedlegg) eller mekling i rettsmøte?
I barnesaker er mekling pålagt og rettsmekling er en integrert del i barnerettsprosessen. Spørsmålet passer ikke inn i saker etter barneloven.

2. Bør saken behandles etter særlige regler?
Lovvalget er sjeldent et tema i barnefordelingssaker. Det er barneloven som gjelder og det er egne bestemmelser om hva en stevning og et tilsvar skal innholde. Også dette spørsmålet fremstår feilplassert i en slik prosess.

3. Skal det avholdes rettsmøter under saksforberedelsen, og kan det være hensiktsmessig å avgjøre prosessen etter et slikt møte?
Barneloven har en egen bestemmelse, § 61, som legger til rette for at dette er hovedregelen uansett.

4. Skal partene levere skriftlige innlegg som del av avgjørelsesgrunnlaget?
Dette er ikke naturlig i saker etter barneloven.

5. Bør behandlingen deles opp?
Det kan være rom for å se på et slikt spørsmål, selv om det vil være få saker etter barneloven som kan eller bør deles opp. Det kan være at barna er i så forskjellige situasjoner at det er hensiktsmessig å dele opp saken, men jeg har ikke opplevd en slik prosess.

6. Hvilke beviser skal føres?
Et naturlig spørsmål i enhver sak. Retten har et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig godt opplyst. Det bør foregå en diwskusjon om hva som er nødvendig, men også hva som er tilstrekkelig. Spørsmålet hører inn under det saksforberedende møtet etter bl. § 61.

7. Kreves det befaring eller tilgang til eller fremlegging av bevis?
Det er ikke ofte at befaring er et tema i barnesaker. Det har vært fremme i noen saker. F.eks i saker hvor det anføres at samværsforelders boforhold er så uholdbare at barn ikke kan bo der under samværet. Som regel vil det være en sakkyndig på banen i slike saker som gjør befaring unødvendig. Tilgang til bevis kan være viktig. En forelder som ikke har del i foreldreansvaret kan ha behov for å vite hva barnevernet, skole, helsesøster eller andre har sagt.

8. Skal bevis sikres?
Det er ikke ofte det er bevis som kan gå tapt i slike saker. Kanskje vil rustesting være et slikt bevis.

9. Bør det oppnevnes sakkyndig?
Et relevant og vanlig spørsmål.

10. Skal det inngis skriftlig sluttinnlegg?
Jeg mener det er unødvendig, men det kreves av de fleste domstler i alle sivile saker. Jussen i barneretten gjør det sjeldent nødvendig med en oppsummering på denne måten. Dersom det ikke tas opp i et slikt møte så inntrer plikten automatisk uansett.

11. Tidspunkt for hovedforhandling?
Vanligvis et spørsmål som tas opp i det saksforberedende møtet.

12. Skal det være fagkyndige eller alminnelige meddommere?
Det er ikke vanlig med noen av delene i saker etter barneloven. Spørsmålet virker ikke egnet i en slik sammenheng. Spesielt når retten i § 61 kan oppnevne sakkyndig.

13. Andre forhold av betydning for saksforberedelsene.

Møtene tar som regel kort tid.