Brudd på samværsavtale + dokumentasjon

Brudd på samværsavtale

Dere har en samværsavtale. Den følges noenlunde, men en dag bestemmer den ene forelder seg for at avtalen ikke lengre er den beste løsningen og tar seg tilrette. Et brudd på en samværsavtale skjer ofte. Små brudd som å levere barnet 15 minutter for sent må som regel tolereres, men hva hvis det er en halvtime for sent og dersom det skjer nesten hver gang? Da har den ene parten brutt avtalen gjennom stadig å sprenge grensene for det som er avtalt. I slike situasjoner blir vurderingen vanskelig da det langt fra er noen opplagt grense for når man kan kreve tvangsbot etter § 65 eller at man har særlige grunner etter § 64 til å ta saken opp på nytt igjen.

Når jeg skriver “+ dokumentasjon” i overskriften er det fordi akkurat denne ordsammensetningen har mange søkt på. Jeg tolker det dit at mange lurer på hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for å bevise for retten at samværsavtalen er brutt. Det er mange måter å bevise noe på, men det er en vanskelig balansegang ikke å gi et inntrykk av at du selv har konstruert situasjonen. Generelt ser det dårlig ut med video eller lydopptak. Unntaksvis er det grunn etter min mening til å legge frem lydopptak fra telefonsamtaler o.l. Vær oppmerksom på at rettspraksis tegner opp reglene for når slike opptak kan fremlegges. I de fleste tilfeller vil den beste dokumentasjonen være vitner. Gjerne vitner som ikke er nært knyttet til situasjonen, men i mangel av noen slike vitner er egen familie og andre som vanligvis er tilstede vitner som kan benyttes som dokumentasjon. Noen regler om hvilken dokumentasjon som kreves finnes ikke. Strengt tatt er det riktige svaret at du må “sannsynliggjøre” at samværsavtalen er brutt. Hvor mye som skal til for at retten mener det er en oververkt av sannsynlighet for at du snakker sant, er utpreget skjønnsmessig og vil ha varierende svar fra sak til sak.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

En kommentar om “Brudd på samværsavtale + dokumentasjon”

  1. Hei.
    Er på vei inn i andre runde med rettsforberedende domsmøte, og mellom barnefar og meg er det et ekstremt høyt konfliktnivå, noe som i første runde resulterte at barnefar fikk 0 samvær med det eldste barnet ut fra barnet sitt eget ønske. Det minste barnet hadde far krevd bosted for, men dette vant ikke far igjennom med, og den midlertidige avtalen ble 8 netter samvær i måneden, faktisk 4 netter mindre enn det jeg i utgangspunktet tilbød far. Nå har det gått et halvt år, og neste møte står på trappen. Det barnet som har samvær med sin far har i dag fått store utfordringer i skolen og har dårligere sosial og faglig kompetanse enn det hadde for ett år siden. Foruten det store konfliktnivået så har jeg en del bekymringer rundt omsorgsevnen til barnefar, da det fremstår mer og mer tydelig at han manipulerer barnet og har en virkelighetsoppfatning som ikke stemmer med virkeligheten. Dette er vanskelig å dokumentere, men jeg vet at både fagfolk og andre mennesker har reagert på hans virkelighet på enkelte områder. Siden jeg vet at det skal utrolig mye til for at en domstol fratar noen samvær har jeg nå tenkt å få til et rettsforlik med det samværet som foreligger i dag. På den måten håper jeg at konflikten mellom far og meg vil dempe seg noe (selvom jeg betviler dette sterkt) og håper at far kan begynne å samarbeide bedre og være en bedre far for sitt barn. Hvis konflikten vedvarer og omsorgsevnen til far ikke blir bedre, og barnet fortsetter å være skadelidende vil jeg som mor vurdere å bryte samværsavtalen og nekte samvær med far fram til far kan påvise at han har fått den nødvendige hjelpen han trenger for å ivareta barnet sitt på en forsvarlig måte. Vet jeg da vil få en ny stevning på meg, og en ny runde, men den tid den sorg. Målet er å få roet situasjonen nå, og håpe på det beste, selvom jeg ikke tror det ender bra. Vet jeg kan få tvangsmulkt, hvor mye er eventuelt den på.

Det er stengt for kommentarer.