Den nye barneloven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Denne artikkelen forklarer kommende regler, ikke reglene som gjelder i dag. Barneloven av 1981 gjelder frem til ikrafttredelsen.
Den nye barneloven gir barnets privatliv en egen bestemmelse. § 6-7 tydeliggjør foreldrenes ansvar ved deling av opplysninger om barnet, og gir barnet rett til å nekte publisering av bilder, film og lyd av seg selv. Foreldre må derfor vurdere mer enn om et innlegg virker hyggelig eller uskyldig.
Barnet er personen opplysningene gjelder
Et bilde kan ha stor verdi for foreldrene og samtidig være noe barnet ikke ønsker at andre skal se. En situasjon som oppleves morsom hjemme, kan føles annerledes når klassekamerater eller fremmede får tilgang. Også bilder uten navn kan gjøre barnet gjenkjennelig.
Foreldres omsorgsansvar omfatter derfor å tenke gjennom barnets interesser før deling. Det gjelder ikke bare åpne profiler. En lukket gruppe kan ha mange medlemmer, og innhold kan kopieres eller deles videre. Man bør vurdere den faktiske mottakerkretsen, ikke bare plattformens navn på personverninnstillingen.
Loven peker på konkrete vurderingstemaer
Etter § 6-7 skal foreldrene blant annet legge vekt på barnets alder, modenhet og forståelse, hva slags opplysninger det gjelder, formålet med delingen og mulige konsekvenser. Vurderingen må tilpasses innholdet.
Et nøytralt bilde fra en aktivitet er ikke det samme som opplysninger om sykdom, sterke følelser eller en foreldrekonflikt. At bildet er pent, svarer heller ikke på om publiseringen er nødvendig eller god for barnet. Spør hva delingen tilfører barnet, hvem som trenger opplysningene, og om formålet kan oppnås på en mindre inngripende måte.
Hva innebærer at barnet kan si nei?
Barnets motstand mot publisering må tas alvorlig. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at forelderen tok bildet eller eier telefonen. Retten gjelder barnet som er avbildet eller høres, og må leses sammen med barnets rett til medvirkning.
En samtale bør være konkret: Vis hvilket bilde det gjelder, og forklar hvor det skal publiseres. Barnet bør kunne svare uten press eller dårlig samvittighet. Et generelt spørsmål om det er «greit at vi deler bilder», gir ikke nødvendigvis et informert svar om en bestemt publisering.
Uenighet mellom foreldrene gjør ikke barnet mindre viktig
Etter et brudd kan foreldre ha forskjellige vaner for deling. Diskusjonen bør handle om barnets privatliv, ikke om hvem som skal bestemme over den andres profil. En enkel avtale kan angi hvilke typer innhold som ikke deles, hvordan barnet spørres, og hvordan ønsker om fjerning håndteres.
Unngå å publisere innlegg om konflikten som indirekte identifiserer barnet. Selv om barnets navn utelates, kan familie, skole eller bosted gjøre situasjonen gjenkjennelig. Foreldrenes behov for å forklare seg offentlig er ikke det samme som barnets behov for informasjon og støtte.
En praktisk kontroll før publisering
Se gjennom bildet og teksten samlet. Fjern unødvendige opplysninger om bosted, skole, helse og rutiner. Vurder om bildet kan vise aktiviteten uten å identifisere barnet. Spør barnet på en forståelig måte, og velg bort innhold som kan bli belastende senere.
Barnelovens regel må ses sammen med annet personvernregelverk og reglene om retten til eget bilde. Den nye bestemmelsen gir ikke en uttømmende regulering av all bildebruk. Hovedpoenget for foreldre er likevel lett å bruke allerede som omsorgsprinsipp: Barnets privatliv fortjener en selvstendig vurdering før innholdet deles.
Rettskilder og videre lesning
Fremstillingen bygger på den vedtatte loven 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre. Relevante bestemmelser: § 1-2, § 6-7.
Ikrafttredelse og overgang: §§ 17-1 og 17-2. Gjeldende lov frem til ikrafttredelsen: barneloven av 1981.
- Barnets mening i ny barnelov: å bli hørt er ikke å måtte velge
- Daglig myndighet og foreldreansvar: hva blir forskjellen i ny barnelov?
Rettsstatus kontrollert 7. september 2026. Fremhevet bilde er en KI-generert illustrasjon.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
